Katastrofe-thriller om verdens fremtid

I Gert Nygårdshaugs siste bok befinner vi oss i regnskogen i Kongo, og det er litt av en gjeng som er samlet ved forskningsstasjonen hvor handlingen finner sted. Her forskes det på hvordan regnskogens flora og fauna påvirkes av klimaendringene, og det er svært dramatiske fremtidsutsikter vi etter hvert skal bli kjent med etter som handlingen skrider frem.

Nordmannen Karl Iver Lyngvin, headhuntet av CORAK, er både zoolog, veterinær og skarpskytter, og det er han som er hovedpersonen i boka. I tillegg møter vi bl.a. Tom Bombadil, Heinz Schlendrian, Zoe Wildt - og fagfeltene botanikk, entomologi, ornitologi, zoologi og biokjemi er representert blant de tyvetalls forskere som bebor forskningsstasjonen.

Innledningsvis blir vi vitne til en sjimpanse som går amokk i flokken sin. Hva skjedde egentlig med ham? Forskerne får selvfølgelig tak i liket, og det er urovekkende funn som gjøres, og som får f.eks. HIV- og Ebola-viruset til å blekne i sammenligning. Men aller verst er funnet av en landsby hvis beboere er døde - med unntak av en liten gutt, som nå er foreldreløs. Hvorfor er han i live, og ingen av de andre? Det grufulle viruset som etter hvert får navnet Chimera oppdages. Et virus med en relativt lang og symptomfri inkubasjonstid, og som smitter ved utpust ... Og som gir den eller dem som har viruset i sin besittelse, makt over liv og død på jorden ... Og som, fordi vedkommende også kjenner kodene, vet hva som skal til for å overleve ...

I forbindelse med intervjuer med Gert Nygårdshaug kan jeg lese at det ligger enormt mye research bak denne boka. Det har jeg ingen problemer med å forstå. Boka er spekket til randen med detaljer på et meget høyt nivå, og jeg var under lesningen aldri i tvil om at dette er et problemkompleks forfatteren kjenner svært godt. Så hvorfor ble jeg likevel ikke veldig engasjert mens jeg leste (dvs. hørte meg gjennom) denne boka? Jeg tror det er nettopp detaljrikdommen som tok knekken på det vesentligste av spenningen for mitt vedkommende. Nygårdshaug skriver veldig godt, og rent språklig er det lite eller ingenting å sette fingeren på. Men det ble like fullt for mye oppramsing av detaljer. Kanskje hadde boka tjent på å være litt tykkere, og med mer handling mellom alle detaljene, tross alt?

Jeg har etter hvert lest mange av Nygårdshaugs bøker (åtte av hans bøker har jeg tidligere omtalt i denne bloggen - de fleste av dem dessverre nokså summarisk), men fremdeles står "Mengele Zoo" som hans beste. Fellesnevneren for "Mengele Zoo" og "Chimera" er miljøspørsmål og spørsmål vår klodes fremtid. Kanskje falt ikke boka i smak fordi jeg aldri helt har hatt sansen verken for filmer eller bøker som spår jordens undergang, og hvor ansvaret for fremtiden ligger i et eneste menneskes hender - mens en heltefigur jobber frenetisk for å redde jordens befolkning og alltid klarer dette i siste sekund? Jeg føler meg litt slem når jeg gir denne boka terningkast fire, fordi jeg vet at de aller fleste har trykket denne boka til sitt bryst, og antakelig vil føle seg støtt av min dom. Jeg har for øvrig intet imot kompliserte bøker med mange detaljer, men det er dette i kombinasjon med en oppramsende stil jeg ikke helt vet om jeg liker ...

Walisisk litteratur jeg vil lese/har lest. Originalt engelskspråklig eller oversatt fra walisisk (til engelsk). Uansett sjanger.

Jeg er glad for at jeg nå endelig har gitt Morrison en sjanse. Leste først hennes siste utgivelse "En nåde" og nå altså hennes andre bok "Sula" i fra 1973. Førstnevnte var mindre tilgjengelig enn denne siste. Jeg likte begge godt.

"Sula" er en kort roman, handlingen er enkel å forstå, men mulighetene for å tolke og reflektere over historiens temaer er mange. Historien kretser rundt tre generasjoner kvinner, Eva, Hannah og Sula, samt sistnevntes venninne Nel. I det ytre får vi en beskrivelse av livsbetingelsene for svarte i USA før borgerettskampen satte inn for alvor. De siste kapitlene omhandler borgerettighetstida, men det politiske er bare indirekte tilstede.

Historiens tema synes likevel å være kjærlighet, overlevelsesinnstinkt og alle menneskers frihetstrang som har en tendens til å kollidere med den like sterke trangen til fellesskap. Morrison gjør det ikke enkelt for oss. På få sider beskriver hun komplekse mennesker og det er sannelig ikke lett å vite om noen av dem er likandes samtidig som de også vekker sympati.

Liker også at Morrison lager absurde, snurrige episoder som bidrar til å gjøre historien mindre realistisk. Selve stedet der dette foregår, "bottom", som ligger øverst i en dal er en av flere slike snurrigheter og overraskende episoder.

Dette er bøker hvor forfatteren har fått frem noe som har endret mitt syn på livet, ekteskapet, vennskapet og ens deltakelse i disse. De er ikke bare gode, men de rører ved ens innerste tanker. Ikke alle har endret meg til det bedre.

Vakkert. Noen ganger får jeg en fornemmelse av Tolkien. Landets historier fra helter, guder og diverse. Sangene de synger om virkeligheten og andre historier som vadrer på lepper. De forskjellige språkene og hva denne verden har å by på.

Alikevell, er det noe helt annet. En Fantasy verden så troverdig at jeg kunne trodd det faktisk hadde skjed. Kvothe er en fantastisk karakter som selvfølgelig har de vanelige talentene som en annen helt, men alikevell er han det motsatte.

Settningene, ordene og forklaringene på ting. Jeg ble fortrollet.

Eneste var at noen ganger ble de siste kapittlene litt langdryge. Men sidene forsatte å bla sin veg.

Anbefaler på det sterkeste. Denne verden gleder jeg meg til å få mer av. Men nå må jeg også bli ferdig med A song of ice and fire..

Jeg leser mye i sjangeren tegneserier, grafiske noveller og annen tegnet historiefortelling. Dette er en slags ikke-kronologisk og uorganisert oversikt over noen av mine favoritter.

Det beste innen fantasy serier.

Jeg ønsker meg tilbake til dengang bokhandler var bokhandler..da jeg var barn og hadde spart mine kroner og kom til byens minste butikk, (virket det som), med hyller på alle kanter, bøker og atter bøker, papir, penner og konvolutter hadde også en liten plass, men det var bøkene som dominerte. I dag er det vel bare brukthandlerene som har noe som ligner på dette. Så det er mitt ønske, mer bøker hos bokhandleren, muligens også lavere priser for da vil de kanskje selge fler bøker. :O)

De beste i prioritert rekkefølge