Jeg leser mye og mange kategorier, blant annet poesi. Det som er spesielt med poesei er at man får sagt veldig mye med veldig få ord. Poesi kan være lettlest som Jan Erik Vold;

så glir ditt hår ut av mine hender slik bølgen vender og glir i hav og lyset svinner langs disse strender mens sanden glir gjennom mine fingre som dager netter og år.

Dikt kan være morsomt som Andre Bjerke sitt: "

Syndefall

eller ha en dypere mening som "Barnet" av Andre Bjerke.

Jeg har sagt at fem av mine favoritt-poesiforfattere er, Andre Bjerke, Arnulf Øverland, Herman Wildenvey, Stein Mehren og Jan Erik Vold. Det er mange, mange fler. Det er så utrolig mange fine dikt jeg leser om og om igjen.

Jeg har vel tidligere her sagt at "Hvis av Kipling" er det diktet jeg leser oftest.

Jeg lurer på to ting:

Har du en diktsamling, diktforfatter eller dikt du elsker? Har et dikt betydd noe spesielt for deg?

Det ble mange spørsmål, men jeg har lyst til å diskutere litt poesi, få tips om gode dikt etc

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Viser 706 svar.

Litt usikker på om jeg kan kalle dette er dikt.. men jeg liker det godt og tenker ofte på det!

Selvbiografi i fem kapitler
1.
Jeg går nedover gaten,
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg faller nedi.
Jeg er fortapt…. Jeg er uten håp.
Det er ikke min feil
Det tar en evighet å komme seg opp igjen.

2.
Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg later som jeg ikke ser det.
Jeg faller nedi igjen.
Jeg kan ikke fatte at jeg er på samme sted.
Men det er ikke min feil.
Det tar fortsatt en evighet å komme seg opp igjen.

3.
Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg ser at det er der.
Likevel faller jeg nedi…det er en vane.
Øynene mine er åpne.
Jeg vet hvor jeg er.
Det er min feil.
Jeg kommer meg opp med det samme.

4.
Jeg går nedover den samme gaten.
Det er et dypt hull i fortauet.
Jeg går rundt det.

5.
Jeg går nedover en annen gate.

Fra ”Den tibetanske boken om livet og døden” (Sogyal Rinpoche)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

DOGG
Har du kjent dogga
ein tidleg morgon?
Krulla tærne om grasstrå,
kjent dogga svala.
Har du sett dogga?
Krystallar på blad,
funklande
i den rennande sol?
Eit lite univers
speglar seg
i kvar ein dråpe.

Utdrag frå dikt av Ånund K. Homme

Godt sagt! (1) Varsle Svar

August

Slutten er vakrest
hvisker svaberget og
løfter den brune kroppen
din litt nærmere solen
vakrest er slutten og
august presangen til
dem med hjerte
for sirisser
rognebær og
solnedganger

Forfatter: Arne Ruste

Godt sagt! (4) Varsle Svar

"A Soldier Dreams Of White Lilies" av Mahmoud Darwish (1967). Diktet kan leses her:

I asked him, but don’t you love the land? My love is a picnic, he said, a glass of wine, a love affair. - Would you die for the land? - No! All my attachment to the land is no more than a story or a fiery speech! They taught me to love it, but I never felt it in my heart. I never knew its roots and branches, or the scent of its grass.

Dette diktet handler om Darwish som er i samtale med en israelsk soldat. Jeg er veldig opptatt av Midtøsten-konflikten og særlig når det kommer til hvordan litteraturen (både palestinsk og israelsk) kan moderere en av de mest polariserte konflikter i vår tid.

For øvrig den nettsiden som har lagt ut diktet er siden til et litterært prosjekt "Identity of the Soul"(film) fra noen par år siden. Det gikk ut på å "blande" Mahmoud Darwish dikt og Henrik Ibsens "Terje Vigen" - altså en slik "Østen møter Vesten". Jeg har ikke selv sett filmen - men den har fått fått mye bra omtale.

Og et annet fint dikt av Mahmoud Darwish - Ana Yusuf. Fortellingen om profeten Yusuf (bibelske karakteren Josef) er også nevnt i Koranen (Darwish inspirasjonskilde for dette diktet her):

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Gå meg ikke forbi

Du behøver ingenting å si
bare du ikke går meg forbi
Bare ett smil, et hei
ja, det er nok for meg
Men jeg skjønner du er litt redd
for som har skjedd
Men tenk da litt på meg
For det er meg og ikke deg
som lider og får svi
Så vær så snill, gå meg ikke forbi...

-ukjent (for meg hverfall)

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Nydelig!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mente egentlig å legge den inn i den andre tråden, men det får gå :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

DE NÆRE TING

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting, det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blående fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.

Tekst: Arne Paasche Aasen.

I hvilken diktsamling finner jeg dette diktet?

Godt sagt! (5) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Takker, jeg så det da jeg var på let på nettet. :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg vet ikke, Kirsten, men det som slo meg, er at den kanskje ikke står i noen diktsamling.

Når jeg leste biografien til Kolbein Falkeid igår, og han ble spurt av Ketil Bjørnstad hvorfor han ikke hadde med noen av sangtekstene (Vamp) i diktsamlingene sine, så fikk jeg inntrykk av at de ikke var "høyverdige" nok. En vise er en vise, et dikt er et dikt, noe i den duren.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tir n'a Noir står i alle fall beskrevet som et dikt på Wikipedia.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tror du har rett. Skal sjekke det opp med Libris i Haugesund for Kolbein Falkeid er titt og ofte innom der.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

På side 60 i boken jeg nevner, spør Ketil Bjørnstad: hvorfor har du aldri tatt med en Vamp-tekst i noen av diktsamlingene dine?
«Fordi det er sangtekster. De har et annet utgangspunkt enn diktene. De er stemningsbilder, og pretenderer ikke å ha samme litterære tyngde som poesien.»

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Men for akkurat Tir n'a Noir later rekkefølgen til å ha vært motsatt- først Skrevet som et dikt, og så siden tonesatt av Øystein Staveland i Vamp.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det kan godt hende, Oddmund, og kanskje har Kolbein Falkeid skifta litt mening også. Boka til Ketil Bjørnstad ble utgitt i 2009 og diktet/teksten til Tir n'a Noir ble skrevet lenge før.

Det han sier på s 61 er at han har ikke funnet noen av disse tekstene sterke nok til å kunne innlemme dem i samlingene sine.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så er det slått fast.
PS har boken men har ikke lest den enda

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg bare gjetta/assosierte til hva Kolbein Falkeid svarte på Ketil Bjørnstads spørsmål om sangtekstene til Vamp.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Vær så snill å lese det jeg skriver så behøver du ikke spørre, Kirsten.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg bare referrerer til hva som ble sagt i samtalen mellom ham og Ketil Bjørnstad i boken *Kolbein Falkeid - et nærbilde".

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har funnet diktsamlingen i dobbel forstand. Fikk bestilt den på antikvariat.net - Arne Paasche Asen er blant mine favoritter - så da så!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så bra!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg fant - jeg fant; Fra diktsamlingen: SÅ HÖY EN HIMMEL utgitt 1946

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Vet at det satt tone til dette diktet, samt Blåveispiken fra diktsamlingen Blåveisfamilien.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, Kurt Foss og Reidar Bøe skrev melodien til "De nære ting" og "Blåveispiken", men om den finnes i noen diktsamling, er en annen ting.

Sånn jeg forstod det på Kolbein Falkeid, så var ikke de tekstene som han hadde skrevet for Vamp, dikt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Poesitråden har blitt kjempelang og tregere enn tregest, men jeg kan ikke dy meg og fyller på med følgende gravskrift hentet fra

Andre Bjerkes
"Gravskrifter".

Over en litteraturforsker.

Her hviler forsker Finnerev,
professor Kildestrevs elev,
som skrev om hvorfor andre skrev.
Hva han av vitenskap bedrev,
har forskeråndens rette snev:
et fint og følsomt nesegrev
for dikteres private brev.
Og frukten av hans lange strev
er verd sin vekt i spindelvev.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Days

Daughters of Time, the hypocritic Days,
Muffled and dumb like barefoot dervishes,
And marching single in an endless file,
Bring diadems and fagots in their hands,
To each they offer gifts after his will,
Bread, kingdoms, stars, and sky that holds them all.
I, in my pleached garden, watched the pomp,
Forgot my morning wishes, hastily
Took a few herbs and apples, and the Day
Turned and departed silent. I, too late,
Under her solemn fillet saw the scorn.

Ralph Waldo Emerson (1803-1882)

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Jeg sitter i veikanten.
Sjåføren skifter ut et hjul.
Jeg liker meg ikke der jeg var.
Jeg liker meg ikke der jeg skal.
Hvorfor ser jeg på hjulskiftet med utålmodighet?

Bertolt Brecht

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Med fem enkle linjer klarer Brecht å sette ord på noe jeg (og mange med meg) sliter med; Å være tilstede her og nå.

Det er bare så sinnsykt godt gjort!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

NØKKELEN

Har du aldri funne nøkkelen
til den sjuande porten.
Leit under dei vises stein
leit i nattergalens hjarta
leit bak det mellomste håpet,
leit på det øverste trinnet
av draumars himmelstige.

Åse Marie Nesse

Godt sagt! (3) Varsle Svar

MORGON I MAI
Det er morgon i mai, og det eimar or mold.
Og sjå erla i plogfura der!
Ei erle, nei mange, dei trippar og trør
og finner si mette her.

Det er morgon i mai, og eg kjenner, eg veit
han er min denne utgamle gard.
Og åkeren her - det var morgon i mai
han gjekk her og sådde, han far.

Det er morgon i mai, og det vaknar i hus.
Det er onn, det er annsemd og strid.
Og plogen eg køyrer og kornet eg sår
ber minne om framfaren tid.

Johan Veka frå Eg ser, eg minnest...

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Du ska itte trø i graset. Spede spira lyt få stå. Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenkje på. På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå.

Du skal ikke røre reiret, reiret er e lita seng. Over tynne bån brer erla ut sin vâre varme veng. Pipet i den minste strupe skal bli kvitring over eng.

Du skal itte sette snuru når du sir et hara-spor. Du skal sjå deg for og akte alt som flyg og spring og gror. Du er sjøl en liten vek en, du treng sjøl en storebror.

Av Einar Skjæraasen.

Har likt dette diktet helt siden jeg var liten...

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kom mai du skjønne milde

Kom, mai, du skjønne, milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!

Om Vint’ren kan man have
vel mangt et tidsfordrig;
man kan i sneen trave -
å ja, et lystig liv!
Men når seg lerken svinger
mot sky med liflig slag,
på engen om å springe -
det er en annen sak!

Kom derfor, mai, du milde,
gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde
fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne
at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne
gad jeg i marken gå!

Tekst: D. Jæger
Melodi: W. A. Mozart

Noen som vet hvem D. Jæger er ?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Mai
Jeg undres, om ennu der vandrer,
naar skygger paa veiene falder,
to mennesker, hvem livet bestråler,
og aanderne maner og kalder,
to venner kanhænde, to sjæle,
saa bløte som maimund, det møttes,
i blomstring, da barnet gik under,
og ynglingen drømmetaus fødtes.

Det er i de guldbleke nætter.
Og løvet, som nyutsprunget hvælver
i vemod de mørknende kroner,
nu smeltes det sammen og skjælver
av alt, som et hjerte kan rumme --
Og dog er de sorgfulde begge,
saa anelsesbævende stumme.

Der pipper en fugl under løvet,
en akerriks skarrer langt borte,
og skyggemykt -- hvilende tegner
sig aasene blaalige -- sorte.
En stjerne gaar op, og den dirrer
paa himlen saa mæktig alene:
Vær hilset, min stjerne, vær hilset
du drømmeens, du funklende rene!

Jeg hilser dig, stjerne i øster,
som utrofuldt varsler og lover!
Min ungdoms fortrolige er du.
Vaak du, mens hun smilende sover!

Det er i de guldbleke nætter,
da to, som av hjertet er venner,
dets helligste lønkammer aapner,
dets dypeste længsler bekjender --
dets haab, som med sitren i røsten
en andens forstaalse kræver,
dets tørst mot at elske og nyte
og fatte den drøm, at man lever,
den mystiske lysglans, som bølger
som skikkelser store og fjerne
og minder. saa myldrende mange,
besjælt av en eneste stjerne.

Og rundtom -- der sprætter og tror det,
saa høre en kan, det er sommer,
hin tid i vort liv, da vi aner
et under, som aldrig kommer,
hvor natten og dagen gaar sammen
og er lik to elskende ømme,
som ikke for lykke tør blunde,
men bare kan skinne og drømme.

Nils Collett Vogt

Godt sagt! (4) Varsle Svar

AT VÆRE

Hvor er det dejligt at være
udenfot tid og sted
og bare ha luften og lyset
og vejret og vejen med
og bare være som sten og trær
og skyer og græs og jord
en tid som ingen ved grenser for
et sted som ingen ved hvor.

Piet Hein Frå Digte fra alle årene

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Jeg finner ikke teksten, men "den sinnsyke tanten" skrevet av Gunvor Hofmo er et av de få diktene som virkelig huskes og sitter igjen. Google is not my friend!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Diktet fant jeg på tidsskriftet.no

DEN SINNSSYKE TANTEN

Sort piano, hvite nips.

Pianoet spiller ikke,

barn leker ikke.

Luften er aldri svanger

av kjærlighet.

Livets groende kimer

finner ingen jordbunn her.

Dagene tærer henne.

Nettene ruller, ruller

over de stirrende øyne

som tordnende tog.

Pannen blir alltid hvitere,

øyenlokkene sortere,

munnen mer forvridd.

Dufter hun ikke har åndet,

menn hun ikke har kjent,

liv hun ikke har levet

brenner hennes sjel til aske.

Hun var den livredde ensomhet

som ingen befridde.

Hun var den bitreste lengsel

som ingen stillet.

Hun møtte den dødelige kulde

og gikk under.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Så bra at du fant det, Vibeke! Jeg lette, men fant ikke.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Da var det flaks at jeg fant det :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi trenger flaks av og til.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har ryddet og vasket på hytta (tid som kunne ha vært brukt til lesning, ifølge annelingua), men det førte i hvert fall til at jeg fant dette utklippet, et dikt av Kolbein Falkeid:

Privat huskeregel
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.

Det er derfor
livet har deg på mannskapslista.

Ikke dårlig, dette. Hedvig, hvor er det blitt av deg?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det diktet har jeg skrevet av og hengt opp på veggen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er hverdager vi har flest av, ikke sant :-)
Det er vel grunnen til at jeg har klippet ut og tatt vare på dette.
Jeg blir rørt over at du også har hengt dette opp på veggen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Han treffer meg, på mange måter som Alf Larsen. Som dette diktet, Lillevi. Jeg vet ikke helt hvorfor det kommer i det formatet som vist her, men jeg vet ikke hvordan jeg skal forandre det. Diktet er uansett nydelig.

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld stoppe på gevinst?

Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?

Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare?
At fjellovergangene aldri snødde til?
Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Fra sommergrønne grenportaler et lite blad jeg hastig plukke fikk. Og ofte siden bladet til meg taler: hvor høyt de sang, de vakre nattergaler! Hvor grønn den var den skogen der jeg gikk!

Theodor Storm

Godt sagt! (1) Varsle Svar

JEG VELGER MEG APRIL

Jeg velger meg april! -
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder, -
dog fred er ei det beste,
men at man noget vil,

Jeg velger meg april
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter, -
I DEN BLIR SOMREN TIL!

Bjørnstjerne Bjørnson

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Takk for at du minnet meg på Bj.Bjørnsons dikt. Jeg har en bok stående i hyllen som jeg har glemt helt ut. Sett slikt! Diktet liker jeg veldig godt - det handler jo om ny vår og at det nå kommer til å spirer og gror alle veier.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det gjør jeg også, fyller år i april, og ikke minst, våren og hele sommeren ligger foran oss. Herlig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Var ute på nettet på lykke og fromme og fant:

Du ska itte trø i graset.

