Bokelskere.no

En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.

Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".

Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.

Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.

Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.

Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.

For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.

Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.

Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.

For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.

Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.

Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.

Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.

Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.

Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.

Første bolken er fullført. Det er ikke så svært lenge siden sist jeg leste boka, men har likevel hatt stor glede av gjenlesingen. Andre har nevnt språket, og der er jeg helt enig: Dette er storveies. Poetisk, humoristisk, komisk og tragisk, og stundom bitende ironisk. (En liten innvending likevel: Flere steder finner jeg uttrykket "så og si" i en ellers feilfri bokmålstekst. Det kan være oversetterens feil, og jeg har ingen formening om hvordan Laxness sjøl har uttrykt seg. Dette er pedanteri i den store sammenhengen, men når det gjelder språk, er og blir jeg en pedant).

Siden Laxness i sin tid uttrykte sterk skepsis (mildt sagt) til Hamsuns framstilling av nybrottsmannen, er det naturlig å dra sammenlikninger til Markens grøde. Ved første blikk er det kanskje likheten som springer en i øynene, men ved nærmere ettertanke synes jeg ulikhetene er mer iøynefallende:

Isak på Sellanrå opererer i uberørt natur, der han sjøl har tråkket stien fram til stedet der han velger å slå seg ned. Bortgjemt og fjernt fra folk. Hvor han kommer fra og hvilken bakgrunn han har, får vi ikke vite. Bjartur derimot, kjenner landskapet, folket og endatil jorda og hustuftene der han vil slå seg opp som "sin egen herre". Mens Hamsun greit konstaterer ar Isak, etter lange vandringer, er fornøyd med sitt valg, gir Laxness en blomstrende beskrivelse av dagen da Bjartur kommer for å ta eiendommen sin i besittelse. Solskinnet glitrer i småbølgene, bekken klukker, endene dykker, svanene padler - det er så gjennomført idyllisk at man allerede her må begynne å ane ugler i mosen, sett i lys av hva man har fått vite i første kapittel.

De to hovedpersonene har svært få likhetstrekk. Det eneste jeg finner, er at de er ganske sta begge to. Men der Isak er fåmælt og traust, er Bjartur ei veritabel skravlebøtte. Har han ikke folk å snakke med, holder han forelesninger for hunden og sauene. Isak ville aldri finne på å stemme i et kvad i lystig lag, enten rimet er sånn eller slik, mens Bjartur lar seg lokke utpå rett som det er, og endatil berger livet ved å repetere alle de kvad og viser han kjenner.

Dette får være nok så langt på natt. Jeg slutter meg til begeistringen over svigerfars fadervår, men vil også framheve avslutningsdiktet, selv om det ifølge Bjartur har feil rim. Og innledningen til andre bolken er noe av det vakreste i boka hittil - gjennomsyret av kjærlighet til landskapet.

Hvis du tenker på dette med å eie jord, så har jo de to hovedpersonene hos Steinbeck en drøm om å få eie sin egen gård en gang i framtida.

Fint! Men omvendt, da. Forbanna og velsigna.

"Jeg kom til verden under Têt-offensiven, en av de første dagene i det nye apens år, mens de lange strengene med vimpler som var hengt opp foran husene blandet seg med smatrende maskingeværild i en eksplosjon av lyd og farge. Jeg så dagens lys i Saigon, der fragmenter av vimpler som var sprengt i tusen biter, farget jorden rød som et dryss av kirsebærblomster, eller som blodet fra to millioner oppmarsjerte soldater spredt ut over byer og landsbyer i et Vietnam som var splittet i to. Jeg ble født under en mørk himmel sprakende av fyrverkeri, prydet med lysende girlander, gjennomskåret av raketter og granater. Min fødsel var en erstatning for tapte liv. Mitt livs bestemmelse var å være en fortsettelse av min mors." Ru

Hva er det som gjør at en at bok skiller seg ut, definerer sjangeren, sub-sjangeren eller sub-sub-sjangeren sin i kort periode eller for alltid? (Det siste hender sjeldent, men det første skjer ofte og er alltid knyttet til bokas suksess og plassering på bestselgerlista)

Da den britiske forfatteren Lee Child ble spurt dette og da særlig i tilknytning til suksessen til Stig Larssons Millenium-trilogi, sa han at en bok er avhengig av en it-faktor, noe ekstra som hever den de nødvendige millimeterne over konkurrentene. Og i Stig Larssons bøker, var it-faktoren forfatterens død og krangelen mellom Larssons familie og hans samboer. Sa Child.

