Bokelskere.no

Ja, hvorfor ikke.
Herved gjort!

Noe av det mest spennende jeg har lest på lenge.
Krim blir ikke stort bedre enn dette.
Innledningen er kanskje litt lang, men uhyggen ligger der, litt fragmentert men nok til å holde leselysten høyt opp. Og så bare vokser og vokser det, til et nesten u-utholdelig nivå mot slutten.
Gleder meg til de neste (foregående) bøkene hans.
Oversettelsen synes jeg imidlertid er litt..."så der." Av og til lurte jeg på om mr. Krogstad egentlig kan Dansk?
- Fasandreperne, (ikke Fasandreperene?) oversatt av Kirsti Øvergaard synes jeg faktisk var bedre oversatt.

Et mildest talt imponerende verk av Åsne.
Med stramme tøyler forteller hun den dramatiske historien om de medieomtalte to søstrene som beveget seg fra å være relativt godt integrerte og moderate muslimer til å bli bokstavtro religiøse fanatikere og til sist Syria farere. En fortvilet og modig far ser familien sin nærmest gå i oppløsning og gjør desperate forsøk på å bringe jentene sine hjem igjen.

Boka gir et glimrende blikk inn i innvandrermiljøet, her med mest fokus på det Somaliske, og viser hvor lett det er å havne litt på utsiden av den vestlige kulturen og hvordan da religion fort kan bli "redningen", for både tapere og vinnere. "Bygde dyret" er såvisst tilstede i disse miljøene også og det mangler heller ikke på karismatiske personer som vet å gripe fatt i situasjonen og lirke den rot løse ungdom inn i den "rette" tro. Så kan man jo bare spørre seg hva som er deres egentlige agenda...

Boka er spennende, nesten som en krim og en fornøyelse å lese, rent sproglig. Den er bygget opp med lette sprang mellom "nå-tid" og da tid, noe som i dette tilfelle fungerer utmerket og gir leseren en skjerpet fokus.

For egen del må jeg si det er nesten helt utrolig hvor mye forferdelig vi mennesker er istand til å gjøre mot hverandre i religionens tegn, bare man er sterk nok i troa og forestillingen om at paradis venter om man kjemper for "Ham". Her kappes det hoder til almen jubel fra de rett-troende. Jeg alene vite!
Totalt hjernevasket er de alle sammen, og tilsynelatende blottet for empati overfor andre enn likesinnede.
Boka er, som nevnt nøkternt fortalt og alle viktige hendelser og fakta godt dokumentert.
Denne burde bli et pensum i skolen og leses av enhver som er opptatt av innvandring, for eller imot.
Gratulerer Åsne!

En ganske spesiell bok, det her. Var på nippet til å legge den bort etter de første hundre sidene ca., da jeg ikke har noen som helst tro på bokas historie. Skulle det liksom finnes et slags liv etter døden? Tøv! Men lite troverdig krim og historier finnes det masser av i litteraturen. Så også i min liste over bøker jeg har lest. Og en fortelling kan jo være "god", spennende eller interessant selv om man ikke tror på den...
Det kommer nok an på hvordan det skrives, og om forfatteren greier å få deg til å glemme "virkeligheten" slik at du tidvis henføres til fortellingens fantasi-verden.
Så jeg leste videre.
- Og det var vel nettopp det som skjedde, etter noe hundre sider. Irritasjonen over det uvirkelige vek plassen for nysgjerrigheten for hva som nå kom til å skje. Og for min del ble det ganske spennende faktisk. Scenariet er som nevnt, helt utopisk, men likevel utrolig detaljert og...ja, troverdig beskrevet. (Høres ut som en skikkelig motsetning).
Tempoet i boka er høyt, hele veien, helt fram til siste side.

En uvirkelig historie, men utrolig godt jugi!

En lang og omstendelig innledning!
Og mens tankene flyr og jeg sliter med konsentrasjonene om bokas første 150 sider, slår det meg at den også er nokså dårlig oversatt. Upresist språk og en del grammatiske feil. Kjenner jo ikke original teksten, men jeg tviler på om kilden er like rufsete.

Likevel, boka kommer seg. Særlig etter hvert som Lisbeths skikkelse får mer plass i hendelsesforløpet. Vi spretter fra den ene "Cliff hanger" til den neste.
Dette trikset med å hoppe fra scene til scene, akkurat når fortellingen er som på sitt mest spennende, har jeg dessuten begrenset sans for. Særlig når det benyttes i så stor grad som i denne boka.
Like fullt, boka vokser godt utover og byr på god spenning som en krim skal gjøre.
Det ligger litt i kortene (les:avslutningen) at det kommer en oppfølger.
Den skal nok leses...