Du ska itte trø i graset.
Spede spira lyt få stå.
Mållaust liv har og ei meining
du lyt sjå og tenkje på.
På guds jord og i hass hage
er du sjøl et lite strå.

Du ska itte røre reiret,
reiret er ei lita seng.
Over tynne bån brer erla
ut si vare varme veng.
Pipet i den minste strupe
ska bli kvitring over eng.

Du ska itte setta snuru
når du sir et hara – spor.
Du ska sjå deg for og akte
alt som flyg og spring og gror.
Du er sjøl en liten vek en,
du treng sjøl en storebror.

Einar Skjæråsens vakre dikt passer ekstra godt om våren.

Dette er et dikt som jeg liker veldig godt. Var så heldig i dag at jeg fant diktsamlingen ved samme navn på antikvariat, samt Den underlige våren fra 1941

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg elsker diktene til Ella Wheeler Wilcox. De er enkle, sanne og fulle av visdom, glede og optimisme. Det er dikt som fyller dagene med lys og varme:)

LOVE

The longer I live and the more I see
Of the struggle of souls towards the heights above,
The stronger this truth comes home to me-
That the Universe rests on the shoulders of love,
A love so limitless, deep, and broad,
That men have re-named it, and called it God.

And nothing that was ever born or evolved,
Nothing created by light or force
But deep in its system there lies dissolved
A shining drop from the great Love source;
A shining drop that shall live for aye;
Though kingdoms may perish and stars decay.

Ella Wheeler Wilcox

Godt sagt! (3) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

VINDHARPE

Ett er nødvendig - her
i denne vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Nydeleg dikt. Hans Børli er min yndlingsdiktar!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kan ikke være annet enn å være enig med deg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det var utrolig nydelig. Har aldri hørt om han før, men nå har jeg nettopp bestilt "Hans Børlis beste dikt:1945-1972" fra biblioteket!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

ENNO
Enno er det eld
i eisa her.

Enno er det glør
under oska
kvar morgon.

Ingebjørg Kasin Sandsdalen

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Idag

Du er ung idag, du er sterk idag,
og den grønne jord er din.
Fold dig ut som et knitrende silkeflagg
i den feiende, friske vind!

Du er full av sol og av gyllen vår,
og du kjenner de tusen sange.
Og du eier en verden av skjønnne år
og av timer rike og lange.

Fold dig ut idag mens ditt hjerte slår
og ditt sinn er en blomsterhave.
Grip din skinnende lyse vår
og livets tindrende gave!

Inger Hagerup

Godt sagt! (4) Varsle Svar

STÆREN SIDDER.
Stæren sidder på skjulet
og fløiter så det er en lyst.
Og katten sidder i solen
og slikker sitt hvite bryst.

I bislaget står Hans Jørgen
og klorer sig i sit hår.
"Bevare meg, som det har tinet,
og det bare siden igår".

"Tænk, snaut for en uge siden
havde vi to alen sne,
og nu er det næsten ikke
en fanne på marken at se".

Hans Jørgen ruslet til skjulet
og haler kjærrene frem,
kikker på hjul og på axer,
og pudser og smører dem.

Og konen hans, Ane, åbner
hvert vindu som åbnes kan
og storvasker alle gulve
og strør dem med brisk og med sand.

Og linerlen tripper på tunet
og gjør seg så lekker og fin,
og blinker med begge øine,
og vipper med halen sin.

Wilhelm Krag

Godt sagt! (2) Varsle Svar

VISE 

Vi stod ei natt om våren
framfor eit oretre
Der skar vi inn med kniven
to namn i raude ved. 

Og seint om sommarkvelden
i seterstova sval,
vi skreiv med kol på veggen
to namn og årsens tal. 

Når isen la om hausten
på logne Venetjønn,
vi skreiv to namn der utpå
med kalde skeisejønn. 

Om vintren kom i lunden
ein stein av mørke grjot.
Eit einsleg namn er hoggi der
og lyser Gud imot.

Tarjei Vesaas

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Det er så flott det diktet her.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Er egentlig ikke noen diktperson, men noen ganger kommer man over ett som treffer rett i hjertet :-)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

EN STRIMMA HAV
Det är en strimma hav, som glimmar grå
vid himlens rand,
den har en mörkblå vägg,
som lignar land,
det är där min längtan vilar
innan den flyger hem.

Edith Södergran

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nydelig dikt!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

DU
Lengten i mine
hender er du.
Lappspurvens varme tyngde
på den frosne grein,
den varme solrute på golvet
innanfor glaset,
gullet på fivreldvengjene
under skyenes kvite lam,
bølgjenes uskuldige tunge
mot glattslipt sandstein,
den underlege uro i greinene
til einsemdtreet,
honningen i gylne lindeblomar
er du.

Ingebjørg Kasin Sandsdalen

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kort og godt herlig dikt! Dikteren er for meg ukjent.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det var helt nydelig! Så fint at du deler det med oss!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

AMBITIONER

Hon var en god moder
en underbar, hetblodig älskerinna
förståelsesfull hustru
framgånsrik yrkeskvinna
politisk engagerad
med fasta tider i motionshallen.
Fönstren var nyputsade
mattfransarna kammade
och det doftade gott i hela huset
av nybakat bröd och hemlagad apelsinmarmelad
- när ambulansen stannade utanför.

Lena Holstein

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Sitter her og blar gjennom Sigbjørn Obstfelders Samlede dikt. Mine øyner faller på diktet Dag.

Dag

Jeg er vågen.
En ny dag slår blomst ud over mig
med duft af soltanker.

Mine ører åbnet sig
for vovers og vindes viser
med ekko af fugles fryd.

Mine øyne har åbnet sig.
Himlen hvælver sig over verden,
som i hvælvets bund.

Jeg sov.
Min sjæl vanked, jeg ved ikke hvor.
Der var ikke sol der.

Jeg skjalv, da mørket kom.
Døden var derinde,
døden og hvislende tunger.

Nu er det jordens dag.
Biler myldrer frem af dens skjød,
boltrer sig i dens glade luft.

Hvor blev der af det sælsomme mørke?
Hvor veg det hen?

Nu er det stråler overalt!
Er verden af stråler?

At bade sit hår i dette lyshav!
som vælder ind i græsset
og kysser støvet
så det springer frem i farvemylder.

At lugte denne fødende luft!
som danser på min pande,
gynger på minde næsebor.

Funklende dag!
Du er Guds leende øie, hans sjæls speil.

Hans tanker
springer frem af dybderne,
fra hvælvene, fra kloderne,
i et flammende åndsmylder.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Har blitt litt inspirert av Ivar Aasen her inne ettersom eit ordtak frå han blir sitert nesten kvar dag. No fekk eg lyst å legge ut eit dikt av han som sikkert er kjent av mange (i og med det er melodi til det), "Dei gamle fjell i Syningom". Her syner han sin kjærleik til fjella, som alltid står der og aldri endrar seg. Uansett kva som skjer med alt det andre. Aasen har mange nemninigar for fjella; kollarne, kropparne, nutarne, merkesteinarne. Syns dette er så fint, det syner den respekten han hadde for fjella, og kan samtidig framkalle ein lengsel til fjella for alle og einkvar.

Dei gamle fjelli

Dei gamle Fjell i Syningom er alltid eins aa sjaa, med same gamle Bryningom og same Toppom paa. I Bygdom byggja Sveinarne, og Huset stender laust; men dei gamle Merkesteinarne dei standa lika traust.

Paa Fjellom er det leikande aa ganga til og fraa og kring um Toppen reikande so vidt um Land aa sjaa: til Havet kring um Strenderna med Skip som Fuglar smaa, og til Fjelli kring um Grenderna med tusund Bakkar blaa.

Der er so mange Hendingar i Bygdom komne til; me sjaa so mange Vendingar alt paa eit litet Bil. Dei hava snutt um Vollarne og flutt og rudt og bygt; men dei gode gamle Kollarne dei standa lika trygt.

So stod dei gjenom Tiderna, vel mange tusund Aar; og Graset voks um Liderna, og Lauvet kom kvar Vaar; og Vinden tok um Topparne og Vatnet tok um Fot; men dei gilde gamle Kropparne dei toko traust i mot.

Av Hav kom Sjomann sigande og lengtad' etter Land, daa saag han Fjelli stigande og kjendest ved si Strand. Daa kom det Mod i Gutarne, som saag sin Fødestad. Ja dei gode gamle Nutarne dei gjera Hugen glad.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

BRYSTBEINET AV ET RÅDYR

Jeg ville så innerlig gjerne at
det skulle bli noe igjen etter meg.
Noen ord, helst,
Noen gyldige ord, en tanke, ett uttrykk. Noe
som mennesker i kommende år
skulle ta opp i seg
i glimt av gjenkjennelse.
Slik en bærplukker i skogen
brått kan komme over
ei værbleik beinknote i måsan.
Ta den opp
snu og vende på den
og tenke: Dette
er brystbeinet av et rådyr.

Hans Børli

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg så gradestokken nyss.
Det er en av vårens slags:
Når den får et solskinnskyss,
stiger kvikksølvhjertet straks.
Og hvert hjerte blir så
som været, bevares, svingende
når våren løfter vingene
mot himlen i mars.

Herman Wildenwey

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Nydelig, Astrid, Wildenvey er en favoritt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja nå kjenner jeg våren i luften når jeg er ute.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sjå dagen sprett
i auster-ætt!
Han livet upp vil yngja.
Sjå skuggar fly,
og solglytt ny
no gyller sky,
og tusund munnar syngja!

Elias Blix

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dagen i dag

Dagen i dag er en merkelig dag
den er din.
Dagen i går slapp ut av hendene dine,
den kan ikke få annet innhold
enn det du alt har gitt den.

Dagen i morgen
har du ikke noe løfte på.
Du vet ikke om du kan regne med
eller råde over den.

Men dagen i dag er det eneste
du kan være sikker på.
Den kan du fylle med hva du vil
benytt deg av det!

I dag kan du glede et menneske,
i dag kan du hjelpe en annen.
I dag kan du leve slik at noen,
i kveld er glad for at du er til.

Dagen i dag er en betydningsfull dag –
den er din.

Georg Brandes

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Var ikke klar over at han skrev dikt! Hvor har du hentet dette?

Godt sagt! (0) Varsle Svar
Godt sagt! (0) Varsle Svar

KVA KJENNER FRØRT
Kva kjenner frøet
i klaka jord,
i frost og kulde
og kalde vindar
frå nord.

Kva drøymer frøet
som ligg og ventar
i vintersvevnen.

Kva kjenner frøet
når jordi mjuknar,
når safter strøymer
og sevja går.

Kva livnar opp
i den frosne hug,
i bekkjesusen
og fuglekvitret
og sus frå skog.

Jan Magnus Bruheim

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette diktet likte jeg. Forfatteren er ukjent for meg. Ser han har diktsamlinger fra 1970-tallet. Hvilken samling er dette diktet fra? hehe som du kanskje vet så har jeg litt forkjærlighet for "frø"!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Diktet er frå Dikt i utval av Jan Magnus Bruheim.
Noregs Boklag 1981

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Min absolutte favoritt vil alltid være Rudolf Nilsen. Fantastiske dikt, så og si alle sammen. Ellers er jeg veldig glad i Inger Hagerup og Edgar Allan Poe. Disse tre er poeter jeg kan ta fram om og om igjen. Av andre fine poeter vil jeg særlig fremheve Robert Burns. Flotte ting. Den skotske musikeren Eddi Reader laget en cd for noen år siden som hun kalte the Songs of Robert Burns. Her tolker hun flere dikt av mannen, som er kjempeflotte. En av mine favorittcd'er.

Jeg foretrekker at dikt formmessig er ganske tradisjonelle: med enderim og alt det der. Moderne dikt synes jeg ofte blir for sære i formen og ullne i tema, som om de skal bruke så mange allusjoner at den virkelige tematikken forsvinner i forvirringen. Jeg liker at tematikken kommer tydelig fram, og det synes jeg den best gjør når formen er tradisjonell. Ellers kan dikt handle om hva som helst, synes jeg. Romantikk eller politikk, det er det samme.

Av favorittdikt har jeg mange. Edgar Allan Poes the Raven er fantastisk, og et av de fremste diktene noensinne laget. Men siden det er så skremmende langt, gidder jeg ikke å poste det her; dere får heller finne det fram selv å lese det. Eller enda bedre, høre den ultimate Poe-tolkeren selv, Vincent Price, lese det her. Så får man virkelig utbytte av den helt utrolige rytmen i diktet.

Andre dikt jeg liker, poster jeg i postene under.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

To flotte Inger Hagerup-dikt:

Jeg er det dikt

Jeg er det dikt som ingen skrev Jeg er det alltid brente brev Jeg er den ubetråtte sti Og tonen uten melodi

Jeg er den stumme leppes bønn Jeg er en ufødt kvinnes sønn En streng som ingen hånd har spendt et bål som ingen hånd har tent

Vekk meg, forløs meg løft meg opp av jord og berg, av ånd og kropp

Men intet svarer når jeg ber Jeg er de ting som aldri skjer…

To tunger

To tunger har mitt hjerte To viljer har mitt sinn. Jeg elsker deg bestandig, og jeg blir aldri din.

Dypt i det røde mørket fikk livet dobbel form der kurrer det en due der hvisler det en orm.

To tunger har mitt hjerte. Hør på det likevel. Bli hos meg og gå fra meg og frels meg fra meg selv.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Rudol Nilsen-dikt jeg er kjempeglade i (jeg dropper å poste Revolusjonens Røst, Jeg hadde tenkt - og Gategutt her, for de fleste har vært borti dem):

Paula

Du suste forbi mig istad i bil. Men jeg fikk da et glimt av ditt smil. — Jeg kjente det ikke igjen! Før sprang det ut som en blomst fra din sjel, nu holdt du dig klar til å smile ihjel en eller annen venn.

Og håret ditt — krøllen, som før hang og slang over pannen og kinnet, så festlig og lang — nu var det blitt dannet og glatt. Og hendene dine, som før sydde sko med tempo: akkord! hos E. Schumann & Co., nu hvilte de trygt på et ratt.

Og pelskåpen! — Å, jeg kan huske et plagg, så frynset og flengt som et dyrekjøpt flagg, et forklæ du klædde så godt! Når a Paula kom plystrende hjem klokken fem var hverdagen slutt, og en sol danset frem i vår gate, hvor alt før var grått!

————————

E flokse! sa alle de gamle i gårn, for du fløi jo så mye med gutta om vårn: — En burte gi tøsungen svolk! Vær sikker, det bærer nok gæli avste, det går ikke lenge, så skal dere se, for sånt kan vel aldri bli folk!

Du likte visst mig? jeg kan huske en kveld du fortalte mig fremmede ting om dig selv, om drømmenes flukt i ditt sinn. Du fnyste mot gaten: — Så fattig og grå! Nei skulde jeg bli ber, da gikk jeg istå, da måtte jeg ønske mig blind!

En dag var du borte. jeg minnes det sved så forunderlig inne bak vesten et sted, den kvelden du ikke kom hjem. — Der suste forbi mig i bil nettopp nu en Paula fra West—End. Det var ikke du, nei ikke a Paula — men hvem?

Den nye dressen

Det er ikke vår mer enn en gang om året. Det er ikke hvert år en kjøper sig dress! Han står foran speilet og klør sig i håret og trekker i jakken og maler på låret og ymter en tvil om at tøiet er tess.

For klæsjøder bør en behandle forsiktig og ikke gi skinn av man liker et plagg! Han syns den er dyr, og han vet ikke rigtig... Og egentlig er det jo ikke så viktig ... Men hele hans sinn har forlengst firt flagg!

Og endelig får han et avslag i prisen som nok er beregnet på prutningsmonn! Da smiler han hemmelig: Heldige grisen! — Og sier sakkyndig til ekspeditrisen: Jeg synes den heller bør pakkes inn sånn!

