Tekst som har fått en stjerne av Heidi:
Viser 61 til 80 av 286:
Ikke særlig lang og ikke særlig dyp, men OK underholdning.
Rakel er nyskilt. Hun har flyttet fra enebolig til rekkehus. Her gjelder helt andre regler - man må holde en lav profil de første årene. Annenhver uke har hun fri til å gjøre hva hun vil. Ungene er da hos den svikefulle faren sin. Da våren kommer, kommer også den lille hageflekken fram, og de forrige eierne vant ikke akkurat prisen for beste hage. Rakel setter i gang med å grave et bed, men det hun finner, får henne til å stusse. En lem i metall, og under lemmen en trapp! Hun går ned, og det viser seg at trappen ender i helvete... I og med at Rakel er økonomisk, kjøper hun klippekort, og allerede ved første besøk møter hun Satan selv. Språket der nede er selvsagt nynorsk!
Herlig, og typisk Loesk humor. Tror det kan by på problemer å lese denne i det offentlige rom, med tanke på latterutbruddene :-D Tapte seg noe på slutten.
Hilde Kathrina siterer Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg
22:28, 11. november 2019 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Er man egentlig lykkelig hvis alle rundt deg tror du er ulykkelig?
Sofia Nordin "Alt skal brenne"
Dette er mitt første møte med Sofia Nordins forfatterskap, og denne romanen innfridde så til de grader! Boka handler om sterkt vennskap og psykisk helse, og det er ei bok jeg tror mange ungdommer vil kjenne seg godt igjen i.
I boka møter vi Agnes og Minna som er bestevenner og krigssøstre. Sammen skal de redde verden. Men mørket er for stort i Minna, og en dag står Agnes igjen alene.
Forfatteren har et bra språk, og hun går ikke rundt grøten, men er ærlig og direkte. I første del av boka blir vi kjent med Agnes og Minna, deres sterke vennskap og deres felles kamp for å redde verden. I andre halvdel kommer Minnas mørke sider sterkere frem.
Boka er veldig tidsaktuell med sitt budskap om psykisk helse og hovedpersonenes miljøengasjement. En del av handlingen finner man også mellom linjene, og jeg ble berørt på både godt og vondt.
Ungdomsbøker er ikke det jeg har lest mest av, men denne kan fint leses av voksne som ønsker å sette seg inn i hvordan ungdom kan ha det. Historien berører uansett alder, og jeg anbefaler derfor boka videre til både ungdom og voksne. Dette er en bok til ettertanke. Løp og kjøp, du vil ikke angre!
Jeg leser gjerne flere bøker som er ført i pennen av denne forfatteren, og gir «Alt skal brenne» topp-karakter. Terningkast 6.
Bjørn Bakken siterer Folk med angst av Fredrik Backman
16:58, 15. oktober 2019 Ingen har det som favoritt.
Da Jim var liten, straffet man barn ved å tvinge dem til å gå til rommet, nå for tiden tvinger man barn til å komme ut derfra. En generasjon fikk kjeft fordi de ikke kunne sitte stille, og neste får kjeft fordi de aldri beveger seg.
En helt fantastisk bok! Fortelleren har en unik evne til å se gjennom det hverdagslige, og skildre betydning og mønstre som ligger under. Klarer å løfte fram kvinnesakens viktighet samtidig som den tør å stille spørsmål ved valgene «hun» tok og konsekvensene av dem. Lærerikt og mye næring for tanken!
Amalie siterer Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg
15:13, 31. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Jeg er den eneste igjen som ikke har fått barn. Jeg tenker ikke på det før noen nevner det, men de nevner det hele tida. Hele jævla tida.
Amalie siterer Aldri, aldri, aldri av Linn Strømsborg
18:16, 29. juli 2019 Ingen har det som favoritt.
Det føles som vi lekte Vi skal aldri ha barn-leken, men at alle andre som lekte visste at det var nettopp det: en lek, og at de snart skulle bli mammaer og pappaer, mens jeg blir stående igjen aleine som den ene som faktisk ikke får barn. Jeg trodde vi var mange. Jeg trodde vi var enige. Jeg trodde vi mente det vi sa. Jeg visste ikke at dere bare lekte. Tøffa dere.
Jeg visste jeg ikke ville ha barn. Ikke med ham, ikke med noen, spesielt ikke med meg selv.
