Bokelskere.no

Sikkert ei fin bok, men historien fenget meg ikke, så jeg gav opp etter ca en fjerdedel.

En frisk bok om de som har rundet hundre år. Boken er heldigvis ingen vitenskapelig formel til å overskride denne magiske grensen, men vi får gjennom intervjuer innblikk i hva disse over 100 har foretatt for å bli såpass gamle. Noen har vært fysisk aktive, noen har røyket store deler av livet, noen har vært festglade, andre har ikke spist seg helt mette, noen igjen har vært i godt humør, mye i frisk luft og bevegelse, noen har spist mye fisk og grønnsaker, noen har unngått kjøtt andre ikke. Andre igjen har de heldige genene til å bli gammel osv. Men, det er ikke mye vitenskapelig holdbarhet i mye av det som hevdes, men det hevder heller ikke forfatteren og det er heller ikke det han i første omgang sikter til å formidle.

Forfatteren intervjuer den ene etter den andre som har rundet hundre, mens noen også dør noen dager etter intervjuet. Det er interessant å lese hvordan noen jukser seg til å være eldre enn de egentlig er og hvorfor Guinness Rekord bok er så nøye på å godkjenne en høy alder. Forståelig nok. Har noen blitt over 122år, som er verdens eldste ifølge GRB? Kanskje, kanskje ikke. Tror man på Bibelens ættetavler, så er det flere av dem.

Boken har også et eget kapittel om Gud og de som gir Gud æren for sitt lange liv. Interessant og forståelig hvis man har fått del i frelsesgleden som kan være til god hjelp inn i hundreårene, selvom det ikke er en garanti for det. Men det å være glad og i godt humør har en viss vitenskapelig tyngde med tanke på god helse. Boken har også viet noen sider til de som var ytterst heldige men som har levd et svevende liv, med andre ord ikke en særlig sunn livsstil å skryte av, men heller det motsatte. Her spiller nok noen saftig gode gener inn skal vi tro forfatteren.

En god bok om hundreåringen, men ingen bok til inntekt for å bli hundre, men noen tips kan man jo ta med seg på veien. Av disse kan jeg bl.a. anbefale det å komme seg tidlig opp om moregnen og ut i frisk luft, gå i fjellet, spis fisk ofte og holde seg aktiv. Hvert kapittel avsluttes med en uhøytidelig faktaboks om hvordan man kan nå denne magiske grensen over hundre. Noen ganger må man trekke litt på smilebåndet også. Boken er artig og lettlest.

Månedens bok i Bokklubb med Marte og Malin

Lily har nettopp vært i begravelsen til faren, da hun møter Ryle for første gang. Han viser seg å være en arrogant drittsekk; livredd for å binde seg til noen.
Med ujevne mellomrom støter de på hverandre. Lily er betatt av Ryle, men nekter å ligge med ham. Hun vil ikke være en av hans mange one-night-stands.
Da Lily oppfyller drømmen om å åpne blomsterbutikk, støter hun uventet på Ryles søster. Dermed blir møtene med Ryle flere, og de blir etterhvert et par.
Så kommer den skjebnesvangre kvelden da Lily møter igjen sin første kjærlighet, Atlas. Dette møtet skal sette forholdet til Ryle på en alvorlig prøve.

Lettlest og ganske klisjéfylt, selv om den tar opp noen viktige temaer.
Hadde nok slukt den som tenåring, men er nok ikke helt i målgruppa nå lenger…

Denne har vært å finne «overalt» på sosiale medier en stund, og målet med lesingen i bokklubben, er om den lever opp til hypen.
Er veldig spent på diskusjonen, for meningene er delte!

En bok om hendelser tidlig i livet, hvordan de opptar og preger livet videre. Boka er fremstilt noe uryddig og det er vanskelig å se hvilken vei forfatteren vil.
Ok bok, men ikke hva jeg forventet.

Brillegeit er tegneseriehåndverk på sitt beste. Nei, mer enn godt håndverk, boka er kunst! Brilliant kunsthåndverk. Kverneland er med tiden blitt en av vår tids dyktigste serietegnere. Han rager over de fleste innen faget.

Tegningene, akvarellene, er drivende gode, men også selve storyen-historien som fortelles er dyktig gjort og underholdende formidlet. Disse tegneseriebøkene til Kverneland kan leses igjen og igjen. De er lik kunstverk man aldri blir lei av:)

Vi har kommet til 80-tallet. Jespers mor, Maj, er død og begravet. Nå er Jesper og søsteren, Stine, alene, men de er voksne. Stine er lege, mens Jesper kun har noen få piano-elever. Han lever på Trude, noe hun begynner å bli lei av. De snakker ikke ordentlig sammen lenger. Selv Jostein, Jespers barndomskamerat, er ikke hva han en gang var. På avstand observerer forfatteren det hele.

Nok en god bok, men synes den blir litt omstendelig innimellom.

Ser heller ikke noe galt med dette.

Synes det bare var positivt jeg :) Norli linker inn til siden her, noe som kanskje gir enda flere brukere og lesere!

Hele poenget med å lage en bokomtale er vel å inspirere flest mulig folk, og da er et jo veldig bra at kanskje enda flere ser omtalen!

Dette var en helt annen bok nå enn den jeg husker jeg leste på 90-tallet! Det er gøy. Jeg husker en mer fortetta, skummel stemning. Kollektivet hadde jeg helt glemt! Så jeg fikk en rikere, men mindre dramatisk opplevelse enn jeg var forberedt på. Men like god. Og det er jo det viktigste når en tar sjansen på å lese gamle favoritter om igjen.

Rettsstridig forføyning. Lena Andersson.

Hvem har ikke vurdert veien hjem alt for lang i det morgentåka bladet seg med begjærets disige blikk og vinens slørlige virkning på vurderingsevnen?
Hvem har vel ikke fått en kald skulder av den kroppen som ei natt tidligere var så varm og god?

Lena utforsker dette med forelskelsens rusende stahet, opp mot den andre parts omgang med litt uforpliktende kos, i ny og ne, litt her og litt der, for å pleie kropp og sjel.
Boka har fått gode kritikker, og noen helt fra seg av beundring.
Jeg er ikke helt der. Grei lektyre om et udødelig tema.

En fantastisk absurd og morsom bok som fremkalte latter opptil flere ganger per fortelling :) For en fantasi !

Vakkert, vond og nydelig bok. Varsomt og fint ført i pennen av Joachim Førsund. Ikke så stor bok i format, men innholdet er stort og vil følge meg lenge.

Henning Carr Ekroll skriver lettlest om en rekke - avhengig av hvordan man ser det - gruelige eller morsomme historier om stupetårn, IT-systemer, luksusturer og PR-konsulenter. Alt bygget opp med rikelig med kilder.

Flere vil se likhetstrekk med Sløseriombudsmannens skriverier. Der ombudsmannen har sløsing i kunst og kultur som sitt "spesialfelt", har Skattepengene viet mest plass til IT-prosjekter og byggeprosjekter. Selvfølgelig får en viss stortingsgarasje fyldig omtale.

Skattepengene som forsvant er en underholdende, men samtidig trasig fortelling om offentlig sløsing. Uten konsekvenser. Fin som underholdning over et par kvelder, som antakeligvis er det den er ment som. Kanskje er det noen politikere som leser denne og blir lettere pinlig berørt. Reell endring, derimot? Det får bli opp til andre å få til.

En helt OK feriebok