Fallet

dagboknotater

av (forfatter) og Christian Rugstad (oversetter).

Gyldendal 2014 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.69 (13 terningkast.)

21 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos norli.no! Kjøp ebøker og lydbøker på EBOK.NO Kjøp bøker hos haugenbok.no Kjøp boka hos Bookis!

Selg boken hos

Selg boka hos Bookis!

Omtale fra forlaget

En bestefar som overlevde Auschwitz, en far med Alzheimer og et barnebarn som definerer livet sitt etter en obskur hendelse fra skoledagene. En fortelling om et land og generasjoner.

Brasilianske Michel Laubs hovedanliggende er de følelsesmessige bristene som oppstår i forhold. Fallet. Dagboknotater .går igjen og igjen tilbake til et nøkkeløyeblikk i fortellerens ungdom, .og knytter det langsomt til større spørsmål om hvordan familien hans har håndtert minner og glemsel.
Vi får aldri vite navnet til fortelleren i Laubs roman. Han er en mann sent i trettiårene eller tidlig i førtiårene og er gift med sin tredje kone, som han venter barn med - får vi vite på bokens siste sider. Det er til dette ufødte barnet han forteller historien. Eller, for å være nøyaktig, historiene. Minner er sentrale i en del av romanen, knyttet til fortellerens far. Halvveis i boken oppdager vi at han har fått diagnosen Alzheimer. Dette retter også et skarpt søkelys mot spørsmålet om fortellingene vi bestemmer oss for å fortelle om oss selv, og om andre. Laub blander elegant disse tre elementene - høsten, Auschwitz og Alzheimer - for å stille spørsmål om identitet og tilgivelse.
Fallet. Dagboknotater er en mektig, hjerteskjærende roman om kjærlighet, hukommelse og historiene vi velger å fortelle om oss selv og om hverandre. .....

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2014

Format Innbundet

ISBN13 9788205454941

EAN 9788205454941

Omtalt sted Brasil

Språk Bokmål

Sider 174

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

3 6 3 0 0 1

Bokomtaler

Eksistensielt om å vokse opp i skyggen av Holocaust - en bok med klassikerpreg!

Michel Laub (f. 1973) er en brasiliansk forfatter som bor i São Paulo. Han er journalist og har skrevet fem (eller muligens seks) romaner. Han mottok både Brasilia-prisen, Bravo!/Bradesco-prisen og Erico Verissimo-prisen for "Fallet. Dagboknotater", og romanen er oversatt til flere språk. (Kilde: bokas smussomslag og Wikipedia)

Det er ikke mye jeg har klart å finne ut om forfatteren på nettet - i alle fall ikke i norske artikler. Min mistanke om at forfatteren selv er av jødisk opprinnelse, fikk jeg bekreftet i et intervju med forfatteren på NRKs nettsider 2. mai 2014 v/Ana Leticia Sigvartsen. Fordi "Fallet. Dagboknotater." er noe av det mest bemerkelsesverdige jeg noen gang har lest om Holocaust, tenkte jeg underveis at det rett og slett ikke går an å skrive slik uten selv å være jøde. Ikke uten risiko for å bli ansett for direkte skamløs i mange miljøer, i alle fall ... For her er intet hellig. "Går det an å hate en som har overlevd Holocaust?" - er et av spørsmålene som reises underveis.

I boka møter man en navnløs jeg-person som forteller historien om sin egen familie, som er overlevende etter Holocaust, samtidig som det meste av det han selv opplever relateres til én opplevelse i barndommen. I klassen hans går det en ikke-jødisk gutt som heter João, som inviterer til fødselsdagsfeiring. Skolekameratene - ale jødiske - kaster ham opp i været flere ganger for å hylle bursdagsbarnet, men den siste gangen tar de ham ikke i mot, og han faller og deiser ubeskyttet rett ned i gulvet. Han blir kvestet, og må gå med korsett i mange år etter dette. Hvem var den første til å trekke seg unna - hvem fulgte etter hvem? Og hvorfor gjorde de dette?

"Etter at jeg ble venn med João, syntes jeg det ble vanskeligere og vanskeligere å forstå hvorfor kameratene mine hadde gjort det de gjorde, og hvordan de hadde klart å få meg med på det. Jeg begynte også å føle meg skamfull fordi jeg hadde ropt din dritt av en gói, og dette gled sammen med det voksende ubehaget jeg følte overfor far og forestillingen hans når han snakket om antisemittismen, for jeg hadde ingenting annet til felles med disse menneskene enn at jeg var født som jøde, og visste ikke noe annet om disse menneskene enn at de var jøder, og samme hvor mange det var som hadde dødd i konsentrasjonsleirene, ga det ingen mening at jeg skulle tenke på det hver dag." (side 43)

Holocaust ligger der som en skygge over det meste - både det talte og det utalte. Selv i bestefarens dagboknotater, hvor Holocaust ikke er nevnt med ett ord - selv der ligger Holocaust over det meste. Samtidig tar forfatteren en del myter ved hornene. Han tar også et oppgjør med at Auschwitz får skylden for det meste som går galt - fordi det er så mye enklere enn å ta ansvaret selv.

"Far pleide å si at jøder bør skaffe seg yrker man kan utøve under alle forhold, fordi de plutselig kan bli tvunget til å forlate landet de alltid har bodd i, og at de ikke bør gjøre seg avhengig av et språk som ikke snakkes noe annet sted, eller av lover som ikke praktiseres andre steder. Derfor er det fornuftig å bli lege eller tannlege eller ingeniør eller forretningsmann, for det vil sikre deg livsophold uavhengig av hva folk sier om deg, og det de sier, er det de alltid vil si om jødene, at de tar jobbene fra andre folk, at de låner ut penger til renter, at de utbytter, konspirerer, truer, undertrykker." (*side 51)

Mens João er et mobbeoffer på den jødiske skolen fordi han er den eneste som er goi, endrer dette seg da både han og vår navnløse jeg-person bytter skole. Nå er nemlig vår jeg-person den eneste jøden på skolen, og nå er det han som får gjennomgå. Og det skal vise seg at dersom man har tenkt på João som et offer, må man sannelig tenke seg om en gang til.

