Bokelskere.no

En sterk roman som satte kvinners ekteskapelige rettigheter på 1800-tallet så sterkt på dagsordenen at det skalv gjennom England. Anne Brontë er kanskje den minst kjente av de tre Brontë-søstrene, men definitivt ikke dårligere. Et must om man liker klassisk engelsk litteratur.

Da boken ble utgitt for første gang (før den ble forbudt i Norge) spurte en kunde etter "Uten en tråd" i bokhandelen på Bryne, "Nei, den har vi nok ikke", svarte bokhandleren, "men vi har "Moro med garn".

"Sort messe" (John Dickson Carr)

Her er alle bøkene nevnt i Emma av Jane Austen.

Fordi jeg liker slike pertentlige lister der bøker nevnt i romaner er samlet på ett sted.

kjærlighets bøkene selger godt og andre forfattere ser ned på dem. vel kan det være litt sjalusi ute å går? folk får tenke akkurat hva de vil. skriver du en slik bok kan du være kjempe stolt. det er søren ikke lett å sy sammen en bok.det eg syntes er skummelt, er den at venner og bekjente vet at en skriver og boka kommer aldri ut eller den kommer ut og ingen liker den....huff...

jeg anbefaler ildfuglen av hanna sandvik,avsluttet 11 bøker.og fossefall av jorunn johansen hittil kommet 33 bøker,kommer ut en gang pr måned.

Godt forslag!

Mitt bidrag: Flukten til Watership av Richard Adams.

Ei av mine yndlingsbøker. Syns særlig samtalene mellom Jesus og don Camillo er finurlige!

Gudbedre, jeg leste da Victoria Holt med lommelykt under dyna i gamle dager. Det finnes to slags menn i denne verden: De som leser husmorporno, og de som innrømmer det.

Vi er mange titusenar som dei siste dagane har sunge Nordahl Griegs "Til ungdommen". Biskop Kvarme siterte frå Griegs "17. mai 1940": "Vi er så få her i landet, / hver falden er bror og venn." Lat meg òg få minne om det kanskje aller, aller viktigaste, frå "Den menneskelige natur":

Fortvilelsen kan være bunnløs,
så hvorfor kan ikke håpet?

Spise kirsebær med de store.
Betyr at man ikke skal innlate seg med sine overmenn. Ofte i negert form: man skal ikke spise kirsebær med de store.

Dette er et svært gammelt uttrykk som finnes i forskjellige varianter både på 1300-tallet og hos Luther på 1500-tallet. Det er blitt påstått at det stammer fra at biskop Witigo drepte grev Friedrich av Meissen ved å sende ham forgiftede kirsebær.

Gull og grønne skoger.
Det morsomme med dette uttrykket er at det finnes i litteratur fra før Kristi fødsel, og at så langt man kan se er det omtrent alltid blitt brukt allitterasjon eller bokstavrim på forskjellige språk, “promettre monts et merveilles” på fransk, “promettere mari e monti” på italiensk og “Gold und Goldene Berge" på tysk.

Uttrykket som inneholder et tvilsomt løfte om stor fortjeneste, finner vi for første gang i Norge hos Ludvig Holberg.

Gå på limpinnen.
I middelhavslandene har småfugl blitt sett på av mange som en delikatesse. En metode for å fange disse småfuglene, var å ta de lyse bærene fra mistelteinplanten og gni disse mot greiner og pinner som de plasserte på steder hvor det var mye småfugl. Dette fungerte som lim på disse greinene og fuglene ble sittende fast. Nå kunne bøndene går rundt og plukke ned "godsakene".

I dag blir uttrykket brukt i forbindelse med at man lar seg narre av noen.

Gå bankerott.
“Banca rotta/banca rupta” betyr "knust benk" og stammer fra italienske byer der bankmenn i middelalderen opererte fra benker på gaten. Når bankvirksomheten gikk over ende, ble benkene bokstavelig talt knust.

