Bokelskere.no

Den enkleste måten å finne den riktige utgaven på er å søke på isbn. Hvis du ikke kjenner bokens isbn, og ikke finner riktig utgave her ved søk på tittelen eller forfatteren, kan du prøve å google tittelen. Da vil du sannsynligvis finne en nettbutikk som selger den, eller har solgt den, og der pleier de å oppgi isbn. Hvis du da fortsatt får beskjed om at den ikke finnes på bokelskere kan du legge den inn selv. (Finn en bok --> Legg til en ny utgave).

Det er litt dumt å endre omslaget på engelske utgaver til den norske. For det første er det feil, og for det andre gjøres endringen for alle som har lagt den til i samlingen sin (med mindre du spesifiserer at bare du vil ha det slik), så feilen vil "ramme" samtlige som har lagt til den engelske utgaven. :)

Du nevner Mirakelkuren som eksempel under. Jeg har søkt på den, og ser hva du mener. Det er som du sier den engelske som dukker opp, selv om du har søkt på den norske. Jeg vet ikke akkurat helt hvilken algoritme det er som fører til at den engelske blir prioritert (det har kanskje å gjøre med at flest bokelskere har den engelske utgaven i samlingen sin? Sånn fungerer i allefall goodreads.com, tror jeg). Men det er slik at den norske tittelen er "knyttet" til den engelske, for oversiktlighetens skyld. Hvis du trykker på den engelske tittelen og scroller helt nederst på siden, ser du overskriften "Andre utgaver". Her dukker en norsk og to engelske opp. Hvis du vil legge til den norske, trykker du bare på den.

Imponerende resonnementer! Det jeg hengte meg opp i, var i første rekke preposisjonen med, pluss at tittelen er et imperativ. Forfatterens oppfordring er altså ikke å redde noen fra å drukne, men hva? Å gå til bunns sammen med dem? Å være vitne til at de drukner? Og i så fall hvem? De som allerede er druknet, eller de som står i fare for å drukne, enten i bokstavelig eller billedlig forstand? Er oppfordringen myntet på leseren eller på hovedpersonen(e) i romanen?

"... och så där kan man hålla på en bra stund" - som Alfredsson sa i sin tid. (Oppgaver som startet med "Drøft ..." var ikke mine favoritter den gangen slikt var aktuelt).

Eg har pakka ned mange bøker, m.a. dei frå den tysktalande verda. Men eg ville tippe at du nok vil finne diktet på norsk i Brechts 100 dikt. Uttrykket "Du skal ta ledelsen og makten" er forresten lånt frå Brecht og brukt av den svenske poitikaren Jörn Svensson i boka med dette namnet. Eg meiner å hugse at eit lite utdrag av diktet står fyrst i boka.

Her har du litt om Brecht og læring.

Er det noen av dere som kjenner en sang av Bertolt Brecht med tittelen Sangen om å lære.
En linje i refrenget skal lyde: "Stå på, du må lære allting! Du må ta ledelsen i morgen, du må ta ledelsen i morgen!"

Er takknemlig om noen kjenner hele sangen, og hvor den ev. er hentet fra.

Aftenposten var litt seinare ute.

Var på nippet til å bestille boken hos Ark i de sene timene etter ditt innlegg i går. Men tror jeg holder meg til den opprinnelige planen; ingen ro til dypere lesing på en stund her nå. Skjønner at jeg må skygge unna denne tråden :-)))

Koser meg med Laxness' "Sin egen herre" - helt i utakt med lesesirkelen og mange av dere Harper Lee-lesere!

Jeg har nettopp startet på "Go Set a Watchman" etter å ha relest "To Kill a Mockingbird". Jeg leser av pur nysgjerrighet etter å ha trålet meg gjennom alskens Harper Lee-effekter hos Barnes & Noble - og blitt fanget av lanseringsmetoden.

