Bokelskere.no

Du verden så vakkert! Ante ikke at diktet var tonesatt. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på dette!
Det er noe med dette diktet som minner meg om barndommen.
Samtidig går tankene til alle mine formødre og deres julestri, hvor slitne måtte de ikke være når kirkeklokkene ringte jula inn og hvor deilig måtte det være for dem når julefreden endelig senket seg.
Vi hadde ikke kyr så mor mi var aldri i fjøset og melket, men vi hadde sau, høner og gris, som alltid fikk litt ekstra stell julekvelden og i barndommens jul var det alltid snø på tunet. Dette diktet maner fra minnene om mor og far som kommer over tunet på julekvelden, mens snøen drysser stille ned.
Får du ikke tak i noen av disse samlingene så kan jeg da kopiere diktet og sende deg, Lillevi.

Tusen takk for et stemningsfullt og fint dikt, Tordis!
Jeg fant en tonesatt versjon på You Tube, musikk Jon Lotterud. Hør så vakkert.

Jeg har det ikke selv, men tar en tur innom biblioteket etter de samlingene du oppgir. Diktet er absolutt aktuelt til julebrev.

Jeg er enig med deg her Marit. Liker å forholde meg til en tråd og er heller veldig bevist på hva jeg legger ut i den. Man kan skrive og diskutere mye uten at man røper viktige poenger i boken. Jeg forsøker også å starte innleggene med å nevne hvilke kapitler jeg kommenterer fra slik at lesere som ikke har kommet like langt kan velge å ikke lese innlegget.

Jeg trekker tilbake det forslaget, var nok ikke så gjennomtenkt. Det blir vanskelig å holde rede på hva som skjer hvor i boka.

Vanskelig å svare. Jeg liker heller ikke å "spoile", men tror helst det blir enklere å pålegge seg en smule sjøldisiplin i så måte enn å forholde seg til to tråder.

Takk, annelingua, for god og fyldig informasjon om Ruth Prawer Jhabvala og linken til The Guardian. Veldig interessant. For et vanskelig, men også utrolig spennende liv hun må ha levd! Tenk – hun har skrevet 23 filmmanus, og jeg kan ikke huske at jeg har hørt navnet hennes før! Det til tross for at jeg har sett alle filmene som nevnes i sitatet, bortsett fra The Bostonians, og synes de er fantastiske!

I The Guardian er det også en link til en av hennes noveller, «The Judge’s Will», i The New Yorker – som jeg naturligvis må lese.

Og nå lastet jeg akkurat ned ned hennes Heat and Dust som lydbok fra audible, gitt! Så får jeg se om jeg får «ryddet tid» til å høre den snart.

En etter min mening jevnt over usedvanlig bra og høyst leseverdig antologi, dette, som inneholder mange gode og sterke noveller. Så er da også utvalget på tjue plukket ut fra noveller publisert i tallrike litterære magasiner fra 2013. Enkelte av forfatterne og novellene har jeg lest før, og to av dem som absolutt tålte et gjensyn, er Alice Munros «Leaving Maverley», og Donald Antrims «He Knew», som begge forøvrig kan som kan leses i nettutgaven av The New Yorker).

Av de for meg tidligere ukjente forfatterne i denne samlingen, kunne jeg egentlig tenke meg å stifte nærmere bekjentskap med nesten samtlige. Vil likevel spesielt trekk fram Asako Serizawa, Deborah Eisenberg, Kerry Link, Ruth Prawer Jhabvala, Joan Silber og Melinda Moustakis. Ser dessverre ikke ut til at alle har fått utgitt noe mer, men det kan jo komme.

Blir nok også flere The O. Henry Prize Stories på meg etter hvert. Har allerede lastet ned lydbokversjonen av Selected Stories From the O. Henry Prize Stories 2002 (som altså representerer et utvalg, med forfattere som Larry Dark, Dave Eggers, Joyce Carol Oates, Richard Ford og David Foster Wallace). På ønskelista på Amazon har jeg foreløpig satt opp den siste novellesamlingen til Kerry Link Get in Trouble, som kom ut i februar i år.

Gir denne en solid femmer på terningen.

Du kan være nokså sikker på at omslagsutformerne vurderer hva som selger! Jeg la ut ei liste for et par år siden over bøker med veldig lik "komposisjon" av omslag. Ikke nødvendigvis fargene, men jeg beit meg merke i en masse silhuett-aktige skikkelser mot lys bakgrunn. Jeg tror ikke det er slutt på den trenden ennå - den er antakelig ganske lønnsom.

