Jeg har lenge gått og lurt på det jeg også. Det hadde vært kult med en "filmelskere.no"
'Ye've got that tiny little bitty bit inside o' you that holds on, right? The bitty bit that watches the rest o' ye. 'Tis the First Sight and Second Thoughts ye have, and 'tis a wee gift an' a big curse to ye. You see and hear what others canna', the world opens up its secrets to ye, but ye're always like the person at the party with the wee drink in the corner who cannae join in. There's a little bitty bit inside ye that willnae melt and flow.
Anbefaler alle Joanne Harris´bøker! Hun skrev boka som filmen "Chocolat" bygger på, hvis du har sett den.
Kjønn, alder, seksuell legning, utvekster i panna, utvekster andre steder, hårfarge, brillestyrke, blodtrykk, håndtrykk, rulleblad, diagnose, vekt og/eller høyde avgjør hverken om jeg påbegynner eller avbryter en bok.
Det er det som er det fine med kunst!
Austens beste bok etter mitt syn. Persuasion (Overtalelse på norsk) er mer moden og viser mer innsikt enn de foregående bøkene hennes. Jeg gleder meg til å lese den flere ganger.
Ingen mennesker på denne jord har så mye makt at de kan ønske noen død og få det til å skje. Vi har alle vonde tanker. Det betyr ikke at vi er onde.
Jeg vet ikke akkurat om jeg kan kalle det en "favoritt", men et verk på rundt 10 bind om Angelique av et forfatterektepar som kalte seg Sergeanne, gjorde et mektig inntrykk på meg da jeg var i 13-årsalderen. I løpet av de ti bøkene var jeg innom den franske revolusjon, Napoleons regime, flukt til den nye verden (til det som i dag er Canada) etc. Det var ikke måte på hvilke farer og eventyr den himmelsk vakre Angelique ble utsatt for. Jeg husker også godt bibliotekaren som jeg forholdt meg til da jeg lånte bøkene i serien, og som kikket strengt vurderende over hornbrillene sine når jeg kom. Var jeg gammel nok til å lese disse bøkene? (Bøkene var nemlig litt "våvet".) Hun var ikke helt sikker. Men jeg fikk låne dem! Dette var bøker jeg simpelthen ikke klarte å legge fra meg når jeg først begynte. Og jeg kan garantere at den godeste herr Bloom heller ville gått over lik enn å kanonisere denne serien. ;-)
En enkel måte å bedømme et menneskes karakter på, er å forestille seg hvordan det ville være å dra på hyttetur med vedkommende. Jeg er overbevist om at samme sympati-antipati-akse kan være fruktbar for å analysere romanpersoners karaktertrekk.
Blir det liv og moro, eller krangling og helvete? Tar hun oppvasken? Snakker han bare om seg selv? Spiller hun gitar hele natten? Legger han an på feil folk? Slåss han mot naboens vindmølle? Prøver hun å myrde de andre gjestene? Slike ting.
Noen romanfigurerer er så gode, snille og hjelpsomme at det ville vært en drøm å ta dem med på hytta. Andre er minst like godt skrevet … men bør definitivt holde seg mellom to permer!
Her har jeg funnet noen romanfigurer jeg IKKE ville reist på på hyttetur med. Det var skremmende lett sammenlignet med å finne noen jeg VILLE hatt med ...
Et temmelig subjektivt Nabokov-sitat (på engelsk, beklageligvis):
"We might list the greatest artists in Russian prose thus: first, Tolstoy; second, Gogol; third, Chekhov; fourth, Turgenev. This is rather like grading students' papers and no doubt Dostoevski and Saltykov are waiting at the door of my office to discuss their low marks."
Du har rett i at det har vært og er mange innflytelsesrike jøder i amerikansk filmindustri. Takk og lov for det! Hvis ikke hadde vi måttet være foruten Woody Allen, Coen-brødrene, Charlie Kaufman, Stanley Kubrick, Sidney Lumet, Michael Mann, Mike Nichols, Sydney Pollack og Billy Wilder, bare for å nevne noen få.
Mener å ha lest at grunnen til at en sjelden finner jøder i såkalte vanlige yrker er fordi de ikke var ønsket i disse yrkene. For å overleve startet mange sin egen buisness, som det viste seg at de fleste var gode på. Og fordi de tjener/ tjente penger ble de ugelsett og fikk dårlig rykte, fordi misunnelse er en skummel ting som brer om seg. En såkalt Catch 22, hvor en taper uansett.
Dette er galskap og sprøyt, og det er ikke verdt å være med på en slik diskusjon. Slike utsagn bør kanskje møtes med saklige motargumenter, men jeg blir mest motløs og matt av slik dumskap.
Noen ganger savner jeg en dårlig sagt knapp.
De er ikke nødvendigvis dårlige, men de er ikke Så Bra at det fortjener all den positive omtalen de har fått. Mange av disse har jeg lest nettopp pga. all opppmerksomheten, og blitt skuffet.
mmm, god bok, god historie, godt skrevet. Lettlest og fengende fra første side. Forfatteren har gjort en god jobb.Kan anbefales hvis en ønsker ei bok som ikke "krever" mer av leseren enn at en ønsker underholdning....
Laget på oppfordring fra sommerfugla: http://bokelskere.no/tekst/23520/
Stein Rivertons Jernvognen som hørespill er sabla bra hørespill som er bygget på en av norges beste krimromaner.
Jeg syntes det er så kjedelig når jeg går inn på siden min og klikker på "Hva skjer" og ser at der er det nye innlegg om bøker som har vært diskutert mange ganger.
Når jeg legger inn en ny bok og ønsker å skrive noe om den så sjekker jeg om det har blitt skrive noe om den fra før og fortsetter på den tråden med innlegget mitt.
Pr. idag har vi sikkert 10 tråder om f.eks. boken Tilbake til Riverton.
Når man har lagt inn en bok så kan man klikke på boken og da vil den komme opp og det vil stå om boken har blitt kommentert :-)
Jeg bryter god lærerskikk og leser den for elevene mine nå, selv om de bare går i andre klasse. Klassen blir oppløst til neste år og jeg VIL ha gleden av å lese dem for dem. De tar maten ut av papiret og åpner flaskene og deler ut melken og hjelper hverandre med mandarinene og så sier vi Klar? Så er det helt, helt tyst i klasserommet i 15-20 minutter hver dag mens Mio flyr gjennom natt og dag og lytter til brønnen som hvisker om natten og rir gjennom den dunkle skogen og deler brødet som stiller sult og finner den dypeste hulen i det svarteste berget og i vanvare griper ridder Katos klo av jern. I det øyeblikket tror jeg noen av ungene var nær ved å besvime. Og i dag kom alle de forheksede fuglene flyvende med sverdet og Mio kunne kjempe Ridder Katos siste kamp. Etterpå måtte vi droppe matten og gå ut og leke riddere og sloss med sverd, altså.
Jeg elsker den boka. Og nå er det i verden nitten barn til som kommer til å huske den som en av de første og en av de største litterære opplevelsene sine.