Bokelskere.no

God idé. Briljant gjennomført. Hylande morosamt og urovekkjane på samme tid.

Flott og fengede ungdomsbok på engelsk. Glir rett inn i "Black lives matter"-bevegelsen.

Året er 1945, stedet er Moskva. På Stalins eliteskole, går det nesten utelukkende elever av foreldre nært knyttet til landets leder. Unntaket er Andreij. Faren hans er en folkefiende, som fremdeles er fengslet. Allikevel har Andreij på mystisk vis fått innpass ved skolen. Han blir raskt kjent med elevene med eliteforeldre. De har startet en slags hemmelig gruppe som priser dikteren Pusjkin.
Etter paraden, der Stalin feirer seieren over Hitler, skal alle ungdommene møtes på en bro like ved. To skudd høres, og to av ungdommene ligger døde igjen på bakken. Er det en selvmordspakt, et attentat, eller konspirasjon mot staten?
Stalin starter etterforskning, og ungdommene må i ilden. Klarer de å vitne mot sine egne, eller velger de døden?

Boken er basert på historiske hendelser. Rystende om hva et regime gjør med folket, også høytstående og privilegerte.

Akkurat det samme følte jeg! Fugletribunalet er en av de beste bøkene jeg noensinne har lest, og jeg sitter igjen med lignende følelse nå: At Noe skal skje kryper under huden min og fester seg der.

Godt skrevet, men lite som festet seg

Enig i alt du skriver om boka! Må bare supplere med at lydbokutgaven blir mesterlig lest av Kirsti Grundvig, og hun gjør det med en fantastisk innlevelse - hun ER Maud! Det er sjelden man hører en innlesing der det er så god match mellom fortellerstemmen i boka og den som har lest inn :-) Anbefaler derfor lydbokutgaven på det sterkeste!

Langtrukken. Lite krim i mine øyne. Mer et ungdomsdrama med et snev av Fifty shades rikmannsskildringer. Litt teit til tider..
Synes denne boka hører inn under ungdomslitteratur heller enn for voksne.

Mor og far skilles i en alder av ca 70.
Deres tre barn tar skilsmissen nokså forskjellig og boka gir hver og en av dem en jeg-stemme som forklarer hvordan de opplever, ikke bare skilsmissen, men også hverandres måte å håndtere den nye situasjonen på.
Familien må vel klassifiseres som gjennomgående intellektuell og de legger også stor vekt på å fremstå som sådan. Alle ord og handlinger analyseres og vurderes. Diskusjonene verdsettes tilsynelatende høyt men det synes som om det viktigste for flere av dem er å "vinne" diskusjonene, heller enn å forstå motparten eller ta lærdom av andres synspunkter.
Trass i at "barna" alle er godt voksne, med ektefeller, barn og egne hjem, er de alle sterkt knyttet til mor og far og hverandre. De ferierer alltid sammen på "hytta", og har en rekke faste tradisjoner som ikke må brytes. Egentlig er de vel temmelig konservative alle sammen, selvom de forsøker å fremstå som noe annet.
Når så mor og far skiller seg, rakner det for flere av dem. Helt utrolig!

Mens jeg leser tenker jeg; For en slitsom familie å være i. Alltid å skulle konkurrere med hverandre om stort og smått, skjule reelle problemer, hvem er "best", og hvem besøkte mor sist. Fikk Liv en nyhet fra mor eller far, FØR f.eks. Ellen, må dette analyseres av den som ble den ulykkelige no. 2. Som om informasjons rekkefølgen til enhver tid er synkron med hvem som da står mor eller far nærmest.
For meg fremstår dette mer barnslig enn intellektuelt. I hvert fall umodent. Nesten uvirkelig.
- Er det noen som har det sånn?
Dette blir for meg litt typisk for hele boka. Samtlige personer er tilsynelatende oppegående og skolerte mennesker, men de oppfører seg alle som umodne fjortiser. Lillebroren i flokken er kanskje et unntak, i det han tydeliggjør forventningspresset fra familien (og samfunnet) og forkynner en livsstil fri for tvang og forpliktelser.
Men, det rakner for han også. Knuten til konvensjonene blir for sterk, også for han.
Boka er overtydelig, omstendelig og mangler spenning og drivkraft.
Rett og slett kjedelig.

Føler meg mentalt filleristet etter å ha lest denne boken. Det tok mange timer og tårer, og det var det verdt. Når noen sier at det bare er en bok – det har ikke skjedd i virkeligheten – så tar de feil. Jeg var der.

Vurderte fem for den er til tider veldig morsom. Men også litt sær, og mange unødvendige greier.

Egentlig er den en sakprosa, men jeg la den under humor for den er veldig morsom og underholdende! Handler om en fransk kvinne som flytter til Norge og alt hun opplever i sine forsøk på å bli kjent med nordmenn, norske vaner og det norske lynnet.