Bokelskere.no

Enda en fantastisk bok av Nygårdshaug,må starte på Fortellerens Marked omgående.

Man bør heller ikke underkjenne det faktum at Mengele Zoo er solgt i svært mange opplag. De færreste norske forfattere opplever det. Det er totalt ubegripelig at ikke denne boka forlengst er oversatt til i det minste engelsk, spansk og portugisisk. Jeg er overbevist om at den ville blitt en internasjonal bestselger, for dette er litteratur som tar stilling til den voldtekten som har foregått og som foregår overfor urbefolkninger og verdens biologiske urhaver.

Etter at man har lest denne (og de to påfølgende bøkene) sitter man igjen med en dyp beundring for hovedpersonen Mino, selv om han vitterlig ikke er annet enn en leder for en gjeng mordere. Men disse har en særdeles god grunn for å handle som de gjør. Dette er formidlet så sterkt og godt at man føler dyp sympati for Mino og gjengen. Dessuten, folkens, sjekk hva som skjer i sør-Amerika. Regnskogen gjøres om til hamburgeråkre og store kraftmagasiner. Det er intet litterært konstrukt men en forbannet sannhet. Og derfor er det så bra at i alle fall noen bryr seg.

At du ikke liker boka er greit nok, men jeg undrer meg over flere av de tingene du nevner, blant annet om Langeland sin bakgrunn. Det er vel ikke noe galt i å vise at en har en faglig bakgrunn når man skriver bøker? Det at Langeland selv kjenner dette miljøet så godt er etter min mening medvirkende til at boka er så bra som den er. Akkurat på samme måte som når en pensjonert politimann skriver krimbøker og en jurist skriver fra jus-miljø. Jeg synes det er et stort pluss når beskrivelsene fra de faglige miljøene er troverdige. Og kan irritere meg grønn når jeg leser bøker som omtaler "mitt" miljø med feilaktig informasjon og som avslører at forfatteren har lite peiling på hva h*n skriver om. Da hjelper det verken med et spennende innhold eller gode personskildringer.

Spennende med bøker som krever noe av leseren. Har merket at flere "stempler" forfattere ganske fort, men det at en forfatter tar opp et emne som provoserer trenger nødvendigvis ikke bety at h*n forfekter et spesielt syn. Som du selv skriver så nyanserer G.N holdningen sin(?) i neste bok. Jeg tenkte ikke over at han hadde en "løslig" holdning til terrorisme da jeg leste boken, heller at han her går litt dypere inn i materialet og finner årsaker til hvorfor slike ting skjer. For alt har sin årsak, - selv om man ikke liker og bifaller de grunnene folk har for atferden sin.

Da boken ble utgitt for første gang (før den ble forbudt i Norge) spurte en kunde etter "Uten en tråd" i bokhandelen på Bryne, "Nei, den har vi nok ikke", svarte bokhandleren, "men vi har "Moro med garn".

Var inne på din profil og så på hvilke du bøker du leser og dine favorittbøker. Jeg tror at du blir å like Mengele Zoo. Men selvfølgelig kan det jo være greit å ha den i bokhylla, og så plutselig en dag tar du den ut av hylla, og blir positivt overrasket:)

En bok full av flotte, sterke monologer, en positiv leseopplevelse og en bok som bør brukes.

Likte denne. Var over halvveis i boka 22. juli. Dette gjorde kanskje at fortellingen om det fiktive terrorangrepet på Sevilla ble ekstra levende for meg. Generelt er Wilson god til å skildre kompleksiteten i menneskenaturen og de enkelte karakterenes kamp med seg selv, sin moral og sin drivkraft. Det gjelder i særlig grad Falcon, men også menneskene han møter. Det kan bli litt mange å forholde seg til, men dette gjør bare at vi som lesere må skjerpe oss litt.

Da jeg har litt for mange bøker må jeg prøve å kvitte meg med en del.Har samlet i mange år og det på alt mulig.. Regner med at jeg har 8-9000. Pr. i dag har jeg jeg lagt inn 4288 stk.Se etter der, og hvis det er noen her som har noen ønsker utover det, så er det bare å si ifra ,så skal jeg se etter om den/de finnes i mine hyller. Hadde tenkt å beholde noen spesielle forfattere.Pris pr stk.: Fra kr.25.- og oppover. (Måtte legge inn en bok for at listen kunne vises.)

