Vi rundet 15.000 registrerte medlemmer på bokelskere.no i 2011. Disse har nå over 1.500.000 bøker i boksamlingene våre.
Bokelskere.no hadde besøk av 511.336 unike brukere i 2011, ifølge google analytics. Disse sto for 8.975.315 sidevisninger.
Ikke verst!
Eller så kan folk bare slutte å lage lister som nesten bare er interessante for dem selv... :)
An-Magritt (Falkberget, Nattens brød): Arbeidsjern og medmenneske
Bestemor Skogmus (Egner, Hakkebakkeskogen): Usentimental pragmatiker ("Vi spiser hverandre og ferdig med det!")
Cruella De Vil (Smith, 101 Dalmatinere): 101% gjennomført bikkjehater
Dobbelt-Petra (Braaten, Den store barnedåpen): Omsorgsfull og handlekraftig
Elias Rukla (Solstad, Genanse og verdighet): Ibsen-elsker med lengsel etter den dype samtalen
Frøken Smilla (Høeg, Frøken Smillas fornemmelse for sne): Passe egenrådig
Gisle Sursson (Soga om Gisle Sursson): Mann med stor M
Hedda Gabler (Ibsen, Hedda Gabler): Kvinne med integritet
Iselin (Hamsun, Pan): Kvinne som ikke vil bindes
John Askew (Almond, Kit's Wilderness): Tiltrekkende outsider
Kjerringa mot strømmen (Asbjørnsen og Moe): Kompromissløs
Lille My (Jansson, Mummitrollet): Bestemt ung dame
Minerva Mc Gonagall (Rowling, Harry Potter): Lærerideal
Nemi (Myre, Nemi): Individualist og kyniker
Ove Rolandsen (Hamsun, Sværmere): Selvsikker sjarmør
Pippi Langstrømpe (Lindgren): Sterk, selvstendig og sårbar
Quasimodo (Hugo, Ringeren i Notre Dame): Ikke perfekt, men med stort hjerte
Rank, Doktor (Ibsen, Et dukkehjem): Stayer med stil
Sheherazade (Tusen og én natt): Listig og livsbejaende
Tommy (Watterson, Tommy og Tigern): Egosentrisk liten sjarmør
Villemo (Sandemo, Isfolket): Dame med stil
Walimai (Allende, "Walimai"): Eksotisk stayer
Yngve (Renberg, Mannen som elsket Yngve): Go'gutt
Zenia (Atwood, Røverbruden): Hunndjevel
Æsop: Klok mann
Åse (Ibsen, Peer Gynt): Troverdig morsfigur
Bare mannlige forfattere... Er det en spesiell grunn til det?
Dette er ikke et så lett spørsmål, syns jeg. For vi har alle de "gode gamle" forfatterne, og vi har alle de gode nyere forfatterne. Det er jo forskjellige forfattere i forskjellige kategorier også, og i perioder leser man f.eks. mest krim, mens i andre perioder leser man andre slags bøker.
Hvis jeg skulle ha svart på dette spørsmålet for omtrent 30-35 år siden, så hadde jeg svart (uten å bry meg om at det bare måtte være bare tre norske forfattere du spør etter):
Sigrid Undset, Ragnhild Magerøy, Vera Henriksen, Johan Falkberget og Johan Borgen.
I dag og nettopp nå vil jeg muligens svare at det er disse norske forfatterne som jeg liker best:
Herbjørg Wassmo, Roy Jacobsen, Jo Nesbø, Ingvar Ambjørnsen, Anne B. Ragde, Karin Fossum og Anne Karin Elstad.
Rekkefølgen er tilfeldig satt opp.
Å sette disse forfatterne opp etter hverandre etter hvem som er best vil jeg ikke begi meg inn på. Kunne sikkert ha tatt med flere også, for etter min mening har vi faktisk mange gode forfattere i Norge i dag.
Det er egentlig litt trist at jeg må levere den tilbake til biblioteket i dag, men jeg har ikke lest den for siste gang. Les den, dere også!
Poenget med en vitenskapelig teori er at det skal være mulig å teste den om og om igjen. Falsifiseres den ikke etter å ha blitt testet uttalige ganger så er den sterk. Da har man all grunn til å tro at teorien er sann. Man tror ikke blindt på vitenskapelige teorier, det er kun religioner som driver med blind tro.
Religion er enklest, vitenskap er komplisert... det er gjerne derfor så mange foretrekker religion.