Havne/komme på galeien.
En galei var et krigsskip som hadde årer som fremkomstmiddel, og som særlig ble brukt i Middelhavet. Livet på “galeien” var derfor hardt og strevsomt, og en kunne bli dømt til å være roer på galeiene, om en hadde gjort noe straffbart. Uttrykket “å komme på galeien” skal visstnok gå tilbake på et uttrykk fra Moliéres “Les fourberies de Scapin (Scapins skøyerstreker 1671) der det heter: “Que diable allait-il faire dans cette galére?” (“Hva fanden ville han på den galeien?”). En ung, overmodig mann går om bord i en tyrkisk galei og blir tatt til fange.

Reise kjerringa.
I dag brukes gjerne uttrykket når man vil rette opp en prestasjon som ble dårligere enn forventet.

Kjerring betyr vissstnok en liten kar (kall/kælling på dansk), men på oldnorsk betyr det også noe som er kort og tykt. Det ble blant annet brukt om mastefoten om bord, altså den bjelken som masta ble støttet mot i bunnen av båten. "Å reise (på) kjerringa" betydde da å reise en mast på denne bunnstokken, og på det viset kunne man rigge til en enkel seilføring i en liten båt. Mastene ble rigget ned når båten skulle ros.

En rød tråd.
Uttrykket kommer fra skipsfartshistorien, og er kjent fra England fra begynnelsen av 1800-tallet. Bakgrunnen er at den britiske marinen var blitt frastjålet mye tauverk, og derfor bestemte seg for å merke det med en gjennomgående rød tråd. Den røde tråden var altså resultat av et sikringstiltak for å kunne finne igjen det som var stjålet.

Kilder:
Arngeir Berg&Øivind Jorfald: "Ugler i mosen"
Jon Winge: "For bare stumpene"
Ivar Tryti: "Språkets ville vekster"
Kjell Ivar Vannebo: "Katta i sekken"

Jeg har selv jobbet som freelance oversetter i mange år, men har nå sluttet helt. Grunnen er enkel: Penger. I gamle dager kunne vi oppnå mellom 12 og 15 cent pr. ord, alt avhengig av hvor langt og hvor vanskelig materialet var. I dag får vi mellom 5 og 7 cent pr. ord, og noen ganger enda mindre. Hvem er det vel som vil sitte og gjøre sitt beste for den slags betaling? Eller mangel på samme? Selv har jeg ikke tålmodighet til å kaste bort tiden på oversetting mer, og det er sikkert mange med meg. Vi overgir dermed plassene til dem som ikke har så stort vokabular. Og publikum får hva de betaler for.

Uff, skjønner ikke det med Heathcliff, han er jo slem og hevngjerrig. Mulig oppleseren ødela noe av stemningen for meg... Jeg skjønner dette med "badboys" og tiltrekningen der, men Heathcliff er jo ikke det minste sympatisk.

Det er ikke så veldig dyrt å gi ut bok om du først VIL betale for det.

Personlig mener jeg du skal se an markedet ditt.

Hvis du er interessert i en bok til familie og venner, så er det helt greit å gi den ut selv. Da er det forlag der ute som for noen kroner gjør hele jobben klar, og så betaler de som vi ha boken LITT mer enn de ville betalt for en "vanlig" bok. Sånn jeg forstår det snakker vi her "print on demand", hvilket forklarer den litt høyere prisen. (Boken blir printet og sendt etter hvert som folk bestiller den, noe som medfører mer jobb enn om du trykker opp noen hundre eksemplarer og putter i konvolutt etter hvert som bestillingene renner inn).

Familie og venner vil like boken din når de får den/kjøper den, fordi det er DIN BOK.

Hvis du derimot ønsker å være "forfatter" vil jeg på det sterkeste anmode deg å bruke de etablerte forlagene. De fleste av dem vet nemlig hva de gjør, og om de forteller deg at de ikke vil gi ut boken din, så har de som regel en god grunn for den beslutningen.