Så vidt jeg vet mottar FrP en solid bunke av de 142 000 000 kronene som tildeles partiene i år. Jeg foreslår at vi starter med å fjerne FrP's andel.

Frp kaller betalingen en avgift. Trodde det var et parti som var imot avgifter!

Bare å glede seg. Dette er en av de beste litterære minnene jeg har fra barndommen. Leser forøvrig alltid En verdensomseiling under havet og Kaptein Grants barn først. :)

Hmmmmm.....

Noen klassiske verk her, men jeg kan ikke fri meg for å tenke at dette er en liste satt sammen for å fremme salg av nyere bøker som er lett tilgjengelig i Libris (og andre boksjapper) og at det ikke er tradisjonelle ltterære kvalitetskriterier som ligger til grunn. Hadde vært interessant å vite hvem disse bokelskerne som har stemt frem listen var. Tipper på at det har vært folk som tilfeldigvis har vært innom Libris.

Eller tar jeg feil?

Det glødende innlegget ditt fikk meg faktisk til å ta fram denne boka igjen. Jeg har den på lydbok, og siden jeg har holdt på med en del veldig kjedelig malejobbing i huset en stund, passet det bra å høre den om igjen for å sjekke om den fortsatt var like morsom som det jeg husket. Det var den! Men jeg ser i noen av de andre trådene om boka, at flere mener at oppleseren av lydboka gjør den enda morsommere enn den er i trykt versjon. Oppleseren gjør en strålende jobb her og “spiller” virkelig de ulike karakterene mer enn å lese opp.

Jeg oppfatter ikke at det er boka eller språket som er pretensiøst. Jeg leser (hører) denne boka som et skråblikk på det av og til noe pretensiøse miljøet den beskriver. Forelesere og studenter er pretensiøse og selvhøytidelige, men samtidig sårbare og usikre på innsiden. De passerer hverandre på Frederikke-plassen og spiller roller, og sklir rett inn i stereotypiene som Strindin skriver. Meyer viser jo noe selvinnsikt der han diskuterer forskjellen på intellektuell dannelse og kulturell dannelse. Samtidig lever han jo i en drømmeverden (Nadia og Petter Dass-prosjektet). Jeg synes ellers han skildres med stor sympati, stakkars forelska mann.

Jeg synes det du beskriver som kjedelige innblikk i rutinene ved instituttet beskriver noe av det som er hverdagen til Francis, tregt byråkrati osv. Scenen der han ikke har tilgang til noen skanner før den store avsløringen sin på doktor-disputasen for eksempel, er jo med på å bygge opp spenningen, og jeg følte i hvert fall med Francis i hans frustrasjon. Jeg synes også litteratur-forelesningene til Francis både setter handlingen og hovedpersonene i perspektiv enkelte ganger. Var det egentlig “Byens Metafysikk” han skulle forelese over den dagen han tok “Hestene står i regnet” i stedet? Så settes dette i perspektiv igjen gjennom Bendiks “ulykke”, der virkelig liv og livet “i litteraturen” settes opp mot hverandre.

Nå skal det innrømmes at det muligens er gjenkjennelseseffekten som utgjør en del av sjarmen med boka for meg. Etter noen års trasking på Niels Treschows hus, er typene veldig gjenkjennelige, både professorer og studenter. Jeg påstår ikke at dette er en veldig “dyp” bok, men det er en veldig morsom skildring av den lille boblen der oppe på Blindern, og jeg smilte mye og lo rett som det var ved annen gangs gjennomlytting også :)

Jeg har hatt noen hyggelig og vemodige timer der jeg har gått i Gabriel Scott's fotspor sammen med Truls Erik Dahl som har skrevet en flott biografi om Sørlandsdikteren. Alltid litt vemodig når du vet slutten og pennen er lagt ned.
Jeg likte det jeg las, og jeg har fått mer kunskap om forfatteren. Jeg synest det er en fordel og en berikelse når jeg skal lese mer av hans store produksjon. I boka skriver Dahl litt om alle bøkene som Gabriel Scott skrev og om bakgrunnsstoffet til disse.
Refererer til de flotte åpningslinjene i "Kilden":

"Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en ham av støv, det lever og spreller og strir en tid, det trekkes med sykdom og urett og savn. Så dør det og går i glemme og blander sitt støv stille med jorden. Markus står det på brettet, hva for en Markus hvar det?"