Bokelskere.no

En av forfatterens beste bøker. Selv om det tydeligvis skinner igjennom hvilket politisk syn forfatteren har så er dette en roman som tåles og leses igjen med visse tidsrom. Den er på mange måter en evig aktuell bok i kritikk mot nazisme, rasisme og andre udemokratiske tendenser vi må være på vakt ovenfor. Vi blir også introdusert for en utradisjonell politietterforsker som ikke er populær hos sine overordnede. Så kan en lure på om forfatteren er sannspådd. I boken skildres en sprenging av en oktoberbokhandel og brann. Denne boken kom ut i 1976. Året etter sprengte nynasister en oktoberbokhandel i Tromsø, og tidlig på 1980 tallet hadde vi hadelandsdrapene

Gikk greit det..

Jeg kjenner forfatteren og har et signert eksemplar, men har ikke fått lest den enda, da en av mine elever hadde lyst å lese den, så hun fikk den først :) Får i så fall komme tilbake til det.

Her er hva klassekampen skriver:
http://www.klassekampen.no/article/20160521/ARTICLE/160529900

Og Bistandsaktuelt:
https://www.bistandsaktuelt.no/arkiv-anmeldelser/2016/farvel-syria/

Hva med denne?

https://bokelskere.no/bok/farvel-syria-om-eit-folk-paa-flukt/468631/

Forlagsredaktør Dan Andersen i Cappelen Damm sluttet i jobben og ga ut bok for å forklare hvorfor. Jeg synes han har mange gode poenger. Det syntes visst ikke eks-sjefen hans.

Den unge Mark Twain fortel om ein snartur frå barndomsheimen sin i Missouri til Nevada. Han skal bli med storebroren sin som har fått ei stilling i adminsitrasjonen der i 1861, og hadde tenkt seg å bli der ei tre månadars tid. Vel, det tok 6-7 år før han kom heim att, etter mellom anna å ha vært på sølv- og gullgraving i Nevada, innom California ei stund, og i tillegg tatt ein tur til Hawaii, eller «Sandwich Islands» som han skreiv.

Han nøyer seg ikkje med sine eigne opplevingar, men sper på med eit vell av anekdoter og forteljingar han har plukka opp undervegs. I følge wikipedia har han også smurt på ganske tjukt angåande sine eigne opplevingar. Men det gjer ikkje noko, for det er så rasande festlig skrive at eg utan vidare ber over med dette. Forfattaren sin tilnærming til eige sanningsgehalt er for øvrig at han i eit kort forord ber om orsaking for at der er så mykje fakta i boka.

For den som likar eventyr, gode reiseskildringar og ein humoristirk penn, så er dette ei bok å anbefale. Sjølv høyrde eg den som gratis lydbok på Loyalbooks, det tok meg litt tid å venje meg til den litt påtatt slurvete stilen til opplesaren, men etter ein times tid var det heilt greit. God bok, og eg må nok lese meir at Mark Twain framover.

Har nå lest halve boken, og den er i Nesbø-stil. Hva er Nesbø-stil? Jo, den er en gammeldags og urealistisk skildring av politiet, deres arbeid og deres ansatte. Videre er oken befolket med med dumme eller korrupte folk i fengselsvesen og idealister i kommunal tjeneste.....gjesp.

Ettersom Nesbø er såpass fantasiløs, eller kanskje drevet av et eget løp, så kan man som vanlig gjette handlingen i reten av boken på side 30. Dette er den femte boken jeg har fått av Nesbø i julegave gjennom årene, og min mening om hams forfatterskap har tydeligvis ikke slått gjennom hos giverne. Jeg bytter ikke julegaver, og synes jeg må lese den. Min glede over at Harry Hole ikke er med, den ble omgjort ved at Holes bortadopterte bror, Simon Kefas(Simon var Jesus mest betrodde disippel, under navnet Peter. Kefas er en oversettelse av petros, så Simon Kefas er altså Simon Peter...gjesp) , tar Holes plass.
Kefas er selvsagt ikke alkis, men tørrlagt gambler..... ooooh Jesus!