'I don't hold with paddlin' with the occult,' said Granny firmly. 'Once you start paddlin' with the occult you start believing in spirits, and when you start believing in spirits you start believing in demons, and then before you know where you are you're believing in gods. And then you're in trouble.'
'But all them things exist,' said Nanny Ogg.
'That's no call to go around believing in them. It only encourages 'em.'
Lying to yourself was a good way to die.
"En undersjanger av fantasi og spekulativ fiksjon som kom på 1980-tallet og tidlig 1990-tallet. Begrepet betegner bøker satt i en tid eller verden hvor damp som energi fortsatt er mye brukt - vanligvis det 19. århundre, og ofte satt i viktoriatiden England - men med fremtredende elementer av både science fiction og fantasy, som for eksempel fiktive teknologiske oppfinnelser som man finner i verk av HG Wells og Jules Verne, eller ekte teknologisk utvikling som datamaskinen oppstår på et tidligere tidspunkt. Bøker med steampunk har ofte anakronistisk teknologi eller futuristiske innovasjoner som Victorians kan ha tenkt seg dem, basert på et viktoriansk perspektiv på mote, kultur, arkitektoniske stil, kunst, etc."
Mitt første møte med Steampunk var i boka Soulless, og nå ønsker jeg å lese mer! Har ikke lest mange av bøkene i denne lista da den er ment som en liten buskeliste for meg selv :)
Here us is, I thought, two old fools left over from love, keeping each other company under the stars.
Denne boka er en av mine absolutte favoritter. Coettzee har med en uventa vri fått oss til å innse at barbarene kommer fra oss sjøl, fra ideene, holdningene og verdiene våre. Dermed blir ikke boka ei bok om bare apartheid, men om alle og alle sine fordommer.
Just erotic. Nothing kinky. It's the difference between using a feather and using a chicken.
De homofile har etter mange års kamp fått de fleste av de rettighetene som heterofile har. Samfunnet har også vist sin velvilje overfor homofile gjennom å late som om Melodi Grand Prix er viktig.
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
"Det er sikkert bare et rykte; de kan ikke ha alvorlige planer om noe slikt. Folket vi kaller barbarer er nomader, de flytter opp og ned mellom lavland og høyland hvert år, det er deres livsform. De vil aldri finne seg i å være forvist til fjellene." Han ser rart på meg. For første gang denne kvelden føler jeg en bom senke seg, barrieren mellom militær og sivil. "Men," sier han, "det er jo det krig går ut på, å påtvinge noen en løsning de ellers ikke ville valgt."
Ved å dø setter man seg selv på sidelinjen på en nokså bastant måte.
... i bevisstheten om at jeg - og envher av oss, ikke sant - mener å være "en", men i virkeligheter er "mange", alt efter de vesensmuligheter som er nedlagt i oss. Overfor den ene er vi "en", overfor den annen er vi også "en"... og illusjonen om at vi er en og den samme for alle, nemlig den "en" som vi innbiller oss at vi er i alt vi foretar oss. Men det stemmer jo ikke, det er ikke sant! Det oppdager vi lett når vi plutselig, ved et uhell, blir hengende fast i en eller annen av våre handlinger. Jeg mener: da merker vi at vi ikke var med i denne handlingen med hele vårt vesen, og at det altså ville være en blodig urett å dømme oss bare ut fra den, holde oss bastet til skampelen hele livet igjennom, som om hele vårt liv var sammenfattet i denne ene handlingen.
Of course cats, Sir Stuart said, his voice faintly amused. As far as I can tell all cats. But they aren't terribly impressed with the fact that we're dead and still present. One rarely gets a reaction from them.
Harry er død, men ikke borte. Når tilbudet om å dra tilbake til vår verden for ordne opp i noen ting dukker opp, slår han til. Men aberet er at han kommer tilbake som en ånd, ingen fysisk tilstedeværelse og få om noen kan se ham. Og så var det magien da, den er også borte, tror han.
På dagtid må han gjemme seg fordi solen vil skade ham som alle andre ånder, og hvilket bedre sted å gjemme seg enn i sin egen grav? :)
Til syvende og sist finner han også ut hvem som myrdet ham og hvorfor, en aldri så liten aha-opplevelse for både ham og leseren:)
Skuffende fra Jo Nesbø. Hadde ventet mer etter Panserhjerte, men slik er det, noe bra og noe dårlig fra forfattere. Håper på bedre neste gang.