In vain have I struggled. It will not do. My feelings will not be repressed. You must allow me to tell you how ardently I admire and love you.
Vetinaris terrier er løs igjen og er ikke helt komfortabel med rollen som adelig ennå:)
Et nurk er lett å skremme, for de er så bitte små, men de er enda lettere å trøste efterpå
Det vert skrive mykje bra sci-fi og fantasy her til lands. På denne lista har eg samla nokre personlege favorittar av arten. Fleire av dei kunne ha hevda seg i verdstoppen om språk og forfattar hadde vore engelsk/amerikansk.
Rumour is information distilled so finely that it can filter through anything. It does not need doors and windows - sometimes it doesn't even need people. It can exist free and wild, running from ear to ear without even touching lips.
Det burde være en eller annen måte å skille mellom gode og dårlige lister. Nå ligger bare de nyeste fremme, og de beste blir trengt tilbake for lister over vilkårlige bøker kjøpt på Fretex eller lignende.
Hvorfor trenger jeg å vite om dette? Kan man kun velge å se lister med høy score?
Når man er rik, enten det er på gull eller kunnskap, må man behandle andres fattigdom varsomt.
'I think he's a bit of a romnantic, actually', said Magrat.
'Oh, I don't know, I really don't', said Nanny. 'I mean, it's flattering and everything, but I really don't think I could be goin' out with a man with a limp'.
'Limp what?'
Nanny Ogg had always considered herself unshockable, but there's no such thing. Shock can come from unexpected directions.
Those who are inclined to casual cruelty say that inside a fat girl is a thin girl and a lot of chocolate. Agnes's thin girl was Perdita.
Det har vært mange diskusjoner/kommentarer her inne som har tatt for seg filmatiseringer av bøker og influensen det skrevne ord har på billedgjøringen av disse litterære verkene. Andre diskusjoner har tatt for seg dikt. Det jeg savner er en diskusjon angående litterære kvaliteter innen musikken. Aller helst mener jeg singer/songwriters, men enkelte musikkverker er gjort til varemerke av sangere/band som får fram den rette stemningen i teksten, til tross for at de ikke har skrevet den selv.. Musikere som Bob Dylan og Eminem har blitt forslått som mottakere av Nobels Litteraturpris, uten at de til nå har nådd opp. Likevel: tror de fleste av oss kan finne litterære kvaliteter i sangtekster – de er jo tross alt som dikt å regne.
NB: Det gjør ingenting om du ikke kommer på sanger du forbinder med alle tre nedenfornevnte grupperinger. Kom gjerne med EN av dine favoritt-tekster, til tross for at jeg skisserer en annen vri nedenfor! Hvilken sang er DIN favoritt, og hvorfor?
For meg er det tre måter å se denne diskusjonen på:
1.Sanger som er skrevet til/blitt influert av litterære verker. For meg er Kate Bush’ Wuthering Heights den beste…
Out on the wiley, windy moors
We'd roll and fall in green
You had a temper, like my jealousy
Too hot, too greedy
How could you leave me?
When I needed to possess you?
I hated you, I loved you tooBad dreams in the night
They told me I was going to lose the fight
Leave behind my wuthering, wuthering
Wuthering HeightsHeathcliff, its me, Cathy come home
I'm so cold, let me in-a-your windowOh it gets dark, it gets lonely
On the other side from you
I pine alot, I find the lot
Falls through without you
I'm coming back love, cruel Heathcliff
My one dream, my only masterToo long I roam in the night
I'm coming back to his side to put it right
I'm coming home to wuthering, wuthering,
Wuthering HeightsOh let me have it, let me grab your soul away
Oh let me have it, let me grab your soul away
You know it's me, Cathy
2.Enkeltstående sanger med litterære (eller innholdsmessige) kvaliteter en kan sette pris på. Selv om jeg er ganske gammel i forhold til målgruppen, synes jeg Eminem er en ordsmed å regne med. Jeg har alltid fått kjeft av venner fordi jeg lærer meg sangtekster alt for fort og vurderer musikkens kvaliteter ut fra hva jeg får ut av nettopp tekstene. Hvilken sang jeg liker best varierer fra dag til dag, derfor har jeg denne gangen valgt å ta med en av Eminems tekster, nærmere bestemt Lose Yourself.