Om det er en protest mot farens fordommer om hvordan jøder vil bli behandlet - om ikke nå, så i alle fall senere på et eller annet tidspunkt - så er det i alle fall et faktum at vår jeg-person velger seg advokatyrk*et. Et yrke han senere forlater til fordel for journalistikken. Nettopp denne likheten med forfatteren har fått mange til å spekulere på om dette er en selvbiografisk bok. Som han sier i det tidligere nevnte NRK-intervjuet:

"De fleste har vel lest boken som selvbiografisk. Jeg får alltid spørsmål om det. Det er mye der som er selvopplevd og mye som ikke er det, men sånn er det i de fleste bøkene."

Jeg-personen i boka drikker. Dette får følger for hans ekteskapelige lykke, og når han skriver denne boka er han gift for tredje gang. Kona er gravid, og hun ønsker å skilles fra ham nettopp pga. alkoholproblemene hans. Historiene som fortelles i boka er myntet på det ufødte barnet. Og - han har sluttet å drikke.

"Fallet. Dagboknotater." er en bok med umiskjennelige klassikertegn. I tillegg til å være både morsom og provoserende, er dette stor litteratur! Det jeg ble mest imponert over er hvor finslepet og presist han får sagt vanskelig ting uten å overforklare noe som helst. Noen setninger ble jeg sittende og gruble over og måtte lese flere ganger, andre tok jeg med meg videre i tankene når jeg tok en pause fra boka. Det er høy sitatfaktor i boka, som etter hvert ble full av eselører fordi jeg kom over ting jeg tenkte at jeg måtte skrive om. Og så er det dette at han skriver om Holocaust på en måte ingen før ham har gjort - i alle fall ikke som jeg kjenner til. Dette er en bok man kan lese om og om igjen, og stadig finne nye lag. Kort oppsummert kan man si at dette er en eksistensiell bok om hva det vil si å vokse opp i skygen av Holocaust. Måtte riktig mange finne frem til denne perlen av en bok! Tenk om den hadde havnet på bestselgerlistene!

Helt til slutt tar jeg med enda et sitat fra boka:

"Når jeg skriver om Joãos mor og min egen bestefar i dag, drar jeg med meg alt det jeg har tatt opp i meg i årenes løp, filmene, fotografiene, dokumentene. Første gang jeg leste Hvis dette er et menneske, tenkte jeg at det ikke var mer å si om den saken. Jeg vet ikke hvor mange det er som har lest boken av alle dem som har skrevet om temaet, men jeg tviler på at det finnes noe der som Primo Levi ikke allerede har beskrevet. Adorno skrev at det var meningsløst å skrive dikt etter Auschwitz, Hannah Arendt skrev at Auschwitz avdekket en spesifikk form for ondskap, og så er det bøkene til Bruno Bettelheim, Victor KLemperer, Viktor Frankl, Paul Celan, Aharon Appelfed, Ruth Klúger, Anne Frank, Elie Wiesel, Imre Kertész, Art Spiegelman og mange, mange andre, men de evner likevel ikke å si mer enn det Primo Levi gjør om dem han delte brakke med, dem som sto på samme geledd, dem som delte den samme koppen, dem som gikk sammen mot den mørke natten i 1945 da over tjue tusen mennesker forsvant sporløst, én dag før leiren ble frigjort." (side 112)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det vil være enkelt å ramse opp adjektiver og superlativer og skryte boka høyt opp i skyene. Det skal jeg ikke gjøre. I stedet skal jeg nøye meg med å bare si dette: hvis du liker bøker som, mildt sagt, er godt skrevne, som har et vitalt hjerte og som handler om noe av det viktigste litteratur kan handle om, bør du lese denne boka. Intet mindre.

Les mer her: skriv lenkebeskrivelse her

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bestefar til eg-personen i denne romanen kom til Brasil i 1945, direkte frå konsentrasjonsleiren Auschwitz. Mot slutten av livet sitt skreiv han ei slags dagbok. Også hovudpersonens far byrja seint i livet å skrive ei slags dagbok. Desse dagbøkene, saman med erindringar og refleksjonar frå hovudpersonens eige liv, dannar grunnlaget for romanen. Dette er ei sterk leseoppleving, og det å sjå Holocaust frå barna og barnebarna til dei overlevande sitt perspektiv, gjer romanen heilt spesiell. Det er ein svært godt skriven roman om kjærleik, anger, forsømming, hat og minne, og eg vil anbefale boka på det varmaste!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Sigmund Freuds søster" av Goce Smilevski
  • "Mellom dem" av Richard Ford
  • "Skyggelinjen - en tilståelse" av Joseph Conrad
  • "Sophie Starks liv og død" av Anna North
  • "Flammealfabetet" av Ben Marcus
  • "Herr Cevdet og sønnene hans" av Orhan Pamuk
  • "En bønn for de bortførte" av Jennifer Clement
  • "Mørkt som mitt hjerte" av Antti Tuomainen
  • "Vandrefalken" av Jamil Ahmad
  • "Khirbet Khizah" av S. Yizhar
  • "Adresse ukjent" av Kressmann Taylor
  • "Sønnen" av Michel Rostain
Alle bokanbefalinger for dette verket

Andre utgaver