Mange morsomme antrekk her: fadermordere og
og kalvekryss er to for herrer av sin tid og stand!
Denne interessante dokumentaren om Thomas Mann - trekker linjer mellom levd liv og litteratur. Etter å ha sett Thomas Mann: His Life and Work - forstår jeg hvorfor Buddenbrook blir regnet som forfatterens autobiografi.
Det er ingen regler for terningkast her. Reglene bestemmer du sjøl. Men etter bare 31 sider av ei bok tror jeg nok heller jeg ville droppet hele terningkastet.
Det er nok mange petimetere her som ønsker å ha riktig utgivelsesår og forside på sine bøker, jeg blant annet!
Ha, ha! Da fikk i hvert fall Wolfcats forslag behørig oppmerksomhet. Og jeg nok en påminnelse om at magefølelsen skal tas alvorlig - om DNA i en bok fra middelalderen, alle bjeller burde har ringt!!!
Eg måtte flire litt av denne feilaktige bokomtalen. Trur forøvrig ikkje det er forlaget sin feil, heller ein "data-glipp" i innsanking av data til bokelskere.
Men åkkesom, eg googla litt og fann ut at korn-omtalen høyrer til boka Vårt daglege brød. Sikkert ei bra bok det også, kanskje ein kandidat til neste lesesirkelbokval (nyare nordisk 4)?
Tusen takk både til deg og Marit.
Forlagets omtale MÅ være om en annen bok ....
Har noen av dere sett på den? Har forlaget (eller hvem som er ansvarlig) hørt om kvaliteskontroll?? Og jeg føler meg temmelig dum :-(
Roman ville jeg vel ikke kalle det - men kjærlighetshistorie, så absolutt. Sjulinjers strofer, i alt 1177, har jeg funnet ut her.
Denne boken er ukjent for meg. Når jeg leser forlagets omtale, får jeg inntrykk av at det like mye er en kornets og brødets kulturhistorie som en kjærlighetsroman. Kan du, Wolfcat eller andre fortelle litt mer om den. Takk!
Hva med Geoffrey Chaucers Troilus og Criseyde, av den enkle grunn at denne boka fra middelalderen, sies å være den aller første romanen utformet på samme måten som vi i dag kjenner som skjønnlitterære romaner? Samme forfatter som Canterbury Tales, men jeg velger altså kjærlighetsromanen. Pussig til meg å være...
Ha ha, på mitt fødselsår finn eg Heimskringla av Snorre Sturlason. Steikje, så gamal eg er.
Buddenbrooks av Thomas Mann er mitt forslag.
Jeg har lenge hatt lyst til å lese bøker av Thomas Mann og benytter denne muligheten til å forslå en bok av han. Dette er nok en forfatter og en bok som mange allerede har lest, men kanskje noen har lyst å lese den om igjen.
Romanen som er en av Tysklands mest populære gjennom tidene kom ut i 1901 og den ga Mann nobelprisen i 1929.
Romanen skildrer en lybecksk kjøpmannfamilies skjebne gjennom fire generasjoner. Grunnleggeren av familiefirmaet, Johannes Buddenbrook, tjente seg rik på kornleveranser til hæren. Sønnen Johann befestet handelshusets posisjon ytterligere. Men i tredje generasjon dukker problemene opp.
Jeg har akkurat søkt etter denne funksjonen, og du har et godt forslag her. Grunnen til at jeg har lett er følgende:
Cappelen Damm
Akersgata 47/49, 0055 Oslo, Norway
MESTERINNEMØTE:Britt Karin Larsen i samtale med Vigdis Hjorth
70-års jubilant Britt Karin Larsen er denne høsten aktuell med tittelen «Kaldere mot natten», den avsluttende romanen i den populære og kritikerroste serien om folket på Finnskogen.
Vigdis Hjorth mottok i fjor høst Brages hederspris for sine litterære portretter som utforsker «de eksistensielle grunnvilkårene for mennesker og menneskelighet i vår samtid».
Vel møtt til en litterær samtale om folket på Finnskogen, og om Britt Karin Larsens forfatterskap!
Her skulle jeg vært om jeg hadde bodd i nærheten.
How books help us to be better political citizens http://www.newstatesman.com/culture/2015/08/how-books-help-us-be-better-political-citizens
Møt oversetterne av Astrid Lindgren-biografien «Denne dagen, et liv» og «Krigsdagbøker 1939-45» onsdag 2. september i Prosalong, Oslo. Åpent for alle og gratis.
Dette vil jeg prøve å få med meg!
Bok.
Stor takk til annelingua som i tråden om litteratur fra sørstatene anbefalte denne boken og derved minnet meg på at jeg hadde den stående ulest i hyllen min! Jeg kjøpte den en gang i en billigkasse på Rimi fordi den hadde så fint omslagsbilde ;-) - og nå var jeg nesten i ferd med å kvitte meg med den for å få ryddet plass i hyllene! Og det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde, dette var en bok som krøp under huden på meg og førte meg langt av gårde!
Den førte meg til livet på en forpaktet bomullsfarm i Arkansas sommeren 1952, skildret av hovedpersonen, den syv år gamle Luke. Eneste innvending kan vel være at den godeste syvåringen til tider hadde svært modne vurderinger av situasjonen, men det tilgir jeg ham glatt. Det er en sommer med mye dramatikk: slagsmål, drap, barn født utenfor ekteskap og flom, - Johnny Cash' "Five feet high and rising" toner unevnt i bakgrunnen. Her kommer vi tett inn i det hverdagslige slitet for å få bomullen i hus og forhåpentligvis klare seg ett år til, - grundig og godt skildret. Spenningsmomentene nevnt ovenfor er med på å drive handlingen fremover, men det som gjør boken virkelig god, er skildringen av de menneskelige relasjonene i stort og smått: forholdet mellom de to gruppene innleide arbeidere til innhøstingen (meksikanere og hillbillier), mellom forpaktere på forskjellige nivåer på den sosiale rangstigen, og Lukes forhold til familiemedlemmene: til bestefaren og bestemoren, og til faren og ikke minst til moren, - også til jenter da, alderen til tross ;-) Han blir også tvunget til å foreta noen moralske vurderinger og valg som er tunge for en syvåring.
Anbefales til dem som vil lese en sørstatsroman til tross for at det hverken er snakk om ballkjoler eller rasemotsetninger, - og kanskje mest til dem som vil følge en syvåring gjennom en viktig og grunnleggende sommer!
Neida, jeg skjønner jo egentlig det. Jeg ser poengene. Piggene mine bare smalt ut av den noe, uhm, nedlatende - eventuelt humoristiske - tonen.
Takk for innlegget ditt her, annelingua! Svaret mitt må du dele med Jostein. Ved en tidligere anledning mener jeg å ha sagt ham, at hans og andres omtale av en bok teller mer enn forlagets opplysninger for eksempel på omslaget. Når det gjelder denne boken har jeg vært avventende. Nå er jeg glad for det. Lesingen av " Drep ikke en sangfugl " i sin tid ga meg et så godt forhold til Harper Lee at jeg ikke tør ta sjansen å la det bli ødelagt. Så ditt (etter min mening ) glimrende innlegg her sammen med Josteins godt gjennomførte omtale av boken i dag tar avgjørelsen for meg. Jeg kommer ikke til å lese boken.
Et forbehold dog: Dersom noen av mine nærmeste skulle gi meg boken i gave, kan det bli vanskelig å bryte et prinsipp!