Og hjemme har moren og broren og faren beundrende kringsatt den blendende fyr! — Ja, snittet, sir moren, men kjenn på den varen! — Og slit den med heisa, men pass på å spare 'n, sir faren: for jamen er 'n temmelig dyr!

Så slentret han ut til den hardeste prøve, for nede i porten står en han har kjær ... Men piken hun flyver i fryd mot sin løve og gir ham et kyss han har trodd han må røve, og hvisker: — Så fryktelig fin som du er!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Den förklarade häxan

Lärde män har räknat ut att Blåkullafärderna
för vilika häxor dömdes till bålet, i själva verket
var drömmar under bolmörtsrus.
Säg ut att vittnet ljög,
att domarns blick var skum.
Vi vet att häxan flög
helt enkelt i sitt rum.

Thy står en sanning fast
högt över bålets glans.
Hon brändes för en kvast
som faktiskt inte fanns.

Kunskap har askans färg.
Vi vet att häxor dör.
Vet vi det blåa berg
som vi skall brännas för?

Stiger ur tidens ström
en häxas hemlighet:
Vår kvast är nog en dröm
men bålet verklighet.

Stig Dagerman 1952

Godt sagt! (2) Varsle Svar

kjære Hedvig Vi som leser og skriver poesi gleder seg over innlegg som ditt..

Og vi holder nå på. Vi som fra tid til annen gir ut dikt. Og tror at det er noen der ute som vil fortsette å lese oss.

Og nå går jo diskusjonen høyt om hvorvidt "den smale litteraturen" (hva nå enn det måtte være) vil overleve - i et stadig økende krav om fortjeneste for de store kulturforlagene. Eller rettere: bokhandlene. Diktsamlingene blir stadig vanskeligere å få auge på blant alle krimbøkene.

Poesiformidling.. I tillegg til boka er jeg glad i lydkutt med dikt. Og legger fra tid til annen ut slike - under bloggen min. Denne siste er i tillegg prisnominert (noe jeg selvsagt er glad for). Dere må gjerne stemme fram poesien (eller ei annen bok). Lydkuttet får dere ved å trykke på "den røde avspilleren" her:

www.litteraturnett.no

Godt sagt! (0) Varsle Svar

LYKKA

Det er med lykka som
med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull
og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.

Hans Børli

Godt sagt! (7) Varsle Svar

NÅR DAG DET VAKNAR
Når dag det vaknar på kvite vidder,
og sola ror seg or austerleid.
På ski eg skrid her, og mo aleine.
Og heilag ro over høgan hei.

Og fjell i vester vert tårn, portalar,
på kvite, strålande tempelhall.
Og mjell er snøen. Og foss er frosen
og prydd med blåblanke iskrystall.

Her stig mot blåne mitt snøfjells-Noreg
med stilla stor over solstrådd tind.
Og med meg ber eg, når all er dagen,
dei kvite vidder i hug og sinn.

(Johan Veka, frå Eg ser, eg minnest...)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette er et dikt vi analyserte på vgs., det er utrolig flott.

TROLLDOM av Kate Næss Når du kommer åpnes det lukkede rom og slipper sjøene inn. Med trolldom rører du veggen og forvandler dem til lysende hvelv. Når du blir får stjernene vegger av ild som synker stille i tidløs solnatt og slår rot i havets bunn. Når du går blafrer usynlig vind gjennom rommet. Veggene faller sammen og fuktige stjerner stiger og folder seg ut med flyktende vinger.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, det er det! Men jeg er glad jeg fikk oppleve det uten å skulle analysere det! ;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nei, sjå snøen.
Han ligg kvit og fin på heile bøen.
Løynleg kom han, som på kattefot.
skjulte med si dun kvar rubb og rot.
Med du sov i natt,
med du sov.

Diktar ukjend (for meg iallefall).

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Diktet lå på Ivar Aasen sin webside, Ivar Aasen-tunet, og er skrevet av Johan Einar Unger.

Nei, sjaa snøen

Nei, sjaa snøen!
Han ligg kvit og fin paa heile bøen.
Nuten fekk so blank ein silkehatt,
vèvd i skyi, fint paa kruna satt,
med du sov i natt,
med du sov.

Nei, sjaa snøen du,
kor han ligg paa kvar ein stein og stu!
Løynleg kom han som paa kattafot,
skìlte med sitt dun kvar rubb og rot,
med du sov i natt,
med du sov.

Nei, kor ljos han er,
endaa morgon-dìm han til meg ser!
No i gaar var jordi myrk og strid,
men i dag - kor ho vart ljos og blid,
med du sov i natt,
med du sov.

Enn sjaa skogen daa!
Klædd han er og prydeleg aa sjaa.
Tru tusund mil til «Austerland» dei fór
henta diadém og sylverflor,
med du sov i natt,
med du sov?

Bjørki - blyg ho stend,
med eit fagert slør som brur i grend;
kven hev sauma med ei hand so lett
millionar stjernor tett i tett,
med du sov i natt,
med du sov?

Lufti er so god og rein!
Kraft og helsebot for livsens mein!
Soli renn, drys gull paa skog og vang,
gjorde lang-reis hit med ljos i fang,
med du sov i natt,
med du sov.

Tru og bliv i Krist,
i det sanne vin-tre som den grøne kvist!
Stilt skal Herren ein gong alt um-snu,
myrker um til ljos og engle-bu,
med du sov i natt,
med du sov.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Helt utrolig hva du kan finne! Diktet er lest og arkivert for senere bruk. Prøvde å google på han, men det var lite jeg fant - noen salmer.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Så flott at du fann denne songen. Me song eit vers då eg gjekk i småskolen, men eg ser at læraren vår nok har blanda litt. Nå skal eg ta utskrift av rett utgave. Takk!!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vakkert - og heilt nytt for meg!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Er inne på Haugesund Bibliotek og får opp:
Norsk songbok for skule, heim og lag av Olaus Alvestad
Skolens sangbok : med metodisk rettledning for undervisningen i sang og musikk av Mads Berg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så interessant! Godt gjort!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette diktet likte jeg. Hadde vært fint om man visste hvem forfatteren er.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er eigentleg ein liten song eg lærte i småskolen for MANGE år sidan. Kanskje han sto i ei lesebok...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fint dikt.
Det fikk meg til å til å tine litt opp i mitt heller kjølige forhold til kong vinter.
-Men bare litt ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ord over grind.

Du går fram til mi inste grind,
og eg går og fram til di.
Innafor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt der bor du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha ein heim i mitt hus.

Haldis Moren Vesaas.

Godt sagt! (4) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

EIN LITEN KVIST.

Ein liten kvist med sylvrim på
står drøymande ein frostdag blå.
Å, var eg berre kvisten, eg,
med sylvrimkåpe over meg.
Ein vårdag vil han, kvisten, stå
med lette, grøne knoppar små.
Å, var eg berre kvisten då,
som unge knoppar spretter på.
Ein liten kvist, men tru du meg,
- han hyser krefter inni seg.

Torvald Tu.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Hvor har du funnet dette diktet? :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eg fann diktet på Twitter. Ein som kallar seg "Torvald Tu" skriv sitat frå Torvald Tu sine skrifter. Litt om gongen, så eg "samla saman" dette diktet. Biletet "Sylvrimkåpe" er så fint, tykkjer eg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk. Hadde vært fint å vite hvor diktet stammer fra. For jeg likte diktet veldig godt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Når det kjem til stykket, er det
så lite som skal til, og det vesle
har hjarta alltid visst.

Olav H Hauge

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Stopping by Woods on a Snowy Evening 

Whose woods these are I think I know. His house is in the village, though; He will not see me stopping here To watch his woods fill up with snow.

My little horse must think it queer To stop without a farmhouse near Between the woods and frozen lake The darkest evening of the year.

He gives his harness bells a shake To ask if there is some mistake. The only other sound's the sweep Of easy wind and downy flake.

The woods are lovely, dark, and deep, But I have promises to keep, And miles to go before I sleep, And miles to go before I sleep. 

Robert Frost 

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et dikt fra den bengalske nobelprisvinneren Rabindranath Tagores diktsamling "Gitanjali", sunget av Palbasha Siddique.

Her er oversettelsen fra Wikisource:

The same stream of life that runs through my veins night and day runs through the world and dances in rhythmic measures.

It is the same life that shoots in joy through the dust of the earth in numberless blades of grass and breaks into tumultuous waves of leaves and flowers.

It is the same life that is rocked in the ocean-cradle of birth and of death, in ebb and in flow.

I feel my limbs are made glorious by the touch of this world of life. And my pride is from the life-throb of ages dancing in my

PS: Introduksjonen til "Gitanjali er skrevet av en annen fantastisk dikter: W B Yeats og jeg vil tro at de fleste her har vært borti dette diktet her før (?):

Had I the heavens’ embroidered cloths,

Enwrought with golden and silver light,

The blue and the dim and the dark cloths

Of night and light and the half light,

I would spread the cloths under your feet:

But I, being poor, have only my dreams;

I have spread my dreams under your feet;

Tread softly because you tread on my dreams.

Dette er nok for denne gangen. :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Noen få strofer fra den persiske dikteren Omar Khayyams Rubaiyat)

The bird of life is singing on the bough

His two eternal notes of "I and Thou"--

O! hearken well, for soon the song sings through,

And, would we hear it, we must hear it now.

The bird of life is singing in the sun,

Short is his song, nor only just begun,--

A call, a trill, a rapture, then--so soon!--

A silence, and the song is done--is done.

Yea! what is man that deems himself divine?

Man is a flagon, and his soul the wine;

Man is a reed, his soul the sound therein;

Man is a lantern, and his soul the shine.

Would you be happy! hearken, then, the way:

Heed not To-morrow, heed not Yesterday;

The magic words of life are Here and Now--

O fools, that after some to-morrow stray!

Were I a Sultan, say what greater bliss

Were mine to summon to my side than this,--

Dear gleaming face, far brighter than the moon!

O Love! and this immortalizing kiss.

To all of us the thought of heaven is dear--

Why not be sure of it and make it here?

No doubt there is a heaven yonder too,

But 'tis so far away--and you are near.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Et Godt Nyttår til deg Hedvig!

Jeg fant et dikt på nettet nylig, som har mye å lære meg, og jeg fikk lyst til å dele med dere:

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld stoppe på gevinst?

Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?

Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Hvem sa at snarveiene støtt var kjørbare?
At fjellovergangene aldri snødde til?
Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen?

Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid fra diktsamlingen Robinson (1981)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Han Kolbein Falkeid får sagt det. Jeg ser han sånn av og til når jeg er innom Libris bokhandel i Haugesund.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, jeg synes diktet er ett av de bedre jeg har lest, virkelig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette diktet har jeg ikke lest før. Har ikke lest ut Diktsamlingen enda heller. Er ikke kommet så langt enda. Har ikke snakket med Kolbein Falkeid enda, når han kommer så treder han avgårde så målbevisst mot trappen opp til administrasjonen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg liker diktet Kirsten og hvem, hva, hvor er uinteressant. "No offense".

Godt sagt! (0) Varsle Svar

hehe liker den no-nonsens! I hvilken diktsamling er den fra?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Diktet skal stå i diktsamlingen "Robinson" fra 1981, men siden jeg ikke har den i hende, må jeg stole på internett.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for svar.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Kloke ord! Før eller siden kommer tiden da vi må betale.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ja, ikke sant. Og vi som har barn og barnebarn bør gå foran som gode eksempler. I min barndom skulle livet være rosenrødt, sent skjønte jeg at det var veldig feil.

Min datter får kanskje høre litt for mye av det motsatte, men når barnebarna kommer så retter det seg nok opp.

Vi gjør våre etterkommere en bjørnetjeneste ved å ikke påpeke livets realiteter.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det kan til tider være vanskelig å synliggjøre at det finnes en bakside i "verdens beste land". Mine døtre er så voksne at de nok har fått med seg at det ikke alltid går å surfe seg igjennom på den høyeste bølgen. Barnebarna - 9, 6, 3 år prøver jeg å lære empati, og at universet ikke er til bare for dem, men at det er viktig å vise omtanke for alt som lever.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

DET SNØR

Det snør
i mine grove hender.
Et svimlende kort sekund
står fnuggene levende
på huden - jeg ser
deres uendelige skjøre
rosettmønstre, et himmelpust
av urørt renhet -
da bryter de sammen
for blodvarmen i meg
og renner i dråper av skittent vatn
over de kvaesvarte håndflatene.

Hans Børli

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Hvilken samling kommer dette diktet fra?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Diktet står i HANS BØRLI SAMLEDE DIKT (Aschehoug)
450 sider med nydelege dikt.
Etterord av Tom Christophersen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Har nå vært på Cdon.no og bestilt; De best dikt av Hans Børli.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sitter her og leser Vilhelm Krag's utvalgte dikt og prosa i boka "Stevnemøte". Her er et jeg har lyst til å dele med dere.

Til en ven

Du siger, at glemselen gror paa din vei;
men, græmmer det dig?
En yngling kan drømme og digte og sligt.
En mand har at gjøre sin manddoms pligt.
En mand skal pløie sin evnes jord,
saa det blomstrer og gror;-
uden takkens ord.

Men saadde du bare et frugtbart frø,
kan du rolig dø.
Hvad gjør det, om verden dit livsværk glemmer
engang, naar din grav barmhjertlig gjemmer.
Hva gjælder vel minde i skrift og i ord,
naar bare det gror
i dit plogjerns spor?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

For en fantastisk samling dere har laget her! Jeg vil gjerne dele dette diktet av Mary Oliver.

In Blackwater Woods

Look, the trees are turning their own bodies into pillars

of light, are giving off the rich fragrance of cinnamon and fulfillment,

the long tapers of cattails are bursting and floating away over the blue shoulders

of the ponds, and every pond, no matter what its name is, is

nameless now. Every year everything I have ever learned

in my lifetime leads back to this: the fires and the black river of loss whose other side

is salvation, whose meaning none of us will ever know. To live in this world

you must be able to do three things: to love what is mortal; to hold it

against your bones knowing your own life depends on it; and, when the time comes to let it go, to let it go.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

ALT GÅR SOM DET SKAL

Alt går som det skal.
vi ser det bare ikke
før dråper av
evighet har falt.

Alt går som det skal.
vi kan se det der fremme
hvor tid møter tid
og alt er som det skal.

(grk, 2011)

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Inger Christensen er ikke sitert her enda, så for de som ikke kjenner til Alfabet, anbefales den sterkt. Dette er iallfall åpningen på boken, som kan (og kanskje bør?) leses som ett langt dikt, men kan også deles opp i mindre.

abrikostræerne findes, abrikostræerne findes

bregnerne findes; og brombær, brombær og brom findes; og brinten, brinten

cikaderne findes; cikorie, chrom og citrontræer findes; cikaderne findes; cikaderne, ceder, cypres, cerebellum

duerne findes; drømmerne, dukkerne dræberne findes; duerne, duerne; dis, dioxin og dagene; dagene findes; dagene døden; og digtene findes; digtene, dagene, døden

efteråret findes; eftersmagen og eftertanken findes; og enrummet findes; englene, enkerne og elgsdyret findes, enkelthederne findes, erindringen, erindringens lys; og efterlyset findes, egetræet og elmetræet findes, og enebærbusken, ensheden, ensomheden findes, og edderfuglen og edderkoppen findes, og eddiken findes, og eftertiden, eftertiden

[...]

juninatten findes, juninatten findes, himlen omsider som løftet til himmelske højder og samtidig sænket så ømt som når drømme kan ses før de drømmes; et rum som besvimet, som mættet med hvidhed, en timeløs kime av dug og insekt, og ingen i denne flyvende sommer, ingen begriper at efteråret findes, eftersmagen og eftertanken findes, kun disse rastløse ultralydes svimlende rækker findes og flagermusens jadeøre vendt mot den tikkende dis; aldrig var jordklodens hældning så dejlig, aldri de zinkhvide nætter så hvide, så vergeløst opløste, mildt ioniserede hvide, og aldri usynlighedsgrænsen så nesten berørt; juni, juni, dine jakobsstiger findes, dine sovende kræ og deres søvndrømme

Godt sagt! (1) Varsle Svar

ETT ER NØDVENDIG

Ett er nødvendig - her

i denne vår vanskelige verden

av husville og heimløse:

Å ta bolig i seg selv.