Nærmest en samling noveller hvor Olive Kitteridge er mer eller mindre til stede i alle sammen. Fantastisk innsiktfulle skildringer av ulike menneskeliv. Jeg har blitt rørt, irritert, glad, fnisete, oppgitt og sinna. Og tenkt mye på at folk stort sett er veldig ok. Mest lyst til å lese den om igjen med en gang!

Tusen takk! Da er alle syv notert.
Jeg har enda ikke lest de tre jeg har, men vil gå i gang med dem så fort jeg kommer hjem (er fortsatt i sydens land og har som vanlig for lite reiselektyre :-)

Takk også for informasjon om slektene. Jeg tror jeg gjør, i hvert fall til å begynne med, som jeg gjorde med tatertrilogien og noterer navn og gårder fortløpende. Gleder meg til disse bøkene!

Det kan jeg!

De står ramset opp inni omslaget, og etter de tre første kommer:

"Før snøen kommer",
"Det synger i lauvet"
"Slik treet faller".

I denne siste, "Kaldere mot natten", er det en oversikt bakerst over alle slektene, så hvis du ikke har skrevet ned hvem som er hvem, kan det kanskje være lurt å skaffe seg den med det samme. Skjønt, da kan du kanskje få vite hvordan det går med noen av dem for tidlig. Jeg prøvde å lese meg gjennom noen av slektsoversiktene, men det går litt rundt for meg og jeg har ikke helt grepet på det. Men det er ikke så farlig, synes jeg.
Lykke til med fortsettelsen!

Nå ser det ut som om vi er flere som begynner med denne serien, jeg har de fire første bøkene liggende klar, alle lånt fra biblioteket her. Kanskje jeg skal samle meg og finne dem siden Lillevi spør så pent.

Kan jeg be deg om en tjeneste, Ellen eller andre. Etter at jeg leste Britt Karin Larsens trilogi om taterfolket, har jeg ønsket å lese hennes bøker fra Finnskogen. Jeg har de tre første (i et samlebind), men har mistet oversikten over de resterende.

Vil du være så snill og si hvilke titler som inngår i serien fra Finnskogen, og i hvilken rekkefølge de kommer.

Jeg har akkurat begynt på "Kaldere mot natten", syvende og siste bind om folket på Finnskogen av Britt Karin Larsen, og jeg kjenner igjen tonen og faller inn i samme stemningen som da jeg leste de første bøkene. En fantastisk serie, og jeg kommer til å lese den langsomt, så den varer lenge og jeg kan være i den verdenen gjennom hele november! :-)

Stadig vekk ble jeg imponert over forfatterens evne til å utvikle historiene i retninger jeg ikke forutså.
Jeg er helt enig med deg i det, annelingua. Jeg tror aldri jeg har lest en novellesamling hvor jeg har vært begeistret for alle novellene, før nå. Dette er den første boka jeg har lest av denne forfatteren, og det ga absolutt mersmak.

Jeg har alltid syntes det har vært interessant å lese brevvekslinger, - og denne her er definitivt ikke noe unntak! Brevene mellom den unge tenåringsjenta Sara og den etterhvert aldrende Astrid Lindgren gir et fascinerende innblikk i dem begge. Det handler nok mest om Sara som sliter med livet, som mange tenåringsjenter gjør, og som Astrid i sin klokskap skjønner at føler og tenker litt mer enn de fleste. Og Astrids svar er fulle av ekte interesse og lang livserfaring samtidig som de gir et lite glimt inn hennes hverdagsliv. En givende bok som gir oss innblikk i to forskjellige menneskesinn, - anbefales!

Herregud, jeg måtte ta meg selv i å reagere emosjonelt på dette, og så si strengt til meg selv, at det er bøker, ikke mennesker vi snakker om nå. Og jeg er ikke ironisk.

Elleville intriger i øykommunen Hogna når den nye bankfunksjonæren blir dratt inn i planleggingen av en storslått ungkarsfestival med selveste Robbie Williams som trekkplaster. "Skulle det dukke opp flere lik er det bare å ringe". Når du tror det ikke kan bli verre..

Jeg var klar over det, Annelingua, men etter å ha lest Tredje del slo det meg likevel at det kunne ligge noe mer i dedikasjonen. Det kommer mer om Tony seinere utover i boka, men det er altså del 3 som innledes med denne spesielle hilsenen.

Men at det er akkurat den tredje delen som tilegnes Julia, kan man jo likevel undres over når man har lest den ferdig. Her handler det blant annet om ei østersjøbukt der Tony tilbrakte de lykkeligste ukene i sitt liv før hun resignerte og lot seg ofre for firmaet og giftet seg med en hun avskydde. Det er mange paralleller til Julia Mann i livet til Tony Buddenbrook.