Bokelskere.no

Denne romanen svarte virkelig til forventningene. En sterk historie - i en velformulert utgave. Vigdis Hjorth på sitt beste. Jeg brukte også lydboken, drivende god opplesing av forfatteren selv. Mer om denne i Reading Randi

God bok blir ikke alltid god lydbok!
Her er mine favoritter på øret. Felles for de fleste er oppleserens evne til å fange oppmerksomheten min via sin innlevelse, sin tolkning, eller sitt særpreg. Ofte er dette viktigere enn selve boka når det gjelder lydbøker, iallfall i min mening :) her finner du mao ingen bøker lest med monotone, flate stemmer. Ellers havner også bøker som er usedvanlig gode uansett format også på lista

"Begrav mitt hjerte..." er virkelig ei feelbad-historie. Har lest boka to ganger, kjente til deler av den fra før. Har flere indianerbøker i hyllene og kan anbefale flere feelbad-bøker i samme åndedrag; Blodmeridianen (Border Trilogy) av Cormac McCarthy og Du Finner Meg I Fjellene, om apachenes kamp av Dee Brown. Det var med sistnevnte i tankene jeg gikk løs på Apacheindianerne av Helge Ingstad nylig. Terningkast 6 fra meg på alle disse tre bøkene. Hjortefot var en behagelig oppvekstfigur i forhold. Han blir som Gluntan sammenligna med metallrock(...?).

Lesehelg!
Denne helgen skal jeg endelig få lest! Lesetid har det ikke vært mye av de siste ukene og jeg måtte dessverre ofre to lesehelgstråder (satser på at det ikke skjer igjen). Men nå er jeg tilbake og håper dere vil dele med oss hva dere leser :-)

For et par dager siden begynte jeg på en (lettlest) New York TImes-bestselger som har fått bra omtale: https://www.amazon.com/Subtle-Art-Not-Giving-Counterintuitive-ebook/dp/B019MMUA8S/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1486810920&sr=1-1&keywords=the+subtle+art+of+not+giving+a+fck
Jeg er ikke kommet så langt at jeg skal uttale meg om kvaliteten eller nødvendigheten av å lese denne boka. Men hittil har referansene til bl.a. Charles Bukowski og Albert Camus satt et par ting i perspektiv selv om tankene det handlet om ikke akkurat er nytt for meg. Jeg har en mistanke om at det ikke blir topp score for denne boka hos meg. Enn så lenge håper jeg på at videre lesing motbeviser denne følelsen. En lett lese-til-og-fra-jobb-bok.

I dag begynte jeg på en svært etterlengtet roman på 866 sider som kom på markedet for noen dager siden: https://www.amazon.com/4-3-2-1-Novel-ebook/dp/B01IA6FM76/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1486811218&sr=1-1&keywords=auster+4321. Jeg har vel lest alt Paul Auster har gitt ut - og han har vært/er ganske så produktiv. Auster er en av de største nålevende amerikanske forfatterne og jeg var hekta allerede på 90-tallet da jeg oppdaget Auster. Fortellingene, temaene, romanfigurene og tankene til Auster følger meg gjennom livet. Dette er bøker det er verdt å lese om igjen. Min skjønnlitterære favoritt hittil, Moon Palace, er lest en del ganger og kommer til å bli lest igjen. Auster er også en drivende god essay-forfatter og man får et fint innblikk i denne siden av hans forfatterskap her: https://www.amazon.com/Collected-Prose-Autobiographical-Collaborations-Interviews-ebook/dp/B003E4CYZI/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1486811813&sr=1-1&keywords=paul+auster+collected+prose.

Med de 866 sidene Austers nye roman 4 3 2 1 byr på så kommer jeg til å ha lesestoff en god stund. Og da jeg leser en bok eller to til på siden samt elsker å lytte til diverse podcaster, så burde jeg vel ikke bestille flere bøker. For hvordan skal jeg få tid til å gå på jobb eller finne på ting med familien???

