Nei, den kjøper jeg ikke; at det skal være en "hjerne" bak. Det viser bare at vi tenker på en gud som noe "kjent", noe som vi klarer å inkorporere i vår egen tankegang; en "menneskelignende" figur.. Hvis Gud er så unik og er den som "vet alt og kan alt", så kan vel løsningen like gjerne være noe vi aldri kan forestille oss?
Det var et stoooort tema! Jeg vet ikke hvor omfattende oppgaven din skal være, men jeg har i allefall følgende (åpenbare?) forslag til bøker som argumenterer mot at det finnes en gud. Eller kanskje snarere mot at det trenger å finnes en gud, ofte med fokus på hvorfor mennesker har en hang til å tro:
- The God Delusion av Richard Dawkins
- Egentlig resten av bøkene til Richard Dawkins, også
- The Believing Brain av Michael Shermer
- Why People Believe Weird Things av Michael Shermer
- God is Not Great av Christopher Hitchens
Jeg har ikke peiling på omfang eller nivå på oppgaven din, men vil tro at du kan finne litt av hvert i bøkene jeg nevner. De tar fatt på temaet gjennom vitenskap, ofte biologi og psykologi (altså hvorfor vi tror at det er en eller flere gud(er)). Er ikke bare-bare å oppsummere noen av argumentene med få ord, men jeg kan prøve: Det er ingen solide bevis for at det eksisterer en gud, og det er heller ikke behov for en gud for at verden og universet skal gi mening. Man trenger ikke (kan ikke) bevise at noe ikke finnes (se nullhypotese). Det er altså opp til de som kommer med påstanden ("det finnes en gud") å bevise at det gjør det. Og de bevisene må du spørre noen andre enn meg om, men det finnes helt sikkert velformulerte bøker om det, også. :)
(Kan hende dette blir for avansert eller langt, jeg aner som sagt ikke hvilket nivå du er på.)
Jaha? :)
(Det var dette med begrunnelser da...)
Jeg digga den:)
Kan du konkretisere hvorfor du mener alle som har lest den boka må tro på Jesus? Jeg blir nysgjerrig på hva som får deg til å mene det.
Hvorfor skal man føle seg støtt av kritikk mot religion?
Det overlegent beste jeg har lest innen sjangeren - og det er ganske mye... :) Ble bergtatt helt fra første side. En helt særegen atmosfære preger bokens univers og dens uutgrunnelige personer. Ok, løsningen er kanskje noe far-fetched og lite troverdig, men det tilgir man.
Dette er min favoritt: http://rosemariechr.blogspot.com/
Slikt er ikke alltid tilfelle. Jeg så filmen først, synes den var skummel, men skjønte ærlig talt ikke oppstyret. Så fantastisk synes jeg ikke den var. Og når jeg har sett filmen etter den første gangen har jeg alltid synes den har vært litt kjedelig, mest fordi jeg synes Nicholsen var miscasta til rollen som Jack. Burde heller hatt en skuespiller som faktisk IKKE ser ut som han kommer til å klikke når som helst. Med Nicholson ble liksom aldri det elementet særlig overraskende.
Boka derimot, som jeg så noen år etter at jeg hadde sett filmen første gang... den var skummel den. Mitt første møte med King på bok (altså, at jeg leste ham og ikke så en filmatisering), og jeg var hooked.
Har aldri noensinne lest så mye kvasitull på en gang som du presterer her..'
Det er ikke nødvendigvis krig og slag og hobbiter og alver vi er fascinert av. Derimot det lille enkeltindividet som blir betrodd en oppgave og går gjennom store prøvelser for å fullføre. Og verdien av å ha trofaste venner og hjelpere som tar affære når det stormer på det verste.
Liker du ikke vanlige folkeeventyr heller? Der er det jo ikke mangel på vold og elendighet, men på et litt mer individuelt plan. Hva med frierne som ble kastet i ormegården, som fikk skåret ut tre remmer av ryggen og fikk strødd salt i sårene?
Fantasy er en sjanger jeg vanligvis ikke oppsøker, men folkeeventyrene våre (og andres) er jeg glad i. Og altså Ringenes herre.