Gå inn i mørket

og pusse sotet av lampen.

Slik at menneskene på veiene

kan skimte lys i dine bebodde øyne.

Hans Børli

Godt sagt! (6) Varsle Svar

SEPTEMBER

September -
dager klare som fugleøyne, myrer
hvor tranebæra dugger matt om kvelden
når stjernene slår sine sølvspik i stillheten.
Alt er fred og fredløshet;
det ligger en marsjordre forseglet
under treets krøklete røtter
djupt i bergrevner og raumold.
Og løfter du blikket
fra stien gjennom blåbærlyng over høgda,
da renner øyenhulene dine fulle
av blå-blått ved himmelrendene: En vill lengsel
stryker stille gjennom din indre ødemark
lik skyggen av langsomme vingeslag.

Hans Børli

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg abonnerer på E-diktet og dette diktet fikk jeg på mail idag.

MINNE

Det haster
for slutten har startet
Fra et sted der framme
ruser den mot oss

Når møtet er hevet
skal det stå i protokollen
at det var jeg som bredte over rosene
og satte lemmer foran vinduene

Forfatter: Per Jonassen

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette diktet passer jo godt på dette forumet:

Den riktige bok er en havegrind
til et land du får skjenket som gave.
For enhver står den åpen!
Enhver kan gå inn
og bli gjest i en eventyrhave.

De skjønneste planter,
hvis blomster er ord,
står stille og gror her i haven.
Her er det bokstavenes trollmenn bor,
og svinger med ord-tryllestaven.

En bok er en rikdom,
en bok er en venn, og kan vel ditt vennskap fortjene,
for han som har lært seg å lese i den,
blir aldri på jorden alene.

Andrè Bjerke

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Det var et flott dikt! Takk for at du la ut dette, det gjorde denne mørke høstdagen litt lysere. Jeg må vist lese mer Andrè Bjerke!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

August

August er det mykeste myke jeg kjenner,

denne skjelvende streng mellom sommer og høst,

denne dugg av avskjed i mine hender.
>

Dette hemmelige milde inn over jorden,

denne lyende stilhet:

Tal Herre, tal!

dette lyset som hviler

på modningens høyde,

dveler

og synker mot visningens dal.

Disse kvelder da trær

er som skygger i skyggen.

Denne etterårsfred over sted og forstand.

Jeg har drømt at jeg seilte mot evigheten,

og en kveld i august var den første

besynderlig duse kjenning av land.

Jeg vet midt i alt det jeg ikke vet:

August er det mykeste myke jeg kjenner,

myk som sorg og som kjærlighet.

       Einar Skjæraaasen
Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hvorfor rosen

Hvorfor akkurat rosen velges
til bilde på kjærligheten, det ser vi
når rosen åpner seg, ja, ruser seg
i sitt bilde av morgengryet

Men det er i dette øyeblikk
rosen begynner å visne... Glødende
i sitt begjær etter å favne soloppgangen
suges den inn i solnedgangen

der den til slutt
krøller seg sammen omkring seg selv
I en hunger hvis eneste føde
er dens egen sult

Stein Mehren

Godt sagt! (3) Varsle Svar
  1. Sigbjørn Heie: Dikt i utval. Samlaget, 1997

  2. W.B. Yeats: The Lake Isle of Innisfree

I will arise and go now, and go to Innisfree, And a small cabin build there, of clay and wattles made: Nine bean-rows will I have there, a hive for the honey-bee; And live alone in the bee-loud glade.

And I shall have some peace there, for peace comes dropping slow, Dropping from the veils of the morning to where the cricket sings; There midnight's all a glimmer, and noon a purple glow, And evening full of the linnet's wings.

I will arise and go now, for always night and day I hear lake water lapping with low sounds by the shore; While I stand on the roadway, or on the pavements grey, I hear it in the deep heart's core.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi er mange titusenar som dei siste dagane har sunge Nordahl Griegs "Til ungdommen". Biskop Kvarme siterte frå Griegs "17. mai 1940": "Vi er så få her i landet, / hver falden er bror og venn." Lat meg òg få minne om det kanskje aller, aller viktigaste, frå "Den menneskelige natur":

Fortvilelsen kan være bunnløs,
så hvorfor kan ikke håpet?

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Og det var dette innlegget til Kjell som fikk meg til å lete etter Cora Sandels sitat om håpet - håpet som en nøysommelig og uutryddelig plante, lik det gule lavet på steinen (se tråd under Om bokelskere).

Godt sagt! (1) Varsle Svar

DE SMÅ GLEDER

Smaken av heimebakt rugbrød
med duftende sprø skorpe,
nykjernet smør, saltdugget
med klipt graslauk i
tidlig en sommermorgen
når skyggen av lauv
famler over voksduken på kjøkkenbordet -

selv om du ikke hadde opplevd mer...

(Hans Børli)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Fjortande juli i dag - da passar det med fyrste verset av "La Marseillaise" av Rouget de Lisle från 1792, tre åtter etter stormen på La Bastille ...

Allons, enfants de la patrie,
le jour de gloire est arrivé !
Contre nous de la tyrannie
l'étandard sanglant est levé,
Entendez-vous, dans ces campagnes,
mugir ces féroces soldats ?
Ils viennent jusque dans nos bras
égorger nos fils, nos compagnes.

Aux armes, citoyens !
Formez vos bataiilons !
Marchons ! Marchons !
Qu'un sang impur
abreuve nos sillons!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Mange gode bidrag her, spesielt av André Bjerke, som er en av mine favoritter. Av andre vil jeg nevne Jan Erik Vold, Edgar Allan Poe, Edith Södergran og Herman Wildenvey. Arnulf Øverland har noen utrolig gode dikt (les "Deilig er den himmel blå", den er for lang for å legge ut her), men mye som ikke er fullt så bra.

Vil legge ut et av Edith Södergran som hun skrev som sekstenåring(!):

Glädjen är en fjäril Som fladdrar lågt över marken, Men sorgen är en fågel Med stora, starka, svarta vingar, Den bära en högt över livet, Som flyter nere i solljus och grönska. Sorgens fågel flyger högt, Dit där smärtans änglar hålla vakt Över dödens läger

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kjenner du ordninga med vekas e-dikt?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Var ikke kjent med dette.
Har nå lest om det, samt meldt meg på :)

Takk for tipset :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

DET TORNEDE TRE

Ynder du treet, da må du ei hade
Den vasse torn mellom blomster og blade;
Da treet var ungt med den blødeste hud
Ble den et stanset forkommet skud:
En torn er en kvist, der har taget skade.

Tenk, hva et spirende liv må lide,
Hvor mørket ruger og tåkene skride!
Ja, se deg om på den fattige plett,
Hvor treet led og ble tornekledt,
Og bar dog blomster, duftende, blide.

Blant all den glede en vår utfolder,
Er tornen et savn, som planten beholder,
Den siger i vekstenes stumme sprog:
"Jeg sårer, men akk, jeg gjemmer dog
En større smerte enn jeg forvolder.

Johan Sebastian Welhaven

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dette er mitt absolutte favorittdikt! Det er så sårt og forklarer så godt hvorfor enkelte mennesker reagerer og oppfører seg som de gjør. Tenker ofte på dette diktet i vanskelige situasjoner med mine ungdomsskoleelever..

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg liker også dette diktet veldig godt, ikke bare fordi det er en fin stemning i det, men fordi psykologer hevder at det er noe i det at mennesker som har gått igjennom noe vondt ofte lar andre gå igjennom akkurat det samme. Jeg stopper også ofte og tenker på dette når jeg ser mennesker gjøre andre vondt, tar meg i å lure på hva som ligger bak. Noen mennesker er jo psykopater, men ofte vil man vel finne en forklaring i vedkommendes bakgrunn.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Alt går over, ikke gi deg!
Kanskje følger du en sti hvor gledene vil fri deg
fra den sorg du lever i.
Hverken sorger eller gleder
er i ro med seg og sitt;
de blir båret alle steder
på de vinger Gud har gitt.

Jevgenij Baratynskij

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det var et fint dikt, Solveig.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk! Jeg tror det er en del av et større dikt, men jeg finne det ikke hverken på norsk, engelsk, eller de andre skandinaviske språkene. Jeg tror jeg har funnet det på russisk, er ikke helt sikker, men jeg lar uansett være å publisere det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Geir Kjetsaa har oversatt og skrevet doktoravhandling på livet og diktningen til Jevgenij Baratynskij.

Diktsamlingen "Stjernen" ble utgitt på Solum forlag i 1977, og er i det minste å få tak i på bibliotek.

Men om diktet står der, er en annen sak.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er mulig at det utdraget stammer fra den oversettelsen du nevner. Jeg husker ikke hvor jeg har fått disse linjene fra, men har skrevet dem ned i en bok med sitatet, så de har sikkert stått i en bok jeg har lest en gang. Det er jo mulig at oversetteren da har brukt en ferdig oversettelse av diktet, og i så fall står det sikkert i boken. Men når jeg ikke husker hvilken bok det er så blir det ikke så lett å finne, er ikke sikkert at jeg har den engang, jeg kan ha lånt den.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det hadde jo latt seg sjekke om du finner diktet i diktsamlingen Stjernen.

Geir Kjetsaas doktoravhandling er kanskje noe mer utilgjengelig. Men det er utrolig hva man kan finne på nettet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Får vel i så fall begynne med diktsamlingen, tenker jeg. Jeg vet ikke hvordan det er å få tak i en doktoravhandling fra så langt tilbake, men det er jo en offentlig handling, så det burde være mulig å oppdrive på et eller annet vis. Universitetsbiblioteket kanskje, flere steder i utlandet skal i alle fall alle doktoravhandlinger være tilgjengelig på den måten.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg vil ellers tro at vedkommende institutt ved nåværende Humanistisk fakultet (tidl. HF-fakultetet) på Blindern (hvis det var ved UiO Kjetsaa disputerte, da) har doktoravhandlingen i sitt bibliotek, evt. at den er tilgjengelig på fakultetsbiblioteket. Men uansett må du nok troppe opp på Blindern og lese den in situ. Vil jeg tippe.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nå for tiden gis mange avhandlinger ut som bøker, og skal dermed finnes til utlån på biblioteket ved det aktuelle universitetet, jeg har selv lest et par sånne. De gis jo ut i lite opplag, og er ofte vanskelige å få tak i i bokhandlere, siden de ikke distribueres som for eksempel romaner, men det går jo an å bestille dem på biblioteket.

Jeg dog idé om at så ikke er tilfelle med eldre avhandlinger, i alle fall ikke ved universitetet jeg studerte. Der kunne man bestille dem frem ved det sentrale biblioteket ved universitetet, eventuelt gå rett til forfatter, og noen få fantes på nettet, i databaser kun åpne for studenter og ansatte. Hvordan det gjøres her i Norge aner jeg ikke, men forhåpentligvis er det ikke vanskeligere.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg husker i alle fall at på kunsthistorie (som jeg tok ved UiO) hadde vi mulighet til å lese gamle hovedfagsoppgaver, de stod i en hylle sammen med andre bøker som var "på utplassering" fra UB sentralt. Det var i det minste samme fakultet som russisk/slavisk - men det trenger jo overhodet ikke bety at to institutter ved samme fakultet har samme praksis!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi kunne bestille frem gamle hovedfags-/masteroppgaver, de sto i fakultetsbibliotekets arkiv, eller kontakte forfatter om vi ville lese hjemme, de nyere finnes i åpne databaser på nettet, det gjeller kandidat-/bacheloroppgaver også. Avhandlingene ble altså håndtert litt annerledes. Jeg studerte ikke i Norge, så jeg føler meg av og til lett hemmet, som ikke vet hvordan en del sånn praktiske ting løses her.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Diktsamlingen er en god start. Jeg googla en linje i verset, og fikk opp en blogg hvor akkurat det verset du resiterte sto.

Det forteller meg at du sannsynligvis finner det i den oversatte diktsamlingen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Sannsynligvis, eller så har personen som har skrevet bloggen lest samme bok som meg.

Siden jeg har så sære interesser, så er det mulig jeg forsøker å lete opp doktoravhandlingen etterhvert også, men det får bli en annen gang, tror jeg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tenk så kjedelig det hadde vært, hvis alle hadde likt de samme tingene. Heller sær, enn ordinær. Det rimte.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Heller sær enn ordinær.

Tror det der må bli mitt nye motto, gretemor. Kan jeg få låne det av deg, tror du? Sånn iblant, i alle fall? ;-D

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Lån i vei. Du kan bytte på litt med Solveig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg skulle til å si at du burde begynne å dikte du også, men så kom jeg på at det gjør du jo allerede:)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Bare litt av og til.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det er uansett mer enn meg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

THE LAND OF FEAR

I´m living in the land of fear,
my visions blind and black.
There are no love and pleasure here,
the old thoughts are coming back.

I know them, every one is clear,
still forgetting all the time,
to welcome every pain with care,
so they disappear and die.

(grk,1998)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

MOR!

Mor! - det navn skal aldri glemmes
-hvor vi enn i verden går.
Mor! - det navn skal aldri gjemmes
- større skatt du aldri får.

Mor! - din hånd strøk alltid varlig,
-blikket ditt var alltid trygt.
når du trodde det var farlig
-jaget du all angst og frykt.

Mor! - du lærte oss små sanger,
- og du lærte oss å be,
fortalte eventyr så mange,
-og du lærte oss å le.

Mor! - det navn skal alltid skinne
-fagrest over alt på jord.
Rik og glad er hver en kvinne
-som kan bære navnet - Mor!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

EN VENN

En venn er en som kommer
når alle andre går.
En venn blir ei din dommer,
men hjelp hos ham du får.

En venn er en som deler
med deg sitt siste brød.
En venn er en som heler
ditt sår fra krigens nød.

En venn er en som kjærlig
fra fall vil reise deg.
En venn er en som ærlig
deg viser sannhets vei.

Ukjent (1942)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har nettopp hørt en opplesning av Ibsens Terje Vigen på Ordflyt. Rørende, dramatisk og flott synes jeg! :)
Det har festet seg hos meg siden første gangs bekjentskap på barneskolen. Husker jeg lærte meg noen vers utenat den gang da, muligens inspirert av min far som kunne resitere en del?

Finnes bl.a. her på nettet, sammen med illustrasjoner av Christian Krogh.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Terje Vigen er fantastisk :) Elsker dette diktet av Ibsen. Skulle gjerne hørt det opplest slik som du.

Har vokst opp med en far som kunne hele diktet på rams og titt og ofte fremførte noen av versene. Leser det ofte :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for linken til Terje Vigen på nettet. Dette diktet har jeg ikke lest siden jeg var en ungdom. Hadde en stor del av min barndom i dette sørlandske paradiset, og kunne mange av versene i TV utenatt, men ikke nå lenger. Hestenæs-øy heter i dag Hesnesøy(ene,)Imenessalen ligger innenfor byen Grimstad, og undervannsskjærene Gjæslingene ligger ikke østenfor Homborg-sund/Homborsund , men vestenfor. En liten kunsnerisk geografisk frihet fra Henrik Ibsen der. Fin opptakt til årets ferie i ly av Gjæslingene.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Noen vers"? Ei av tantene mine, f. i 1916, kunne alle. Og dette lærte ho på folkeskolen (men sjølv kan eg berre dei tre fyrste - burde ta eit krafttak der).