FØR du går til de etablerte forlagene bør du sjekke at de faktisk utgir bøker innen den genren du skriver i. (Du skal VIRKELIG være god til å skrive om du får et etablert forlag til å gå inn på NYE markeder fordi de vil gi ut DIN bok). Så... Sjekk at de gir ut "din type bøker" og send inn manuskript.

Hold deg til ETT forag om gangen. Da kan du bruke de tilbakemeldingene du får til å forbedre produktet. (Får du veldig positive tilbakemeldinger trenger du ikke engang gå videre, du kan "rette" boken og sende den inn en gang til).

Hvis du virkelig vil gå HELE VEIEN starter du ditt eget forlag og trykker boken din som alle andre forlag gjør. Du ender da opp med trykkekostnader og lagerkostnader før boken i det hele tatt er tilgjengelig for allmenheten. Pluss eventuelle markedsføringskostnader. (OG, om du er smart, en eller annen form for KONSULENTKOSTNADER for å være sikker på at boken er verdt å gi ut.)

Personlig er jeg ikke negativ til tanken om å starte et forlag, men jeg ER negativ til å starte et forlag for å gi ut egne bøker. Objektiviteten forsvinner, noe som fort kan koste veldig mye penger.

Skulle jeg ha gitt ut en bok ville jeg valgt "familie og venner"-varianten ELLER "finne et eksisterende forlag som vet hva de driver med"-varianten.

Jeg ser at det er flere som har brukt uttrykket lesehest her inne i det siste, og siden jeg akkurat har lånt noen bøker om etymologi på biblioteket, tenkte jeg at jeg skulle se om jeg fant opprinnelsen til ordet:

Ordet finnes i norsk litteratur fra andre halvdel av 1800-tallet, men det er trolig kommet inn fra dansk litteratur, der det finnes tidlig i samme århundre.

Bruken av "hest" betegner noe kraftig og intenst- vi bruker ordet "arbeidshest" om en som er flink til å arbeide.

På 1800-taller kunne stadig flere voksne lese for sine barn. Da mennene var ute og jaktet, var det kvinnene som leste, og de hadde en spesiell stol som de kunne gynge på slik at barnet ble trettere mens det ble lest for. Denne innretningen kunne påskynde innsovningsprosessen. Stolen var veldig lik en helt vanlig gyngestol, men ble kalt "lesehest".

Mens jeg er i gang...

Sette seg på sin høye hest.

Uttrykket brukes når man opptrer hovent og overlegent, og har sin bakgrunn i middelalderen, da riddere hadde reisehester til vanlig transport og stridshester til bruk i kamp. Til stridshester valgte de rimeligvis de høyeste og sterkeste dyrene.

Fra 1300-tallets England forteller reformatoren John Wiclif at menn av høy rang gjerne hadde spesielt store hester. At man red på en stor hest, var bevis på at rytteren var høyt hevet over vanlige mennesker, både fysisk og sosialt.

Engelsk mount one´s high horse, fransk monter sur ses grands chevaux, tysk sich auf das hohe Pferd setzen.

Gjøre noen en bjørnetjeneste.

Det blir vanligvis brukt i betydningen at noen gjør noen en tjeneste som er velment, men som får motsatt resultat.

Uttrykket stammer fra en fabel av Jean de La Fontaine (1621-1695) som forteller om en bjørn som skal jage bort en flue fra sine herres nese. Han vil gjøre sin herre en tjeneste, men ender opp med å knuse hodet hans. Fabelen finnes i flere lands folkediktning.

Kjøpe katta i sekken.

Bli snytt, gjøre et mislykket kjøp.

Uttrykket skriver seg fra handel der utgangspunktet var at en kjøpte noe usett og således fikk en katt i stedet for et mer verdifullt dyr. Sekken var selvfølgelig også en måte å holde styr på et viltert dyr.