Likevel: History in English Words (Owen Barfield), Our Endless Numbered Days (Claire Fuller) og The Vegetarian (Han Kang) kom nettopp i postkassen. Da skulle jeg vel ventet med å bestille The Nix (Nathan Hill) og Vampires in the Lemon Grove (Karen Russell).... Sistnevnte kan jeg takke den godeste og ekstremt beleste Bjørn Gabrielsen for; da han var gjest i Salongen (Nrk p2) var dette en av bøkene han refererte til. Apropos podcast, så har jeg i det siste lyttet med interesse til denne: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/purk-eller-skurk-1.13282678

Jeg ønsker dere alle en fin helg i og utenfor litteraturens verden!

Denne boka engasjerte meg, og jeg leste den nok med et snev av et datterperspektiv. Jeg fikk et så sterkt forhold til Bjørn Hansen at jeg på et tidspunkt smelte boka i gulvet i sinne og skuffelse over feigheten hans. Dette var heldigvis før jeg gikk over til å lese på Kindle...

Beste jeg har lest på lenge! Slukte den på to leseøkter. To timers ferjekø har aldri vært mer givende, og jeg tok meg selv i å håpe at jeg ikke skulle komme med på neste ferje heller.

Til tross for at jeg er lunken til dagboknotatene i del 2, og helst skulle ønske meg at Renberg valgte et annet fortellergrep der, eventuelt gjorde mer research for å få skildringene av et mørkt indre rikere, og (i mine øyne) mer realistiske, kan jeg ikke annet enn å gi terningkast seks. Boka frem til del 2 var mer enn verdt det!

Å lese Renberg på nynorsk var magisk. Naturlig og fargerikt språk!

Siden jeg ble medlem her inne, så har omtaler og tips fra dere andre bokelskere åpnet øynene mine for mange nye forfatterbekjentskaper, og mange gode nye bøker. Jeg har i mange år med høyt arbeidspress og barn i oppvekst valgt mye lett underholdning når jeg har valgt mine bøker. Mye krim har jeg også lest. Rett og slett for å slappe av og koble ut.

Nå er livssituasjonen litt annerledes, og jeg har overskudd og lyst til å lese litt andre ting. Ser at jeg er ganske så bakpå mht. forfattere som har etablert seg i løpet av de siste 10-20 årene, og det er mye jeg har ulest. Så jeg fryder meg med å være innpå her og se hva dere andre leser, og få de mange gode omtalene dere andre skriver.

Så nå spør jeg: Hva var din beste leseopplevelse i januar?

Jeg for min del leste 5 gode bøker, så det er litt vanskelig å velge ut en. Men jeg tror jeg lander på 'Norsk Sokkel' av Heidi Linde. Fordi den satt igjen i kroppen så lenge etterpå. Fordi jeg fremdeles tenker på menneskene i den, og lurer på hvordan det gikk med dem etter at boka sluttet. Og fordi jeg ville at den skulle vare lenger.

Tida går fort i lag med flotte mennesker OG gode bøker. Siden jeg skreiv sist har jeg fullført Ingstad sin Apacheindianerne, en flott reise i fotsporende til den legendariske stammen. En klar 6-er! Som deg "krira" har jeg vært gjennom Fugletribunalet til Ravatn, ei bok som vokste seg større og større mens jeg leste og for min del vingla jeg mellom 5 og 6 og havna på det siste. Så fulgte Roy Jacobsen og boka Hvitt Hav og historien om Ingrid i krigens siste dager og de første frie dagene, der ute på kysten. Jacobsen skriver som en "gud" og får også en 6-er. Nå er jeg nesten ferdig med Stoner, som også mange av dere har lest. Atter ei god bok som jeg spent på slutten av.

Ei god helg og leseuke ønskes dere alle :-)

Akkurat som meg! Kjempe-fordommer. Hadde overhodet ingen planer om å lese disse bøkene, fantes ikke interessert.. Men så fikk jeg nr tre til jul, og jeg leser aldri en serie uten å starte med nr en. Lånte Mi briljante venninne på biblioteket, og jeg likte den veldig godt!! Ble ferdig for ei uke sia ca, og planen er å låne nr to da jeg er innom biblioteket neste gang.

