Bokelskere.no

Tidligere Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen skriver reiseskildringer og historiske verk som i utgangspunktet er helt greie, men jeg vil ikke si at de utmerker seg på noen måte. Men han har selv stemmen på lydbøkene sine, og jeg vil gå så langt som å kalle ham Norges Morgan Freeman. Lydbøkene er perfekt for lange bilturer, f.eks. Bodø-Trondheim.

Jeg er ikke så bevandret i lydbøkenes verden, men jeg har hørt noen. Dette har vel ikke med oppleser å gjøre direkte, men jeg hørte en en gang som var full av bakgrunnslyder. Det var utrolig irriterende. Hørtes ut som dører som smalt igjen, av og til noe som minnet om hammerslag. Er ikke helt bombesikker på hvilken bok dette var, men det er mulig den var en Aleksander Kielland bok.

En av mine absolutte favoritter på lydbok er Edvard Hoem sine, han leser inn bøkene sine selv, og har en svært behagelig stemme og dialekt.

Ellers er jeg også glad i Nils Nordberg som du nevner, har hørt en innlesning av Sherlock Holmes av han, enig i at han er en svært god oppleser. Anders Ribu og Anna Buche-Wiig er også gode, sistnevnte var en innspilling av en Lessing bok (Det synger i gresset).

Har prøvd meg på en del av disse som er tilgjengelig gratis via librivox (public domain books) med varierende hell. Noen er ok, andre har tendenser til å ha relativt skingrende stemmer og rare dialekter, som kan bli slitsomt siden disse hovedsaklig er tilgjengelig på engelsk. Genialt konsept dog, så er takknemlig for at disse gamle klassikerne er lett tilgjengelige selv om kvaliteten er så som så.

Jeg forventet at du ville gå til personangrep mot meg dersom jeg kommenterte utspillet ditt. Det får du bare gjøre. Likevel er det rimelig spesielt at du går til angrep på den som påtaler at du angriper andre... Jeg er ikke i stand til å tolke din tilbakemelding på diktet som bokelsker Lillevi delte, som noe annet en et sjikanerende utspill. Lenken du inkluderte går til et amatøropptak på YouTube, der en liten pike synger en sang - men ikke klarer å uttale teksten ordentlig, og dessuten synger falsk. Det den lille jenta prøver å synge er barnesangen "I'm Really Rosie" av Maurice Sendak/Carole King, og den starter slik:

I'm really Rosie
And I'm Rosie Real
You better believe me
I'm a great big deal!

Jeg har ingen motforestillinger mot Sendak/Kings sang i seg selv, men når du trekker den inn på denne måten, som replikk til Inger Hagerups dikt, og i denne tråden, fremstår det som harsellerende. Jeg klarer ikke å se at du har bidratt konstruktivt i denne tråden der trådstarter etterlyser dikt og historier som kan egne seg i en tale til en konfirmant. Ditt første innlegg fremstår fortsatt for meg som et angrep på innholdet i innlegget til bokelsker Lillevi. Ved å skrive et innlegg til deg der jeg tar til motmæle mot det jeg oppfatter som en ekkel tilbakemelding på en post der noen delte et dikt, har jeg dessverre bidratt til å multiplisere antallet poster med negativt innhold i denne tråden. Det ber jeg oppriktig trådstarter om unnskyldning for!

Tja, si det.

Hallgeir Opedal skriver på side 240 i BOKPOD:

Sitat:
Eg skal innrømme at då namnet Kim Leine flagra over bordet på eit idémøte i Cappelen Damm, hadde eg inga aning om kven dei snakka om. Kim Leine?! Aldri høyrt om han. Eg sa ingenting, sjølvsagt, og noterte namnet. Då eg kom tilbake til kontoret og googla, skjønte eg straks at her, her hadde eg fylgt dårleg med.

Kim Leine er frå Seljord i Telemark. Far hans var opphavleg frå Danmark, og kom til bygda for å jobbe som frisør. Han gifta seg med ei bygdejente, og saman fekk dei Kim. Den vesle familien var aktive i Jehovas Vitner, og Kim gjekk på dørene for å frelse bygdefolket fra Harmageddon.

Foreldra blei skilde, og faren reiste tilbake til København. Far og son hadde lite kontakt dei neste åra, men då Kim var 17 år, rømde han heimafrå. Han haika til Oslo, og tok toget til København, der han flytta inn hos faren. Det som då skjedde, skulle prege Kim Leine heile livet.

Draumen var å bli forfattar, men vegen dit var lang. Han utdanna seg til sjukepleiar, gifte seg, fekk barn og flytta til Grønland. Der levde han eit utsvevande liv med damer, alkohol - og etter kvart sterke medisinar.

Han blei ein misbrukar.

