Bokelskere.no

Hva med et rom fullt av helsekostbøker? Spis sånn og sånn, bli frisk! Og kaloriguide, om livsstilsproblemer og hva som skjer i kroppen din når du spiser feil osv. Blir helt kvalm når jeg tenker på det. Spesielt om det hadde vært utallige forskjellige motstridende bøker med hver sin teori om hva som er bra for deg! Skal aldri mer lese noe sånt. Det svir i øynene.

"..., kanskje helvete er en boksamling og selv er man blind,..." fra boka Himmelrike og helvete.

Bare tanken på å sitte der i all evighet, omgitt av bøker, uten å kunne lese noe som helst...

OOPPPS! Ser at jeg på ubegripelig vis glemte å nevne Karl Ove Knausgårds "Min Kamp 28!"

Å være sulten i et rom fylt til randen av kokebøker - uten noen råvarer i sikte.

Enten så elsker du Wodehouse - eller så skjønner du ikke poenget!

P.G. Wodehouse var en britisk aristokrat og forfatter som på en spissfindig, elegant og suptil måte hang ut "sine egne".

Tilsynelatende banalt - ypperlig satire!

"Morsom"? Ustyrteleg. Ho klarer jo denne kombinasjonen som ingen av dei norske sjarlatanane på området tør å prøve seg på: Eit strengt, profesjonelt fagsyn med ein stor trong til rett språkbruk - kombinert med ein humor som både viser tydeleg kvar teiknskåpet skal stå og som får språkbrukarar til å gapskratte og humre mens dei - hhåper eg - gjer som ho seier.

En god bok med besynderlige historier om dette om å ha møtt enhjørningen.

Hitchhiker's Guide to the Galaxy er en humoristisk science-fiction bokserie. Den er noe av det morsomste jeg har lest, og jeg syns Douglas Adams er ekstremt flink til å skape morsomme øyeblikk og ironiske innblikk.

Problematiserer. Bra stimulering til tenking!

Jeg hadde aldri trodd at dette var en barnebok hadde jeg ikke lest på baksiden av den. Men vanligvis dømmer jeg uansett ikke bøker hardt av den grunn at de er barnebøker. Barnebøker kan være gode bøker de også - det har denne boken bevist. Historien er kjempegod, karakterene mirakuløst levende, replikkene lattervekkende og språket enormt spenstig. Funnet av meg på et av byens biblioteker og brukt som tidsfordriv i en time eller to mens jeg ventet på en venninne. Hele boken med dens konsistens av de vågale, glupe, tøffe og humoristisk arrogante karakterene og handlingen slukte meg på sekunder. Bokstavelig talt. Da venninnen min ankom klarte jeg ikke legge den fra meg, så jeg spontanlånte den. Foreligger som en av de beste barnebøkene jeg har lest - men blant alle andre kategorier også!

Har inntrykk av at skal en være seriøs innenfor litteraturen bør det være en god porsjon realisme i det som skrives/ aksepteres; her i betydningen kamp for livet, depresjon, galskap og annet som kan få en solskinnsdag til å fortone seg som grå, stygg askesky. På dette forumet ser jeg ofte bruk av ord som bekrefter dette: mistantropi, dystopi, nihilisme... Stemmer dette?

Er bøker som gir deg godt humør og får deg til å smile/ le, mindre seriøse, her i betydningen mindre viktige?

Hei!

Etter onsdagens suksess utvider vi tilbudet: Alle som klarer å komme seg til leseforeningens arrangementer i Prost Hallings vei 1 er velkomne! (neste dato er 17. november)

Det var utrolig moro på onsdag. Bjørn Bottolvs og Jørgen Gunnerud er to forfattere som har enormt med kunnskap om krimsjangeren. Å intervjue dem var en drøm! Veldig bra bøker har de også skrevet: "Drapet på Taparud gård" (Bottolvs) og "Skje din vilje" (Gunnerud). Anbefales!

Leseforeningen har også fått facebookside, så meld dere inn og spre budskapet!

http://www.facebook.com/pages/Ostre-Aker-leseforening/169566236393121?ref=ts

Med ønske om en flott helg,

Sara

The ships hung in the sky in much the same way that bricks do not

Hvorfor falt jeg, som ikke er medlem av et eneste annet sosialt medium, så pladask for bokelskere?
Alle de interessante boktipsene, selvfølgelig.
Men minst like viktig - jeg har lest mange gode bøker. Når jeg registrerer dem her, følger med i debattene, leser kommentarer og sitater, vekkes de til live i meg. Jeg husker bøker jeg trodde jeg hadde glemt. Noen henter jeg i bokhyllen, blar litt, leser litt hist og her, kanskje hele boken på nytt - og med en ny opplevelse. Dette forumet har brakt meg nærmere mine egne bokskatter! Gitt dem nytt liv. Det er ikke lite!

I RLE - undervisningen snakker vi ofte med elevene og moral og etikk. På ungdomssskolen er det alltid aktuelt å ta opp dette temaet. Sokrates har sagt noe veldig klokt om dette med det som kalles The trippel filter test. (Sikkert gammelt nytt for mange her inne.) En leveregel det er vanskelig å leve opp til, men godt å ha i bakhodet.

