Spise kirsebær med de store.
Betyr at man ikke skal innlate seg med sine overmenn. Ofte i negert form: man skal ikke spise kirsebær med de store.

Dette er et svært gammelt uttrykk som finnes i forskjellige varianter både på 1300-tallet og hos Luther på 1500-tallet. Det er blitt påstått at det stammer fra at biskop Witigo drepte grev Friedrich av Meissen ved å sende ham forgiftede kirsebær.

Gull og grønne skoger.
Det morsomme med dette uttrykket er at det finnes i litteratur fra før Kristi fødsel, og at så langt man kan se er det omtrent alltid blitt brukt allitterasjon eller bokstavrim på forskjellige språk, “promettre monts et merveilles” på fransk, “promettere mari e monti” på italiensk og “Gold und Goldene Berge" på tysk.

Uttrykket som inneholder et tvilsomt løfte om stor fortjeneste, finner vi for første gang i Norge hos Ludvig Holberg.

Gå på limpinnen.
I middelhavslandene har småfugl blitt sett på av mange som en delikatesse. En metode for å fange disse småfuglene, var å ta de lyse bærene fra mistelteinplanten og gni disse mot greiner og pinner som de plasserte på steder hvor det var mye småfugl. Dette fungerte som lim på disse greinene og fuglene ble sittende fast. Nå kunne bøndene går rundt og plukke ned "godsakene".

I dag blir uttrykket brukt i forbindelse med at man lar seg narre av noen.

Gå bankerott.
“Banca rotta/banca rupta” betyr "knust benk" og stammer fra italienske byer der bankmenn i middelalderen opererte fra benker på gaten. Når bankvirksomheten gikk over ende, ble benkene bokstavelig talt knust.

Havne/komme på galeien.
En galei var et krigsskip som hadde årer som fremkomstmiddel, og som særlig ble brukt i Middelhavet. Livet på “galeien” var derfor hardt og strevsomt, og en kunne bli dømt til å være roer på galeiene, om en hadde gjort noe straffbart. Uttrykket “å komme på galeien” skal visstnok gå tilbake på et uttrykk fra Moliéres “Les fourberies de Scapin (Scapins skøyerstreker 1671) der det heter: “Que diable allait-il faire dans cette galére?” (“Hva fanden ville han på den galeien?”). En ung, overmodig mann går om bord i en tyrkisk galei og blir tatt til fange.

Reise kjerringa.
I dag brukes gjerne uttrykket når man vil rette opp en prestasjon som ble dårligere enn forventet.

Kjerring betyr vissstnok en liten kar (kall/kælling på dansk), men på oldnorsk betyr det også noe som er kort og tykt. Det ble blant annet brukt om mastefoten om bord, altså den bjelken som masta ble støttet mot i bunnen av båten. "Å reise (på) kjerringa" betydde da å reise en mast på denne bunnstokken, og på det viset kunne man rigge til en enkel seilføring i en liten båt. Mastene ble rigget ned når båten skulle ros.

En rød tråd.
Uttrykket kommer fra skipsfartshistorien, og er kjent fra England fra begynnelsen av 1800-tallet. Bakgrunnen er at den britiske marinen var blitt frastjålet mye tauverk, og derfor bestemte seg for å merke det med en gjennomgående rød tråd. Den røde tråden var altså resultat av et sikringstiltak for å kunne finne igjen det som var stjålet.

Kilder:
Arngeir Berg&Øivind Jorfald: "Ugler i mosen"
Jon Winge: "For bare stumpene"
Ivar Tryti: "Språkets ville vekster"
Kjell Ivar Vannebo: "Katta i sekken"

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Viser 20 svar.

Gå over bekken etter vann; er en klassiker også da, :O)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det finnes et tilsvarende på engelsk: "carry coals to Newcastle", mer har jeg ikke funnet ut. Boken jeg dro for å låne inneholder kun ordtakene, ingenting om hvor de stammer fra. Skuffende.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bære kull til Newcastle, Bære vann i Elben, Gå over bekken etter vann, etc, etc

Det finnes utallige variasjoner i kategorien "overflødighetsordtak". De "lærde" er stort sett enige om at alle er variasjoner av det greske ordspråk: " Man bærer ikke ugler til Athen". Uglen ble sett på som visdommens fugl - Athen som visdommens by.
I Ibsen's "Kejser og galilæer", Cæsars frafald 1.handling sier Julian:"Er det vismands værk at føre ugler til Athen," da Visdomslæreren vil reise til Athen.

Mens Cicero gjentar det greske ordspråket, taler Horats i Satirer om å "bære ved til skogen". Denne versjonen er blitt til ordspråk på latin:Ligna in silvamportare stultum est. Det er tåpelig å bære ved til skogen.

Overflødigheten har mange uttrykk.