Look, if you had one shot, or one opportunity
To seize everything you ever wanted in one moment
Would you capture it or just let it slip?His palms are sweaty, knees weak, arms are heavy
There's vomit on his sweater already, mom's spaghetti
He's nervous, but on the surface he looks calm and ready to drop bombs,
but he keeps on forgettin what he wrote down,
the whole crowd goes so loud
He opens his mouth, but the words won't come out
He's choking how, everybody's joking now
The clock's run out, time's up over, bloah!
Snap back to reality, Oh there goes gravity
Oh, there goes Rabbit, he choked
He's so mad, but he won't give up that
Easy, no
He won't have it, he knows his whole back's to these >ropes
It don't matter, he's dope
He knows that, but he's broke
He's so stagnant that he knows
When he goes back to his mobile home, that's when it's
Back to the lab again yo
This whole rhapsody
He better go capture this moment and hope it don't pass >himYou better lose yourself in the music, the moment
You own it, you better never let it go
You only get one shot, do not miss your chance to blow
This opportunity comes once in a lifetime yo
(You better)The soul's escaping, through this hole that it's gaping
This world is mine for the taking
Make me king, as we move toward a, new world order
A normal life is boring, but superstardom's close to >post mortem
It only grows harder, only grows hotter
He blows us all over these hoes is all on him
Coast to coast shows, he's know as the globetrotter
Lonely roads, God only knows
He's grown farther from home, he's no father
He goes home and barely knows his own daughter
But hold your nose 'cause here goes the cold water
His hoes don't want him no more, he's cold product
They moved on to the next schmoe who flows
He nose dove and sold nada
So the soap opera is told and unfolds
I suppose it's old partner but the beat goes on
Da da dum da dum da daNo more games, I'ma change what you call rage
Tear this motherfucking roof off like 2 dogs caged
I was playing in the beginning, the mood all changed
I've been chewed up and spit out and booed off stage
But I kept rhyming and stepwritin the next cypher
Best believe somebody's paying the pied piper
All the pain inside amplified by the fact
That I can't get by with my 9 to 5
And I can't provide the right type of life for my family
Cause man, these goddam food stamps don't buy diapers
And it's no movie, there's no Mekhi Phifer, this is my >life
And these times are so hard, and it's getting even harder
Trying to feed and water my seed, plus
Teeter totter caught up between being a father and a >prima donna
Baby mama drama's screaming on and
Too much for me to wanna
Stay in one spot, another day of monotony
Has gotten me to the point, I'm like a snail
I've got to formulate a plot or I end up in jail or shot
Success is my only motherfucking option, failure's not
Mom, I love you, but this trailer's got to go
I cannot grow old in Salem's lot
So here I go it's my shot.
Feet fail me not this may be the only opportunity that I gotYou can do anything you set your mind to, man
3.Sanger som har hatt stor innvirkning på meninger eller politisk ståsted. Billie Holidays Strange Fruit er en sånn sang for meg. Spiller den for elevene mine når vi arbeider med borgerrettigheter, sangen er faktisk stemt fram som en av de “viktigste” og mest influerende i moderne tid. Selv om sangen ikke ble skrevet av Holiday selv, er den for evig forbundet med henne og kampen mot diskriminering.
Southern trees bear strange fruit
Blood on the leaves and blood at the root
Black bodies swinging in the southern breeze
Strange fruit hanging from the popular treesPastoral scene of the gallant south
The bulging eyes and the twisted mouth
Scent of magnolias, sweet and fresh
Then the sudden smell of burning fleshHere is fruit for the crows to pluck
For the rain to gather, for the wind to suck
For the sun to rot, for the trees to drop
Here is a strange and bitter crop
Da har jeg gjort meg min første erfaring med ordflyt.no. Valget falt på Spøkelset fra Canterville av Oscar Wilde. Historien er den første Wilde fikk publisert. Dessverre fant jeg ikke den norske lydbokutgaven av den korte boka her inne, så jeg var nødt til å legge inn den engelske versjonen i bokform i stedet.
Denne spøkelseshistorien er en spøkelseshistorie bare den store Oscar Wilde kunne kommet opp med! Den amerikanske ministeren Otis med familie tar over godset Canterville Chase. Selgeren, Lord Canterville, ser seg forpliktet til å informere om at spøkelset av Sir Simon er nærværende. Sir Simon tok i sin tid livet av sin kone og har som spøkelse gjort livet surt for alle som har levd på godset. Blant annet har flere guvernanter blitt skremt vekk og andre har blitt skremt til å gjøre om på sine livsvalg. Ett og annet dødsfall har også funnet sted..