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Om jeg hadde hatt en hatt, så hadde jeg tatt den av nå og bøyd meg i støvet. ;)

Vi måtte pugge salmevers istedet, vi. Hadde en klasseforstander som var av den gamle skolen. Ikke noe vondt om vår salmetradisjon, men... jeg hadde gladelig byttet dem ut med Terje Vigen istedet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Du store - du er da mye yngre enn meg, Tone, og likevel salmevers? Det var nok lærerens alder som var utslagsgivende der, ja. Vi hadde en ung lærer, og jeg kan ikke huske at vi pugget noe som helst med henne - uten at jeg forsåvidt synes at det taler til hennes fordel. (Nei, vent: vi pugget jo regneregler, vi. Med førnevnte lærer. "Mannen i månen kan smile og le; ringen rundt hodet er pi ganger d." Sånne ting. Og takket være slike regler, kan jeg noen få matematiske grunnprinsipper. Ære være puggeskolen, er jeg tilbøyelig til å si...)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hehe, ja, det var nok det som var utslagsgivende. Nå husker jeg ikke hvor gammel han var - og gjennom mine barneøyne så han jo uansett eldgammel ut - men han var grå, furet og værbitt, og på ingen måter spesielt moderne i sin undervisningsstil. ;)

Jeg kan ikke huske vi pugget regneregler, men husker andre små regler som hadde med norskfaget å gjøre. "I og Y de er så kry, de vil ingen J foran seg se" og lignende. Og så pugget vi juleevangeliet i KRL (som det het "i min tid").

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi lærte "I og Y, er så kry - kommer en J så må de fly" ;-) - men lærdommen var jo den samme. OK - så pugget vi visst litt i norsktimene også. Men ikke i noen "litterær sammenheng". (Jeg kan også endel av min mors innpuggede skriveregler: "D i brand men ikke i brenne, D i både sende og tende" - for eksempel. Ikke alle geniale huskeregler tåler tidens tann like godt...)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

... Rodde jeg avsporingen fra trådstarten inn igjen nå, montro? Jeg mener, om ikke direkte klassisk poesi, så rimte i det minste den regneregelen? ;-P

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg drister meg til å tippe at tanta til KjellG sikkert pugga salmevers også. Flere enn vi gjorde, sannsynligvis.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Joda, jeg mente det ikke som at hun fikk pugge dikt istedet for salmevers, den leksa måtte vel alle gjennom før i tiden vil jeg tro. Men jeg tenkte mer på meg selv. Har ikke møtt på mange som var nødt til å pugge en god del salmevers på barneskolen på 1990-tallet.... Og dikt er for meg mer matnyttig/morsomt/interessant om man først skal pugge noe, enn salmer jeg aldri synger.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kan ikke noen. Kanskje jeg burde skjemmes?:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hva er flott med poesi? For meg er poesi en dualistisk sannhet: enten liker jeg det eller så liker jeg det ikke. Det gjør ikke poesi til en enkel affære, men det gjør heller ikke poesi til en "tja"-opplevelse. Slik kan dikt være i en kontinuerlig forhandlingsprosess opp igjennom årene. Men gamle dikt visner ikke. Slik blir databasen kumulativ, hvilket gjør livet til en vakker reise så lenge man bærer poesien med seg.

Av favoritter så står nok Wessel, Wildenvey og Vold generelt høyt. Humor og underfundighet i dikt er vittige ledsagere i lystige lag. Tor Jonsson treffer melankolien, og Olaf Bulls metope står som et dikt jeg respekterer, forøvrig mot alle odds etter 4 timer "tvunget" diktanalyse på videregående.

Et av mine favorittdikt er Wildenveys I Tanker:

I haven vandrer en prestemann.
Han tenker alvorlig på Gud.
Da lister seg lett over gangens sand
en søt liten sommerens brud.

Og presten slår øynene opp og ser
at piken er såre skjønn.
"Barn," si'r presten, "se, presten ber,
og du forstyrrer hans bønn".

"Jeg var på vei til min elskede, jeg"
si'r piken med senkte blikke.
"Jeg tenkte på ham og jeg så deg ikke.
Og da er det underlig rart av deg
som tenkte på Gud, - at du så meg."

Min bestefar var forøvrig av den gamle skolen som foretrakk sosiale lag uten fysisk aktivitet. Han kunne deklamere dikt til venstre og høyre i tide og i utide. Wessels dikt til Det norske Selskabs hushjelp Karen Bach minner meg i hvert fall alltid om ham:

Du lille vakre Karen Bach!
For hvert et mødigt Sting, du stak
Paa en mig høist nødvendig Frak,
Som sprak,
Tak!
P.S. Lyksaligt nyt Aar!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"I tanker" av Herman Wildenvey er virkelig nydelig, og jeg har hatt det skrevet ned i liten bok i fryktelig mange år. Du sa det så fint: gamle dikt visner ikke.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Om dikt som betyr noe spesielt for meg har jeg sagt mye om i denne tråden tidligere. Og jeg tror også jeg har lagt inn dikt av Tove Ditlevsen. Akkurat nå leser jeg hennes bok Gift og da er det litt gøy å se at hun har lagt inn strofer fra flere av diktene sine i denne fortellingen. Ikke som oppramsing, men som en del av historien og her får vi innblikk i hvordan noen av diktene oppstod. Mitt yndlingsdikt av henne: "De evige tre" fikk jeg også en forklaring på:-)

Det er to menn i verden, som
bestandig krysser min vej.
Den ene er ham, jeg elsker,
den andre elsker meg.

Den ene er i en natlig drøm,
som bor i mitt mørke sind.
Den andre står ved mit hjertes dør,
jeg lukker ham aldrig inn.

Den ene gav meg vårligt pust av lykke
som snart for hen.
Den andre gav meg sitt hele liv,
fikk aldrig en time igjen.

Den ene bruser i blodet sang
hvor elskov er ren og fri.
Den andre er ét med den triste dag,
som drømmene drukner i.

Hver en kvinde står mellem disse to
forelsket, elsket og ren-
En gang hvert hundred år kan det skje
de smelter sammen til en.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kari Bremnæs har gitt ut en plate med bare dikt av Tove Ditlefsen, bl.a dette. Men det kjenner du kanskje til?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk, dette visste jeg ikke. Skal skaffe meg den:-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Og Anne Linnet synger dikt av Tove Ditlevsen på plata Barndommens gade.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Takk skal du ha, kjekt med slike tilbakemeldinger! :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Amor Fati

Ikke som en Cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet:
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig,
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg, skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

Andre Bjerke

Godt sagt! (5) Varsle Svar

I disse Don Quijote tidene her inne passer det godt med dette diktet av Andre Bjerke :)

DON QUIJOTE

Du ridder fra La Manchas jord
med Sancho Panza i ditt spor,
hvor går din vei idag?
Hvem skal du vel idag befri
fra tidens mørke hekseri?
Hvor skal du slå et slag
med sverd og skjold
mot verdens troll
og løse oss av dragens vold?
Du rider ennu seierstrygg
på Rosinantes rygg.

Du vekker saktens munterhet
fordi du vet hva ingen vet,
men la dem kalle deg
en ridder av en trist figur,
en åndsformørket trubadur
som går sin galmannsvei.
De ser jo nok
du går amok
mot en og annen saueflokk;
at flokken er en ond arme,
kan kun en drømmer se!

De ler av deg. Hvem gidder vel
å kjempe som en ridder selv
mot dragen og hans makt?
Hvem ser hva ingen andre ser?
Hvem bryter nu en lanse mer
i hellig dødsforakt?
Hvem trosser tvil
og spott og smil
og vandrer gjerne tusen mil
i håp om å få segne mot
sin Dulcineas fot?

Du ridder med den ranke sjel,
har verden slått din drøm ihjel,
og knekket lansen din?
Har man tømt berme i ditt krus
og satt deg i et galehus
fordi du er et sinn?
Fordi du vet
som sann poet
at drøm er mer enn virkelighet,
og mer enn verdens snusfornuft
er dine slott av luft.

Men deres våpen er for små,
deg biter ingen piler på
og ingen spottens ord:
en andalusisk solnedgang
med svaler og sikadesang
skal bruse på din jord!
Din kjære kro
skal gi din tro
en styrkedåp i drueblod.
Spenn på Mambrinos hjelm og jag
avsted mot nye slag!

Hør, verdens møller maler vind,
de maler frost i våre sinn;
hvem våger storme dem?
Du edle kriger! Vær vårt vern
mot tidens golde møllekvern
og rid din ganger frem.
Vår ridders skål!
Ditt lansestål
skal aldri feile på sitt mål.
Du rider evig seierstrygg
på Rosinantes rygg...

Godt sagt! (3) Varsle Svar

HUSET OG HENDENE

To hender var som et hus.
De sa:
Flytt inn her.
Ikke regn, ikke frost, ikke frykt.
Jeg har bodd i det huset
uten regn, uten frost, uten frykt
til tiden kom og rev det ned.

Nå er jeg ute på veiene igjen.
Kappen min er tynn.
Det trekker opp til sne.

Rolf Jacobsen

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Emily Dickinson (1830-86) fra Massachusetts, USA. En sky kvinne som sjelden gikk ut av familiens hus, selv ut av sitt eget værelse. I dypeste hemmelighet skrev hun over 1700 dikt, som først ble funnet etter hennes død.

Edith Södergran (1892-1223) født i St. Petersburg og oppvokst på det Karelske nes. Regnes som en av de store finsksvenske dikterne.

Inger Hagerup (1905-85) født i Bergen, den eneste av de tre som også var mor.

Jeg oppfatter et slektskap mellom disse kvinnene med så ulike historier. En måte å se og forstå livet på som betyr mye for meg. Hvordan de setter de skarpe, dagligdagse observasjonene i et perspektiv større enn oss selv.
Her et dikt av Emily Dickinson som belyser noe av hva jeg mener.

Den aller siste kvelden
var ein vanleg kveld.
Men døden gjorde at for oss
var allting annleis lell.

Vi merka ørsmå ting
vi ikkje såg før då.
Dei liksom stod der i kursiv
og lyset ovanfrå.

Ho låg for siste gong
i rommet der ho låg.
At vi fekk gå der ut og inn
den neste dagen òg,

og finnast til som før
med ho laut missa alt,
det gav ei skyldtyngd omsut som
ein aldri får fortalt.

Vi såg ho visna bort.
Så trong ei tid det er!
Vår hug vart klemd for hardt for ord.
Til slutt var stunda der.

Ho kviskra litegrann,
og så var livet gjort.
Ho bivra lett, som siv i straum,
samtykte, og gjekk bort.

Og vi strauk håret glatt og lagde hand til hand.
Så kom den harde togna då
ein set si tru i stand.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Siden Piet Hein er nevnt, fikk jeg lyst til å legge inn denne livsvisdommen:

LEV LIVET LANGSOMT
Huskevers

Folk har for travelt med for mange ting, og det er en evig skam.
Et liv er en flod, som skal rinde i ro
for at afsætte frugtbart slam.
Det er meget for lidet af ingenting
på alt for manges program.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Kom over dette diktet av INGER HAGERUP:

-Det lukter ofte godt av bøker/ en lukt som også er en smak

av noe du er sulten etter/ men som bestandig ligger bak.

-De første ord på første side/ forteller ikke alltid stort.

Les videre. Snart vil du føle/ at boken lever. Det er gjort.

-Den handler om en edel vebner/ som ble til ridder. Det var da.

Din bok er sikkert annerledes./ Og den er sikkert like bra.

-Der får du venner, som du alltid/ kan stole på i smått og stort.

De venter på deg like trofast/ selv om du legger boken bort.

-Så merkelig det er å leve/ på denne merkelige jord

der lukt og smak og sorg og glede/ blir levende av noen ord.

-Der kan du være midt i verden/ selv om du sitter i en krok

alene i din egen stue/ og bare leser i en bok.

Godt sagt! (6) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

CYKKELSTYRET

Det glittrer blankt i et cykkelstyre.
Nu er det juni og heggeduft.
Og unge jenter har tynde tøier
imellem sig og den lyse luft.

De går på veien med hver sin cykkel.
I taushet vandrer de, to og to.
Men bak dem driver de unge gutter
i søndagsblådress og brune sko.


Og de blir motige: Lån meg cyklen!
Det får de lov til, de unge mænd.
Blå dresser suser langs hvite hegger.
Så får hun cykkelen sin igjen.


Men nu går gutten ved hendes side,
hans djerve plan er blitt kront med held;
han holder taket i cykkelstyret!
Og rundt omkring er det junikveld.

Og hendes hånd er på andre siden,
den gjør et kjærtegn, en liten sving;
vi går og holder i noget sammen!
Og begge later som ingenting.


De går på veiene ganske tause,
med hjertet fyldt av hvad begge vet,
mens næven knuger det blanke nikkel.
O cykkelstyre. O kjærlighet.


Nordal Grieg. "Fra Norge i våre hjerter" (1929)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Dette diktet er helt spesielt for meg:

DU SKAL VÆRE TRO

Du skal være tro. Men ikke mot mennesker som i gold grådighet henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal som svulmer i store bokstaver uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud som gjør deg til en utlending i ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm du ikke selv har drømt...

når var du tro?

Var du tro når du knelte i skyggen av andres avgudsbilder? Var du tro når dine handlinger overdøvet lyden av ditt hjertesalg?

Var du tro når du ikke bedrog den du ikke elsket?

Var du tro når din feighet forkledde seg og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rører ved deg gav tone. Når din egen puls gav rytme til handling. Når du var ett med det som sitret i deg da var du tro!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

For noen dager siden plukket jeg med meg "Pen America - a journal for writers and readers" - fra poetryhylla hos Barnes&Noble. I journalen fant jeg noen dikt av Faraj Bayrakdar (oversatt av John Asfour) som han skrev på små lapper da han satt fengslet for sine politiske holdninger i Syria. (fra 1987 frem til han ble gitt amnesty i 2000).
Her et par smakebiter fra hans diktsamling "Black Mirrors":

This is how it is:
prison is time
you jot down on the walls
in the early days
and in the memory
in the following months.
But when the years turn
into a long train
tired of its own whistles
and exhausted by the stations,
you try something else
similar to forgetfulness.


I hide
inside the poem
and look for myself outside it.
But we
conspire sometimes,
It invites me to bed
and I agree
It take off its clothes
and I undress.
Then, the poem wears me
yet I remain naked.


Godt sagt! (1) Varsle Svar

Piet Hein. Er stormforelsket i han ♥ Han er en vis vis mann :D

Husk at elske mens du tør det. Husk at leve mens du gjør det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fnugg

Under denne samme himmel var jeg en gang en annen

Nå er jeg en sky

og en stamme

et tre

På denne samme jord var jeg en gang en stein

Nå er jeg en perle

og en ring

et hav

I denne samme tanke var jeg en gang et barn

Nå er jeg en olding

og en nyfødt

et hjerteslag

Godt sagt! (11) Varsle Svar

Det var flott :)
Hvem har skrive det?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ehrrm, det har jeg nok gjort selv :) Takk skal du ha!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Håper du velger å dele flere av dine dikt med oss :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det kan jeg nok love, selv om jeg jobber hardt for å begrense hvor mye egenprodusert jeg skal plage mine medbokelskere med. Må se til å få skaffet meg en egen blogg snart.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Når man skriver så vakkert så er det en fryd å lese :)

Har du vurdert å gi ut dikt?

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Andrè Bjerke er en av mine favoritter og det er mange flotte dikt av han i tråden. Her kommer et til:

SLIK VIL VI REISE

Slik vil vi reise på jorden: som frø brister
opp i en retning av grønn tilsynekomst.
Ikke som fluer på ruten eller turister,
men som en plante reiser fra fra blad til blomst.

Slik vil vi reise: som temaet i en sonate
stadig på nye steder forvandler seg selv.
Eller bare: som barn i barndommens gate
løper efter en ball en sommerkveld.

Andrè Bjerke

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Eg likar mange lyrikarar, men dei eg set høgast, er Jan Magnus Bruheim, Haldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa. Her er eit av yndlingsdikta mine:

UM Å BERA

Skapte er vi te bera,

og lette børene for kvarandre.

Til fånyttes lever ingen. -

Men våre eigne bører

skal vi bera åleine.

Stor og verdfull er sorgi

som ikkje kan delast av andre.

Men fattigsleg, liti og arm er den glede

som du vil ha åleine:

Hjelpelaus er den

som ikkje har nokon å hjelpe

og vera god mot.

Lik tre utan sevjestraum

turkast han inn - - -.

