Bokelskere.no

For en del år siden kjøpte jeg en liten plakat med akkurat det sitatet. Jeg fikk kjøpt den på nettet gjennom museumsbutikken ved Walden Pond, - og jeg tok til og med lenge vare på papirposen den lå i, med tegning av hytta til Thoreau utenpå :-)

Takk igjen, Monica! «The World According to Garp» fant veien til iPaden min til tross for en noe ustabil dekning. Jeg befinner meg i mine foreldres leilighet i Spania, som ble forsøkt tatt fra meg gjennom to rettsprosesser, og akkurat nå så formelig brøler havet 50 meter fra der jeg sitter. Jeg elsker den lyden og hvordan den drukner alt rundt meg og av og til all uro inni meg også.

Jeg må med skam å melde si at jeg ikke har lest noe av John Irving før, men bare i løpet av kort tid kjenner jeg at han appellerer til meg, og jeg ser frem i mot mange timer i hans selskap.

Eg har ikkje kome heilt dit enno, men på ein køyretur ikkje så veldig langt fram i tid vil eg nok fange opp denne passasjen.

I det heile har det vært ei veldig blanda oppleving å høyre denne boka så langt. Der er mange flotte betraktningar og skildringar, av og til tenker eg på Per Petterson sine skildringar av daglegdagse gjeremål. Andre gangar slit eg litt med å oppfatte trommeslaga Thoreau marsjerer etter, om ein kan seie det på den måten.

Artig at det er fleire enn eg som les denne nett no. Eller les og les, eg høyrer den som lydbok. Er vel rundt 2/3 i veg.

Og nå er det loppemarkedstid igjen... Skulle vært mulig å sende private meldinger fortsatt!

Takk for invitasjonen Lillevi - Dette var interessant - tenk jeg har bodd i Trondheim hele mitt liv og hadde så lite greie på dette. Men nå vet jeg mer - flott dokumentarbok du har laget - og det var en fin lansering av den. Jeg har skrevet litt i bloggen min om det - (men dessverre visste jeg ikke navn på undeholdere og "blomstermann" - jeg kan skrive det på bildene om jeg får navnene av deg). Her er mitt referat i Reading Randi

Bokelskere som er på de kanter, er hjertelig velkomne til lanseringen av min bok
Kollektivet Bergsligata 13!

Lørdag 9. september 2017, kl. 13 – 14 i Bergsligata 13 i Trondheim.

Det blir fortellinger og lysbilder fra kollektivets 45-årige historie og tanker om bofellesskap som en moderne og miljøvennlig boform.
Underholdning og enkel servering. Salg av boken.

Jeg er faglitterær forfatter og gift med en av kollektivets grunnleggere, mor og mormor til andre og tredjegenerasjon kollektivboere.

Kollektiv-tanken er kommet for å bli! - en artikkel publisert av E24 30.07.17 forteller om to unge studenter som har utviklet en app for folk som er på leting etter det optimale kollektivet. På starten av 1970-tallet var det adskillig mer radikalt å flytte inn i bofellesskap med felles fasiliteter - og mange utenforstående trodde at det komplette moralske forfall rådet innenfor de felles vegger. Virkeligheten kunne imidlertid være særdeles streit - som for eksempel i Kollektivet Bergsligata 13 i Trondheim (lenken går til Kollektivets egen blogg), som fremdeles eksisterer i beste velgående 45 år etter stiftelsen, i følge forfatter Lillevi Berg Kristoffersen. Hun har nedtegnet historien om Kollektivet Bergsligata 13 - boken er per august 2017 spildrande ny, og nå er jeg nysgjerrig på om ikke dette også kanskje er en historisk fremstilling av hvordan norsk samfunnsliv gradvis har endret seg fra begynnelsen av syttitallet og frem til i dag... Sånn er det jo ofte: en forfatter legger et tilsynelatende snevert tema under lupen, og så erkjenner man at ved å studere dette utsnittet sammen med forfatteren, får man bedre forståelse av den større virkeligheten. Jeg må visst ta meg en tur i bokhandelen og spørre etter bokelsker Lillevis nyeste bokverk... :D

Jaha? Stakkars. Beklager, men jeg kunne si en hel del om folk som går ut fra at jeg er sånn eller sånn, det å bli satt i bås er ikke noe jeg sier meg spesielt enig i. Jeg syns faktisk DET er litt arrogant ... Det du kaller arroganse, kaller jeg Asperger Syndrom, det du kaller selvgodhet, det kaller jeg ADHD. Jeg har gjort mange feil i mitt liv og er den første til å peke på dem, jeg er min egen største kritiker. Jeg lytter veldig gjerne til folk, men hvis noen tar en belærende skolefrøkentone, da vender jeg fort vrangsida til. Selvtilliten er naturlig, den får ingen påvirket. Så fint at du har en god, sunn dømmekraft med deg videre i livet!! ^^)

Jeg har ikke lest noe av henne før, men det skal jeg sannelig gjøre noe med! Jeg har tilgang til De urolige, som jo fikk veldig god mottagelse, så jeg regner med å lese den om ikke så lenge. Men det var jo et nyttig tips å ikke vente seg like mye av hennes første bøker :-)

Min bok «Kollektivet Bergsligata 13» er ferdig!
Norges eldste bokollektiv har fått sin historie fortalt.

Høsten 1971 gjøv 17 unge mennesker med sterke meninger, humor og en usvikelig tro på egne krefter løs på en bygård i Trondheim. Planla, finansierte og organiserte. Diskuterte, holdt husmøter, fattet vedtak og utga sin egen avis med det megetsigende navnet Tretten. De bygde det som skulle bli Norges største og lengstlevende kollektiv. En formidabel oppgave!