So far, so good. Alt ligger til rette for en klassisk spøkelsesfortelling. Men, siden Oscar Wilde nå en gang er nettopp Oscar Wilde, tar det hele en annen retning når det er spøkelset og hans strabaser vi får følge. Først går Sir Simon friskt ut, men det viser seg at de ukultiverte amerikanerne er alt annet enn mottakelige for hans tradisjonelle spøkelsespek. Ikke bare lar de seg ikke skremme av blodflekker, lenker og rustinger, nei de bent fram terroriserer ham! Otis’ unge tvillinger legger stadige feller for ham, Otis selv tilbyr ham et middel som kan smøre lenkene slik at lyden av dem ikke holder familien oppe om nettene og til alt overmål er det spøkelset mer enn familien som blir skremt… Sir Simon prøver alle knepene i spøkelseshåndboka, men etter hvert blir han svært desillusjonert…
Skal ikke røpe mer om handlingen, bortsett fra å si at Otis’ datter Virginia kommer til å spille en rolle. Må bare legge til at spøkelsets forhold til hennes malerskrin er morsomt og, etter min mening, typisk for Wildes humor. Vil anbefale andre bokelskere å tilbringe 74 minutter – gratis!- sammen med Sir Simon og resten av ensemblet. Denne teksten er rett og slett fornøyelig! Innleser Jan Hårstad tilnærmer seg teksten på en noe høystemt og forfinet måte, noe som er absolutt passende for dette materialet. Enjoy ;)
IDIOTISK!!!!!!!
You're a skelington.
And yet what precisely is this 'greatness'? Just where, or in what, does it lie? I am quite aware that it would take a far wiser head than mine to answer such a question, but if I were forced to hazard a guess, I would say that it is the very lack of obvious drama or spectacle that sets the beauty of our land apart. What is pertinent is the calmness of that beauty, its sense of restraint. It is as though the land knows of its own beauty, of its own greatness, and feels no need to shout it. In comparison, the sorts of sights offered in such places as Africa and America, though undoubtedly very exciting, would, I am sure, strike the objective viewer as inferior on account of their unseemly demonstrativeness.
'How long has this been going on, Croaker? Seems like forever, doesn't it? Can you even remember a time wen you weren't a soldier? What's the point? Why are we even here? We keep winning battles, but the Lady is losing the war. Why don't they just call the whole thing off and go home?'
When I reflect on my companions' inner natures i usually wish i controlled one small talent. I wish I could look inside them and unmask the darks and brights that move them. Then I take a quick look into the jungle of my own soul and thank heaven I cannot.
'They're drunk,' the Captain told him.
'We're drunk,' One-Eye agreed. 'We're palpably, plausibly, pukingly drunk.'
Eg er veldig einig i det du skriv – for meg er Skråninga absolutt eit meisterverk! Hoppa i tid er meisterleg gjennomført, og gjer at ein som lesar både blir nysgjerrig og fenga av historia. Tittelen er svært passande for boka; her møter vi eit menneske som er fanga inn i ein spiral på veg nedover mot tragedie, utan moglegheit til å hoppe av. Hovudpersonen sklir først sakte og etter kvart raskare nedover skråninga..
Dette er ei vond bok å ta inn over seg. Eg har lest både boka og skodespelversjonen, og har sett ei av oppsetjingane. Eg kjente meg sint ved kvart møte med verket: det er faktisk slik at omsorgssvikt og overgrep til stadigheit skjer, utan at nokon av dei som veit grip inn. Tenk så mange liv som kunne vore annleis om fleire hadde gjort noko, sagt i frå om det dei veit om det som skjer rundt om i heimane til folk.. Tiller seier noko viktig om kva som kan skje når vergelause ungar ikkje får den hjelpa dei treng, og på den måten er boka også ein viktig samfunnskritikk og eit must å lese for alle dei som arbeidar med ungar.
Løpere blir tynne. Jeg tenker at hvis jeg løper lenge så vil det til slutt ikke være noe igjen av meg, jeg vil oppløses og bli til luft og vann. Og jord. Jeg holdt på å glemme jord, men det er sikkert det jeg først og fremst vil bli til. Flere kilo med jord. Hvor det for eksempel kan vokse hestehov om våren. Jeg vil heller være hestehov enn Julie.
Nest etter å bli gift, er det ikke noe en pike setter større pris på enn en kjærlighetssorg i ny og ne. Det gir henne noe å beskjeftige tankene med, og gjør henne interessant