Child setter kanskje ting på spissen her, men så er han også en forfatter som mener at en bok først blir en bok i møtet med en leser, at PR- god eller dårlig- er viktig for at en bok skal nå så mange som mulig og at såkalte litterære bøker og forfattere er og alltid har vært gratispassasjerer på båten til populærlitteraturen.

Hvilket bringer oss til Kim Thúys «Ru», fra 2011. I likhet med andre bøker som har fått stor oppmerksomhet i de siste årene, handler Thúys bok om båtflyktninger. Men hennes delvis selvbiografiske bok vietnamesiske flyktninger og ikke afrikanske. Den veksler mellom en nåtid hvor hovedpersonen er en vellykket kvinne i trettiårene og tiden både før og etter krigen i Vietnam da vår heltinne var barn.

Boka inneholder lidelse og død, tilfeldig og villet grusomhet som ikke står tilbake for noe i f.eks. «Ikke si at du er redd», «I havet er det krokodiller» og «Håp og andre farer». Og likevel har boka ikke fått noe i nærheten av den samme oppmerksomheten som de nevnte bøkene.

Er det fordi «Ru» er episodisk og veksler mellom fortiden og fremtiden? Er det fordi den lar oss få vite at de fleste av karakterene ikke bare overlevde elendighetene? Eller skyldes det at boka forteller en håpefull historie hvor mennesker som var så utsultet at de f.eks. ikke maktet å kravle like energisk som åtte måneder gammelt barn, overlevde og ble lærer ved Princeton University?

Hva årsaken enn er, er det ingen tvil hos meg om at «Ru» er den mest velskrevne, mest poetiske og mest billedrike. Gjennom små, konsise og anekdotiske erindringsbilder forteller Thúy på en utsøkt måte om Vietnam og mange vietnameseres skjebne i de hendelsesrike tre tiårene mellom 1968 og 2009.

Det er en spennende og interessant historie. Det eneste minuset jeg kan komme på- og dette er bare pirking- er at Thúys blikk og penn tilhører elitens.

Hennes familie er rike og privilegerte; de har flere kokker og hjemmehjelpere, barna lærer fremmedspråk, kvinnene bestiller klær fra Paris og mennene-fedrene og onklene- er prominente skikkelser i landets politikk.

Men bare inntil kommunistene tar over landet, konfiskerer deres hus, riste dem løs fra sin privilegerte trone og hiver minst én av dem i indoktrineringsleir.

Ellers er det ingenting å si på «Ru». Eksepsjonell liten bok.

Ferdig med første del av boken og som andre her så syntes jeg minnestunden i sauefjøset var fornøyelig lesing. Uforglemmelig når fadervår ble lest og Bjartur som eneste ikke bøyer sitt hode fordi han nekter å bøye hodet for dikt som ikke går på rim .

Akkurat lest ferdig først kapittel i del to, Vintermorgen, og her har vi hoppet frem i tid og mye har skjedd.
Må forøvrig si at starten på dette kapitelet var utrolig vakkert.
Litteraturhistoriker Jon Yngvi Johannsson skriver i etterordet:

Sin egen herre er et utrolig mangslungent og komplekst verk. Det rommer alt fra grov humor som til tider nærmer seg det absurde, som i samtalene mellom Bjartur og sambygdingene om verdensproblemer og ormekurer for sauehunder, til vare og vakre lyriske kapitler, som begynnelsen på den andre bolken, Vintermorgen, som er noe av den sterkeste prosa som er skrevet på islandsk.

Jeg er ikke rask til å stikke ut og google.
Får skylde på alderen. Og forbedre meg.
Fordelen er at det blir mer diskusjon her på lesesirkelen dersom man forteller hva det er man lurer på og hva som er uklart/uforståelig.

God helg :-))

Godt sagt.

Du verden, hva du vet annelingua. Under verset står det "Da hun hadde sagt frem denne hellige gamle bønnen, korset hun seg og sa: - Vi overgir oss alle i Guds makt og god natt".

