Bokelskere.no

Poenget til Leirvik er nok at man ikke kan benytte den type litteratur til noe særlig annet enn å spre frykt og fordommer. Boken virker bare opphisshende, grovt sagt som porno, for de som er redde for muslimer. Likesom den danske hardcoreblekka 'Den korte avis' som du leste i for noen uker siden og deretter konkluderte at Nørrebro (mitt kvarter i København) lå eller var på vei til å legges under sharialov!

Takk for at du ledet meg til denne artikkelen og flere andre interessante på nettstedet religion.no: Islamkritikk av Leirvik Leirvik skriver også om Gabriels bøker:

"Bøkene er frå ende til anna manande kampskrift mot islam. I boka Islam og terrorisme får vi vite at islam si historie er som ei elv av blod; at muslimar meiner at dei fredsæle passasjane i Koranen er avskaffa av dei mest konfronterande versa; at det fremste målet for einkvar muslim er verdsherredøme i Allahs namn; og at ein må rekne med at dialogvennlege muslimar systematisk løyner sitt eigentlege formål som er å ta kontroll over Vesten. Militante muslimar gir forfattaren følgjande attest: ”Det er disse som utfører volds- og terrorhandlinger … som praktiserer det egentlige islam slik Koranen foreskriver at det skal være.”[4]

Særlig beit jeg meg merke i her at Leirvik skriver om Gabriels syn at en må regne med at moderate muslimer eller vanlige muslimer egentlig skjuler sitt formål. Dette livsfarlige synet på folkegrupper som kan føre til gruppetenkning og rasisme av verste sort har jeg også sett gjengitt fra andre bøker her på bokelskere opp til flere ganger. Jeg har også sett lignende påstander.

Noen oppfordrer særlig politikere/ beslutningstagere til å lese denne typen bøker, ofte fulgt av påstanden om at de er naive og ikke har forstått at vi lever under en stor trussel. Sannheten er at på Stortinget er det få type bøker det har vært bedre tilgang til enn disse de siste årene, sponset av hvem vet jeg ikke, men både denne boka, Nabintu Hærland, og Hege Storhaug har vært delt ut gratis til alle stortingsrepresentanter. Og det er ikke de eneste jeg kunne nevnt. Og dette slo meg da jeg leste Leirviks beskrivelse av norske politikere anno 2004 som tok avstand fra Carl I Hagens beskrivelse av Islam som vold foran jublende konservative kristne. De valfartet visstnok i forbrødring ved landets moskeer, i følge artikkelen. Jeg mener det står i stor kontrast til dagens bilde der de mer enn gjerne opptrer hos konservative kristne og er rimelig tause om viktigheten av at vi alle må finne en måte å leve sammen på.

Oddbjørn Leirvik, professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, har en veldig interessant artikkel om forfatteren Mark A. Gabriel i tidsskriftet Religion og livssyn. Jeg siterer han her, ettersom han minner oss om at det er viktig å møte verden med åpne øyne - og med kritiske blikk. Fine egenskaper. Her kommer sitatet:

"Forfattaren kallar seg Mark Gabriel, eit namn som den tidlegare muslimen frå Egypt tok då han under dramatiske omstende konverterte til kristendommen, under Youth with a Mission sine venger. Som nyfrelst framstiller han kristendommen som kjærleikens religion og islam som hatets. I bøkene får vi vite at Gabriel har vore professor i islamsk historie ved det prestisjefylte Al-Azhar universitetet i Kairo. Slik han fortel om det i boka, var det her han kom i tvil om den fundamentalistiske korantolkinga som rådde grunnen ved lærestaden.
Gabriels personlege lidingshistorie, slik han utfaldar den i boka, er reell nok og det er ingen grunn til å bagatellisere dei valdelege reaksjonane som religiøse dissidentar regelmessig blir utsett for i muslimske samfunn. Paradokset er at Gabriel etter si omvending synest å ha omfamna ei like fundamentalistisk form for kristendom som den blinde bokstavtrua han braut opp frå. Sjølv om det nettopp var det manglande rommet for tvil ved Al-Azhar som skapte ei truskrise hos han, insisterer Gabriel som kristen på at det berre finst éi sanning om islam – nemleg den verst tenkelege. No finst det heilt klart militante muslimar, både i Egypt og andre stader, som faktisk står for den type islamtolking som Gabriel utfaldar i boka si. Problemet er at Gabriel framstiller dette som den einaste sanne tolkinga av islam."

"Is it old-fashioned to think that the purpose of literature is to educate us about life?"