Først då han var 46 år debuterte han med boka Kalak, der det meste er henta frå eige liv. I dei siste romanane har han spent opp dei verkeleg store lerreta, og skrive tjukke episke verk. Han er ein sanseleg forteller som penslar ut luktar og fargar, og det er som å vere til stades. I 2012 kom boka Profetene i Evighetsfjorden, som handlar om ein norskfødd misjonær som hamnar på Grønland. For den sopte han inn det som var av danske litterære prisar. Og så fekk han Nordisk råds litteraturpris.

Eg trefte han heime i ei moderne bustadblokk utanfor København, der han budde saman med si nye kone og to born. Sjølv om han har budd heile sitt vaksne liv i Danmark, har han ikkje gløymt Seljord-dialekta.
Tvert om, han har ei ekte, konservert dialekt frå 70-tale.

(s.241-s.262: Hallgeir Opedals intervju med Kim Leine)

"Mange forfattere er utrolig kyniske.
De er egentlig likeglad med lidelsen, så lenge
de kan bruke den til sitt formål."
(Kim Leine)

Og enda har ikke Bob Dylan holdt sin tale.
Står veddemålet ved lag :-)

Og dette betyr?
Tåketaleparametrene slo ut på rødt...

Denne romanen svarte virkelig til forventningene. En sterk historie - i en velformulert utgave. Vigdis Hjorth på sitt beste. Jeg brukte også lydboken, drivende god opplesing av forfatteren selv. Mer om denne i Reading Randi

God bok blir ikke alltid god lydbok!
Her er mine favoritter på øret. Felles for de fleste er oppleserens evne til å fange oppmerksomheten min via sin innlevelse, sin tolkning, eller sitt særpreg. Ofte er dette viktigere enn selve boka når det gjelder lydbøker, iallfall i min mening :) her finner du mao ingen bøker lest med monotone, flate stemmer. Ellers havner også bøker som er usedvanlig gode uansett format også på lista

"Begrav mitt hjerte..." er virkelig ei feelbad-historie. Har lest boka to ganger, kjente til deler av den fra før. Har flere indianerbøker i hyllene og kan anbefale flere feelbad-bøker i samme åndedrag; Blodmeridianen (Border Trilogy) av Cormac McCarthy og Du Finner Meg I Fjellene, om apachenes kamp av Dee Brown. Det var med sistnevnte i tankene jeg gikk løs på Apacheindianerne av Helge Ingstad nylig. Terningkast 6 fra meg på alle disse tre bøkene. Hjortefot var en behagelig oppvekstfigur i forhold. Han blir som Gluntan sammenligna med metallrock(...?).

Lesehelg!
Denne helgen skal jeg endelig få lest! Lesetid har det ikke vært mye av de siste ukene og jeg måtte dessverre ofre to lesehelgstråder (satser på at det ikke skjer igjen). Men nå er jeg tilbake og håper dere vil dele med oss hva dere leser :-)

For et par dager siden begynte jeg på en (lettlest) New York TImes-bestselger som har fått bra omtale: https://www.amazon.com/Subtle-Art-Not-Giving-Counterintuitive-ebook/dp/B019MMUA8S/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1486810920&sr=1-1&keywords=the+subtle+art+of+not+giving+a+fck
Jeg er ikke kommet så langt at jeg skal uttale meg om kvaliteten eller nødvendigheten av å lese denne boka. Men hittil har referansene til bl.a. Charles Bukowski og Albert Camus satt et par ting i perspektiv selv om tankene det handlet om ikke akkurat er nytt for meg. Jeg har en mistanke om at det ikke blir topp score for denne boka hos meg. Enn så lenge håper jeg på at videre lesing motbeviser denne følelsen. En lett lese-til-og-fra-jobb-bok.

I dag begynte jeg på en svært etterlengtet roman på 866 sider som kom på markedet for noen dager siden: https://www.amazon.com/4-3-2-1-Novel-ebook/dp/B01IA6FM76/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1486811218&sr=1-1&keywords=auster+4321. Jeg har vel lest alt Paul Auster har gitt ut - og han har vært/er ganske så produktiv. Auster er en av de største nålevende amerikanske forfatterne og jeg var hekta allerede på 90-tallet da jeg oppdaget Auster. Fortellingene, temaene, romanfigurene og tankene til Auster følger meg gjennom livet. Dette er bøker det er verdt å lese om igjen. Min skjønnlitterære favoritt hittil, Moon Palace, er lest en del ganger og kommer til å bli lest igjen. Auster er også en drivende god essay-forfatter og man får et fint innblikk i denne siden av hans forfatterskap her: https://www.amazon.com/Collected-Prose-Autobiographical-Collaborations-Interviews-ebook/dp/B003E4CYZI/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1486811813&sr=1-1&keywords=paul+auster+collected+prose.

Med de 866 sidene Austers nye roman 4 3 2 1 byr på så kommer jeg til å ha lesestoff en god stund. Og da jeg leser en bok eller to til på siden samt elsker å lytte til diverse podcaster, så burde jeg vel ikke bestille flere bøker. For hvordan skal jeg få tid til å gå på jobb eller finne på ting med familien???