Må innrømme at jeg lot meg rive med her.
Opplevde beskrivelsen av den forfyllede hovedpersonen, Rachel, som overbevisende og god. Rachel har det tøft, hun sliter. Og drikkingen hennes bare gjør bare alt verre. Å våkne etter en skikkelig fyllekule, uten å huske hva som har skjedd, er heller ingen spøk.
- Mange har sikkert opplevd noe slikt en gang eller to i livet.
Men å våkne blodig og forslått og med fullstendig black out, rett etter at en kriminell handling har funnet sted akkurat der du høyst sannsynlig befant deg, det er ganske "ubehagelig" kan man si.
Rachel prøver å avdekke hva som faktisk har skjedd, men sliter med flaska og manglende troverdighet overfor både politi og berørte parter.
Heller ikke alle er særlig interessert i at hun skal klare å huske detaljene fra "den kvelden"...

Boka hopper litt frem og tilbake i tid og med tre forskjellige "jeg" personer, mens gåten sakte løses i takt med Rachels glimt inn i det fortapte minne.
Ikke det mest spennende jeg har lest, men boka vinner en god del på den levende beskrivelsen av Rachels problemer med flaska; - alle løgnene hun tyr til og nedverdigelsene dette fører til.
Godt skrevet. Vel verd en firer.

Bok no. 2 og jeg koste meg med hver eneste side.
Elena Ferrante skriver utrolig godt, med et vakkert, lett poetisk sprog men likevel klart og direkte.
For beskrivelse av bokas handling etc, er det mange gode anmeldelser å lese allerede, og jeg er enig i de aller fleste (positive) av dem. Det er bare å skrolle nedover.
Vil bare tillegge at boka er skrevet på nynorsk, noe jeg generelt ikke er så veldig glad i, men i dette tilfellet vil jeg nesten si det blir et pluss. Bøkene er oversatt fra italiensk av Kristin Sørsdal og hun gjør her intet mindre enn en fremragende jobb.
Resultatet er en spennende, innsiktsfull, vakker og dramatisk historie om to uvanlig flinke jenter som trass i meget sterke bånd til hverandre og plassen de vokste opp på, går hver sin vei videre i livet. Men de sterke bindingene består og byr på drama, sorg og glede.
Må leses.

Den første bok av fire i en fantastisk flott skrevet serie om to sterke jenter som vokser opp i ett fattig strøk i Napoli på 50 tallet.
Boka gir oss et ytterst troverdig og ærlig blikk inn livets harde realiteter, først sett fra en liten pikes synspunkt, senere som tenåring og til slutt opp mot altfor tidlig giftemål.

Noe av det beste jeg har lest.
Er ferdig med de etterfølgende 3 bøker og de blir bare bedre og bedre!
Må leses!

Min andre bok av A K Rohde.
Fant ikke den store lesegleden her. Et, etter min mening, unødvendig stort persongalleri gjør at man lett misser poenger her og der. Det vrimler jo av politimestre, visepolitimestre, politiinspektører, politisjefer, avsatte politimestre osv. osv. I opptil flere distrikter...
Dertil synes jeg deler av historien er lite troverdig rett og slett. Ikke minst de siste 50 sidene, hvor forfatteren "skrur av lyset" og fører hovedpersonene bokstavelig talt under jorden.
Forutsigbart og nokså klisjé preget. Ikke særlig spennende egentlig.
På den positive siden skriver hun jo bra, og saken hun tar opp er både høy-aktuell og beskrevet med overbevisende innsikt.
Noe spenning tilføres også i forholdet Wilma har til sin usympatiske og sleske sjef Tone. Men også her blir det litt for mye. Det er rett og slett vanskelig å tro at en sjef med såpass mange dårlige egenskaper kan overleve som sjef.
Tror AKR hadde gjort boka bedre ved å forenkle historien en del og redusere persongalleriet til det halve. Da hadde det kanskje også blitt plass til å bli bedre kjent med hovedpersonene i boka. Slik de fremstår nå er de fleste bare et navn bak en handling, som helt flate objekter.
Nei Kristin, du kan bedre. For dette får du bare en treer.