Jeg kan ikke forklare Nesbøs popularitet på noen annen måte enn at folk er blitt mer svenske av seg (svensk=lettlurt). Man skulle kanskje vente at Nesbø etterhvert skulle bli etterrettelig, men siden tøys fungerer, så fortsetter han med det.

Jeg er noen måneder eldre enn Nesbø, og hans beretninger omOslo hører hjemme hos Oslo-losen.
Cuba/Kuba har ikke navnet sitt fra gassklokka som stod der. Anledningen til at Cuba heter Cuba er fordi det i årene 1890-1900 ble gjort en rekke nye byggeprosjekter helt sør i Aker kommune, området som i dag kalles Grünerløkka. Grüners løkke ble raskt utbygd, med smale gater (Aker var en landkommune) og 4 etasjers bygårder, det ble derfor kalt New York. Som så mange andre steder, så var områdets barn sterkt bundet til nabolaget, så da den spansk-amerikanske krig i 1898 ga barn og ungdom som bodde i "New York" (nedre Grünerløkka) en mulighet for å kalle barn som bodde på vestsiden av elva for cubanere, så lot de ikke muligheten gå fra seg.

Det var helt naturlig at området mellom Uelands gate og elva ble hetende Cuba, bare pga denne krigen, som var mye omtalt i norsk presse i 1898.

Videre er ikke skillet mellom Oslo vest og øst elva, det er nemlig Uelands gate, 100 meter vest for elva. Nesbø er ikke Oslo-gutt, og han skriver for det meste tull

Etter å ha lest om Sioux-opprøret i 1862 i Vilhelm Moberg sin Siste brev hjem kjende eg trong til å få vite meir om desse hendingane frå eit indianar-synspunkt. Og det får ein til gagns i denne boka, ikkje berre denne konflikta men ein heil serie med ulike indianarkrigar få rundt 1860 og nokre tiår framover i tid. Og det er ganske nedslåande lesnad, her er grove overgrep, brotne lovnadar og feige nedslaktingar i fleng.

Den norske versjonen er noko nedkorta i forhold til originalen. Vanlegvis er dette noko som irriterer meg, men denne gongen var det like greit. Ikkje berre fordi at ein då slapp å ta innover seg enno meir elende, men også fordi den litterære stilen blei litt for leksikalsk og einsformig etter min smak. Eg veit ikkje om dette gjenspeglar stilen i originalteksta, men uansett tykte eg boka var litt tung å kome igjennom.

Likevel er eg veldig glad for at eg las igjennom denne boka. Det skadar ikkje å minne seg sjølv om, når ein sit og hyggar seg med diverse utvandrarromanar a la Moberg og Hoem, at nokon betalte ein høg pris i andre enden, og at det er ein urett som ein aldri får gjort opp for.

Jeg har forlengst fortalt hva som fikk meg til å lese min første Bojer, men jeg tar en reprise nå: jeg var på ferie, manglet lesestoff, og fant "Den siste viking" til 25,- kroner på bruktbutikken. Så jeg ga den en sjanse, etter å ha tenkt i alle år at Den bør man jo ha lest, men den er jo så tung og dyster... Som så ofte når jeg har slike fordommer mot bøker jeg ikke har lest: jeg tok grundig feil. "Den siste viking" er en lesefest av de sjeldne!

Ut fra inntrykket jeg har dannet meg av dine lesepreferanser, Geir, tror jeg bestemt at du også vil like Bojer. Her er det dybde, humor, store følelser og små mennesker... alt, egentlig.

