Bokelskere.no

Jeg prøver alltid å si noe positivt om en bok selv når jeg ikke liker den for jeg kan være krass med meningene mine,og kan da bli lett sett på som "passiv aggressiv", noe jeg ikke er, og det liker jeg ikke. Når jeg ikke liker en bok er jeg bare ærlig,det er slett ikke for å såre noen, og jeg prøver å la være å påvirke andre om de skal lese den eller ikke. Det må de bestemme selv, Som sagt, jeg likte temaet, men det er ikke alltid at et aktuelt tema er bra nok. Det er også interessant å diskutere bøker uansett hva slags mening man har, så lenge det blir gjort på en fin måte, som nå. =) Så den som vil kan bare lese boka. Den var ikke noe for meg fordi den ble for lettvint. Jeg håper bare jeg ikke blir opfattet som sur når jeg slakter en bok for det er jeg ikke. Men man kan ikke like alt. Jeg foretrekker å lese på engelsk jeg også, men siden jeg fikk den fra et forlag, fikk jeg den oversatte utgaven. Og tror ikke det ville ha hatt noen betydning for meg denne gang.
God påske og takk for tilbakemelding. =) Beklager for sent svar forresten for jeg tok tidlig påskeferie.

Eleanor mener selv at hun har det helt fint, selv om kollegene ler av henne, moren skremmer henne, og det sosiale livet hennes er fraværende.
Hun bruker alltid de samme klærne på jobb. Skoene har borrelås. Lunsjen er alltid den samme, og hver helg konsumerer hun to flasker vodka.
Etterhvert får vi innblikk i hva som har skjedd med Eleanor. Det er dypt tragisk, men hun har det jo helt fint. Hun tror til og med at hun har funnet mannen i sitt liv.

Både fornøyelig, trist, og nydelig. Anbefales!

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Det jeg imidlertid skal røpe er at jeg falt riktig så pladask for Eleanor. Og det gjorde jeg fordi Gail Honeyman skriver mye klokt om ensomhet, om annerledeshet, om det å ikke passe inn, om det å ikke høre til. Og hun skriver om det uten at det blir klisjéfylt.
I tillegg gir hun Eleanor et språk og tankesett som er både sært, humoristisk, sofistikert og gammelmodig, og som passer som hånd i hanske til karakteren. Her har Cecilie Winger gjort en god oversetterjobb.

Sommerlesing, og ikke noe mer. Greit det og

Oj, dette var tøffe greier ...
Det gjorde vondt å lese historien om Shin, hans oppvekst og kampen for å overleve under de forferdelige forholdene i fangeleiren.
Å bli født i en lukket fangeleir, hvor man blir sulteforet med dårlig mat, hvor man ikke får vite noe om verden utenfor fangeleiren - men blir opplært til å være lydig mot diktatoren, der straff og tortur er dagligdags, og der alle blir oppfordret til å angi hverandre for den aller minste lille ting. Man kan ikke stole på noen, ikke en gang de man er i familie med.
Vanskelig for oss i den frie verden å forestille seg hvordan det er å vokse opp i et slikt grusomt og undertrykkende diktatur. - Men jeg blir bare desto mer klar over hvor heldig jeg er som er født i lille, snille Norge.
Om bare halvparten av det som er skildret i boka er sant, er det mer enn ille nok.

Så har også eg lese boka om Berglijot og familien, og deira arvestrid. Mi utgåve vart henta på biblioteket etter lang ventetid, og forventninga mi var heller liten. Men, dette vart ein roman som fenga meg. Eg var kanskje litt stuss over nokre endringar i skrivestil undervegs, men innhaldet hadde spenning og driv.
Eg er ganske sikker på at mange har opplevd konfliktnivået i familien når det gjeld arv og fordeling, noko som gir gjenkjenning på eit eller anna plan. Og når familien endåtil er splitta på det nivået som Hjorth skildrar her, så er det sterkt å lese.
Alt i alt - ei bok som gjorde skepsisen min til skamme!
Her vart det terningkast 5

Jeg har også prøvd å se etter diverse stedsnavn fra New Zealand på nettet, og sett mange fine bilder! Ser ut til at hun bruker en del reelle stedsnavn, men ikke alle steder i boka er der de er i virkeligheten. Har ellers lært litt om aikido og en tvilsom lære om fargeutstråling fra personer (?) som jeg allerede har glemt hva het....