Og jeg leser Mi Briljante Venninne av Elena Ferrante. Jeg har hatt litt fordommer mot denne boka, det får jeg ofte når det gjelder bestselgere. Men nå tok nysgjerrigheten overhånd, og når den nå kom på salg i Bokklubben, så ble den bestilt hjem. Jeg har kommet ca halvveis, og liker den faktisk bedre enn jeg trodde jeg skulle gjøre.
Sånn kan det gå :-)

God helg til alle :-)

Sitatet er godt, sett i lys av opphavsmannens skjebne, men den generelle sannhetsgehalten går jeg ikke god for. Det gjorde vel ikke Gallilei heller; han bare "tror". Men at NOEN hater viten og fakta, mener jeg vi får bevis på rett som det er.

Jeg tror det i hele verden ikke finnes noe voldsommere hat enn uvitenhetens hat mot vitenskapen.

Gallileo Gallilei

Jeg er i litt over halvveis i The Wall (Veggen), og først og fremst må jeg si at jeg tross den stillferdige fortellerstilen, sluker den! Hører den som lydbok, og oppleseren gjør en mer enn anstendig jobb.

Det første som slo meg når det gjelder handlingen, sammenlignet med de andre jeg har vært med å lese i dystopisirkelen, er at vi ikke får noen forklaring på selve rammen for romanen – på hvorfor og hvordan denne veggen plutselig dukker opp (i hvert fall ikke foreløpig).

Der vi i Kallocain, Overgangen og Salamanderkrigen fulgte utviklingen og forandringene i samfunnet, og i Menneskebarnet i løpet av lesingen fikk en forklaring på hvordan samfunnet har utviklet seg som det har, handler Veggen for en stor del om hovedpersonens liv etter at denne dramatiske forandringen har inntruffet.
En annen variant finner vi i Fiolinane, der vi heller ikke får noen forklaring, men der rammen er satt og hovedpersonen lever sitt liv på søppelfyllinga fra første side.

Jeg synes Michelet skriver godt om denne epoken i historien, og han skriver troverdig. Michelet har innhentet informasjon fra mange kilder og setter hendelsene inn i et tidriktig perspektiv. Min mors onkel seilte ute under hele 2.verdenskrig, som maskinist i handelsflåten, men dette var ikke noe han ville snakke om i ettertid.

Jeg har virkelig fått øynene opp for Bukowski med denne boka og Factotum. Rått og presist beskrevet fra en outsiderposisjon, med masse beksvart humor. Gleder meg til Ham on Rye.

Ja, ei god avslutning på et langt og variert forfatterskap. Denne boka var stille og lavmælt, og god!

I tillegg til Wallander har Mankell skrevet en del bøker med handling fra sørlige Afrika (bl.a. Vindens Sønn og Comedia Infantil) som jeg likte veldig bra. Synd at det ikke kommer noe mer fra Mankell!

Og etter at jeg hadde posta dette ser jeg at du har sett at Monica ... osv

Jepp. ;D!

tommelen opp for at du har brukt Hippocampus til å lagre sjakklista i hjernen og at du deler anmeldelsen fra fru Waldman

Å, jeg ber. Og der overrasket jeg meg selv: det der husker jeg godt at min far i min barndom hadde som ryggmargsrefleks-svar når noen takket ham for et-eller-annet. En høflighetsfrase som har gått helt i glemmeboken, tror jeg? Men ikke mindre ektefølt for dét! :)

I et New York Times-intervju med Ayelet Waldman (nei, jeg hadde aldri hørt om henne, jeg heller!) blir hun spurt:

What’s your favorite book no one else has heard of?

Og svaret hennes er:

“The Queen’s Gambit,” by Walter Tevis. I have exactly zero interest in chess, and yet I adore this book. It’s suspenseful and heartbreaking and just wonderful.

Så jeg søkte opp boken, som viste seg å være fra 2003, og her er vaskeseddelen:

Orphan Beth Harmon overcomes her fears and shyness by learning to play chess and, over the years, improves her game to become a national champion and to play the world grandmasters.

ETA: og ETTER å ha postet dét tipset, ser jeg nedenfor i tråden at det fikk du fra Monica Carlsen allerede for en uke siden. Jaja - Monica C har mye bedre oversikt enn meg, dét vet jeg fra før. :D

Hvis du vil starte en underskriftskampanje angående dagens kronglete meldingssystem kontra det det gamle - med formålet : Vi ønsker det gamle systemet tilbake! Får du helt sikkert mange underskrifter - også min.