Hos Ivar Aasen finner vi "D'er ikkje verdt å giva bakarbarnet braud".
jfr. Nordlandsutrykket: "En tar heller ikke med seg fisk når en reiser på Lofoten".

Opplysningene kommer fra Aschehoug og Gyldendals "Sitatleksikon". De finnes også i "Bevingede ord " fra samme forlag.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

"Man bærer ikke ugler til Athen". Uglen ble sett på som visdommens fugl - Athen som visdommens by.

Artig!
Jeg har en annen variant; Minervas ugle flyr ved solnedgang. "Oversatt" - erkjennelsen kommer i ettertid.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fra visdommens gudinne Minerva kommer også uttrykket:
Invita Minerva, dvs. mot Minervas vilje - å gjøre eller ta fatt på noe som man mangler evner eller inspirasjon til.

En ikke helt ukjent tilstand for de fleste - tror jeg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hjertelig takk, Ava. "...fisk til Lofoten" har jeg hørt mange ganger, moren min er derfra.

"Bevingede ord" har jeg lyst på. Sitatleksikonet fra A&G må jeg sjekke ut.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er Kunnskapsforlaget som utgir begge bøkene, A&G's "Sitatleksikon" er en blåkopi av "Bevingede ord".

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Du må være tankeleser, hadde tenkt å spørre deg om det.

Bevingede ord er i salg, ikke A&G, så da satser jeg på førstnevnte.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det uttrykket står ikke i de bøkene jeg har. Vi vet jo hva det betyr, men hvor stammer det fra?

Jeg har bestilt et ordspråkleksikon som ligger og venter på meg på biblioteket. Drar og henter det snart.:-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Aner ikke hvor det stammer fra, men jeg hadde en bestemor som var full av slike ordtak/læresetninger, så har fått dem inn siden jeg var barn. :O)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skal prøve og finne ut av det. Min mor kunne mange slike gamle uttrykk, og det er artig å se at jeg ført mange av de videre til datteren min. Legger spesielt godt merke til det nå.

Det er viktig at de ikke forsvinner ut av språket!!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har ett som jeg brukte mye når ungene var små hvis vi skulle snakke om noe som de ikke skulle høre;

Små gryter har også ører.

De som har funnet på disse ordspillene har jammen gjort en durablig jobb.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har lånt "Bevingede ord" på biblioteket, og der står det at "små gryter har også ører" finnes i Peder Syvs Almindelige danske Ordsprog 1682-88, og det finnes også i den eldste tyske ordspråksamlingen fra 1514.

Når det gjelder "å gå over bekken etter vann" så har Ava svart så fint på det et lite stykke opp på siden her.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er flott at ting holdes ved live og blir brukt, til og med ordspråk som er 500år gamle. :O)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, og hver generasjon har litt ansvar for at de holdes i hevd.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Rosinen i pølsa er en av mine favoritter.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne har en enkel forklaring. Ivar Tryti skriver i boka "Språkets ville vekster", "rosinen i pølsa" kommer fra en skikk som var vanlig når man laget pølser i gamle dager. I enden av hver pølse puttet man inn en rosin, og den var det beste i hele pølsa.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bedre med en fugl i hånden enn ti på taket. Er det en metafor for at det er smart å vise måtehold,mon tro?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Når det gjelder "En fugl i hånden er bedre enn ti på taket" finner vi et lignende uttrykk i den islandske Laxdælasaga fra 13-tallet."betri er ein kráka i hendi en tvær í skógi"

Fra Peder Syvs ordspråksamling fra Danmark "Bedre én fugl i hænde end 10 i skoven".

Eldste opprinnelse til uttrykket er nok i Esops fabel om fiskeren som hadde fanget en ørliten fisk. Den bad om å bli kastet ut igjen så den kunne vokse seg større. Fiskeren svarte: "Bedre med en liten og sikker fangst enn en stor og usikker."

Fra "Bevingede ord" Kunnskapsforlaget 1995

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, noe i den duren, tenker selv at "du vet hva du har, men du vet ikke hva du får".

Av alle de bøkene jeg har lånt på biblioteket, så finner jeg ikke akkurat det ordtaket, merkelig. Skal lete litt til.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

gretemorTerje MathisenRosa99kriraTedrikkerLinn HaugThomas Heie H.Heidi HoltanKari BorgeEline IglandBenteAnn-ElinLine HandgårdPhoenixJulie EilénBertyStig Elvis  FursetVestlandslefsaLesevimsaTone SundlandAnneÅsmund ÅdnøyKariLiva DelirLisbeth Kingsrud KvistenAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLine DahleIngeborg GSiljeMette-MMonica CarlsenVigdisYvonne SandbergDemeterMeta ♤ Lady CimmerianBoktimmyHenrietteHenrik NygaardOleGladleser