Opphavet er visstnok fra 1300-tallet og tillagt den tyske gjøgleren Till Eulenspiegel som sydde en katt inn i et hareskinn, puttet den i en sekk og solgte den som en hare.

Tilsvarende uttrykk forekommer på tysk die Katze im Sacke kaufen, vi finner det på fransk og italiensk. Men i Sverige, er det ikke katten, men grisen en risikerer å kjøpe i sekken. Det tilsvarer den engelske varianten to buy a pig in a poke, som er kjent fra 1562.

Catwalk.

Jon Winge skriver i boken sin "For bare stumpene" om catwalk: Naomi Campbell og andre slike kroppsarbeidere kjenner neppe opprinnelsen når de åler seg av gårde på nettopp catwalken som vandrende klesstativer.

En catwalk er betegnelsen på en stormbru - en opphøyd gangvei langskips, slik at man hadde bedre sjanse til å holde seg tørr når det sjøer over dekk, og ikke minst unngå å bli skylt overbord.

Katten er som kjent ikke glad i å bli våt på potene sine.

Kilder: Ivar Tryti: *Språkets ville vekster Aschehoug 1997. Knut Lystad m fl: Språkquiz" Pantagruel Forlag 2008. Angeir Berg&Øivind Jorfald: "Ugler i mosen og 198 "norske uttrykk som må reddes". Pantagruel 2009. Kjell Ivar Vannebo: "Katta i sekken og andre uttrykk" Cappelen 2006. Jon Winge: "For bare stumpene" Cappelen Damm 2011

Dette er en debatt jeg hadde bestemt meg for å skygge unna - av flere årsaker.

Nå faller jeg likevel for fristelsen og siterer Inge Eidsvåg, leder for Nansenskolen, i Aftenposten søndag 10. juli. Eidsvåg skriver blant annet: " Jeg har møtt mange mennesker som knapt har lest en bok i hele sitt voksne liv, og som ikke har spesielt dype tanker om fiolosofiske spørsmål, men som i praksis viser både klokskap og medmenneskelighet. De har hjertets dannelse.
Lesing er viktig, kunnskap om kultur er viktig, filosofi er viktig. Men dette må aldri brukes til å rangere individer etter "hvilket nivå de har som mennesker". En slik rangering gir meg ubehagelige assosiasjoner."

Så kan jo hvem som helst ta dette til seg - både såkalte forståsegpåere og de som mener seg utsatt for sistnevntes gruppe....

"Hjertets dannelse" er et begrep jeg tar til meg.

Skriving er stort sett hardt arbeid. Det høres trivelig ut med "stå opp når du vil", "ta et glass rødvin og sette seg for å skrive", "få ekstra tid til familien"...

Men det er nok ikke sånn virkeligheten er. Virkeligheten er skrive, skrive, rette, skrive på nytt, skrive, skrive...

Det er vel også sånn at de som har et romantisert forhold til skrivingen tror det bare er å sette seg ned og la historien SKJE. La figurene leve sitt eget liv og fortelle sin historie på arket foran deg.

Men igjen, jeg tror det er snakk om arbeid, arbeid, arbeid. Det er ingenting her som blir til av seg selv.

Enid Blyton (MEGET produktiv barne/ungdomsbokforfatter) fortalte at hun ALDRI planla bøkene sine, hun bare lot ting skje. Allikevel viser analyser av det hun har etterlatt seg at hun 1. Hadde en rimelig god ide om hva boken skulle handle om og hva som skulle skje når hun startet (korte notater) og 2. Hun var ikke redd for å bruke de samme historiene flere ganger.

At hun deretter kunne sette seg ned og la historien SKJE, og at hun oppfattet det dithen at historien bare dukket opp foran henne... Vel, det høres ut som hun valgte rett yrke, iallefall.