Leseperiode:

Søndag 16. oktober - søndag 20. november.

Alle kan bidra med kommentarer og innlegg om boka, forfatteren eller andre relevante temaer.

Margfolket som kom ut i 1984, er Keri Hulmes første og eneste roman. Hun er født på New Zealand i 1947. Romanen ble refusert gjentatte ganger og forlaget William Collins, Sons skrev:

"Undoubtedly Miss Hulme can write but unfortunately we don't understand what she is writing about."

Da må det ha vært en stor tilfredsstillelse og vinne den prestisjetunge Bookerprisen året etter utgivelsen.

Tittelen The Bone People referrerer blant annet til Maorifolkets bruk av beinfragmenter i sine smykker, kunst og verktøy. "Bone" betyr også stammefolk eller slektning på maorisk.

Andre tråder:

Forslag til Nv5
1.Valg av Nv5
2. Valg av Nv5
Lesesirkel - Hovedtråd

Velkommen med innlegg!

Hei! Nå har ogå jeg vært inne og stemt! Har lest noen dystopier i sommer. "Fordi overlevelse ikke er nok" av Mandel, "Menneskebarnet" av Carey og nå holder jeg faktisk på med oppfølgeren til "Den første", nemlig "De tolv" av selveste Justin Cronin. Jeg fikk etterhvert sansen! :-)
Hadde ikke oppdaget denne forfatteren om det ikke var for denne lesesirkelen. Nå blir det spennende å se hva vi lander på i neste runde.
Vennlig hilsen Tove

Snart lesehelg! Er litt tidlig ute denne gangen da jeg skal ut og reise i morgen. Forrige helg leste jeg om Ludvig den 14. (Solkongen). Han ligger nå på vent fordi jeg har latt meg friste av en real thriller av krimdronningen Martina Cole - nemlig The Ladykiller. Den utkom i 1992 og er den første av forfatterens mange thrillere. Denne romanen viser seg å være en såkalt pageturner, så jeg har håp om å lese den ferdig på tross av at den er på ca 730 sider. Jeg leser imidlertid ikke så fort, så lesestoff har jeg for en stund.

Den dystopiske lesesirkelen her på Bokelskere skal nå i gang med en klassiker - nemlig Salamanderkrigen. Om du er interessert, så bli med da vel!

Denne uken vil jeg slå et slag for podcasten til programmet Ekko i Nrk P2. Ingenting er som å kunne velge selv når og hvor man vil høre gode programmer, så: leve podcasten! Og med programmet Ekko så blir man gjerne hakket mer informert, oppdatert og kultivert. Det er vel ikke så mange som har noe imot det :-)

Nyt sommeren og litteraturen! Riktig god helg til alle :-)

Jeg og en venninne startet i dag en leseutfordring om å lese en bok fra en forfatter fra hvert land i verden. I den forbindelse, har vi også laget en blogg. Om du vil følge oss på reisen, kan du besøke bloggen vår her.

Hei!
En tid tilbake la jeg ut et innlegg her om en dystopisk lesesirkel i Oslo. Vi ble fem personer som møttes på Kulturhuset og hadde lesesirkel med fokus på dystopier ca en gang i måneden i et halvt års tid. Den største utfordringen var å finne møtetidspunkt som passet. Nå lurer jeg på om det er interesse for en slik digital lesesirkel? Enten her på bokelskere.no eller på en annen plattform hvis dette blir for åpent.

Jeg er veldig interessert i dystopier, og litterære "hva om" og "tenk hvis". En definisjon av hva en dystopi (et dystopi?) er kan være vanskelig å bli enig om. Om vi har en bred forståelse av hva som er inkludert i begrepet er det i seg selv en interessant vinkling på diskusjonene.