Les Susan Sontags svar her:

http://www.theparisreview.org/blog/2014/01/16/a-creator-of-inwardness/

I dag var det for øvrig Susan Sontags bursdag.

Ikke ta dette alt for personlig. Men jeg har lest innleggene dine over tid og får som regel ikke så mye ut av dem da de ofte er unødvendig lange og ganske så tåkete med tanke på innhold/formidling. Det er stadig vanskelig å få tak i hva som er det egentlige temaet, og du sporer av til stadighet. Det er antageligvis en tilsiktet stil fra din sine som du synes er festlig og morsom. Det er sikkert noen som liker den, men den er ikke noe for meg. Med denne stilen gjør du det (med vilje?) vanskelig for andre (ihvertfall meg) å kommunisere med deg, synes jeg. Det er heller ikke greit at du for eksempel hinter til at jeg mobber i og med linken du nettopp la ut "oppøver Holdninger". Hvem er det egentlig som trenger å "oppøve Holdninger"? - Ikke bare jeg da, tydeligvis...
Dette blir trolig den eneste (og kun andre) gangen jeg responderer på det du legger ut. Lykke til videre.

...men det som er så rart oppi det hele er at uansett hvilket ståsted man har ...så hører man alltid om dem som gjør seg bemerket enten med kriminalitet eller andre ting som ikke er akseptert.
Flesteparten av menneskene, alle de som oppfører seg ordentlig hører man aldri noe om, og for ikke å forglemme, De er faktisk i flertall.

Joda. Sikkert artig for noen at dette skjedde. Men enda morsommere blir det om du klarer å relatere dette direkte til bokelskere.no og at dette er et nettsted for diskusjon av bøker.

Hjertelig takk, annelingua! Jeg har bestemt meg for å gå på dette møtet. Har bestilt bok fem og seks om Finnskogfolket og regner med å lese bok fem før møtet. Gleder meg til begge deler!
Om jeg ikke husker helt feil, var det du som i utgangspunktet tipset meg om Britt Karin Larsen. Jeg er deg stor takk skyldig! Det er en glede å finne en ny forfatter som man blir så glad i.

Hans samvittighet var ren. Han brukte den aldri.

Stanislaw Jerzy Lec, polsk lyriker og satiriker.

Jeg sendte en forespørsel til Nasjonalbiblioteket, og dette er fra svaret jeg fikk:

Arrangementet skal primært handle om arbeidet med romanene, altså selve skrivingen og hvordan ideer og tanker utspiller seg hos forfatteren før det havner på boksidene - eller blir forkastet. Larsen har gitt sine manuskripter til Nasjonalbibliotekets arkiv, og det er disse som er utgangspunktet.

Men det er klart det kan være vanskelig å snakke om handling og arbeid med romaner uten at det kommer en eneste liten spoiler. Jeg skal imidlertid nevne for både Larsen og Skårderud, at det er noe de bør ta hensyn til!

Merk spesielt siste setning. Dette møtet vil jeg prøve å delta på!

I hylla mi står nå bare den siste boka igjen. Jeg gru-gleder meg og sparer den i det lengste, som barndommens sukkertøy som skulle vare lengst mulig!

Det blir litt klamt når Storhaug ser på folk rundt seg og vurderer om de er muslimer eller ikke, kun ut fra utseende, for deretter å tillegge dem masse egenskaper basert på dette. Hvor "islamkritikken" i dette er, forstår ikke jeg, for meg virker det mer som en slags paranoia ispedd mange vrangforestillinger om at alle muslimer er en homogen gruppe med visse egenskaper og holdninger.

Et helt ukjent (for meg) sted der du kan kjøpe bøker direkte fra forfatteres restlager, ofte signert om du ønsker. Et kjapt søk på bokelskere viser at det kanskje var mer kjent for 5-6 år siden, men jeg må innrømme at jeg aldri har hørt om det. Det er begrenset med forfattere og bøker kanskje, men verdt å sjekke ut synes jeg.

Dette skriver en forfatter som er der inne om hvorfor man skal velge bokbuffeen:

Jo, jeg skal si det: For meg som forfatter handler det om hvor glad jeg blir når en leser plutselig sender meg en e-post gjennom buffeen. En liten e-post hvor det står at en person jeg ikke vet hvem er og aldri har møtt har lyst til å kjøpe boka mi. Det har ikke noe å si at boka ikke er skrevet i det siste, antydes det i e-posten, men dersom jeg har mulighet til det så er det fint om jeg vil signere boka før jeg sender den. Jeg nærmest løper opp loftstrappa. Finner fram boka. Er innom postkontoret like etterpå for å putte boka i en boblekonvolutt og skrive på den ukjente adressen. Boka er selvfølgelig behørig signert. Men uten bokbuffeen ville verken boka mi eller jeg vært på postkontoret. Vi ville ikke ha oppdaget noen leser, og for en bok og en forfatter er det den typen oppdagelser som gjør livet litt morsommere. Jeg ønsker meg bare at flere og flere både forfattere og lesere skal kunne finne fram til denne siden og oppdage Bokbuffeens forretningsidé: En liten e-postutveksling og en boblekonvolutt.