Denne altså. Så tragisk og vakker og vond og sterk og nydelig. Tørk aldri tårer uten hansker burde være ungdomsskolepensum hvor elevene må lese boka og så levere skriftlig/muntlig oppgave hvor de skriver om hvilke følelser de hadde da de leste, hvilke følelser de tenker en del av persongalleriet hadde, skrive litt om samfunnet da/nå. Vi må lære ungene våre å reflektere over egne tanker og følelser!
Høsten 1966 starter Ingrid på Lundavang folkehøgskole. Hun blir blant annet kjent med Anki, Brita og Miriam, og de lover hverandre at de skal holde kontakten etter at skoleåret er omme.
Årene går, og Ingrid får både mann og barn, men kontakten med venninnene har hun mistet. Nå har hun også mistet mannen, Arvid. Som enke føler hun seg håpløs, og må støtte seg på døtrene til det meste.
Så en dag ringer telefonen, og en stemme fra fortiden er på tråden. Vil Ingrid bli med på en reunion med de gamle venninnene? Det hele kommer så brått på, og Ingrid vil helst avlyse, men kommer aldri så langt, før fortiden innhenter henne med alle minnene om det skjebnesvangre folkehøgskoleåret.
Prologen lovet bra, og det er en koselig bok, men noe uforløst mot slutten synes jeg.
Vi tenker ikke over det, men vi kan alltid velge å dø. Det er den største friheten, at hver dag vi ikke velger å dø, velger vi å leve.
Jeg likte veldig godt de første bøkene i serien, men synes de bare blir tykkere og tykkere og innholdet dårligere. Skal vel godt gjøres at alle bøkene fenger. Denne brukte lang tid på å komme i gang, og er også langdryg innimellom. Spesielt avsnittene om forfedrene til Tiggy - kunne greid seg med halvparten. Likevel er det noen spennende partier - nåtiden (Tiggy) fenger meg mest i denne boka. Håper serien tar seg opp i de siste bøkene. Litt skuffet over denne.
Fragmenter siterer Elsk meg av Sophie Elise Isachsen (side 72)
04:12, 8. mars 2019 2 har det som favoritt.
Vi aksepterer den kjærligheten vi tror vi fortjener, tenkte jeg.
Fragmenter siterer Elsk meg av Sophie Elise Isachsen (side 58)
04:11, 8. mars 2019 2 har det som favoritt.
På vei til ham tok jeg meg selv i å lure på om jeg hadde skapt denne forelskelsen i mitt eget hode fordi jeg begynte å kjede meg. At jeg satt i en båt på et stille vann og vugget båten frem og tilbake for å lage bølger.
Utrolig at en forfatter kan klare å skrive noe jeg oppfatter som så dårlig, og at jeg allikevel leser boka. Dyktig gjort av Lucinda Riley, å lage et plott som trekker i langdrag, men som allikevel engasjerer meg såpass mye at jeg leser bok etter bok. Jeg angrer på at jeg startet, men må få med meg slutten. Nå håper jeg det kun er to bøker igjen, så skal jeg aldri mer lese noe av denne forfatteren.
Jeg gir boka terningkast 2, men kun for plottet, ellers hadde den fått 0.
Caroline siterer Hyttebok frå helvete av Are Kalvø
22:34, 25. januar 2019 Ingen har det som favoritt.
Å gå frå hytte til hytte i fjellet er i beste fall ei form for ferie som utelukkande inneheld dei to kjedeligaste tinga med å vere på ferie: pakking og transport.
Jeg kunne ikke huske at jeg likte den første romanen Maj, Jesper, Stine og de andre så godt som jeg likte fortsettelsen jeg nå har lest i romanen; Byens spor Maj. Derfor måtte jeg lese hva jeg skrev i april 2018 innlegget:
Byens spor av Lars Saabye Christensen
Jeg ble trist av å lese den selv om jeg likte den, skriver jeg der. Det ble jeg definitivt ikke av å lese romanen jeg nå har lest.
Wow; jeg har lest en del bøker av Lars Saabye Christensen og jeg har likt dem alle. Men jeg kan ikke huske å ha hatt en slik leseopplevelse som ved å lese Byens Spor Maj. Det var så lunt og fint å være der selv om det er nok av små og store dramaer som utspiller seg. Han får frem latteren. Det er gode dialoger. Får fremt tidsånden som hersket. Kvinnens plass i samfunnet. Trangboddheten. De unges løsrivelse. Klare karakterer. Og han unngår det depressive sporet som for mange norske forfattere lett går inn i.
Romanen Byens spor Maj ble utgitt i 2018 og er på 540 sider. Mange gode lesetimer har det vært, og jeg synes den fortjener alle de gode anmeldelsene den har fått.
Sist sett