Dette er et sitat, men da jeg ikke har funnet det i en bok, men på nett må jeg legge det her. Håper på forståelse for dette:)

"Socrates' Triple Filter Small distinctions separate wise men from fools. Perhaps one of them has to do with what the wise man seems important. Socrates' Triple Filter. In ancient Greece, Socrates was reputed to hold knowledge in high esteem. One day an acquaintance met the great philosopher and said, "Do you know what I just heard about your friend?" "Hold on a minute," Socrates replied. "Before telling me anything, I'd like you to pass a little test. It's called the Triple Filter Test." "Triple filter?" "That's right," Socrates continued. "Before you talk to me about my friend, it might be a good idea to take a moment and filter what you're going to say. That's why I call it the triple filter test. The first filter is Truth. Have you made absolutely sure that what you are about to tell me is true?" "No," the man said, "Actually I just heard about it and..." "All right," said Socrates. "So you don't really know if it's true or not. Now let's try the second filter, the filter of Goodness. Is what you are about to tell me about my friend something good?" "No, on the contrary..." "So," Socrates continued, "You want to tell me something bad about him, but you're not certain it's true. You may still pass the test though, because there's one filter left. The third filter is Usefulness. Is what you want to tell me about my friend going to be useful to me?" "No, not really." "Well," concluded Socrates, "If what you want to tell me is neither true nor good nor even useful, then why tell it to me at all?"

Jean Racines Fedra hadde premiere ved det franske hoffet i 1677. Det er ein tragedie som byggjer på ein gamal hellensk myte og går føre seg i Troitsén, ein by på Peloponnes. Den tragiske hovudpersonen er Fedra som er gift med kong Tesevs. Tesevs er sakna, og når det kjem bod om at han er død, fortel Fedra til amma si, Oinone, om sin umogelege kjærleik til stesonen Hippolytos. Det er Venus som har lagd denne lagnaden på Fedra for synder forfedrane hennar har gjort seg skuldige i. Ikkje berre er kjærleiken eit svik mot Tesevs, eit forhold til ein steson blir rekna som blodskam. Fedra avslører sin kjærleik til Hippolytos, men blir avvist. Han elskar Aricia, også eit umogeleg forhold fordi Aricias ætt er fiendar av Tesevs’ ætt. Når det så viser seg at Tesevs ikkje er død, og dukkar opp igjen ved hoffet, er det klart for tragediens kulminasjon.

Tragedien er eit skoleeksempel på fransk klassisistisk dramateori som krev mellom anna at stykket skal halde seg til dei tre einingane i tid, stad og handling. Denne dramateorien bygger på Aristoteles’ prinsipp for tragediar der målet er å vekke redsle og medkjensle hos sjåaren/lesaren.

Kjære Bokven, heng du med enno? Kvifor i all verda skal du blåse støv av dette stykket og lese det?

I Fedra har Racine begått ei djuptgåande analyse av kvinnesjela. Fedra er oppeten av lidenskap, ho er klar over sitt moralske forfall men ho er ikkje i stand til å endre kurs. Ho er ein slave av instinkta sine, feig og full av forakt for seg sjølv. Ho er knust av anger og ser på lidenskapen sin som eit brot. Lagnaden har eit grep om henne som er sterkare enn hennar frie vilje, likevel klarer ho å sjå seg sjølv klart og analysere seg sjølv.

Stykket er omsett av Halldis Moren Vesaas, og i føreordet skriv ho:

[Fedra] er framfor oss heile tida, i fullt lys, levande i kvar trevl, utan atterhald viser ho oss sitt hjarte, slik det er når det har nådd si ytste evne til å elske og lide. Vi ser det og kjennest ved det, for det er òg ditt og mitt hjarte, Menneskehjartet, det som i alle tider er det same.

Eg leste Fedra første gongen for snart tjue år sidan, og ho er ei av dei kvinneskikkelsene som eg aldri har gløymt, og som er med meg som eit referansepunkt i lesinga mi enno.

http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3842050.ece

Tror jeg skal fylle opp Kindlen før den tid.

Så mange snakker om å drømme seg vekk i bøker. Om å flykte, eller ta et avbrekk fra virkeligheten. Den viktigste funksjonen bøkene har for meg, er at de er en plass å komme hjem til. disse tankeverdener, denne verdenen av ord. Og ikke minst de bøkene jeg har lest så mange ganger, at det blir som å besøke gamle venner.

Bøker er sikkert virkelighetsflukt i mange situasjoner. Eller ren underholdning. Eller noe annet. Men de kan også være Stabilitet. Er det ikke fantastisk, hvordan et nytt og ukjent hus, som slynger uforståeligheter etter deg hvorhen du måtte tørre å bevege deg, hvordan det huset brått blir hjemmekoselig hvis man setter seg ned med en kjent bok og noe koselig å drikke^^

Det synes i alle fall jeg. Og hvor skal jeg ellers dele disse så veldig nattinspirerte tanker enn akkurat her hos andre bokelskere?

Carpe Noctem.

Denne boka var den som fikk meg til å bli hekta på Dean Koontz. Utrolig spennende og med et plott som river deg med enten du vil eller ikke!

Anbefales!