Har det hendt at du har levd deg så inn i en bok at du lever og elsker og nesten dør med hovedpersonene? Kanskje er det mest i ungdommen vi går slik opp i ting - eller kan det fortsatt skje?
Jeg har hatt to store romankjærligheter.
Audun Rust i Knut Hauges "Kross og kvitsymre" - han var sterk, djerv, uvøren - lys og vill og vakker, i alle fall for midt indre øye. Historien foregår i Valdres på 1700-tallet, og skildrer hvor lite og stengt bygdelivet var, samtidig som det var dypt og rikt i seg selv. Naturen er sterkt til stede i Hauges bøker, og jeg har glede av denne ennå.
Rhett Butler i Margareth Mitchells "Tatt av vinden" - da jeg leste boka en varm sommer i tenåra hadde jeg ikke sett filmen, men jeg kan ikke lenger forestille meg noen annen Rhett enn Clark Gable. Han var sjarmerende, men det som virkelig var tiltrekkende var intelligensen hans, det at han så lenger enn de andres naive nasjonalisme, at han analyserte egne og andres motiver. Han og motpolen Ashley Wilkes var begge tenkere og forsto nok hverandre (selv om de egentlig ikke har noen "scener" sammen), men der Ashley blir melankolsk og drømmende i møte med den brutale virkeligheten, griper Rhett mulighetene og livet med begge hender.
Jeg levde og elsket og gråt med disse historiene, og jeg glemmer dem aldri :)
Viser 38 svar.
Grusjenka fra Brødrene Karamazov. Fascinerende og sjarmerende karakter!
Forhenget ble slått til side og.... Grusjenka kom smilende frem til bordet. Aljosja fikk likesom et støt for brystet. Han kunne ikke ta øynene fra henne. Der var hun altså, denne forferdelige kvinnen, dette "villdyret" som Ivan hadde kalt henne for en halv time siden. Men isteden så han et høyst almindelig og likefremt vesen, en god og tiltalende kvinne, rett nok vakker, men i så fall lignet hun bare alle andre vakre, men "vanlige" kvinner! Men vakker var hun, meget vakker, - en av disse russiske skjønnheter som så mange menn blir så vanvittig forelsket i." s 189
Som fireåring var jeg veldig betatt av Hiawatha - som prikken over i'en hadde bøkene "gullkanter". Bøkene er nå utgitt på nytt (USA) - men barnebarna ble ikke like imponert som bestemor i sin tid var - hverken over Hiawatha eller "gullkantene". :)
Det var min søster og, jeg hadde derimot en ting for frosken i bildeboka av alle ting..
Å ja! Gullbøkene hadde jeg glemt, - og Hiawatha også. Men når du nå minner meg på ham, så husker jeg jo at det var noe spesielt;) Og det er interessant å tenke på hvor tidlig man begynner, - jeg husker hvor flott jeg syntes "Davy Crocket" var, bare på grunnlag av sangen, jeg var ennå ikke stor nok til bøkene! Det er noe med de gamle heltene, Lillevi nevnte Robin Hood, og naturligvis svermet jeg for ham også;)
Jeg må slutte meg til koret som nevner the Outsiders og karakteren Dallas Winston. Fast fiktivt følge i starten av tenårene!
Det har utvilsomt vært flere - fra Tolstojs fyrst Andrei til George R. R. Martins Tyrion Lannister - men, i likhet med Dallas, ikke nødvendigvis karakterer det ville vært like kjekt å leve med som å lese om.
Joda, Rhett Butler ble man jo skjelven i knærne av - stakkars Ashley hadde ikke en sjanse. Jeg innrømmer megacrush på Edward Rochester - det har forresten aldri gått over. Og mr. Darcy ... Dessuten ble jeg ør i hodet av presten i Tornefuglene, det husker jeg veldig godt. Ble rimelig skuffet første gang jeg traff en katolsk prest. Var ikke den samme magien, liksom.
