Bokelskere.no

Hjort er en av de mest undervurderte forfatteren i Norge. Har begynt å lese henne igjen etter at jeg blei lei av sexbøkene hennes for tjue år siden. Oppdaga at hun tydeligvis gikk like lei. dette er ei bok om det eskistensielt vanskeligste spørsmålet for den vestlige middelklassen. Hvordan være menneske i vår tid, hvordan være menneske i en verden der privilegiene dine følger deg inn i kjærligheten og inn i senga. Kan man velge det bort? Kan man luke øynene? Kan man se seg sjøl utenfra og la det stå til? Og så er det ei bok om skam. Skam og heminger, å velge ikke kommunikasjon framfor de beskjedene man frykter. Hjorts kvinner skulle vært gift med solstads menn. De kunne ikke blitt ensommere enn de er aleine i alle fall.

Har akkurat lagt fra meg denne boka og lever ennå denne verden som Haakon Lie treffende har beskrevet som "for faen ingen barnehage". R.J. har tegnet et detaljert og fascinerende bilde av en av de mest helstøpte politikere vi har fostret, den tause, innadvendte, lynende intelligente skomakersønnen og taktekkeren fra Nøtterøy som med 7 års folkeskole gikk helt til topps i norsk politkk. Ikke en helt vanlig biografi for det er tydelig at bildet er tegnet av en forfatter ikke av en historiker. Han kaller da også boka en fortelling, men i mine øyne gjør det personer og miljø bare mer troverdig. Anbefales alle som er interessert i samtidshistories !

Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".

Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.

Det finnes én god grunn til å lese disse romanene: Det er veldg bra litteratur. Alt annet er irrelevant. Hvorfor denne trangen til å rive folk ned så snart de gjør det godt? Jeg møtte Kjærstad for første gang i 1998, da sa han til meg: "Å være forfatter, er å være generøs." Det var et godt råd. Nå er det på tide å huske det igjen. Vi skal være glade, synes jeg, for at vi har fått en bok som høyner interessen for litteraturen, og jeg for min part deler ikke skepsisen til den unisone jubelen, tvert om, jeg gleder meg på litteraturens vegne, fordi jeg tror på kvalitet.

Ei merkelig bok... Den delen som handlar om Kunzelmann den eldre er velskriven og medrivande, mens den som foregår i nåtida virkar påhengt, oppjaga og kunstig på meg. Nesten som to ulike forfattarar har skrive på samme romanen! Skal vel vera moderne samfunnssatire i nåtidsdelen, men det blir krampaktig i staden.

Her har jeg laget en oversikt over flere ting som er diskutert/kommentert + lagt til noen punkter som nye bokelskere kanskje lurer på.

Jeg håper at flere vil komme med gode råd og tips.

Hvordan legger jeg ei bok inn i bokhylla?

• Finn boka
• Klikk på knappen «Legg til bok»

Hvordan endrer jeg status på boka fra «leser» til å «ha lest?

• Klikk på boka
• Knappen «Leser» kommer nå til syne under boka
• Klikk på den, og velg «Har lest»

Hvordan flytter jeg ei bok fra en bokhylle til en annen?

• Finn listen over bøkene dine
• Klikk på boka og hold musetasten inne
• Dra boka til aktuell bokhylle

Kan jeg plassere ei bok i flere bokhyller?

Nei, men du kan kategorisere bøkene i flere underkategorier. Dette er mulig via bruk av emneord. Dersom du f.eks. har ei bok som passer både i «Norske klassikere», «Ungdomsforelskelser» og «Fantastiske bøker» kan du skrive inn såkalte «emneord» når du registrer bøkene.

Når du så klikker på emneordet, vil du få opp alle de bøkene som du har lagt inn under den kategorien.

For å finne bøker som tilhører en spesiell kategori: Stå på «din side» og velg «emneord» til venstre i menyen.

Hvordan starter jeg en diskusjon om ei bok?

• Finn fram boka
• Sjekk om den er diskutert tidligere
• Er den diskutert tidligere, bør du fortsette på denne diskusjonen

Tips: Husk at mange sorterer på «nyeste først». Det er derfor lurt å skrive innleggene slik at de kan leses løsrevet fra sammenhengen.

NB! Sjekk først om det allerede er en diskusjon om boka før du påbegynner en ny diskusjon.