Bokens tittel finnes flere ganger i teksten. Og det er Bjartur (alltid, etter det jeg kan huske) som uttaler eller tenker at han er - og at det er svært viktig å være - "sin egen herre".

Av og til finner man igjen tittelen i selve teksten, nå på side 13 i Verdensbibliotekets utgave: "Det er ikke bare høyden på kvisten det kommer an på, sier han høyt til hunden, som om han mistenker den for å gjøre seg for høye tanker. - Du kan stole på meg, friheten er mye mer verdt enn takhøyden på gården, men så har jeg da også jobbet for den i atten år. Den mannen som selv eier sin jord, han er sin egen herre i landet. Ingen har noe å si over ham". Det er et lite høydepunkt, jeg fant, jeg fant.

Forresten er det alltid hyggelig når man har en hund å snakke med, selv om den "gule bikkja som følger han" har lus. Jeg er litt interessert i urter og medisinplanter, mest teoretisk, og husker at det finnes en plante som kan brukes til å fjerne lus, men ikke hvilken plante.

Og så begynte jeg å tenke over hvem som har sagt noe tilsvarende før, og det er nettopp fra "Om mus og menn", men jeg husker ikke hvem som sa det. Så jeg håper på litt hjelp.

Det kan godt hende at det beste er å ignorere det, men det hjelper ikke nødvendigvis. Det at det er overproposjonerte reaksjoner fra noen er en ting, men når vedkommende faktisk tar på seg å spore opp de som bruker stjernesystemet og har gitt det eller svar til et innlegg hun ikke liker og deretter setter alle disse opp på en liste som, som det ble påpekt her, er til offentlig skue og lett sporbart, og tillegger disse meninger, karakteristikker og stempler som hetsere og nettmobbere så er det gått for langt. Noen av disse brukerne har bilder, fullt navn eller er kjent av mange andre som ikke vil se bakgrunnen for dette og kunne bestemme selv, men kanskje ta for gitt det som sies. Det hun gjør ved å gjøre noe sånt er jo i seg selv en form for hetsing og trakassering, er det ikke? På det tidspunktet mener jeg det har gått for langt.

Av det jeg har sett er det blitt implisert at hun har flere profiler, og at det er noe med stjerner, men til gjengjeld har hun og tilknyttet bruker brukt ord og begreper som spyklase, idioter, hetsere, mobbere, jantelovtilhengere, nettroll osv.

Når en skal måtte være redd for å vise forståelse for del av eller et svar av noe noen andre sider, i frykt for å bli oppsport, uthengt og stemplet med forferdelige ting trengs det en eller annen form for oversyn. Det jeg vet er at jeg selv ga stjerne til et innlegg som sa seg lei av jantelov-påstandene, da for den grunnen, da jeg tenkte at det stemte for jeg hadde heller ikke sett janteloven i spill her, så resulterte det i at jeg havnet på denne listen. Man skal ikke være redd for å diskutere eller si seg enig eller uenig i et diskusjonsforum i frykt for noe sånt.

Jeg har forståelse for at hun må ha det vanskelig, men det gir en faktisk ikke rett til å gjøre sånt, og går det langt nok er det ikke bare å velge det bort. Jeg ønsker henne ingen ting vondt, og håper på en måte at alt blir fjernet så det skapes en mulighet for å gå videre, eller i alle fall kan slutte å eskalere.

Ser den. Men det endrer jo ikke den situasjonen som tross alt har oppstått, som tar enormt med plass, og som de aller fleste bokelskere ikke har noen befatning med. Leser jeg innlegget ditt rett når jeg oppfatter deg dit hen at alle burde heve seg over alt som skrives?? I så fall har jo det vist seg ikke å være så lett, og jeg har forståelse for at folk reagerer. Jeg har også begynt å lure på om det egentlig er greit at folk skrive hva som helst.

Jeg føler meg ikke personlig truffet, men merker at jeg synes dette begynner å bli slitsomt og frustrerende likevel, noe jeg skrev litt om i et tidligere innlegg i tråden. Jeg synes som nevnt dette er vanskelig, men ser ingen konstruktiv måte å løse dette på

Da har jeg lest første delen (bolken) av boka, den som har tittelen "Islands landnåmsmann".
Neste del heter "Gjeldfritt bo"(positiv tittel), og den tar jeg fatt på ganske snart.