I første kapittel møter leseren Jean Louise Finch som sitter på toget på vei fra New York til Maycomb Junction, hun har fått litt "flyskrekk" fordi........"the last time she was on a plane: the pilot elected to fly through a tornado."
Vel, vel - forfatteren nærmer seg nitti, boken ble skrevet på femtitallet - og det fortelles at ingenting skal være redigert bort, men naturkreftene var de samme og heller ikke den gangen var flyene konstruert for tornadoer. Sikkert bare småplukk fra min side - sikkert bare ett feilskjær fra forfatterens side - og kanskje sikkert at folkene rundt Harper Lee ikke har solgt skinnet før bjørnen er skutt.

Mitt litterære nyttårsforsett var at jeg skulle bli flinkere til å bruke biblioteket og slutte å tenke at alle leste bøker må eies.

Nå halvveis i året er jeg stolt over at alle bøkene som jeg har lest til nå i år er lånt på biblioteket. Et par ganger i måneden besøker jeg biblioteket og er strålende fornøyd med denne løsningen.
De få bøkene jeg har kjøpt i år har vært bokgaver til familie og venner.

Du har så rett. Bladde intetanende nedover NRKs nettsider nå i morges, og vips - der sto en avslørende overskrift i fete typer. Selv om jeg ikke åpnet saken, fikk jeg et åpenbart sentralt poeng rett i fleisen. Grrr. Dårlig gjort av NRK, men de vil neppe være alene om dette.

Alternativet er kanskje å prøve å glemme hele boken nå, og lese den om et par - tre år når mediestøyen har lagt seg ....

La inn ei lita bestilling på brasilianske bøker, som kom med kurér for litt sidan;

Jorge Amado: Tereza Batista Cansada de Guerra
(Tilgjengeleg på norsk: Tereza Batista)

Mário de Andrade: Macunaíma - o Herói Sem Nenhum Caráter
(Tilgjengeleg på norsk: Macunaima - helten uten noen karakter)

Pedro Gabriel: Segundo Eu Me Chamo Antônio

Michel Laub: Diário da Queda
(Tilgjengeleg på norsk: Fallet - dagboknotater, og kandidat til lesesirkelbok tidlegare i år)

Moacyr Scliar: Max e Os Felinos
(Boka var til ein viss grad til inspirasjon for Yann Martel sin Historien om Pi)

José Mauro de Vasconcelos: O Meu Pé de Laranja Lima
(Tilgjengeleg på norsk: Mitt søtappelsintre)

Seier meg særs nøgd med utvalet.

I dag har bokelskere.no blitt flyttet over på nye og raskere servere.

Målingene vi har gjort har vist mellom 20% og 40% ytelsesøkning, og det betyr at sidene kommer opp raskere enn før.

Dersom jeg ikke ble feilinformert for noen minutter siden kommer den på Aschehoug mandag førstkommende på norsk under tittelen " Sett ut en vaktpost. Fortsatt god helg til deg, Lillevi og andre i bokelskere.no.

Ja, og ikke bare dem. Jeg har valgt motsatt strategi av Lillevi, og leser enkelte avslørende artikler. Forfatteren Harper Lee ville gi ut boka slik som hun skrev den før "To kill a mockingbird" ble utgitt, uten å endre noe, og slik ble det. Det er noe rakrygget ved det, å stå for seg selv uten å redigere det i ettertid.

Her må jeg holde meg kald. Kjøpe og lese boken før jeg leser noen omtaler om den – det være seg fra profesjonelle kritikere og bokelskere i alminnelighet. Denne boken ønsker jeg å møte med et åpent sinn, upåvirket av andres meninger – og det ser ut til å være krevende.

Vet du når den kommer på norsk?

The Guardian har mykje stoff om Go Set a Watchman.

Jeg vil slå et slag for Britt Karin Larsen. Hun er etter min mening en underkjent forfatter, meget dyktig, men holder seg unna mediene og får derfor ufortjent liten oppmerksomhet.
Jeg har lest hennes Tater-trilogi og ga samtlige terningkast 6:

De som ser etter tegn
De usynliges by
Sangen om løpende hester

Hennes bøker om Finnskogfolket startet som en trilogi: «Det vokser et tre i Mostamägg», «Himmelbjørnens skog» og «Som steinen skinner». I tillegg har hun skrevet to eller tre til fra Finnskogen. Alle disse gleder jeg meg til å lese etter hvert.