Kunne sikkert kommet på fler tilfeller ved nærmere gransking av gamle minner(og bøker), men den som umiddelbart slår meg er Trillian fra Hitchhiker's Guide To The Galaxy. En virkelig uperfekt karakter som stadig enten blir gjort blind av sin eventyrlyst, eller velger å lukke øyne og ører for å følge den. En karakakter som Zooey Deschanel for øvrig i mine øyne også førte storartet over på filmlerretet. Synd hennes rolle aldri ble virkelig avgjørende i "trilogien".
Er så lenge siden jeg leste den at jeg egentlig har glemt Trillian - bortsett fra at jeg husker jeg syntes det var et supert navn!
For mange år siden leste jeg en bok som heter Hellfireclub. Jeg husket ikke så mye av handlingen bortsett fra hvor betatt jeg var av skurken Dick Dart. Jeg leste nylig boken på nytt og ble enda mer betatt av ham. Han er så intelligent og forførende. Han er også veldig arrogant og dominerende på en sexy måte. Hadde han bare ikke vært så brutal.
Hadde en lang periode hvor jeg var storforelsket i Edward Cullen fra Twilight.Jeg var deperimert i flere dager etter at jeg var ferdig med bøkene, og kunne ikke tenke meg noen mer perfekt gutt enn han. Har heldigvis kommet over det nå, da...
Har også vært veldig bettat av både Mr. Darcy fra Pride and Prejudice, og Mr. Rochester fra Jane Eyre.
Ellers var også John i Nicholas Sparks "Dear John" fryktelig sjarmerende...
Jeg er fryktelig betatt av Harry Hole.
Var også ganske betatt av han ene etterforskeren i Anne Holt sine bøker, men klarer ikke huske navnet hans. Så han gjorde nok ikke like sterkt inntrykk som Harry ;-)
Ja, det høres riktig ut. Sjarmerende fyr ;-)
Morgaine i Avalon av Marion Zimmer Bradley. Sterke dama!
Ja - Morgaine er fantastisk! - men jeg var nok heller litt forelsket i Lancelet. Og Arthur.
Det er faktisk flere. Trond i Morshjerte serien og Jo i Arvesynd serien av Anne Lise Boge. Peter og Johan i Folket på Innhaug og Jørgen i Julie bøkene. Begge seriene er skrevet av Anne Karin Elstad.
Dessuten har jeg falt pladask for Mr. Darcy og Mr. Knightley i filmversjon<3. Så masse at jeg må klipe meg i armen etterpå og si at disse karaketerene ikke finnes... En av grunnen til at jeg ikke har lest bøkene til Jane Austen er at jeg er redd for å bli enda mer forelska i de karakterene enn det jeg er fra før... Så er jeg litt redd for å bli skuffa for det er i mine øyner tidens fineste kjærlighetshistorie på dvd<3.
Jeg har heller ikke lest bøkene til Jane Austen, men elsker Mr Darcy i BBC-versjonen med Colin Firth, men det er nok mest pga Colin Firth (han er så herlig). Har innsett at jeg nok er avhengig av å se personer, helst inn i øynene, for å bli forelsket. Så det nytter nok ikke for meg å lese seg til forelskelse:(
Nå har ikke jeg lest om så mange fantastisk forførende typer, så er det noen som har noe å anbefale så er jeg åpen for en liten litterær forelskelse:)
mmh...Harry Potter! Både karakteren, og Daniel Racliffe som spiller harry potter i filmen. I hvertfall i de tre første filmene...nå ser han ikke ut.
Om ikke forelsket, så er jeg i det minste litt betatt av hovedpersoen i Ayn Rands "The Fountainhead", nemlig Howard Roark. Han er individualist og gjør ting på sin egen måte, i tillegg til å ha god humor. Sånt liker vi.
Vel, gjennom et langt liv har det nok vært flere, så mange at jeg er redd jeg ikke husker alle;) Men én jeg særlig husker, hadde en liten, men viktig rolle i første bind av Folket på "Innhaug": Det er Peter, engelskmannen som traff Oline på setra og ble far til hovedpersonen, Magret. Jeg var nesten like forelsket i ham som Oline var, men det aner meg at det skyltes mye de romantiske omstendighetene;)
Ellers er jeg også svak for en annen engelskmann, fra krimlitteraturens verden: den diktskrivende politiinspektøren Adam Dalgliesh i P.D.James bøker.