Anne Oterholm, leder i Den norske Forfatterforening

Bokbuffeen

Svimeslått er dekkende for mine følelser også, etter å ha fullført "Før snøen kommer" nå i kveld. Dette er absolutt et kunstverk! Skulle gjerne hatt resten av serien liggende klar.

Starten på 2016 har vært en stor opptur for meg på lesefronten.

Jeg er godt i gang med Popsugar Reading Challenge og fortsetter derfor med to bøker som passer inn i den. Den første er Through the Looking-Glass av Lewis Carroll, dette er "oppfølgeren" til Alice i Eventyrland og kommer ut på film senere i år.

Den andre boken jeg leser er Waiting for Shadow Tracking Jane av Eduardo Suastegui. Dette er "prequelen" til en serie som jeg faktisk har veldig tro på, selv om jeg bare har lest halvparten. Om jeg blir ferdig med de så fortsetter jeg på første bok i serien tenker jeg.

Håper dere også har fått en god start på det nye året. God helg!

Av problemer kan nevnes noen ungdomsbander som selger stoff og har forsøkt å innkreve beskyttelsespenger fra lokale restauranter. Jøder, muslimer og kristne som har blitt sjikanert fordi de har båret religiøse symboler i offentligheten eller er kjente. Hasjmisbruk blant unge, og ikke minst alkoholisme blant eldre. Alt dette forekommer nok i høyere grad på Nørrebro enn i de "pene" nabokvarterene Østebro og Fredriksberg, men problemene er ikke ute av kontroll eller overskygger alt det fantastisk fine som skjer på Nørrebro: Vennskapene på tvers av religiøse tilhørighetsforhold, energien som oppstår når ulike kulturer møtes, den brede viljen til å løse problemene i fellesskap og se fremover.

Når jeg ser din naive sitering av Den korte avis* og andre, kan jeg ikke la være å tenke på Don Quijote som har forlest seg på ridderromaner og må ta kampen opp mot alskens ondskap og trolldom. Han lever ikke i riddertiden, men fantasien får løpe løpsk, så han vikles inn i drabelige kamper mot får, vindmøller og uskyldige forbipasserende, alltid med et for ridderen uheldig resultat. Det er som om han har stukket hodet ned i en gryte med suppe, og når han får hodet opp igjen er hele verden suppe.

*Den korte avis regnes som en meget, meget useriøs nettavis i Danmark. Jeg har kun sett islamofober og mennesker på ytre blå(brune) høyrefløy som har referert til den avisen. Med unntak av deg, håper jeg. Se event. Wikipedia: https://da.wikipedia.org/wiki/Den_Korte_Avis

Da er det første lesehelg i det helt nye året! Ut med det gamle, inn med det nye og alt det der. For min del har 2015 vært litt varierende, spesielt med tanke på leseform og bokelskere, så jeg håper å komme sterkere tilbake i 2016.

Min første bok i 2016 er Letter from an Unknown Woman and Other Stories av Stefan Zweig. Ikke noe dårlig bok å ringe inn det nye året med, den første historien er hvertfall vel verdt å lese. Min andre bok begynte jeg på ifjor, men tenkte det nå er på tide å fullføre den. Det blir derfor Notre Dame vs the Klan How the Fighting Irish Defeated the Ku Klux Klan av Todd Tucker. Det blir litt mye tørr historie, men jeg håper den kommer seg etterhvert.

Sorry for litt sent innlegg, jeg skulle ta meg en lur og våknet plutselig opp nå..

Godt nytt år, folkens! Håper 2016 blir alt dere ønsker!

På tide å gjere opp status for dette også.

1 - Minst ei bok frå kvar verdsdel. Nei. Ingen frå Asia i år. Men på plussida må det nemnast at eg har lest to frå Afrika og ei frå Oseania, og at eg ikkje har lest noko frå desse verdsdelane før.

2 - Minst 2 bøker frå før 1800. Nei. Ingen.

3 - Minst 6 bøker på engelsk. Ja. To papirbøker og 11 lydbøker.

