Enig. For meg var dette den svakeste boka i trilogien.
Nydelig bok! Historie og folklore sammen med strikkeoppskrifter og flotte bilder. Litt lite for meg som ikke bruker gensere (derfor en selvsentrert femmer i stedet for sekseren), men jeg kan jo strikke vakre gensere til andre!
Då er jammen meg fredagen komen igjen
Desse vekene flyg i eit enaste renn
Ein får ta seg ei ørlita pause og sjå
Om litt bokprat kan kroppen i kvilepuls få
Det blir fotball på TV, det finnst ikkje tvil
Eg skal heie på gultrøyene frå Brasil!
På terassen deretter så blir det nok lest
Og bakom synger skogene, du for ein fest!
Så i solvarme helga, kva har de for plan?
Blir det lesing med fluktstol og saft på altan?
Uansett vil eg vone de alle får til
Å dra nytte av fritida slik som de vil
Enig i dine betraktninger. Lurer på når jeg skal lære at gode anmeldelser ikke nødvendigvis betyr at jeg er vil like boken. Denne ble for tam og kjedelig.
Eg sit i solveggen og storkosar meg med Leiligheten av Nora Szentivany. Ei perle av ein roman, som verkeleg fortener mange lesarar!
Det er forfattaren sin debut, og det gjer ho godt. Ho skildrar mormor som blir igjen åleine i ei lita leilighet i Budapest medan svigersonen og hans familie rømer frå eit totalitært Ungarn.
Både språket og innhaldet gjer boka verd å lese!
Ha ei god helg...:-)
Skikkelig skuffet over denne boken som jeg gledet meg til å lese. Historien ble merkelig, langtekkelig og til dels kjedelig. Synes parallellene i historiene ble altfor søkt.
Historien får terningkast 6, den er vikitig og forferdelig. Språket mangler det en del på.
Part 2: Asia, Australia, New Zealand etc.
Reading the World: Read a book from every country in the world. Here's my growing list of titles and recommendations.
Gnistrende siste 50 sider, men ellers var dette syltynne greier. Grunnlaget er sikkert lagt for flere Marian Dahle-bøker, som jeg håper vil vise en bedre utgave av hovedpersonen. Her er hun langt unna det som forventes av en ansvarlig politi-etterforsker..
Jeg var nysgjerrig på om denne boka klarte å lande på beina, når utgangspunktet er en mann som prøver å ta livet sitt. Å velge å gjøre slutt på sitt eget liv er etter min mening det mest drastiske valget et menneske kan ta. Men ut fra dette startpunktet klarer likevel forfatteren å sy sammen en historie som holder mål. Til tider skurrer det litt, når refleksjonene blir litt for innlysende og servert på et fat til leseren, men historien om hvordan selvmordsforsøket går over i ny livsgnist, er lett å like. Glenn Johansen finner ut at han må ta sin rettmessige plass på jobben, i nabolaget og være ærlig overfor dem han møter. Heldigvis går ikke alt hans vei av den grunn, men han liker både seg selv og livet bedre når han - klisjealarm - følger hjertet. Feel-good, sørgmodig, oppbyggelig, lettlest.
Så bra at du gjør oppmerksom på Tove Jansson for voksne! Jeg synes styrken i flere av hennes såkalte barnebøker ligger nettopp i det at de har noe å fortelle til mennesker i alle aldrer.
Forslag til din fine liste: Trollvinter.
"Billedhuggerens datter" har jeg i kofferten og skal lese nå.
Tove Jansson er mest kjent for sine bøker om Mummitrollet som er blitt tvserie, tegneserie og er blitt en del av populærkulturen . Det som er mindre kjent er at hun har skrevet mange gode bøker som passer for voksne.
Det slår meg at etter å ha lest flere bøker fra holocaust-overlevende, så evner hver og en av bøkene å fremkalle følelser. Enten det er snakk om redsel, takknemlighet, ydmykhet eller sjokk. Jeg har faktisk hatt vanskelig for å sove de dagene jeg har lest lignende bøker, for innholdet har fremkalt angst hos meg. Det romsterer i hjertet og hjernen, og det er det meningen at det skal gjøre. Boka eier tyngde, refleksjoner over det å være menneske, tap, mot, samhold, lidelse og så mye mer. Min generasjon og de som kommer etter har alle et ansvar for å holde oss informerte om tidligere historie, verne om demokratiet, menneskerettighetene osv, engasjere oss lokalt og globalt med mer til. Vi skylder oss selv å dukke inn i historiens mørkeste kapitler, sørge for at det ikke skjer igjen og reflektere over hvor samfunnet vårt er på vei hen.
En helt ok, koselig, lett underholdende bok, men ingen pageturner for min del.
Stramt gjennomført, presist språk, tankevekkende og stort sett fri for klisjeer. Ei bok du kommer til å ville diskutere med alle du treffer.
Synes kanskje boken er litt i overkant oppskrytt, men den er absolutt verdt å lese. Historien er dessverre realistisk, og hadde den ikke vært så langdryg hadde den scoret høyere.
"Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finnes på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med det beste innen tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt ut av oss som jobber her på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske islett. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier."
https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/til-kjernen/kjerneboker
Jeg har lest alle bøkene i Napoli-serien. Etter den erfaringa starta jeg under litt tvil på "Kvelande kjærleik" og jeg har nettopp avsluttet den. Jeg synes Ferrante - eller hvem dette nu er - generelt får alt for god kritikk.
Jeg skjønner ikke oppbyggingen av boka (bøkene) og tematikken. Det gjelder spesielt denne boka, som egentlig er den første av hennes bøker.
Jeg hadde en slik Strindbergs følelse da jeg leste denne, og den gode Strindberg er vel ikke akkurat enkel å forstå seg på.
Jeg så fram til det jeg hadde forventet var tematikken. For temaet er jo svært interessant.
Etter min mening ble det altfor masse fabuleringer, drømmer og uklarheter underveis.