Den mann ber tyngste børi

som ingenting har å bera.

JAN MAGNUS BRUHEIM

Godt sagt! (7) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Herman Wildenvey 1930:

RINGEN

Min kjæreste gav mig
en gullring i feste.
Så blev det slutt
og det var vel det beste.

Nu ber han om ringen,
men det vil jeg nekte,
for vel var han falsk,
men hans ring - den var ekte!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Dette har jeg skrevet selv.

JEG ØNSKER....

Jeg ønsker å elske og ære
livet med alt jeg har kjært.
Jeg ønsker å sanse og være,
til stede i alt der jeg er.

Jeg ønsker å være en sjel
som søker, vokser og vil.
Jeg ønsker å leve mitt liv,
blottet for krav og spill.

Jeg ønsker å leke og elske
helt uten lenker og band.
Jeg ønsker å åpne mitt indre,
la barnet få komme fram.

Jeg ønsker å leve og bo,
der havet hersker og rår.
Jeg ønsker meg glede og ro,
mens dagene rusler og går.

Jeg ønsker når tiden skal komme
at døden henter meg inn,
vil livet ha gitt meg det meste,
og freden funnet mitt sinn.

(grk, januar 1998)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Eg har kanskje ikkje følgt godt nok med i det som du har publisert her, men for meg ser det ut til at dette heilt klart er det beste!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Hjertelig, Kjell!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nydelig!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Tusen takk, Ingunn. Du er så utrolig søt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Etter at broren min døde bare 21 år gammel, fikk dette diktet dobbel betydning for meg.

Nordahl Grieg skriver dette diktet på Island, september 1942.

DE BESTE

Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.

De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.

De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.

De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.

Slik hedrer vi dem, men avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.

De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.

Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var -
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem som far.

De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Det var virkelig fint, jeg mistet min bror når han var 31, det er 24 år siden nå, men tanken på han er der hver dag.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Hei Ann-Iren. Takk for at du deler med meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette diktet er en av mine absolutte favoritter, og et dikt jeg har deklamert med hell i mange år.

Nordahl Grieg tjenestegjorde i Shanghai. Året er 1930 og han lengtet virkelig hjem.

VAND

Solen kaster seg mot jorden,
som en dræktig tigerinde
sprunget ut av rummets jungel,
glefsende mot blod i blinde.

Kvalt i dyrefavnens kvalme,
grusomt klæbet fast til dypet,
under lyset, under stanken,
under havnens tunge byrder,
kravler langsomt menskekrypet.
Hør, hvor kuli-sangen raller!
Som et stønn av blod og svette
gisper det fra dokk og kai.
Det er sommer i Shanghai.

Gin and bitter, gin and bitter!
Det er tætt med folk i baren.
Langsmed skrankens rop og latter
glimter, gliser drikk ved drikk.
Sprængte uer-øine svømmer
tunge i den hete disen,
stanser ved det dugg-grå glasset,
gin and bitter, boy - be quick!

Vi har satt oss, borti mørket.
Landsmænd er vi, møtt herute.
Jeg skal reise. Han skal bli.
Han skal bli igjen med savnet,
mens han ser en andens øine
alt få lys av Norges blåner....

Lucky devil, det er De.

Joda! Det er bra herute,
ponier og bil og boyer,
alltid plenty med halloi!
Det er bare denne længslen,
den en aldrig kan få kverket,
bring en gin and bitter, boy.

Vet De hvad jeg længter efter,
det som bare er at le av,
det jeg ofret år av livet,
for at få om det gikk an.
Det jeg tænker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
det er vand!

Vand som rinder, vand som risler,
vand om våren, vand om høsten....

Kan De fatte dette mand?

Ikke slikt som her i Østen,
med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloak.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure
ikke årket mer, og drakk.

Vand i Norge, vand av renhet, -
hvor en lægger sig og drikker,
det er dét jeg tænker på.

Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bækken,
mellem bjerkene og lyngen.
Kanskje ligger skodden grå.

Det er dette som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vandet fossende og kallt.
Nævene har tak mot bunden,
steinen gnures ind i kjødet,
dette harde, svale presset. -
Jeg kan se og føle alt.

Boy, din slubbert! Gin and bitter -
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra breen,
men med saft fra kratt og kjærr...
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten -
kræklinglyng og tyttebær!

Alt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kjæften,
evig over all forstand.
Risler, fosser.... Drikk, la være!
Bækken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus - gi meg vand!

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg husker godt et dikt av min gamle musikklærer Øistein Hølleland, Sinsen skole midt på 70-tallet en gang; 'De hadde én blomst. Husfred.'

Kanskje ikke så rart jeg husker det utenat:-) men jeg synes faktisk det er vakkert.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

BOKEN

-Den riktige bok er en havegrind

til et land du får skjenket som gave.

For enhver står den åpen! enhver kan gå inn

og bli gjest i en eventyrhave.

-De skjønneste planter, hvis blomster er ord,

står stille og gror her i haven.

Her er det bokstavenes trollmenn bor,

og svinger med tryllestaven.

-En bok er en rikdom, en bok er en venn,

og kan vel ditt vennskap fortjene,-

for han som har lært seg å lese i den,

blir aldri på jorden alene.

ANDRÈ BJERKE

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Sitter og koser meg med mange fine dikt, samtidig som jeg er på jakt etter ett helt spesielt som jeg håper noe kan hjelpe meg og finne. For en tid tilbake ble det fremført ett dikt på tv ( mener det var Nils Ole Oftebro ) . Syntes det var så fint og tenkte at det ville jeg skrive i kortet til min datter som skal gifte seg i Juni. Husker dessverre ikke noen setninger i diktet, men det handlinga var lagt til "ei grind" og passet og gi til ett brudepar. Mener og bestemt av diktet var av Andre Bjerke. Skjønner at dette er svært tynne opplysninger, men jeg har lagt merke til at på denne nettsiden har det meste løst seg. Får vente i spenning :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Kan du muligens meine ORD OVER GRIND av Haldis Moren Vesaas? Dette har blitt bruka å lese i bryllaup.

  • Du går fram til mi inste grind,

og eg går fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

  • Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som galdt oss to.

Anten vi møttes titt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

  • Står du der ikkje ein dag eg kjem

fell det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

  • Så lenge eg veit du vil koma i blant

som no over knastrande grus

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Vakkert! Rett og slett.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg har tatt vare på en liten notisblokk fra jeg var veldig ung, hvor jeg har skrevet opp dikt jeg er glad i, sitater og sangtekster.

Wildenvey, Øverland og spesielt Nordahl Grieg, er jeg veldig glad i. Her er et av sistnevnte:

BREVET

Jeg står og betrakter brevet
et lykkelig langt minutt.
De kjære, kjente bokstaver
over den grå konvolutt.

Jeg kikker på datostempelet,
- fjorten uker er gått -
på frimerkeraden i hjørnet
som skinner så norskt og blått.

Jeg lengtet så etter brevet,
mens ukene langsomt gikk.
Jeg åpner det ikke ennu.
Jeg venter et øyeblikk.

For det er det lukkede brevet
som eier den største sjarm,
og alt det som ikke er skrevet
som gjør oss om hjertet varm.

Nordahl Grieg, 1922

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Ett til av Nordahl Grieg:

FARVEL

Du stod saa hvit da toget gik,
og begge visste
at dette tapte øieblik
var livets sisste.

"Det var som døde vi den kveld",
kan begge skrive.
Men trods den død, og det farvel -
er vi ilive.

Det dype saar er grodd igjen
og hjertet sover.
Aa, ingen sorg er ond som den
at alt gaar over !

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Denne synes jeg er vakker:

Vårsøg

No skin det sol e høgste Svealiå No bli det vår, det kjenne e so vel De søng så trongt kring alle dalasiå å synnåvinn han kjem å gjer me sel.

Når sommarn kjem, da bli det fint e fjellå, da ska e dit å hør kår bekkjinn søng, å kliv te topps e brattast berjestellå å vea tort å tåg å tåbærløng.

E kjenne lokt tå gras kring alle haua, å sola skin, å bjøllåin kling så kløkt. Å tjønninn legg så blank der e ska laua me berg ekreng, der e kainn sol me trøkt.

Å du, å du, kår sårt å sælt e stoinna, når sola skin frå kvite høgdå ne. Da væt e vår’n han e kje lenger oinna at e får levva slik ein somar te.

Da væt e vesst at bekkjinn legg å venta poinn kalle isa me så sval ein drekk. - Når hausten kjem å sistkveldskløva henta, da ska e takk for sommarn så e fekk

av Hans Hyldbakk

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Ja! Og spesielt med Henning Sommeros musikk til.
Min elskede synger den hver dag nå - mens våren folder seg ut.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

God første mai til dere :)
Her kommer et flott mai dikt :)

Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn! Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

Om vint'ren kan man have vel mangt et tidsfordriv; man kan i sneen trave - å ja, et lystig liv! Men når seg lerken svinger mot sky med liflig slag, på engen om å springe - det er en annen sak!

Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn! Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så! Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!

D. Jæger

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!


Jeg unner dere alle å høre Øverlands opplesning av dette diktet - stemmen hans er så full av kraft og patos at tilhøreren ikke har annet valg enn å la seg rive med! Lykke til med 1.mai-feiringen, alle sammen ;)

Godt sagt! (21) Varsle Svar

Takk Anja, et nydelig dikt. Her kan dere høre Øverland lese diktet:

Du må ikke sove

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dikt til 1. mai

Rudolf Nilsen: Bekjennelse

Det er ingen mening med livet?

Du sier: Vi fødes og dør,

men er der et mål for det hele,

en hensikt med alt det vi gjør?

Jeg kjenner en mening med livet.

Det er at du gjør din plikt

i stort og i smått mot din klasse -

i handling, i tanke og dikt.

Det er at du aldri gir efter

for løfter om laurer og lønn,

men trossig og hatefull kjemper

for rettferd og fred for din sønn.

Ti selv har du intet å håpe.

Lykken er ikke for dig.

For fremtidens slekt skal du åpne

en bedre og lysere vei.

Jeg kjenner en mening med livet.

Det er i de navnløses hær

å kjempe for arbeiderklassen

med tanke og sang og gevær.

På stengrunn, 1925

Godt sagt! (14) Varsle Svar

Og ordene er like viktige i dag, - i 2011.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det passa bra, Kjell. Fint dikt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Mitt favorittdikt er "I carry your Heart" av E.E.Cummings. Nydelig!!!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et lite dikt til i fra min penn, mens jeg ennå er i det modige hjørne.

Hva er kjærlighet?

Et kyss og en klem fra en far og mor.
Et trøstende ord der sorgen bor.

Å se deg med hjerte som den du er.
med dyder og laster både snill og sær.

Å dele og gi uten fordring og krav
rikdommen ligger der som et bunnløst hav.

Å overse urett og av og til svik
vi er jo alle på bunnen så lik.

Å miste og finne noe som svant
evige og usynlige bånd som bandt.

Ikke vet jeg - men det jeg vet
er at livets mål være kjærlighet.

(grk aug.2001)

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Nydelig dikt Grete! Vi har også en fin tråd her inne med egenproduserte dikt. Post det der også du:-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tusen takk! Det visste jeg ikke. Den skal jeg finne :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Dette var like flott som det forrige Gretemor, jeg er imponert igjen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Så utrolig flott!! Er så imponert!:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

THE ROAD NOT TAKEN

Two roads diverged in a yellow wood,
And sorry I could not travel both
And be one traveler, long I stood
And looked down one as far as I could
To where it bent in the undergrowth;

Then took the other, as just as fair,
And having perhaps the better claim,
Because it was grassy and wanted wear;
Though as for that the passing there
Had worn them really about the same,

And both that morning equally lay
In leaves no step had trodden black.
Oh, I kept the first for another day!
Yet knowing how way leads on to way,
I doubted if I should ever come back.

I shall be telling this with a sigh
Somewhere ages and ages hence:
Two roads diverged in a wood, and I—
I took the one less traveled by,
And that has made all the difference.

ROBERT FROST





Godt sagt! (7) Varsle Svar

Dette er helt klart et av mine favoritt dikt. Hadde en Amerikansk professor som leste det for oss, og han gjorde det så levende for oss at det ble malt for øynene... Jeg kjenner meg igjen i det, og syns det er noe særlig rørende ved det siste verset... Liker det godt.. : )

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg kjenner meg også igjen i dette diktet, og det er nok derfor jeg liker det så godt.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fint dikt...det pleier også å slå godt an hos elevene....i hvert fasll blir det ofte en god diskusjon etter det diktet.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg fryser alltid når jeg leser spesielt det siste verset. Flott at du henta det frem, Solveig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg elsker også det siste verset, for jeg har selv gjort mange valg i livet som har send meg ned "the road less taken". Glad for at fler liker det.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Flott tråd, som egentlig har gått meg litt hus forbi. Mange godbiter her. Jeg ønsker å dele et vårdikt fra Bjørnstjerne Bjørnson med dere.

Jeg giver mit Digt til Vaaren,

skjøndt endnu den ej er baaren,

jeg giver mit Digt til Vaaren

som Længsler til Længsler lagt.

Saa slutter de to en Pagt

at lokke paa Sol med Liste,

saa Vinteren Nød maa friste,

at slippe et Kor af Bække,

saa Sangen ham maa forskrække,

at jage ham ud af Luften

med idelig Blomsterduften,

jeg giver mit Digt til Vaaren!

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Whose face and body would I like to have?

The face and body of Nike.

I would fly past all those Venuses,

would have nothing to do with Apollos.

With the wind chilling my shoulder

I would leave behind forever

the hall of plaster copies!

VERA PAVLOVA

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Du fortjener...

Du fortjener litt glede i livet,
at dagene smiler til deg.
Og timene deler ut kjærtegn
hvorhen du nå er på vei.

Du fortjener at lyset når inn,
selv i den mørkeste natt.
Og håpet vil banke på
der du sitter i skyggen forlatt.

Du fortjener når stormene rir deg,
at sjelen har klarhet og ro.
Og du som var redd og forvirra,
står støtt på ditt alter av tro.

Du fortjener et liv i frihet,
helt uten lenker og bånd.
Og tar det som dagene byr deg
glede og sorg hånd i hånd.

(grk. apr. 2004)

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Nydelig! Flink du er! Trampeklapp fra meg:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Koselig å høre :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Et utrolig fint dikt, Grete. Hvis du har skrevet det selv blir jeg virkelig imponert.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Er det du som har skrevet det? Jeg lette etter en forfatter istad, men fant ikke noe, så jeg tenkte det var noe du hadde kommet over tilfeldig. Men nå ser jeg jo signaturen, og det kan jo stemme med det du kaller deg her inne. Jeg er imponert!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk til deg også, Solveig.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

WHEN YOU ARE OLD

When you are old and grey and full of sleep, And nodding by the fire, take down this book, And slowly read, and dream of the soft look, Your eyes had once, and of their shadows deep

How many loved your moments of glad graze, And loved your beauty with love false or true, But one man loved the pilgrim soul in you, And loved the sorrows of your changing face

And bending down beside the glowing bars, Murmur a little sadly how love fled, And paced upon the mountains overhead, And hid his face amid a crowd of stars,

W. B. YEATS

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jo, Yeats' "When you are old" er eit svært godt dikt som eg er glad i, men Yeats byggjer her på - eller stel frå, for å vere meir presis - Pierre de Ronsards vakre og rørande og litt sjølvgode Sonnet XXIV.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg ble nysgjerrig og ville lese, for dette har ikke jeg hørt om, men linken fungerer ikke. Jeg søkte litt på egenhånd og fant det som på engelsk heter "Of His Lady's Old Age", er det dette du mener. Det ligner litt i tema, og forfatteren er en del av handlingen i alle fall, du finner det her. Og vakkert var det, har hørt om Ronsard, men aldri lest noe tidligere. Jeg er også veldig glad i "When You are Old", forresten, det er en favoritt for meg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det vart visst litt kluss med lenkja fordi eg fyrst kalla boka Œuvres póetiques i staden for Œuvres poétiques og så prøvde å redigere tittelen på bokai samlinga mi. Men det er nok det diktet som du siterer i engelsk omsetjing, ja. Her er det i original (det ligg òg under "Godt sagt"):

Quand vous serez bien vieille, au soir à la chandelle,

Assise auprès du feu, dévidant et filant,

Direz, chantant mes vers, en vous émerveillant :

‘Ronsard me célébrait du temps que j’étais belle.’