Sin egen herre er en roman med mye handling, både episodisk og fortellende, mye humor og filosofering. Samtalene er både tankevekkende og underfundige.
Og så er det sauene. Kunnskapen om sauer og sauehold virker å være det aller viktigste for disse islendingene. Og Bjartur fokuserer på sauene nesten uansett hva det snakkes om. Nesten så det kan bli litt for mye, og overdrevent på et vis. Men kanskje er det en riktig beskrivelse av tankegang og forhold på Island slik de var (og er?).
Jeg har ikke fått med meg hvor på sagaøya handlingen foregår, men det er ingenting om fiskeri, slik det var i "Himmelrike og helvete".

Og så er det alle diktene og strofene og skaldskapen. Jeg lurer litt på om det er spesielt for islandsk litteatur. Bladde litt i Snorre (kongesagaene), og der er det svært mange strofer og skalde-diktning. Det er også noe i "Njålssoga".
Har lest noen islendingesagaer opp gjennom årene. Husker noen av dem som ganske tørre og "kjedelige", selv om handlingene var dramatiske, og personene var sterke (fysisk og psykisk) og interessante.

På slutten av siste kapittel (kap. 24) i første del finnes denne strofen:

Skam deg du, din falske rev
kom ikke inn i mitt hus,
ha deg vekk herifra,
for her står Jesus.
Ut Kurkur,
inn Jesus,
ut Kólumkilli
inn Guds engel,
ut Ragerist,
inn Jesukrist,
ut Malediktus,
inn Benediktus -

Ganske kryptisk i mine ører. Hvem er Kurkur, Ragerist, Malediktus og Benediktus?

Man sitter stadig vekk og smiler og humrer under lesingen. Jeg tar med et par sitater fra
kapittel 21 (likbærere):

Ólafur var slik skapt at han undret seg over disse små menneskevesenene, hvis man da kan kalle dem vesener, som kommer inn i verden istedenfor de andre som blir borte. - Det er helt makeløst når man begynner å tenke på det; her er det plutselig kommet et nytt legeme og en ny sjel, og hvorfor kommer det egentlig og hvorfor fortsetter de å komme? Ja, dette har jeg spurt meg selv om mange ganger, både natt og dag. Som om det ikke hadde vært mer naturlig at de samme menneskene levde i verden hele tiden, da hadde det i alle fall funnes en sannsynlighet for at folk kunne bli velholdne til slutt.
[ . . . ]
Så gråt den gamle mannen fadervåret, uten å slutte å skjelve, uten å rette seg opp, uten å ta tørkleet fra øynene, mer enn halvparten av ordene hans druknet i hikstene. Det var ikke så lett å forstå hva han sa: - Fader vår, du som er i himmelen, ja, så uendelig langt borte at ingen vet hvor du er, knapt noe sted, gi oss i dag noe ørende lite å spise til din herlighet, og tilgi oss hvis vi ikke greier å gjøre opp for oss hos kjøpmann og långivere, men la oss fremfor alt ikke fristes til å ha gode dager, for riket er ditt. - Det var kanskje vanskelig å tenke seg et mer velvalgt sted for denne praktfulle bønnen, det var som om Frelseren hadde skrevet den for denne anledningen.

Man blir i godt humør av å være med i denne begravelsen.

Nå skjønner jeg ingenting. Hvordan har jeg motsagt meg selv?

Og redd for å miste tilhengere? Såvidt jeg vet så har jeg ingen tilhengere å miste.

Nei, jeg kommer ikke til å lete gjennom alle dine gamle innlegg for å finne tråden du postet dette i. Du har vært en særs aktiv bokelsker. Du har også hatt forskjellige navn og jeg vet ikke hvordan det fungerer med tanke på dine innlegg som ble skrevet under annet navn. Jeg er ganske sikker på at jeg husker riktig, men siden jeg ikke tok screenshot av det så gir jeg meg med det.

Den stjernen jeg ga til Gretemor står jeg ved og jeg har forklart grunnen, det er heller ikke en stjerne jeg har dårlig samvittighet for. Jeg er heller ikke spesielt bekymret for eventuelle rettslige utfall den stjerna kan få. Det eneste jeg kan gjøre er å beklage igjen for at du opplever det som et angrep på deg. Jeg forholder meg ikke til alle andre, jeg forholder meg til den diskusjonen vi to har hatt.