I går morges rullet jeg ut en stor databaseendring for å tilpasse oss en arkitekturendring i Django som er rammeverket bokelskere.no kjører på. Jeg oppgraderte også flere programmer vi bruker.

Dette ser ut til å ha gått fint, utenom menyknappene som viser antall stjerner, svar på dine meldinger og ny internpost.

Disse oppdateres tilsynelatende ikke skikkelig før man har logget ut og inn igjen.

Her er noen bøker jeg kan anbefale. Lars Mytting: Vårofferet , Hestekrefter og ikke minst den siste Svøm med dem som drukner.
Roy Jacobsen: Seierherrene, Vidunderbarn, Det nye vannet og De usynlige
Torgrim Eggen: Den nye Dyland
Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt ,Dager skal komme med blå vind, Hjem til jul. Bare mjuke pakker under treet
Odd Surén: Dråper i havet
Det var noen, men det er flere gode bøker der ute som bare venter på å bli lest av flere.

Det er bra at det ikke er så alvorlig her da. Forresten ligger boka vi diskuterer i senga mi, og konkurrerer med boka til Marte Michelet. Jeg legger meg for sent til å være noen god leser. Så langt er det en fin bok, traust og litt melankolsk, som en god nordmann (slik jeg liker dem).

Jeg leste den samme artikkelen. Selv om det er mange gode forfattere i Norge, som jeg heldigvis har lest noen flere av de siste par årene. For eksempel Helga Flatland, Britt Karin Larsen og det er mange flere, i tillegg til de du nevner. De har potensiale, ja, som forfattere i alle land har. Men gjør vi ikke norske forfattere en bjørnetjeneste ved å bruke alle disse (olje-)pengene i Frankfurt? Det blir litt som å være helikopterforeldre, alltid svive rundt og bruke ressursene uten egentlig å se seg selv i en større sammenheng. Det er mange land, mange forfattere der ute, ikke fullt så mange verdensstjerner.

Jeg blir litt matt av all opphausingen, og synes i grunnen at den amerikanske læreren som skrev boka "Du er ikke unik!" har sagt det best. David McCullough var navnet.
Hans tale til avgangsklassen der han underviste har gått verden rundt, både på Youtube og som tekst. Det er mye vi ikke vet om ros og oppmuntring i pedagogisk praksis fortsatt, men noe vet vi, og David McCullough oppsummerer problemet med ros og forventninger elegant.

Som forfatter fra Norge må det vel være litt ubehagelig, eller flaut, eller ubekvemt i hvertfall, å stå der, på en slags hovedscene i Frankfurt, og så allikevel ikke bli en verdensstjerne. Jeg ser av og til forfattere som selger sin første bok for millioner av kroner, men jeg tenker at det er bissniss, bøker som følger en suksessformel, som Jo Nesbø gjør. Det er akkurat som om du blir god, fordi du er i alle kanaler, eller boka ligger i stabler i bokhandler og andre butikker. Kanskje det er det som er en verdensstjerne for noen, en forfatter som selger best.

I motsetning til dette, var det artig å lese om Dag Solstad som var i New York på grunn av en amerikansk forfatter som leste hans siste, litt utilgjengelige bok på norsk og lærte seg språket gjennom det. De hadde en felles opptreden, der han selv leste fra en av bøkene sine, på norsk fordi han aldri har tatt seg bryet med å lære andre språk.

Jeg leste markedsføringshistorien om Jo Nesbø også, som du refererer til, og det er et velsmurt maskineri som står bak suksessen, ved siden av hardt arbeid. Dag Solstad ble som en klovn ved siden av, men jeg vil ikke gjøre den ene bedre enn den andre.

Nå om dagen, etter at jeg leste innlegget til Marit H om bokomslag og formelen for hvordan de ser ut, har jeg sett disse skyggefigurene over alt, og i dag avbestilte jeg en bok fordi den hadde en slik figur på forsiden. Da venter jeg heller til biblioteket åpner igjen, i kulturhuset her, og kulturhus er vel nok et eksempel på det samme.Ting som det går inflasjon i, fordi vi ikke er unike.