Jeg har sett troende bli redde for tvil. Men jeg har aldri sett noen ikke-troende bli redde for tanken på at gud kanskje finnes! Det er jo en spennende tanke, det er jo derfor jeg diskuterer her. Kan det finnes en gud? Da jeg var tolv, prøvde jeg veldig hardt å bli troende - inspirert av en kristen lærerinne på skolen som delte ut gullkantede Jesus-bilder. Leste i bibelen hver dag og begynte å be aftenbønn. Dessverre fungerte det ikke. Etter lang tid fant jeg ut at jeg egentlig ikke trodde på det, og jeg ga opp prosjektet med en siste aftenbønn - nå har jeg banket på din dør i flere måneder, men ikke fått noe svar - så om du vil ha meg, får du komme til meg. Jeg har venta i 35 år :)
Hva jeg tror? Gud, slik både Bibelen og kristne framstiller ham, er helt ulogisk. Umulig å tro på, fordi det ikke henger sammen i det hele tatt.
Ta dette med at troen skal frelse mennesker fra helvete, for eksempel. Finnes det noe bedre maktmiddel i hendene på skriftlærde, prester, sendebud fra Gud? Husk at det ikke er slik at mennesker SELV ser Gud, alle som lever i dag har hørt om Gud fra et annet menneske. Alt bygger på muntlig overlevering. Hvordan kan vi vite at denne troen ikke er diktet opp av noen som har sett alle fordelene religion kan gi den som er på riktig side av alterringen?
Jeg stiller meg bak dere andre her på tråden. Blacklands ble slukt i løpet av en kveld. Annerledes og gripende. En femmer i fra meg.
Har faktisk lest Bibelen fra perm til perm, selv om det begynner å bli noen år siden. Nettopp derfor så vet jeg også hva jeg har sagt nei til:-)
Grunnen til at vi har saa mange religioner, er at gud ble skapt i de forskjellige samfunns bilder, og bibelen er bare historien om et trossamfunn. Hvis bibelen virkelig var guds ord, ville han ha tillatt undertrykkelse av kvinner og minoriteter, ville han ha tillatt slaveri og drap? En slik gud passer ikke inn i mitt liv!
En sjelden gang hender det at jeg kommer over en bok som gjør noe med meg. Det første tegnet er følelsen jeg sitter igjen med når jeg er ferdig med boken. Vanskelig å forklare, men jeg blir sittende igjen med nesten en slags tomhetsfølelse.
The adventures of Nicholas Nickleby er en av disse bøkene.
Alt jeg kan si akkurat nå er, for en fantastisk bok!
Et lite hjertesukk; Det er så mange som klager på at kjedebutikkene er så like. Grunnen til kjedebokhandlerene har de "samme" utstillingene er at en ofte blir møtt i inngangen av bestselgervegg. Her står bøkene som selger best! Listene blir laget på bakgrunn av hva som selges, altså, det er KUNDEN som bestemmer hva som står der. Det er "desverre" slik at det som selger best, er det som blir frontet i butikk! Bokhandelen får ikke beskjed fra forlag hvor bøker skal plasseres!
Jeg jobber selv i en liten kjedebokhandel i utkantnorge, dvs ikke i Oslo, og jeg merker at jeg stadig blir provosert av at så mange klager på kjedebokhandelen. Jeg skulle gjerne bestilt inn mange bøker av debutanter,mindre kjente forfattere, lyrikere, og "smale" utgivelser, men poenget er at dersom jeg gjør det og boken ikke får omtale i de store aviser, eller andre medier, så selger den ikke! Og JA, vi har prøvd, mange ganger. Mange bøker jeg har forsøkt å få frem, har endt i en kasse på loftet, eller i retur til forlag. Vi lever av å selge bøker, og da må vi ta inn det som selger også, vi vil ikke overleve dersom vi ikke har Samartin, Hislop, Morton, Nesbø og andre toppselgere. Så får vi heller bestille inn bøker til dere andre og det gjør vi mer enn GJERNE!
But if nostalgia means the powerful recollection of strong emotions - and a regret that such feelings are no longer present in our lives - then I plead guilty.
And though we were making new friends ourselves, we were somehow persuaded that Adrian wasn't: that we three were still his nearest intimates, that he depended on us. Was this just to disguise the fact that we were dependent on him?