Jeg har fulgt kollektivet fra pionertiden, da «naboene så på oss med skrekkblandet nysgjerrighet» og Jon beroliget: «Vi var aldri et løssluppent hippiekollektiv, men et gjennomorganisert kollektiv, skikkelighet satt i system. Det fantes ikke et mer puritansk hus i Trondheim i 1975 enn Bergsligata 13.» I de entusiastiske 1970-årene var huset gjennomsyret av politisk engasjement og kraft. I 1980-årene fungerte det som et teaterverksted for byens frie teatergrupper. Rekvisittlageret lå på loftet, prøvescenen i fellesstua eller bakgården. Og frem til dagens: «Vi lever sammen nesten som normale folk. Naboene vet ikke engang at vi bor i kollektiv.»

Omkring 285 barn og voksne har hatt sitt hjem i Bergsligata 13. I boken forteller mange av dem hvordan fellesmiddager, husmøter, vaskerutiner, dugnader og sosialt samvær binder dem sammen. Men også om skuffelser, misnøye, ensomhet og konflikter. Alt i alt har kollektivet gitt så mange et trygt og godt hjem, erfaringer for livet, vennskap og tilhørighet. Johanne konkluderer fritt etter Haldis Moren Vesaas: «Meir enn eg gav, fekk eg att».

Bofellesskap blir stadig mer aktuelt – både ut fra et miljøperspektiv og med tanke på at folk skal ha et godt sosialt liv. I boken reflekterer jeg over hvilke faktorer som bidrar til å lykkes, og hvilke fallgruver man kan falle i.

«For oss som ikke var en del av Bergsligata 13 og heller ikke deltok i politikken på venstresiden, er dette likevel en reise i vår egen ungdom. Dette er historien om noen ildsjeler som ville noe, og som fikk sine mål gjennomført.»
Liv Wiborg, samfunnsviter og faglitterær forfatter

Du kan lese mer på nettsiden min

Beklager, jeg irriterte meg antagelig over at du hørtes ut så ivrig på å overbevise meg. Jeg merker at sjøl om jeg har flere lystbetonte bøker inne nå, kvir jeg meg for å lese ebok på senga og blir heller en time ekstra i stua med papirbok. Egentlig syns jeg også at det å skulle bruke e-boms på sin i-dings for enhver pris og ikke klarer seg uten, er symptomatisk for det jeg kaller "det digitale bysyndromet". Jeg er bygdejente og har hata å bo i by (og det har jeg gjort endel år), jeg syns det er dritskummelt at byunger som aldri har klappa et dyr, kjent en naturlig duft annet enn i blomsterbutikken og ikke vet hvordan maten blir til, skal ha stemmerett. Det har lite med deg å gjøre, jeg bare forsøker å forklare at en e-dings på en i-boms er ingenting i nærheten av uvurderlig, den er og blir KUN et verktøy. Ikke "my pressssscioussssss" ...

Vittig, velskrevet men akk, så alt for lang. Først halvveis ut i boka får intrigen fart på seg og går så mot en forrykende, spennende slutt. I mellomtiden får vi servert et stort persongalleri og en rekke treffende, satiriske anekdoter om dagens universitetsliv. Universitetet i Oslo blir ikke helt det samme etter denne romanen.

Finnest ikkje vanskeleg å få kjøpt. Eg har lokalisert 37 eksemplar hjå 6 ulike antikvariat/brukthandlar:

Pbok.no har 13 eksemplar
Skiens antikvariat har 10 eksemplar
Skrotnissen.no har 8 eksemplar
Boklageret på Lunde, Bokloftet,no og Nome antikvariat har 2 eksemplar kvar.

Tilsvarende som Loyalbooks er appen 'Serial Reader' en fin app for gratis bøker (public domain books) hvor du får boka porsjonsvis. Boka er da delt inn i så og så mange issues, hvor du får tilgang til en issue per dag. Kan være kjekt for enkelte klassikere hvor man ikke alltid leser så mye av gangen.

Jo - jeg fikk åpnet Kindle-filen (også) på min pc. Innvendingen min mot én kjempefil er mest det praktiske, at jeg foretrekker lesestoffet mitt ferdig porsjonert ut i bite-size pieces - ikke alle måltider for hele måneden servert på én kjempetallerken. Om du skjønner hva jeg mener. De ett-binds-samlingene jeg har (Twain, Shakespeare, Steinbeck, men også et par andre forfattere) har jeg visst en større psykologisk sperre mot å gå i gang med - da blir jeg mer ukonsentrert som leser, jeg forholder meg liksom til alt for mange ulike bøker/verker på én gang. Men det er sikkert bare jeg som er rar.

Loyalbooks er ein nettstad for gratis lydbøker, og som eg har nytta mykje. Men for veldig mange av bøkene så kan ein også laste ned e-bok i diverse format. Sidan Mark Twain er brennheit i denne tråden for tida så kan ein jo kike på sidene for Tom Sawyer og Huckleberry Finn, tekstfilene for nedlasting er eit stykke nede på sida. Eg har ikkje testa noko anna enn rein teksfil, så eg kan ikkje garantere for kor godt i-dings-filformatet eller kindle-formatet virkar. Kanskje nokon andre tester og melder tilbake?

... det endte med full opprydding i lagerplassen, skroting av lite brukte apper, nedlasting av Kindle for Android og én til som heter Kobo, og en haug med nye og gratis ebøker ... ^^) feilen jeg hadde gjort var å skrive ALT i søkefeltet i stedet for å skrive boktittel inne hos Amazon.com. Tenkte jeg skulle skrive ned hva som ble feil i tilfelle andre drar nytte av det.

Får gjøre nytt søk. Takk!

Men mange ligger enkeltvis gratis i iBooks; om du har i-ting, altså.