Nå føler jeg at jeg gjentar meg selv og at vi ikke kommer noe videre med dette.

Da har jeg lest over mitt forrige innlegg og jeg ser ikke hva jeg har skrevet som du reagerer så sterkt på. Du tok deg veldig nær av at en person trodde du hadde opprettet falske profiler, hadde det ikke da vært greit å få dette avklart om det er mulig? For min del har det ingenting å si og jeg har ikke noe bevis for det ene eller det andre.

Når det gjelder allianser så er ikke dette første gangen du har nevnt at det finnes en gruppe mennesker som kun gir stjerner til hverandre og aktivt gir strategiske stjerner.
Jeg skriver under fullt navn og prøver alltid å oppføre meg på en måte min farmor ville godtatt, men det kan selvfølgelig hende at jeg bommer innimellom. Om du har noe å gå til advokat med er jeg usikker på, men du har uansett mitt fulle navn om du skulle trenge det.

Akkurat nå virker det som jeg har problemer med å uttrykke meg på en måte som ikke kan misforstås så jeg velger å avslutte her om du ikke har noe annet å tillegge.

Grunnen til at jeg ga stjerne til Gretemor er så enkel at jeg synes hun hadde et godt poeng. Om det er falske profiler eller familemedlemmer legger ikke jeg meg oppi, men jeg skjønner hvorfor hun stilte spørsmålstegn ved det. Om det bør undersøkes nærmere får være opptil admin på siden. Det skal ikke være vanskelig å finne ut av det.

Dette med janteloven har ingenting med saken å gjøre. De som har reagert har gjort det på grunn av tonen din og fordi du anklager folk for å ha allianser, ikke at du har hatt beste innlegg noen dager (nå snakker jeg utover min fullmakt, men dette er jeg helt overbevist om at stemmer). Beste innlegg sjekker jeg så å si aldri og jeg tror faktisk ikke det er noe så mange er opphengt i, på samme måte som de fleste ikke er så opphengt i disse stjernene heller.
Jeg skulle virkelig ønske at du så at det ikke finnes noen kollektiv allianse eller gruppe her inne som er ute etter å ta deg. Vi er alle enkeltpersoner som reagerer på det som er naturlig for oss, men når det er mange som reagerer på samme måte så skjønner jeg at det kan bli overveldende.

Håper du får en fin natt og en god dag imorgen!

Kjell Westøs bøker har jeg lest med stor glede. Og etter at vi fellesleste Ukjent soldat, ble jeg enda mer fascinert av dette nabofolket vårt, som har vært gjennom så mange prøvelser i nyere tid. Jeg har derfor lest de to første i Linnas "Nordstjernetrilogi" og blitt ytterligere fascinert. Og så kommer altså Kim Leine på banen med mer finsk. Klart jeg må lese Avgrunnen - men ikke sånn på øyeblikket.
Telemarksavisa hadde et intervju med Leine her om dagen (Seljording, må vite!) i kjølvannet av mestermøtet på Litteraturhuset. Men en uttalelse om at menn i sin alminnelighet drømmer om å utøve vold, klarte jeg ikke helt å fordøye. Får håpe det bare var en tabloidisering av hva han egentlig sa.

Først vil jeg si at jeg forstår at du synes det ble mye kritikk på en gang, der mener jeg faktisk du har en sak. At du følte deg angrepet og synes det ble voldsomt har jeg full forståelse for. Du skrev et innlegg som opplevdes som provoserende og ganske krast og mange følte seg truffet av det. Jeg påpekte dette da og synes vi hadde en høflig og god tone i diskusjonen så jeg må innrømme at jeg er overrasket av å bli svartelistet av deg. Det har du selvfølgelig rett til, men jeg må innrømme at jeg ikke kommer til å innføre noen spesielle tiltak for å unngå deg. Om jeg føler for å kommentere noe så kommer jeg til å gjøre det, da får du bare overse meg om du ønsker det. Jeg har tidligere også opplevd tonen mellom oss som god, men det er mulig at jeg har tatt feil.

Jeg mener vi hadde en konstruktiv dialog mellom to voksne mennesker og jeg mener bestemt at jeg ikke har vært med på noe felles mobbe-angrep, men jeg beklager om det var slik du oppfattet det.