Lors vous n’aurez servante oyant telle nouvelle,

Déjà sous le labeur à demi-sommeillant,

Qui au bruit de Ronsard ne s’aille réveillant,

Bénissant votre nom de louange immortelle.

Je serez sous la terre, et fantôme sans os

Par les ombres Myrteux, je prendrai mon repos.

Vous serez au foyer une vieille accroupie,

Regrettant mon amour et votre fier dédain.

Vivez, si m’en croyez, n’attendez à demain :

Cueillez dès aujourd’hui les roses de la vie.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Av de få enkeltordene jeg har snappet opp av fransk så ser det ut til å være det samme, ja, aldri har jeg ønsket at jeg kunne lese fransk som jeg gjør nå. Det var et veldig vakkert dikt, jeg skal skrive det opp så jeg husker det. takk for tipset!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bonne chance! Allez!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Nydelig :-)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Takk for det, det er et dikt jeg har hatt med meg lenge. Og nå ser det ut som vi har kuppet denne tråden:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

DU SKA TACKA

Du ska tacka dina gudar,
om de tvingar dig att gå
där du inga fotspår,
har att lita på.

Du ska tacka dina gudar,
om de gör all skam till din.
Du får söka tillflykt
lite längre in.

Det som hele världen dömer
reder sig ibland rätt väl.
Fågelfri var mången,
vann sin egen själ.

Den som tvingas ut i vildskog
ser med nyfödd syn på allt,
och han smakar tacksam
livets bröd och salt.

Du ska tacka dina gudar,
när de bryter bort ditt skal.
Verklighet och kärna
blir ditt enda val.

KARIN BOYE






Godt sagt! (5) Varsle Svar

Gir alltid noe å lese Karin Boye.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Skulle gjerne skrevet inn et dikt her, men sliter med å få formatert det sånn som jeg vil.

Hva gjør dere for å få sånne korte linjer som Ava under her?

Fikk det til slutt til etter mye prøving og feiling.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

Aslaug Vaaa har skrevet dette flotte diktet om kjærlighet.

Å EIGA

Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?

Når to møtest
i hug og hold
og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te -
kjenner seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot
som fer som kornmod
ivi blømande engjir -
kjenner seg eitt
i det ein aller nevner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.

Når to hev møtt einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt
og veikar enn alt,
skjønna berget, so hardt det er,
skjønna blomen, so mjuk han er -
Og stend eismalle att.
Er ein då eismall?
Er ikkje då den andre men'skje med
i kvar rørsle ein gjer?
Jå, kan ein då noko sinn bli eismall att?

Når to gjev seg til kvarandre,
og stend eismalle att
kjem det ein stri
i hugen,
i holdet,
om det å eiga
og det å vera fri.

For enno er men'skje bundne
og veit ikkje kva dei sei
når dei kviskrar til kvarandre:
eg elskar deg.

Fyrst dei hev sagt ordet
rymer dei
som for ein brand dei hev sett på.

Fyrst når to men'skje kan sei til kvarandre:
Gå der du vil,
du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg -

Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
og eg kjenner din vilje
strøyma gjenom blodet
i javne, rolege pulsslag -

Fyrst då kan to men'skje eiga kvarandre.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Gode minne om dette diktet: Tolka det til det som i gamle dagar heitte examen artium i norsk ...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Takk, Kjell, for at du henta orda fram igjen Og Ava... Heilt nydelig.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det nest siste verset sier alt for meg. Når to mennensker kan si til hverandre og mene det:

Gå der du vil,
du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg-

Da er det meste sagt, tenker eg.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, vi har i grunnen hatt dette som motto her heime, frå 1972, det året som diktet vart gitt til eksamen ...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fantastisk.

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]
[ Slettet av bruker ]

En god påske til dere alle med dette fine diktet:

Kartfjes
Dagene skal falle sammen, kjære,
bli utydelige i kantene
og krympe.
Vi skal krabbe tilbake mot fødselen,
bli små mennesker
noe barna våre kan ha i skuffen
og ta fram hver gang de får dårlig samvittighet.
Noen ganger gleder jeg meg til å se
håret ditt grånes
hendene skrukke seg
kartfjeset ditt
milene du har dratt
milene vi har gått sammen
ingenting som haster mer ingenting å bevise
bare du og jeg som går av toget, du og jeg som reiser lett.

Forfatter: Levi Henriksen

Godt sagt! (4) Varsle Svar

OM VÅREN

Alt som er blinkende morgenklart,
Plutselig ømt og nytt og
Rart
I min elskedes smil,
Ligner april.

Andrè Bjerke

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har en sang som surrer i bakhodet og det har den gjort en stund...først hørte jeg den som barn og syns den var så fin. Så glemte jeg den i mange år, men midt under studiene mine om barn så dukket den opp og har blitt der etterpå. Jeg brukte deler av den i oppgavene mine der det passet. Så nå vil jeg dele den med dere.

Barn är ett folk och dom bor i främmande land Detta land är ett regn och en pöl, över den pölen går pojkarnas båtar ibland, och dom glider så fint utan köl. Där går en flicka, som samlar på stenar, hon har en miljon. Kungen av träd sitter stilla bland grenar i trädkungens tron. Där går en pojke som skrattar åt snø. Där går en flicka som gjorde en ö av femon kuddar Där går en pojke och allting blir glass som han snuddar. Alla är barn och dom tilhör det gåtfulla folket.

Barn är ett folk och dom bor i ett främmanda land Detta land är en äng och en vind. Där finner kanske en pojke ett nytt Samarkand, och far bort på en svängande grind. Där går en flica som sjunger om kottar, själv ägor hon två. Där vid en plank står en pojke och klottrar att jorden är blå. Där går en pojke som ble indian. Där, där går kungen av skugga runt stan och skuggar bovar. Där fann en flicka en festlig grimas som hon provar. Alla är barn och dom tillhör det gåtfulla folket.

Barn är ett folk och dom bor i ett främmande land Detta land är en gård och ett skjul. Där sker det farliga togöverfall ibland vackra kvällar när månen er gul Där går en pojke och gissar på bilar, själv vinnar han jämt. Fåglarnas sånger i olika stilar är magiska skämt. Där blir en värdeløs sak till en skatt. Där blir sängar till fartyg en natt och går till månen. Där finns det riken som ingen av oss tar ifrån dom. Alla är barn och dom tillhör det gåtfulla folket. Olle Adolphson

Tror dette er noe av det vakreste som skrevet om barn.:o)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

ja jeg skriver litt selv men trenger tips og jeg trenger en noevlle , ortak eller dikt til min morsbryllyp

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har du boken Profeten av Kahlil Gibran?
Han sier mye fint og riktig om ekteskap :)
Jeg har brukt utdrag fra den selv og det har fungert bra og blitt godt tatt imot :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

For et fantastisk dikt :)
Har sett filmen jeg også, men jeg klarte ikke å få med meg dette vakre diktet :)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Det fikk jammen jeg lyst til også :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Jeg velger meg april!

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

~Bjørnstjerne Bjørnson

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Arne Garborg sitt dikt "Landet vårt" ble det diktet som satte hans dikting på kartet og hvor han markerte seg som forfatter.

LANDET VÅRT

Gud signe Norigs land,
kvar heim, kvar dal og strand,
kvar lund og li!
Han lat det aldri døy,
han verje bygd og øy,
han verje mann og møy
ti ævug tid!

Me fekk det høgt og fritt,
me fekk det vent og vidt
med hav og fjell.
Det stend so trygt og godt,
det stend so reint og blått
rett som eit gudeslott
med solskins-tjeld.

Det er vår elsk på jord,
det er vårt beste ord,
vår trivd og trygd.
Storfrægdarmenn dei var
som fram til oss det bar,
det er vår ættargard
til fridom bygd.

Stort arbeid ned er lagt
til landsens fred og magt
frå tid til tid.
Det kosta tusund år
i kav frå vår til vår,
i strid so tung og sår,
fyrr me vart fri.

Her ligg dei grav i grav
frå hei og ned i hav som stridde so.
Gud sign kvar ærleg svein
som søv der under stein,
Gud sign deim kvar og ein,
der dei er no.

Men landet dei hev rudt,
det vil me verja trutt
til siste stund.
Vår elsk og beste agt,
vårt liv og all vår magt
skal vera Norigs vakt
til siste stund.

I kjærleik varm og mild
me legg vår vilje til,
då ber det fram.
Då fær det bløme blidt,
då fær det spyrjast vidt
og alltid stande fritt
for naud og skam.

Her stig det stort og blått,
vårt fagre heimlands slott
med tind og tårn.
Og som det ervdest ned
meir heimkjært led for led,
det byggjast skal i fred
åt våre born.

So lang ei tid,
so lang ein strid,
og enno stend me midt der-i!
Men utan sut
den norske gut
vil halde striden ut.

Det hev me lært
er møda verdt
å stri for det som vart oss kjært,
og mann for mann
me segja kann,
me elskar dette land.

Knapp grøde bar
vår norske gard,
men heim er heim, kor trong han var.
For heimlaus sjæl
og framandtræl
vart verdi altfor fæl.

Og det er smått,
og gjeng det trått,
so skal med endå få det godt,
frå dag til dag
i småe slag
me vinn oss fram i lag.

Det vert nok stridt,
men litt um litt
det gjeng, når kvar vil gjera sitt.
Tek kvar og ein
sin vesle stein,
er snart vår åker rein.

So lang ei tid,
so lang ein strid,
og endå lenger skal han bli!
Men urædd stend
i by og grend
ei vakt av norske menn.

Arne Garborg

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Fant et dikt av Andrè Bjerke som passer godt til denne tiden av året:

Tro ikke på frosten som senker en fred av sne i ditt hår. Alltid er det på jorden et sted tidlig vår,

Tro ikke på mørket når lyset går ned i skumringens fang. Alltid er det på jorden et sted soloppgang

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Det er ett dikt som har betydd noe mer enn bare spesielt for meg.

Og jeg har lyst til å dele, samtidig som jeg fortsatt er svært sårbar.

Broren min, som var to år eldre enn meg, kom en dag inn på rommet mitt, og ba om hjelp til å analysere et dikt han hadde fått i oppgave på realskolen. Året er 1969, og diktet er Herman Wildenvey`s EVENTYR TIL ELLEN:

Du kjære liile pike som ligger og skal dø
la meg dikte deg et eventyr - det siste.
Du skal snart få seile, seile på en stor og ukjent sjø.
Og din båt skal bli din blomsterhvite kiste.

Og så lander du langt henne under himlens palmekyst,
hvor den minste vekst er skjønn som hele verden.
Og en vogn av diamanter kommer rullende så tyst
og henter deg til gullgate-ferden.

Og himlens hester traver med din dyre lille vogn,
og gull og stener gnistrer under perleportens bue.
Og du tror det er en kirke i St. Peters eget sogn,
når du skuer himlens fattigste og aller minste stue.

Og himmlens himmel bølger som et silkehav omkring,
Og nye stjerner leker snedrev gjennom kvelden.
Og blomsterskoger suser. Og små englers palmesving
vifter duft til dine sanser, kjære Ellen!

Og mot silkehavet seiler du i båt av blomstertre.
Ballongene går rutefast på himmelhimlens leder...
Men jorden vil du aldri, nei aldri mere se,
når den blinker som en stjernelill så syndig langt fra eder.

Tenk der oppe, lille pike, skal du også møte Gud,
og leke gjemsel i hans store kjoles folder,
Og en yndig liten palmegren, som nu i dag sprang ut,
du så glad i dine englehender holder...

Og i himlen, hist i himlen skal din barndom aldri dø,
og eventyret der, det blir ingen gang det siste.
Men det ene du kan huske fra ditt jordlivs lille sjø,
er vel angsten for den blomsterhvite kiste...

Herman Wildevey

Noen få år etter dør han av kreft, 21 år gammel, og jeg bestemmer meg for å lese dette diktet for han i begravelsen.

Jeg elsket han høyt, og satt oppe natt etter natt for å lære meg diktet utenat. I mange år senere spøkte versene både i våken tilstand og i drømmene mine.

Jeg mener å ha lest et sted at Herman Wildenvey selv mistet en datter, og ut i fra det har skrevet dette nydelige diktet.

Godt sagt! (15) Varsle Svar

Et flott dikt og en gripende historie. Skjønner godt at dette diktet har fått sin spesielle plass hos deg.
Klem til deg :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Historia di gjorde inntrykk. For snart eit snes år sidan døydde ein av elevane mine i ei ulykke. Ved båra tok eg utgangspunkt i Shakespeares 18. sonett.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Det spiller ingen rolle om det er et snes år eller mer. Jeg føler så inderlig med deg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

Takk Gretemor for at du ville dele dette med oss. Et nydelig og sørgmodig dikt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tusen takk for at du delte dette diktet og din personlige historie med oss! Selv leser jeg ikke så mye poesi, men enkelte dikt treffer meg rett i ryggmargen. Det er fantastisk hvordan poeter kan si så mye med så få ord!

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Tusen takk!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Fant dette i dag i forbindelse med eksamenslesing:

Om alle tre var like

Om alle tre var like og alle blomar blå og alle fuglar svarte og alle dyra grå, det trur eg ville gjera oss meir enn vondt å sjå

Om vi var like store og gjekk i like klær og om vi alltid hadde kvar dag med same ver- Det ville vere meire enn trist å leve her.

Om alle hus var like, med same mat på bord og om vi tala saman alltid dei same ord- då vart det lite trivnad her nede på vår jord.

Nei, dette rike mangfald vi kringom oss kan sjå av ymse dyr og fuglar og tre og blom og strå - At alt er skapt så ulikt, er godt å tenkje på!

Jan Magnus Bruheim

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Garborgs Haugtussa! Rogaland Teater har sett opp dette i vinter, og diktverket fekk renessanse hos meg etter eg såg det der. Fantastisk forteljing om mørke krefter, mørkt sinn og om kjærleiken. Og vakker poesi!

"Ho er mager og myrk og mjaa med brune og reine Drag og Augo djupe og graa' og stilslegt, drøymande Lag. Det er som det halvt um halvt laag ein Svevn yvi heile ho; i Rørsle, Tale og alt ho hev denne døyvde Ro."

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fin tråd :) Jeg liker godt dette diktet av Bjørneboe:

Ti bud til en ung mann som vil frem i verden:

I
Det første bud er ganske lett.
De som er flest har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av.

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.)

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem.

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du den beste livspolis.)

IX
Av sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen taktfull sjel forteller
et ord til han som ryktet gjelder.)

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
én time forut for din tid.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

I anledning 8 mars velger jeg dette diktet av

Åse-Marie Nesse:

Camilla Collett.
Du frys i dine sjal Camilla Collett
ein gong var du for varm

ein brennande rosebusk i Norges Dæmring
vraka av skalden
gret
og vart langsamt omskapt til grantre
levde ditt hjarteliv
i den tempererte sone:
husvarmens høflege og trygge kompromiss
men kvitglødande
var dine skapningsstunder
i tapper og tidleg kamp
mot det heilage allmenne kvinneburet
med kniplings-lenker tilslørte tankar
og stive korsett av normer og dyd

Du
syster av grunnloven
såg det: fridom var berre for fedrar
og søner og brør
og du ropa til morgondagens døtrer
om rett til å velje sin veg
rett til å lære å flyge
rett til å leve raudt

Var det eit rop i vind?

Du frys på din sokkel
ennå
er ikkje istida slutt?

Gratulerer med dagen!!