Gledet meg til å lese denne boka, da den omhandler tida da jeg selv vokste opp. Hadde heller ikke lest noe av Ketil B før, så da var det vel på tide..
Og artig lesning ble det jo, men ikke så mye mer enn det for min del.
Han var nok en ganske "engstelig" person i forhold til meg og dessuten mye mer opptatt av de politiske føringer og hendelser rundt om i verden. Vel, som barn er det vel mest foreldrenes synspunkter og holdninger som preger en, og det er mye mulig jeg le skånet for en del av livets realiteter.
Men vi hadde også matrasjoner i kjeller'n under Cuba krisen, og til og med hjelmer og en (!) gassmaske liggende. Fikk også en grei redegjørelse fra far om krisas alvor og jeg hørte mange samtaler mellom mine foreldre om dette og annet. Men jeg lå ikke våken om nettene av den grunn og hadde heller ikke mareritt om hverken dette eller andre mørke kapitler i vår fortid.
Problemet for meg med denne boka, er kanskje at jeg ikke er spesielt politisk interessert, selvom jeg i ungdomsårene plasserte meg politisk i "leieren" til K.B. og hele venstresida, som nokså ensidig legger skylda for verdens elendighet over på USA.
"Han Khrustsjov er jo en "likandes kar".. (Joda, husker jeg syntes han virket både mennesklig og litt morsom).
Uansett, med dette som utgangspunkt, blir over 700 sider litt i meste laget.
Forøvrig er boka bra skrevet, ryddig og fin. Og mye interessant innimellom.

Jeg bør kanskje legge til at jeg nettopp har avsluttet "Napoli kvartetten". En helt annen type litteratur, men likevel. Det blir litt som å "hoppe etter Wirkola".
(Ment slik at Ferrante = Wirkola)

God krim fra J L H.
Lettlest og troverdig. Spenningen stiger betydelig mot slutten, og er egentlig både komplisert og elegant. Figurene, eller hovedpersonene blir kanskje litt "grunne", slik at man opplever det hele på litt distanse.
Kommer liksom ikke helt under huden på Wisting, som et eksempel.
Likevel en bok jeg likte godt, på linje med de øvrige jeg har lest av samme forfatter.

Overbevisende og meget interessant historie om slavehold på 1800 tallet i sør statene.
Til tider grusomt å lese, men like fullt troverdig. Det er rett og slett en tankevekkende opplevelse å lese denne boka. til tider sjokkerende!
Synes SMK skriver bra, i en litt nøktern og direkte stil. Klarer likevel ikke helt å leve meg inn i hovedpersonenes situasjon og de mange vanskelige avgjørelser som taes. Kanskje ligger noe av årsaken til dette at dette jo er gammel historie men beskrevet med forfatterens moderne tankesett.
Dette, i tillegg til litt slurv i korrekturen og en ikke altfor imponerende oversettelse, vipper jeg denne forøvrig ytterst leseverdige boka ned på en (sterk) firer.

Nok en bra bok fra J.M.
Mye generell skips/krigs historie pakket inn i "dialoger" mellom mannskapet, både på land og til sjøs. For min del synes jeg disse "dialogene" blir noe kunstige og oppstyltede. Er man mindre interessert i skips-navn og hvilke skip som eies av hvem og befinner seg hvor eller hvilke som går i fart mellom hvilke havner, osv. osv. Blir det svært mange sider å hoppe over.
For meg blir det slik, nok en gang. Boka kunne godt vært kuttet ned til det halve.

En gripende historie, ærlig og ytterst vel-fortalt.

Enig med deg. Og du har et godt poeng vedr. denne gåtefulle tømreren. Her får vi en fin introduksjon, men Hoem hopper bare videre i stedet for å dykke ned i det som fort kunne blitt en fin del av historien og tidsbildet.
I det hele tatt synes jeg han raser for fort fram. 50 års historie på noen hundre sider. Det blir for overfladisk.
I hvert fall til Hoem å være.
Nå leser jeg Solstad igjen.
Han er lit mer "nøye" kan man si...

Min første J L H bok og definitivt ikke den siste, for denne liket jeg meget godt! Fremfor alt en høyst troverdig historie og troverdige karakterer. Ingen superhelter, hverken på det snille laget eller det slemme..
Plottet er også spennende og utspiller seg på ganske mange "plan" som man ikke riktig vet om henger sammen eller ei.
Den som leser får se. Spenningsnivået er også jevnt over høyt, slik det skal være i en vellykket krim. Tror jeg har funnet meg en ny favoritt, jeg.
Deler gladelig ut en femmer og gleder meg til neste bok.