Likevel: History in English Words (Owen Barfield), Our Endless Numbered Days (Claire Fuller) og The Vegetarian (Han Kang) kom nettopp i postkassen. Da skulle jeg vel ventet med å bestille The Nix (Nathan Hill) og Vampires in the Lemon Grove (Karen Russell).... Sistnevnte kan jeg takke den godeste og ekstremt beleste Bjørn Gabrielsen for; da han var gjest i Salongen (Nrk p2) var dette en av bøkene han refererte til. Apropos podcast, så har jeg i det siste lyttet med interesse til denne: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/purk-eller-skurk-1.13282678

Jeg ønsker dere alle en fin helg i og utenfor litteraturens verden!

Denne boka engasjerte meg, og jeg leste den nok med et snev av et datterperspektiv. Jeg fikk et så sterkt forhold til Bjørn Hansen at jeg på et tidspunkt smelte boka i gulvet i sinne og skuffelse over feigheten hans. Dette var heldigvis før jeg gikk over til å lese på Kindle...

Beste jeg har lest på lenge! Slukte den på to leseøkter. To timers ferjekø har aldri vært mer givende, og jeg tok meg selv i å håpe at jeg ikke skulle komme med på neste ferje heller.

Til tross for at jeg er lunken til dagboknotatene i del 2, og helst skulle ønske meg at Renberg valgte et annet fortellergrep der, eventuelt gjorde mer research for å få skildringene av et mørkt indre rikere, og (i mine øyne) mer realistiske, kan jeg ikke annet enn å gi terningkast seks. Boka frem til del 2 var mer enn verdt det!

Å lese Renberg på nynorsk var magisk. Naturlig og fargerikt språk!

Siden jeg ble medlem her inne, så har omtaler og tips fra dere andre bokelskere åpnet øynene mine for mange nye forfatterbekjentskaper, og mange gode nye bøker. Jeg har i mange år med høyt arbeidspress og barn i oppvekst valgt mye lett underholdning når jeg har valgt mine bøker. Mye krim har jeg også lest. Rett og slett for å slappe av og koble ut.

Nå er livssituasjonen litt annerledes, og jeg har overskudd og lyst til å lese litt andre ting. Ser at jeg er ganske så bakpå mht. forfattere som har etablert seg i løpet av de siste 10-20 årene, og det er mye jeg har ulest. Så jeg fryder meg med å være innpå her og se hva dere andre leser, og få de mange gode omtalene dere andre skriver.

Så nå spør jeg: Hva var din beste leseopplevelse i januar?

Jeg for min del leste 5 gode bøker, så det er litt vanskelig å velge ut en. Men jeg tror jeg lander på 'Norsk Sokkel' av Heidi Linde. Fordi den satt igjen i kroppen så lenge etterpå. Fordi jeg fremdeles tenker på menneskene i den, og lurer på hvordan det gikk med dem etter at boka sluttet. Og fordi jeg ville at den skulle vare lenger.

Tida går fort i lag med flotte mennesker OG gode bøker. Siden jeg skreiv sist har jeg fullført Ingstad sin Apacheindianerne, en flott reise i fotsporende til den legendariske stammen. En klar 6-er! Som deg "krira" har jeg vært gjennom Fugletribunalet til Ravatn, ei bok som vokste seg større og større mens jeg leste og for min del vingla jeg mellom 5 og 6 og havna på det siste. Så fulgte Roy Jacobsen og boka Hvitt Hav og historien om Ingrid i krigens siste dager og de første frie dagene, der ute på kysten. Jacobsen skriver som en "gud" og får også en 6-er. Nå er jeg nesten ferdig med Stoner, som også mange av dere har lest. Atter ei god bok som jeg spent på slutten av.

Ei god helg og leseuke ønskes dere alle :-)

Akkurat som meg! Kjempe-fordommer. Hadde overhodet ingen planer om å lese disse bøkene, fantes ikke interessert.. Men så fikk jeg nr tre til jul, og jeg leser aldri en serie uten å starte med nr en. Lånte Mi briljante venninne på biblioteket, og jeg likte den veldig godt!! Ble ferdig for ei uke sia ca, og planen er å låne nr to da jeg er innom biblioteket neste gang.

Og jeg leser Mi Briljante Venninne av Elena Ferrante. Jeg har hatt litt fordommer mot denne boka, det får jeg ofte når det gjelder bestselgere. Men nå tok nysgjerrigheten overhånd, og når den nå kom på salg i Bokklubben, så ble den bestilt hjem. Jeg har kommet ca halvveis, og liker den faktisk bedre enn jeg trodde jeg skulle gjøre.
Sånn kan det gå :-)

God helg til alle :-)

Sitatet er godt, sett i lys av opphavsmannens skjebne, men den generelle sannhetsgehalten går jeg ikke god for. Det gjorde vel ikke Gallilei heller; han bare "tror". Men at NOEN hater viten og fakta, mener jeg vi får bevis på rett som det er.