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Ahh! Bedre er det vanskelig å få sagt det, nettopp på denne dagen! Gratulasjoner til alle og lykke til for dem som fortsatt strever med å lære å fly!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg har nevnt Marie Takvams Reise seg - hun har skrevet mye sanselig og medrivende poesi, for eksempel dette:

Til eit barn av slekta I

Nettopp nå skrik mor di fødselsveer ut over verda
som om ho var den første
av alle mødrer.

Kven er du?

Ingen har sett ansiktet ditt, føtene, tærne
dei små fingrane.
Ingen har høyrt røysta di skrike ut mot kulden.

Kvar kjem du til å setje fotspor
og fingeravtrykk?

Gjer ikkje som eg har gjort -
late meg drive med det minste og mildaste vindpust
og dei villaste orkanar
over blank sjø og til dei kvit-taggute bårer
mot sjogande brenningar.

Som ein dødning har eg slite meg opp på skjær
og båar og strender
naken
har eg dekt meg med song og harpespel.

Visst har eg sett fyrlys.
Men korleis kan eit menneske makte å lyde
desse mekaniske glimt?

Om du får liv - om ein time eller to -
vil eg gje deg dette som fødselsgåve, testamentere
deg slekta sin visdom:
Gjer ikkje som eg har gjort!

Og likevel:
Høyr ikkje på meg.
Om du maktar å prøve krefter med det ukjende,
det farlege: snu roret
dit du trur det fins harpespel!

Og slit du deg naken og vonlaus opp på ei strand
der ingen song blir sungen,
så prøv å lage deg ei harpe
og syng!

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Einsamflygar av Halldis Moren Vesaas

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller - om han trøytnar om litt -
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyg einsamt under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Oi, for en lang tråd! Og likevel er det flere av mine favoritter som ikke er nevnt:

Marie Takvam: Falle og reise seg att
Aslaug Vaa: Å eiga
Gunnar Bull Gundersen: Da Skikkeligheten kom til byen

Finn dem og les!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja en lang og herlig tråd :-) Her er det mye bra og jeg oppdager stadig nye flotte dikt i tråden, samt poesiforfattere jeg ikke har hørt om.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Karin Boye er en av mine favoritter og jeg har en diktsamling som jeg kan lese om og om igjen!:) jeg elsker for øvrig diktet "Einsamflygar" men husker ikke hvem som har skrevet det. Samme med ett som starter slik; jeg holder ditt hode i mine hender.......slik alt blir holdt av noe annet enn seg selv..."

Jeg er enig med Katrine Andersen som sier at Vesaas er fantastisk!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Diktet "Einsamflygar" er skrive av Halldis Moren Vesaas og et et fantastisk dikt. Jeg legger det ut i tråden :-)

Godt sagt! (0) Varsle Svar
[ Slettet av bruker ]

"Einsamflygar" er skrevet av Halldis Moren Vesaas (og står gjengitt litt lenger nede på siden), og "Jeg holder ditt hode ..." er det Stein Mehren som har skrevet - som det står i innlegget rett under;)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ja, jeg så det der i ettertid :)hehe, neste gang blir det først gjennomlesing også kommentering! :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ser mange nevner Stein Mehren og Halldis Moren Vesaas, som er fantastiske lyrikere. (Jeg Holder Ditt Hode og Ord Over Grind er to favoritter.)

Ellers er Går Ensom Nattevakt På Opphugningslageret av Paal Brekke det diktet jeg er mest glad i.

Går ensom nattevakt på opphugningslageret for gamle bilkarosserier tomfat rustne kjøleskap klosetter uten lokk og hullete metaforer

lusker går og fryser i meg uler mot månen bak et piggtrådgjerde snuser mot de andres lyktestolper utenfor

og flekker tenner, gråtkvalt, tar en telefon til herr Leseren, unnskyld jeg taler for Deres regning

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Charles Bukowski's 10 linjers dikt:

Cause And Effect.

the best often die by their own hand
just to get away,
and those left behind
can never quite understand
why anybody
would ever want to
get away
from
them.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg vil slå et slag for dikteren Astrid Krog Halse. En dikter de færreste har hørt om, noe som er veldig ufortjent etter min mening! Jeg kom over henne gjennom bandet Gåte som har brukt en del av diktene i musikken sin. Fikk lånt et par diktsamlinger og vips så var jeg bergtatt.

Her er et utdrag fra diktet "Solvending":

Men soning og soloffer krevs det
for liv etter daude og natt
Du skal ofre ditt vonde hjarte
den dagen sola kjem att -.

Desverre er det vanskelig å få tak i eksemplarer av samlingene hennes, men det er absolutt bryet verdt. I likhet med Halldis Moren Vesaas skriver hun med en stor livsvisdom, noe jeg tror alle kan få glede av. :)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Astrid Krog Halse hadde jeg nesten glemt at jeg har i hylla, og hun fortjener absolutt oppmerksomhet. Her er et dikt fra samlingen "Oska og elden":

FRAMONDKAREN HAS LARS

Skoill itt tru han va verre enn mang' ander kalla,
der'n stulla og song millom stuggun og stalla.

Og rikdommen vesst'n å dråggå te gards.
Det voks og ville seg alt for'om Lars.

Han handla med kryttyr og hesta iblant,
tå di va det slettes itt han som vart fant.

Hesten vart belleg når drammen va sterk,
og tråva så vakkert når'n Lars for te kjerk!

Tida ho gjekk, og vel gjekk det leng.
Han dela seg likt millom gudsord og peng.

Om kveldan så rent'n på samling på Engan.
Når'n kom att om neten så telt'n opp pengan.

Men så kom det ein kveld han fekk sjå kor det bars,
og annasmed vart'n tegangs visst'n Lars,

da'n tukla seg inn og skoill slå seg 'pi øl,
for midt frammi høgseta der satt'n Sjøl -!

"Trøste og bere meg, sitt itt du her!
Og e som kjem benast tå samling hjå' om Per."

Fler enn'n Lars har vel mang ein gong fått sanna,
at når gamlin fær fingret, så høgg'n ti handa -.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Einsamflygar

Barn, ikkje le av den fuglen
som flaksar så hjelpelaust av stad.
Vinden har skilt han frå dei andre
som flyg over havet i ei jamn, tett rad.

Vinden valde ut denne eine
og kasta han ut av den usynlege lei
som fuglar av hans slag plar følgje.
Han er ikkje lenger ein av dei.

Sin eigen veg må han finne,
eller - om han trøytnar om litt -
gi tapt, la seg falle, gå under,
slik går det desse einsame titt.

Det mørknar vidt over havet.
Ei frostnatt kvesser sine jarn.
Ein fugl flyg einsam under stjerner.
Ikkje gråt for den fuglen, barn.

Halldis Moren Vesaas.

Godt sagt! (9) Varsle Svar

Europeisk poesi i norsk gjendiktning av Emil Boyson, plukka den opp rent tilfeldig, og gud, som jeg elsker den boka. Fast inventar i veska. Emily Dickinson - Samlede dikt en, leser på to nå, men jeg tror jeg likte hennes første bedre. Fikk for litt siden en liten bok av Nils Collett Vogt, mye fint der. Åh, og Inger Hagerup, er det noen man ikke skal glemme i dikt-sammenheng er det Inger Hagerup.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Siden det i dag (24. februar 2011) er 175 år siden Elias Blix ble født, vil jeg henlede oppmerksomheten på ett av hans vakreste dikt, nemlig

No livnar det i lundar

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vandringsmannens nattvise

Over alle tindar
er ro.
Og alle vindar
høyrest no
knapt som eit sòg.
Små fuglen blundar så varleg.
Vente no! Snarleg
kviler du òg.

Johan W. von Goethe
(Gjendiktet av Hartvig Kiran)

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Takk skal du ha, Tone!
Et nytt dikt for meg, og jeg har nå tatt vare på det.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Åh, der kom en av favorittene! Det er ikke mange dikt jeg kan sitere fra utenat, men dette er ett av dem. Det er en slik fantastisk ro i dette diktet som understrekes ikke bare av innholdet men i veldig sterk grad av rytmen også. Diktet handler nok egentlig om døden, men jeg kan faktisk ta meg sjøl i å puste dypt inn i en liten time-out i en hektisk hverdag og la disse linjene gli gjennom hodet og føle meg en smule forfrisket etterpå. "Über allen Gipfeln ist Ruh...", det er jo helt umulig å si det raskt!

Jeg kan det på tysk, Kirans gjendiktning er god, tror Åse Marie Nesse også har en. Kan ikke dy meg, her kommer det i original:

Wandrers Nachtlied

Über allen Gipfeln
Ist Ruh,
In allen Wipfeln
Spürest du
Kaum einen Hauch;
Die Vögelein schweigen im Walde.
Warte nur, balde
Ruhest du auch.

Johann Wolfgang v. Goethe

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dette diktet er ikke på norsk, men jeg liker det. Jeg leste det da jer studerte tysk ved universitetet. Det var morsomt å huske det. Og her er et dfikt av Heinrich Heine.

Der Brief, den du geschrieben, Er hat mich gar nicht bang; Du willst mich nicht mehr lieben, Aber dein Brief ist lang. Zwo:lf Seiten, eng und zierlich! Ein kleines Manuskript! Man schreibt nicht so ausfu:hrlich, Wenn man den Abschied gibt.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ja, det er en favoritt her også! Roen og stemningen er flott.
Jeg kom over det da det tilfeldigvis var pensum i et litteraturfag for noen år siden, og siden har det fulgt meg... :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Med deg gjennom gatene

Eg vil fortelja og syngja om ting
frå dei vide russiske slettene.
Berre nokre småting
fordi det ikkje er plass til alt i songen min.
Kravlause hendingar, planter,
personar,
fuglar,
tiltak menneska har sett i gong.
Mange har alltid vore til,
andre
held på å verta fødde,
fordi Russland er jorda
for den endelause fødsla.
Og slik tek eg til, medan eg går
med deg gjennom gatene,
over markene,
ved havet om vinteren.
Du er vennen min, kom,
lat oss gå.

Pablo Neruda dikt i utvalg ved Kjartan Fløgstad

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Så merkelig

Så merkelig det er å leve på denne merkelige jord,

der lukt og smak og sorg og glede

blir levende av noen ord.

Der kan du være midt i verden selv om du sitter i en krok

alene i din egen stue

og bare leser i en bok.

Inger Hagerup

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Böcker skal blänka som solar och gnistra som tomtebloss. Medan vi läser i böckerna läser böckerna oss.

Kan böckerna läsa människor? Det kan de, förstås! Hur skulle de annars veta allting om oss?

Lennart Hellsing

Siden tråen er så lang er det godt mulig at dette er skrevet tidliger, men jeg tar sjansen:)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

" Du skal ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv"....

Er det noe vi trenger i dagens samfunn, så er det å tenke over ordene i dette sitatet...

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Fikk en mail fra en annen her på fora, hvor han påpekte feil i sitatet, så her er det korrekte sitatet:

"Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv"

Godt sagt! (2) Varsle Svar

DIKT AV EMILY DICKINSON

Hvis all den sorg som venter meg
Bare ville komme idag,
Jeg er så glad, jeg tror den ville
Le og springe av sted.

Hvis alle gleder som venter på meg
Bare ville komme idag,
Ville ingen av dem overgå
Det som hender meg nå.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Hun er en av mine topp-favoritter!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En av mine også!

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Bra, en fascinerende dame...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Jeg kan ikke kjøpe det - det er ikke til salgs -
Det fins ikke maken i Verden -
Min var den eneste som fantes

Jeg var så lykkelig at jeg glemte
Å stenge Døren og det gikk ut
Og jeg er helt alene -

Kunne jeg finne det et Sted
Tok jeg gjerne reisen dit
Selv om det kostet meg alt

Men bare for å møte det Ansikt til Ansikt -
Å si "Gjorde du?" "Du mente det ikke".
Og så snu Ansiktet bort.'

EMILY DICKINSON

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har boka "Haugtussa" av Arne Garborg med flotte illustreringer av Håkon Bleken.
Her er et dikt fra denne flotte boka.

Vinter-storm

Å lat det bure, å lat det det braka;
lat huset riste og tufti skaka!
Lat brotne allting som brotne kann!
Der døyver tankane litegrand.

Um stormen tok både hus og hytte,-
der var eit bil då eg mindre sytte.
Um jordi gav seg i djupe grunn,-
då fekk eg gløyme ei liti stund.

Um sky datt ned som på himlen flakkar.
um havet braut yvi alle bakkar,
ja um all verdi seg søkkte ned,-
so var det slutt og so vart det fred.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Jeg fikk en diktsamling som heter Diagnose:menneske i gave en gang. Den har utrolig mange flotte bidrag. Ellers er jeg svak for beatpoetene; Ginsberg, Bukowski og Snyder. Kvinner som Anne Sexton, Gunvor Hofmo og Emily Dickinson. Og alltid Edgar Allan Poe, André Bjerke og Walt Whitman. Bare for å nevne noen altså...

Godt sagt! (0) Varsle Svar

MANGE ÅRS RØYNSLE MED PIL OG BOGE

Det er den svarte prikken
midt i skiva du skal treffa,
nett den, der
skal pili stå og dirra!
Men nett der treffer du ikke.
Du er nær, nærare,
nei, ikkje nær nok.
So lyt du gå og plukka upp pilene,
gå tilbake, prøva på nytt.
Den svarte prikken tergar deg.
Til du forstår pili
som stend der og dirrar:
Her er òg eit midtpunkt.

Olav H. Hauge

Godt sagt! (3) Varsle Svar

The Adventures of an Idealist
by Fernando Pessoa.

Follow your destiny,
Water your plants,
Love your roses.
The rest is shadow
Of unknown trees.

Reality is always
More or less
Than what we want.
Only we are always
Equal to ourselves.

It's good to live alone,
And noble and great
Always to live simply.
Leave pain on the altar
As an offering to the Gods.

See life from a distance,
Never question it.
There's nothing it can
Tell you. The answer
Lies beyond the Gods.

But quietly imitate
Olympus in your heart.
The Gods are Gods
Because they don't think
About what they are.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Jeg har ikke lest så mye poesi, men liker veldig godt William Blake, spesielt diktene "The sick rose" og "Tyger". Ellers er jeg superbegeistret for Shakespeare - elsker språket hans! :)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Dette diktet av Tarjei Vesaas, er et av de jeg aldri blir lei:

"Det ror og ror"

Dagen er faren - og det ror og ror.

Det mørke berget, mørkare enn kvelden, luter over vatnet med svarte folder: Eit samanstupt andlet med munnen i sjøen Ingen veit alt.

Der ror og ror, i ring, for berget syg. Forvilla plask på djupet. Forkoment knirk i tre. Forvilla trufast sjel som ror og snart kan sugast ned.

Han står der òg den andre, han i bergfoldene, i svartare enn svart, og lyer utover. Lam av synd. Stivt lyande. Stiv av støkk fordi her ror -

Då må det gå blaff og blå-skin fram og attende som heite vindar og som frost.

Det ror og ror i natt. Det ser og ser ingen. Ingen veit kven som slikkar på berget når det er mørkt. Ingen veit botnane i Angest sjø. Ingen veit kven som ikkje kan ro.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Jeg må kommentere meg selv her: Dessverre ble inndelingen i verselinjer, selve enjambementet, ødealgt da jeg kopierte diktet inn fra ei nettside. For å lese en korrekt versjon, søk det opp på nettet, det er lett å finne:)

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Ved tre blanke slag før linjeskift, kommer det der du vil ha det:)

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tom Kristensen har skrevet noen dikt som muntrer opp tilværelsen - bl.a. dette:

EN PURPURPRIK
Jeg er saa lykkelig i Dag,
Jeg gaar i Glædesdille;
thi Himlen er saa stor og blaa,
at Hjertet bliver lille.
I Dag er jeg saa dejligt fri
for Reflexionens Tandbid,
er kun en lille Delirist,
en Purpurprik af Vanvid.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Slik kan det gå ;)

UT OG PLUKKE SIV

Grønt siv med raude skot.
Blad som bøyer seg for vinden.
Du og eg i same båt:
Vi skulle plukke siv ved Dei Fem Sjøane.

Ved daggry sette vi båten