En annen ting som er sagt om skriving er "skriv ferdig før du retter". Hvis du bruker for mye tid på de første 3 sidene så vil de siste 347 sidene aldri bli skrevet. Igjen, har du skrevet 50 sider og finner ut at historien ikke kommer noen vei, så er det absolutt bedre å stoppe og rette/forkaste/skrinlegge enn å skrive de resterende sidene ferdig. Men det å jobbe med å perfeksjonere teksten underveis kan fort være nok til å drepe hele historien. (I tillegg kan du ende opp med å perfeksjonere en del av historien som aldri blir med i det ferdige produktet).

Jeg lette på nett og fant et skrivekurs som iallefall har fått meg igang med arbeidet. HER. Det er et amerikanisert produkt, selvfølgelig, og forfatterinnen, Holly Lisle, bruker veldig mye plass i markedsføringen av kurset på å fortelle at "jeg er forfatter", "jeg har gitt ut bøker". Men så langt virker det på meg som mange av fremgangsmåtene hun skisserer i kurset, faktisk fungerer.

Hun har også laget et oppfølgingskurs for den som ønsker å revidere boken sin, HER. Igjen amerikanisert, men fremgangsmåtene fungerer.

I tillegg har hun den leie uvanen å oppdatere kursene også etter at man er ferdig. Akkurat nå gir hun detaljert informasjon om den nye boken hun skriver, samtidig som vordende forfattere har mulighet til å snakke med henne online og få sin videokonferanse lagt inn som en del av kurset. Og typisk nok, er man først medlem så får man oppdateringene også. Så nå sitter jeg her og ser på video;)

Det viktigste som er sagt om skriving her er imidlertid LES. Les god og dårlig litteratur. Les forskjellige genrer. Forsøk å forstå hvordan andre gjør det. Så setter du deg ned og gjør det bedre selv.

Karaffelproblemer finner en også hos Jakob Sande.

Etter ein rangel.

I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv,
trur eg.
Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv,
trur eg.
Eg skal aldri skåla visor meir i laddevinsrus,
men syngja åndelege songar på Zions bedehus,
trur eg.

Alle kvinnfolk som eg møter skal eg sky som berre fan,
trur eg,
og gå vyrdelig forbi dei som ein nybakt kapellan,
trur eg.
Eg skal sitja som ein munk i ein misjonskone-ring,
og drikka kaffi medan drøset går um åndelige ting,
trur eg.

Det skal ingen meir få sjå meg når det lid til høgste natt,
trur eg,
koma ruslende på heimveg utan stivety og hatt,
trur eg.
Eg skal leggja meg når grisen går til kvila i sitt bol,
og stå upp når hanen flaksar og gjel i morgonsol,
trur eg.

Ja, i morgon skal eg byrja på den gode veg som sagt,
trur eg,
taka striden upp mot kjøtet og den heile develsmakt,
trur eg.
Men idag lyt det få vera, for eg er so spøkje tyrst
at eg mest må ha eit ølkrus til å leska meg på fyrst,
trur eg.

Utgangspunktet er det store spørsmålet: å forstå hvordan verden henger sammen. Her sammenlignes svarene den vitenskapelige verden og østens filosofier gir på dette spørsmålet. Via kvantefysikk og relativitetsteorien vises det at forskjellene ikke er så store. Begge konkluderer med et helhetssyn - alt henger sammen med alt. Men mens vitenskapen har en mekanisk tilnærming basert på resonnement og teknologi, er østens filosofi basert på intuitiv opplevelse av en organisk helhet. Forfatteren konkluderer med at disse to retningene kompletterer hverandre, vi trenger begge i dagens moderne samfunn.

Herleg frå romantikken: Om Rob Roy og kampen for skotsk sjølvstende. Eventyrleg, spennande. Eg er som pastor Manders hos Ibsen, eit stort barn - eg elskar Sir Walter Scott og lèt meg forføre av skildringane, intrigane, kjærleiken og spenninga ...