Også Rhett Butler, naturligvis, og ....
Å ja, jeg var nok også forelsket i Peter! Leste den boka da den kom ut - tror jeg var fjorten? - og ble så betatt av kjærlighetshistorien. Hver gang jeg leste romanen om igjen håpet jeg liksom at det skulle stå mer om ham....
Jeg blir ofte “forelsket” når jeg leser, enten i innholdet eller i en av karakterene. Grunnen er vel at jeg lever meg svært inn i det som skrives.. Da jeg var i tenårene, på 80-tallet, gikk Susan E. Hintons The Outsiders som føljetong i Det Nye. Jeg ble etter tur forelsket i de fleste av karakterene, spesielt siden jeg kunne se for meg skuespillerne som hadde spilt de ulike rollene i filmatiseringen av boka. Senere ble jeg opptatt av mystiske mannlige karakterer, for eksempel Heathcliff i Wuthering Heights (som Gunn Tove Flage også nevner).
I dag må jeg si at drømmemannen ligger et sted mellom Colin Dexters detektiv Morse og Benedick i Shakespeares Much ado about Nothing. Førstnevnte er en stillferdig, belest og intelligent operatilhenger og politiinspektør fra Oxford. Den andre er en munnrapp og kranglevoren, men fremdeles intelligent, herremann hentet fra Shakespeares univers. Med andre ord: tror drømmemannen min (innen litteraturen i alle fall) er britisk..
Her dukker den ene etter den andre helten opp. Tror jeg identifiserte meg litt for mye med Ponyboy til å bli forelsket i ham, men Soda og Dally...!! Leste den før filmen kom, så filmen nådde nok ikke helt opp i mine øyne. Til tross for et stjernelag av unge filmkjekkaser (Ralph Macchio, Patrick Swayze, Matt Dillon (for yngre lesere: han var kjekk den gangen!) og Rob Lowe...)
Åja-så absolutt!Er nå blitt en meget godt voksen dame,men jeg kommer aldri til å glemme min nesegruse forelskelse i romanfiguren Heathcliff i Emily Brontes roman "Stormfulle høyder".Har ikke lest boka på mange mange år,og fikk jamen lyst til å ta den fram igjen for å se om magien fortsatt er der.Tror vel egentlig at en sånn forelskelse er en ungdomsgreie,men er slett ikke sikker. Spent på å se om det er noen her inne som er blitt "romanforelsket" i voksen alder!
Uff, skjønner ikke det med Heathcliff, han er jo slem og hevngjerrig. Mulig oppleseren ødela noe av stemningen for meg... Jeg skjønner dette med "badboys" og tiltrekningen der, men Heathcliff er jo ikke det minste sympatisk.
Nei, men definitivt kjekk likevel! ;-)
Er veldig svak for Knut Gribb og hans gentlemannværemåte. Når det er sagt så er jeg vel litt på tryne etter vampyren Eric i True blood serien også, litt småtøff men myk på innsida. Men, jeg har også litt hjertebank for Mikael Blomkvist hvis vi skal holde oss i dagens tid. :O)
Eric er skikkelig nam, nam.
Helt klart, en øde øy, en kasse bananer og Eric, da hadde jeg ikke skrelt bananer; for å si det sånn :O)
Mikael Blomkvist er nok min helt også. Jeg likte også skuespilleren i filmatiseringen. Omtrent slik jeg hadde forestilt meg i bøkene. Sukk....
Enig med du..:O) dobbeltsukk!
Eric ja, jeg drømmer om ham om natta...
Jeg ordnet meg en hvit t-skjorte for to uker sider der det står med rød blodig skrift over brystet "Eric Northman,bite me!" Hihi.
Å ja! Jeg ble forelska i Vigdis Hjorts bilselger fra Hjulskift. :-)
Er vel forsatt litt småforelsket i Sol fra Isfolket:)
Skjønner jeg godt! :) Hvem ville ikke være som Sol?
Sist sett