Hvordan lager man fet skrift?

Klikk på lenken «Tekstformatering» som du finner under boksen der du skriver innlegget. Da får du mange tips om hvordan du kan formatere teksten.

Kan jeg skrive noe om ei bok jeg ikke har lest eller leser?

Ja, men da må du først ha lagt den inn som «ønsker deg» eller «skal lese».

Hvordan kaster jeg meg inn i en påbegynt diskusjon?

Som hovedregel kan du svare på øverste innlegg. Dersom du har kommentarer/svar til andre, klikker du på lenken «svar» under dette innlegget.

Kan jeg røpe handlingen i boka?

Hvis du absolutt ikke klarer å la være å røpe hvem som er morderen, må du gi beskjed om dette. Det gjør du ved å klikke på lenken «avansert» som er under tekstboksen. Huk av i riktig boks.

Hvordan finner jeg lettest de 2 siste innleggene i en diskusjon?

I nedtrekkslista «Sorter etter» kan du velge «nyeste først».

Får jeg beskjed hvis noen svarer meg på et innlegg?

Snakkeboblene øverst til høyre blir markert med en grønn +.

Får jeg beskjed hvis det kommer nye innlegg i en diskusjon hvor jeg deltar?

På «Din side/Hva skjer» får du opp lister over siste innlegg i «diskusjoner du deltar i» og «diskusjoner om dine bøker«.

Hvordan leser jeg en diskusjon?

• Det første innlegget i en tråd regnes for å være "emnet" i samtalen, og står øverst.
• Direkte svar på første innlegg blir stående på samme nivå som det første innlegget.
• Direkte svar på første innlegg sorteres slik at det nyeste svaret kommer først.
• Hvis noen svarer på et svar settes dette svaret inn til siden fra det innlegget det var et svar til. Sorteringen er altså først etter plassering i hierarkiet, og deretter etter alder, der det nyeste kommer først.

I lange diskusjonstråder har jeg noen ganger problemer med å finne ut hvilket innlegg som besvares.

Når du navigerer i lange diskusjonstråder; slik som for eksempel denne, er det ikke alltid lett å se hva som er et svar på hva.

Da går det an å ta en titt i tittelfeltet på et innlegg, der det for eksempel står «Hilde_S, som svar til castro:» - og om du i dette tilfellet klikker på «castro», hopper du til innlegget det svares på - og innlegget farges i tillegg gult.

(Normalt havner man på en brukers profilside om man klikker på brukernavnet til vedkommende, men akkurat i diskusjonstråder havner man på innlegget som man svarer til.)

Hvordan lager jeg en lenke til et annet nettsted?

Sett inn [ ] rundt navnet på lenken og ( ) rundt lenkeadressen og VIPS har du laget en klikkbar lenke.

Dersom dere klikker på lenken «tekstformatering» under denne boksen vil dere få forklart hvordan man lager en slik lenke:

Høstens bokprater, Stavanger bibliotek

Bruker dere ikke tekstformatering, vil det bli seende slik ut:

http://www.stavanger-kulturhus.no/stavanger_bibliotek/boeker_og_litteratur/lesetips/hoer_hoestens_bokprater

Det går også an å gjøre en lenke klikkbar ved å sette den mellom en < og en >. Da blir det slik: http://www.stavanger-kulturhus.no/

Dersom jeg har skrevet om ei bok i en blogg, kan jeg da lenke til denne bloggen?

Alt er mulig, men vi vil helst slippe å klikke oss inn på et annet nettsted for å lese om boka.

Hvordan skriver jeg inn et sitat fra ei bok?

Finn fram boka. Du må først ha gitt den status som «har lest», «leser», «skal lese», «avbrøt» eller «ønsker deg».

Hvordan skriver jeg en kommentar til sitatet jeg legger inn?

Bruk tegnet > foran avsnittet der du kommenterer sitatet.

Hvordan kan jeg få tilgang til mer informasjon om boka?

Klikk på lenken «mer bokdata». For å skjule denne teksten, kan du klikke på lenken «mindre bokdata».

Hvordan plasserer jeg bøker i riktig bokhylle?

I hovedbildet for boka klikker du på piltasten i boksen «Bokhylle». Der får du ei liste over alle bokhyllene dine.