4 - Minst 8 bøker på portugisisk. Nei. Berre 5 i år, dette er nok det punktet eg er mest misnøgd med.

5 - Minst 2 bøker frå nobelprisvinnarar eg ikkje har lest noko av før. Ja. Det blei 6; Quo Vadis (Henryk Sienkiewicz), Pygmalion (George Bernard Shaw), Siddhartha (Hermann Hesse), alle lydbøker, og Sin egen herre (Halldór Kiljan Laxness), Den fremmede (Albert Camus), Så du ikke går deg bort (Patrick Modiano) som papirbøker. Særs nøgd med dette punktet.

6 - Færre enn 10 uleste bøker ved månadsskiftet juni/juli. Nei. Var nede i rundt 14-15 på det minste. Etter at eg fekk eit lass med bøker frå mor mi tidlegare i år, pluss litt innkjøp attpå, er talet no 106.

To av seks punkt er litt i underkant. Men likevel er eg totalt sett nøgd med leseåret.

Nå ebber 2015 snart ut. Jeg har en ting jeg vil dele med dere før det nye året begynner: et foredrag skrevet av ingen ringere enn Tor Åge Bringsværd. Kan selvfølgelig leses når som helst og bør leses flere ganger. La dere inspirere!
Foredrag på Nobel-Myanmar Literary Festival 2016.

Eg prøvde lenge å ikkje blanda meg borti denne diskusjonen, men eg klarar ikkje å halda meg unna lenger. Her kjem det nemleg fram skremmande haldningar - pakka inn i ulne og liksom-velformulerte vendingar. Eg føler trang til å seia frå om at dette er haldningar eg tek sterk avstand frå.

Baksideteksten på boka lyder slik:

"Høsten 2015 opplever Norge og Europa en dramatisk høy folkevandring fra islamske land i Midtøsten, Afrika og Asia.
Vår frihetsorienterte kultur er allerede under stadig sterkere press fra islam. Islam er i kamp med kvinner, jøder, homofile, frihetsorienterte muslimer og enhver som ikke underkaster seg dens doktriner.
Folk er med rette bekymret for fremtiden, mens vårt politiske lederskap både tier og lyver om islams motstand mot frihet.
I denne engasjerende boken er Hege Storhaugs budskap at Norge og Europa nå beveger seg inn i en ukultivert og udemokratisk tidsepoke. For å bevare vår livsform trenger vi at folket tar til motmæle og bruker det Arnulf Øverland kalte Den første menneskeretten: Ytringsfriheten.
Hege Storhaug er folkets utrettelige røst mot godhetsfeberen i politikken, akademia og mediene."

For meg er dette meir enn nok. Eg skjønnar utruleg godt kva Storhaug meiner, utan å lesa heile denne boka. Eg har følgd såpass med og lest mykje anna av det ho har skrive - så eg eg veit kva ho står for - og ja, det er i høgste grad negativt. Ho blir meir og meir ekstrem. Ho fyrer stadig opp under den skepsisisen og uroa som alt finst i det norske samfunnet - og dermed; meir frykt, meir splitting, meir framandfrykt, meir rasisme, meir intoleranse.
Storhaug og HRS hevdar at dei kjempar mot "godhetsfeberen", faktum er at ho/dei sprer hat og frykt med konspirasjonsteoriane sine.

I eit kommentarfelt der denne boka vert omtalt finn ein følgjande:

"Jeg håper at alle opplag blir utsolgt og at det ligger minst ett eksemplar under hvert eneste juletre i Norge i år. Europa går til grunne nå. 968 000 har så langt søkt asyl i Tyskland i år. Kanskje like mange til sammen i resten av Europa? Lovverket i Norge tilpasses Islam hele tiden. Merkel er kommunist. Hun har ingen nasjonal respekt eller ære. Hege er til de grader klarsynt realist. Politikerne i Norge er naive fjotter."

Slike tilhengarar er det Storhaug har. Feige rasistar som sprer oppgulp og løgner rundt omkring på nettet.

Sjølvsagt skal det drivast religionskritikk. Sjølvsagt finst det negative sider ved islam. Sjølvsagt veit eg at fundamentalisme er farleg - men det gjeld alle religionar, også kristendom. Sjølvsagt tek eg avstand frå terror og IS. Sjølvsagt er det ein mengde utfordringar med den auka asyl- og flyktningestraumen i dagens Europa.
Men eg nektar å vera med på å hylla Storhaug som ei "modig stemme" og ein "framsynt realist". Ho spelar på dei fordommane veldig mange har. Sjølv er eg meir redd for Storhaug og hennar meiningsfeller enn for islam.