Takk, takk - både for ros til tråden, og tipset om NRK-programmet! (For min del har jeg sett det allerede, og kjente til koblingen. Men bra å få det inn her også! Din lenke førte meg nå til et Elton John-dokumentar, så jeg legger inn en ny lenke direkte til programmet med Odd Nordstoga - og der står det at dette programmet i denne omgangen er tilgjengelig til onsdag 10. januar 2018 kl. 10:42.
:)

ETA: for noen dager siden kom jeg forresten uforvarende "i kontakt med" Johan Bojer på nytt. Nei - ikke noe overnaturlig på gang; jeg snublet over en omtale av et skuespill av en mann ved navn Otto Valseth, og begynte å "forske" litt på hvem nå han måtte være. Og etter hvert som jeg rullet opp historien om Valseth, oppdaget jeg at jeg faktisk hadde lest om ham før. Nemlig i Bojers "Læregutt"! Bojer skriver blant annet:

En forfatter er stått fram også her i byen, han heter Otto Valseth, og hans roman «Forskruede» har fått ros både hjemme og ute. Jeg følger etter ham på gata en dag, han ser ut som en alminnelig dødelig, brunt, kortklipt helskjegg, grå frakk, sigar, han går og ser ned og hilser ikke på noen. Ved posthuset legger han et brev i kassa og går så utover byen igjen, og stadig følger jeg med. Hans far er skipskaptein, og han bor hos sine foreldre nede mot havnen, men han er juridisk kandidat, og hva oppmuntring kan han være for deg?
(---)
Men en vakker dag våger jeg meg ned til Otto Valseth. Jeg har en papirrull under armen, en stor roman, som heter «Vårliv», og nå spørs det om han vil kike på den. Jeg kommer inn i et lite enkelt rom, pika sier hun skal hente ham, og da skritt nærmer seg i en trapp, begynner jeg å skjelve.

Boka til Winge er ekstra interessant for min del ettersom faren min var periodedranker, som jeg kaller det - og Winge mener det ikke er noe som heter periodedranker. Hun er veldig klar på at det ikke eksisterer noen sådanne drankere, men at når den siste flaska er tom etter forrige lønning så går de og higer etter neste lønning og runde, ergo om det ikke er for manko på midler så vil det være sannsynlig at "drankerne" blant oss drikker enda mer. Det lyder for min del logisk når jeg tenker tilbake på faren min. I tillegg et typisk trekk for dem som bor sammen med "drankerne": De skal ofte hjelpe samboer/ektefelle med å tømme flaskene ved å drikke sammen med dem. Det er også gjenkjennelig. En fadder for meg foreslo overfor mora mi at det var en god idè. Ehhh, nei!

Kom nettopp hjem fra årets eneste julebord - som var en del av høstens dommersamling på Voss. Jeg er egentlig en festbrems, ha-ha, og når jeg i tillegg våkna allerede rundt 4 på morran i går, var det null problem å takke for meg i 11-tida på kvelden. Ingen brems, bare salig trøtt! Når det er sagt, veldig få av dommerne tar det for langt. Det blir lett avslørt når vi starter søndagsøkta klokka 10 :-)

Nå er jeg i gang med Eva Joly og boka om EU-sjefen Jean-Claude Juncker, en Ulv I Fåreklær. Har lest Jolys to foregående bøker om hvitvasking og korrupsjon, og det er temaet her også.

Ark. no og samme har Norli har denne funksjonen. Klikk og hent funksjon gjør at du kan se både om butikken har den og hente den innen en time. :)

Går det an å se på nettet om en bok befinner seg i selve butikken, slik at jeg vet hvilken butikk jeg skal velge, fremfor å løpe rundt hele byen?

Eg får vone eg no ikkje trakkar på tær
Når eg set i gang lesehelgtråden så kjær
For når helga er koma og «alle» har fri
Er det kjekt med eit forum å småprate i

No i helga så ligg eg vel an til å bli
Med Historien ferdig, og også få tid
Til ein tur til Kambodsja, og hendingar der
Slik ei jente fortel under banyantrær.

Korleis ligg det an ellers i landet skal tru
Har de bøker å lese, og sider å snu?
Eller nyttar de heller all fritida til
Å gå skitur på fjellet i mil etter mil?

Engasjerende og lettlest bok om et spennende og sentralt tema (for alle mennesker.) Forskningsformidling av ypperste klasse!