Du kan også stå i bildet «Din side». Der kan du klikke på boka, og mens du holder musetasten nede drar du boka inn i aktuell bokhylle. Når navnet på bokhylla farges gul, kan du slippe musetasten. VIPS har boka, som ved et mirakel, havnet i riktig bokhylle.

Kan jeg se ei utvidet liste over egne bøker – ikke bare omslaget?

Til høyre (over alfabetet) kan du klikke på knappen «liste» og dermed få se en liste som gir mer informasjon om hver enkelt bok.

Hvordan fjerner jeg ei bok fra boksamlingen min?

Gå inn på «Din side». Klikk på boka. Du ser nå en knapp under boka der det står «Har lest». Når du klikker på den, får du opp flere valg, bl.a. «Fjern».

Finner du ikke dette valget, kan du trykke på F5 på tastaturet for å oppdatere siden.

Hvordan endrer jeg på mine personalia?

Klikk på lenken «Innstillinger» øverst i høyre hjørne.

Hvordan kan jeg sende private meldinger til andre bokelskere?

Gå inn på siden til aktuell bokelsker. Du kan enten klikke på bildet eller søke på navnet i boksen «Finn bokelsker». Til venstre finner du en lenke som heter «Send melding».

Hvor finner jeg meldingene som er sendt til meg?

Klikker du på konvolutten øverst i høyre hjørne, får du tilgang til både inngående og utgående post. Kovolutten blir rød når du har ulest post.

Hvordan kan jeg avslutte å følge en person?

Klikk på bildet av vedkommende når du står på «Din side». Når du nå er inne på hennes/hans side, klikker du på knappen under det store bildet av vedkommende. Der står det nå at du følger ham/henne.

Når du klikker på knappen, kan du velge en annen status, altså at du ikke følger vedkommende.

Hvordan publiserer jeg ei liste over bøker?

• Klikk på «Liste» på menylinjen.
• Klikk på «Lag ei liste».
• Hvis du fyller ut boksen «emneord», er det lettere å gjenfinne lista.
• Klikk på «Lagre».
• Klikk på «Finn bøker å legge til liste».
• Klikk på «Legg til liste» når du har funnet boka.
• Klikk på lenken «Kommenter boka» dersom du ønsker å si noe om boka eller om hvorfor du valgte akkurat denne boka. Denne kommentaren vil vise til høyre for boka i lista.
• Klikk på «Marker som ferdig» når du vil publisere lista.

Til venstre for boka finner du knapper for fjerning av bok og endring av rekkefølge.

Jeg finner ikke alle bøkene jeg vil legge inn i bokhyllen min. Kan jeg legge dem inn manuelt?

Det går an nå. Når du har klikket på «Finn en bok», kan du klikke på «Legg til en ny utgave».

En av de beste leseropplevelsene mine denne høsten fikk jeg da jeg tidlig i september skulket skolen, skulket gymtimen i pur frustrasjon og sinne over hvor meningsløst alt forekom meg denne dagen. Jeg kom hjem, ga faen i lekser, faen i familie, satt stereoanlegget på full guffe,la meg på sofaen, hentet Tore Renbergs Pixley Mapogo fra postkassen(tenk at den kom akkurat den dagen!), leste den ut på noen timer og fikk en stor og deilig følelse av at det er dette det handler om. Bøkene, alle ordene som gjør så mye med oss. Og jeg gråt, jeg lo og ble enda mer glad i Jarle Klepp enn jeg i utgangspunktet er, mens det regnet mellom de syv fjell og jeg ga faen i alt annet enn akkurat dette øyeblikket, akkurat denne boken. Så enkelt kan det være, å glede seg selv.

1. Mercier & Camier av Beckett, lest utendørs i en by i det tyrkiske innlandet, om natten, mens jeg røyka pipe og var 20 år.
2. Frihetens Øyeblikk (Bjørneboe), lest (tildels høyt) i baksetet på russebussen. Mer gymnasialt blir det vel neppe.
3. Fyr og Flamme (Fløggisen), husker ikke når og hvor, men jeg var ung. Av deg, kjære lesar. Av deg, av deg, av deg.

Mesterlige tekster som gir oss nye blikk på virkeligheten

At det går an, tenker jeg gang på gang mens jeg leser meg gjennom Marit Eikemos essaysamling «Samtidsruinar». At det går an å skrive så vakkert om noe så hverdagslig som dette, så nydelig om noe så trist.