Vi fant mange av bøkene våre på Julies bokbabbel, hun har gjort en kjempejobb i å samle dystopier: https://bokelsker.wordpress.com/dystopisk-oversikt/

Bare for å gi en idé om retningen, disse bøkene har vi lest i den fysiske dystopiske lesesirkelen:
- En beretning om blindhet (engelsk: Blindness) av Jose Saramago
- World War Z : an oral history of the zombie war av Max Brooks
- The Book av M. Clifford
- Massemenneske av Anders Malm

Det mest uhyggelige med dystopier er når de viser seg mindre virkelighetsfjerne enn de først virket. * grøss * :)

Format (lydbok, fysisk bok, e-bok) har vært valgfritt. Språk også. Dette har vært uproblematisk. En bok i måneden er kanskje et OK mål?

Det hadde vært veldig gøy om noen ville være med i en slik digital lesesirkel! Jeg er veldig åpen på type bok og ordning av det hele. Som en i lesesirkelen sa, litt av poenget med lesesirkel er gjerne å lese noe en ikke nødvendigvis ville funnet på å velge selv.

Svar i tråden eller send melding til meg om dette hørtes bra ut! :)

Japanske geishaer og kinesiske kurtisaner er da to forskjellige kvinneroller? Når det er sagt, er jeg enig med deg i at boka med fordel kunne vært strammet inn. Men for meg var det detaljrikdommen som ble noe anmassende etter hvert. Selve historien og miljøbeskrivelsene syntes jeg var OK, men det ble i meste laget med kjoletøy, gullknapper, smykker, møbler, malerier, gardiner, silkedusker og krimskrams.

Hei!

Blant mine favorittforfattere er Bror Hagemann, Kristine Næss, Mirjam Kristensen, Line Baugstø og Gøhril Gabrielsen. Sjekk dem ut!

Hvis du vil mer over i krimsjangeren så kan jeg anbefale Karin Fossum og Torkild Damhaug.

Dette er forfattere som generelt skriver veldig godt, så jeg vil ikke trekke frem noen bestemte bøker de har skrevet.

Eg har sjekka boksamlinga di - og fann at me har mange felles bøker og tildels lik lesesmak (Nesser, Mankell, Kepler, Adler-Olsen, Staalesen, Follett, Grisham m.fl.) - så eg kan anbefala at du sjekkar ut forfattarskapet til:
Britt Karin Larsen, Helga Flatland, Tore Renberg, Vidar Sundstøl, Gert Nygårdshaug, Edvard Hoem. Alle desse har gitt meg mange gode leseopplevingar.

B. Andreas Bull-Hansen har skrevet en sci fic trilogi som heter Lushons plater, Anubis og Evercity. Dette er meget lesverdig. Forfatteren ble drapstruet etter utgivelsene og at en norsk ungdom kan skrive så bra om et slikt tema er prisverdig.

Jeg vil slå et slag for Britt Karin Larsen. Hun er etter min mening en underkjent forfatter, meget dyktig, men holder seg unna mediene og får derfor ufortjent liten oppmerksomhet.
Jeg har lest hennes Tater-trilogi og ga samtlige terningkast 6:

De som ser etter tegn
De usynliges by
Sangen om løpende hester

Hennes bøker om Finnskogfolket startet som en trilogi: «Det vokser et tre i Mostamägg», «Himmelbjørnens skog» og «Som steinen skinner». I tillegg har hun skrevet to eller tre til fra Finnskogen. Alle disse gleder jeg meg til å lese etter hvert.

Er du ute etter de vi her inne personlig liker godt?
Eller de mest kjente, solgte, kritikerroste, prisvinnende? De man "må" ha lest?
Og jeg også lurte på hva du legger i "nyere".
Veldig ny, kritikerrost og en av mine favoritter er Kjersti Annesdatter Skomsvold. Synes debutromanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg er best å starte med, siden bok nr. 2 handler mye om den. Har ikke lest de andre.
Liker også Dag Solstad veldig godt. Han er jo kjent og prisbelønnet.

Her er noen bøker jeg kan anbefale. Lars Mytting: Vårofferet , Hestekrefter og ikke minst den siste Svøm med dem som drukner.
Roy Jacobsen: Seierherrene, Vidunderbarn, Det nye vannet og De usynlige
Torgrim Eggen: Den nye Dyland
Levi Henriksen: Snø vil falle over snø som har falt ,Dager skal komme med blå vind, Hjem til jul. Bare mjuke pakker under treet
Odd Surén: Dråper i havet
Det var noen, men det er flere gode bøker der ute som bare venter på å bli lest av flere.