En velskreven bok, ingen tvil. Vakre naturbeskrivelser, uten å bli klissete. Person skildringene older høy standard og det er lett å leve seg inn i, særlig hovedpersonen Andrews, tanker og følelser. Denne minner forøvrig litt om Stoner. En stillfaren fyr som går sine egne veier, med særdeles rak rygg. Skulle gjerne gitt en femmer eller så til boka som sådan, men på slutten ble en del hendelser såpass forutsigbare at jeg ble litt skuffet, ja nesten irritert.
For mesteparten av boka forøvrig er nettopp det; uforutsigbar.
Ja, mye skjer som ikke skulle skje. Boka burde kanskje sortere under "tragedier"? Likevel er Andrew fornøyd. Han fikk det han søkte. Ikke penger og posisjon men opplevelse av den virkelighet bare urørt natur kan by på.

En klassisk Brekke. Har man lest noen av hans tidligere bøker, blir mønsteret i fortellingen og bokas oppbygging nokså gjenkjennelig. Til tider spennende nok, men det blir likevel nokså uvirkelig til tider. Og når troverdigheten glipper, blir det ikke spennende for meg. Slutten synes jeg dessuten ble litt ...daff?

Sykkelritt er jeg ikke særlig interessert i. Eneste grunnen til at jeg likevel kjøpte denne boka, var at forfatteren er Kurt Aust.
Skulle jo ønske det var en ny bok i serien om Thomas av Boueberge og Petter Hortten jeg hadde i fanget, men her må jeg nok vente litt til(?)
Når jeg, trass i min manglende interesse til Sykkelsport, likevel satte meg ned for å lese denne boka, var det i tillit til at Kurt Aust greier å få noe bra ut av dette temaet også.
Og det greide han, med glans.
Historien starter med et drap som muligens kan knyttes til sykkelsporten og det kommende rittet Tour de France. Mistanken om at dette kan dreie seg om noe ”større” dukker opp. En dristig plan legges for å avsløre morder(e?) og deres komplott.
Vår Norske helt Erik får helt spesielle oppgaver som deltager i ”Touren” og vi følger han gjennom etappe etter etappe, inntil den siste parademarsjen inn til Paris. Han har ingen lett oppgave. Hvem er venn og hvem er fiende?
Mye dramatikk oppstår under veis og spenningen stiger i boka for hver etappe hans team legger bak seg. Samtidig trekkes vi inn i Eriks litt uheldige forhistorie og en tung familietragedie avtegnes bit for bit. Denne viser seg, helt til slutt, å ha en helt annen forklaring enn hva Erik selv forestilte seg.
Boka er troverdig skrevet og etter mitt skjønn meget realistisk. Jeg tror på det som skjer. Heltene er ikke superhelter og skurkene er mest som litt skumle kulisser å regne. Vanskelige å få øye på, selv om mistankene er mange. Og mye skjer, så de må jo være ett eller annet sted?
Alt i alt en meget vel skrevet bok med spenning på høyt plan, hele veien.
En solid femmer fra meg

Jeg får bare innrømme det; dette var ikke noe for meg. Kanskje er jeg ikke tilstrekkelig opptatt av kunstnere som sådan, eller kanskje var det fordi jeg syntes hovedpersonen, denne Peter, fremstår som en usympatisk, brautende, selvopptatt egoist. Jeg forstår at det ikke er meningen at leseren skal ha noen nevneverdig sympati for Peter, men slik han her fremstår, har jeg vondt for å ta ham som en representant for arten kunstnere. Hvilket jeg tror var meningen og et slags fundament for selve romanen.
Hans tankesett minner mer om det jeg forbinder med en hardkokt forretningsmann/kvinne, enn billedkunstnere.
Derfor detter det hele sammen, for min del.
Jeg synes heller ikke person-galleriet fremstår særlig levende, i hvert fall ikke så levende som en roman av denne type krever. Konas tanker får vi bare glimtvis tak i, selv om dialogen mellom henne og Peter er levende nok.
Han skriver likevel godt, L S C. det er det ingen tvil om. Man skal ikke ha lest mange sidene, før man forstår at her skriver en stor forfatter. Og historien har en svært ubehagelig og sviende brodd, uansett hvilken yrkesgruppe "Peter" måtte ha tilhørt.
Til slutt avslutningen, siste avsnitt. Trengte vi virkelig dette "tankekorset"?
Det blir bare en 3'er herfra, og det kun for måten H S C skriver på.