For det er virkelig triste ting hun skriver om i boka si; hun skriver om den nedlagte smelteovnen i Odda, om det falleferdige hotellet Solfonn, om en plattform som er i ferd med å synke i havet, og om en gammel og ubrukelig hoppbakke – det finnes så uendelig mange samtidsruiner omkring oss. Hus som forfaller skaper tomme rom både rundt oss og inne i oss, når byggverkene går i oppløsning er det som om vi mister noe av vår egen identitet.

I et av essayene skriver hun om det nedlagte asylet i Valen, om overlegen som så på piller og operasjoner som sekundære virkemidler, som prioriterte pasientenes opplevelse av meningsfullhet, men som likevel kom til å bli ansvarlig for så alt for mange lobotomeringer. I dette ufattelige paradokset ligger Eikemos styrke, ingenting er svart eller hvitt i hennes verden, her er ingen forenklinger, det er livet i all sin kompleksitet hun fanger i tekstene sine. Det vakreste partiet i boka handler om kirkegården i Valen, hør bare hva hun skriver om kvinnen som reiser fra Oslo til Valen for å finne sin mors umerkede grav: «Då kvinna kom fram til staden der mor hennar hadde levd og døydd utan henne, fekk ho sett ned ein skikkelig stein til henne. Ei siste og kanskje første helsing frå dotter til mor: Eg gir deg denne steinen.»

Dette er eassys i beste Montaigne-tradisjon, de er subjektive, originale, etiske og estetiske. Forfatteren spiller på rikelig med kulturelle referanser, på musikk, litteratur og bilder, men uten at dette noen gang virker påtatt. Med sin personlige stemme lar Eikemo oss møte vår egen tid – oss selv – på en ny og forunderlig måte.

Høres kjent ut. Da jeg var ferdig med den, gikk jeg rett ned til min 15 åring og holdt en kondomogjegvilikkeblifarmorpå10årtale. Så snudde jeg på hælen og lot ham sitte der som et spørsmålstegn. For at budskapet skulle synke inn.

”117 menn og 75 kvinner ligg i den jorda eg står på.” Oddas tøffeste datter går gjennom skogen ved Valen sjukehus. Hjertet hennes slår doble slag og hun forsøker å forstå hvor hun er og hva det gjør med henne at hun er der, på en forsvinnende gravlund hvor det har blitt begravd mennesker siden 1910. Essayet står i Samtidsruiner, blant mange andre gode essays om Ekofiskfeltet, om Odda, om Solfonn Høyfjellshotell. Dette er – kanskje – det beste av dem, der Eikemo trår på undrende steg i den gotiske skogen i Kvinherad kommune. Hun skriver om norsk lobotomi- og psykiatrihistorie, hun skriver om Olav H. Hauges sykdomsperiode, og hun skildrer sin egen tur til gravlunden, hvor hun setter seg ned på huk og fjerner mold og gress fra steinene, og sveiper et respektfullt lys over det hun skimter av historier bak de tause steinene. Jeg leser sjelden essays, jeg er antagelig for glad i romaner. Men dette var befriende, det var skarpt, og det var empatisk. Eikemo har en gjenkjennelig stemme i alt hun skriver, enten det er dette knippet av essays hvor hun forsker i ruinene av vår nære fortid, eller i den friske debutromanen Mellom oss sagt fra 2006. Hun er ofte indignert, trassig og opprømt (”Snakk for dykkar eigne smålige interessar! Ikkje inkluder meg, hører de!”?”), hun er ofte morsom (”Det er heilt utrolig kor dei fuglane skrik. Ka vil dei?”), og rett som det er setter hun seg ned for å gråte. Hun har en god poetikk, som står i starten av Samtidsruiner: ”... eg ber på mine kne når eg skriv: La det bli levande setningar! La det vere folk i setningane”! Jeg liker at hun kjører på med utropstegn. Jeg liker at hun er drøy. Hva er det med Odda? Hvorfor har Odda sluppet så mange gode folk ut fjorden sin?

Virkelig en tullebok. Morsom i ca 25 sider, så blir det bare ekstrem ronkemonotoni. Antagelig sjokkerende og befriende da den kom ut, men har ikke tålt tidens vinder.