Bokelskere.no

Men nå ser det ut til at den ikke er gratis lenger ...

Jeg har ikke lest noe Mark Twain før (har dog kanskje vært borti Huckleberry Finn), og det eneste jeg hadde i bakhodet fra lenge siden var short storiene om Adam og Eva. Jeg finner ikke disse i denne komplette utgaven, men det er kanskje jeg som leter dårlig. Jeg har ikke gitt opp enda.

Har noen tips til noe annet fra denne jeg kan begynne med? Det var mye å bite over, her. :>

Hjertelig takk! Jeg har sansen for Mark Twain og samlingen hans er lastet ned fra amazon.com. Ser den er utgitt så sent som 20. Juli 2017. Mark Twain har selv illustrert sine bøker.

P.S. Utgaven dukker opp her inne når du søker på "Mark Twain Ultimate Collection".

Very interesting!

Jau, no stundast det atter mot Norway-Cup-tur
Med eit knippe med bøker i sekken på lur
Og til bussturen skal eg så klart pakke ned
Telefonen med lydbok og øyrepropp med

Det blir Stoltheit og fordom på øyret som start
Der herr Darcy er byrg og miss Bennet er smart
Og når denne er slutt kjem Mark Twain på sin hest
Som han rir inn i solraudens villaste vest.

På papir er Gargantua lesnaden no
Her er plenty av humor som passar på do
Som ei avveksling tek eg nok med meg ein krim
Det er Alex som blir med i ranselen min.

For å heilt vere viss på å ikkje bli lens
(eg vil helst ikkje plagast av bok-abstinens)
Så blir Seierstad-boka om Utøya med
Men sannsynlegvis får den nok ligge i fred.

Måtte laget vårt sanke seg mange poeng
Med fantastiske skåringar, sigrar i fleng
Men om tapa blir mange, og sinnet i kok
Finn eg trøyst ved å vandre langt inn i ei bok

I dag har bokelskere.no flyttet til et nytt datasenter, til nye og kraftigere servere.

Dette betyr at alle nå er logget ut, men utover dette burde den eneste forskjellen nå være at mange sider nå laster raskere enn før.

De nye serverene befinner seg hos AWS i Dublin for de som måtte være teknisk eller geografisk interesserte. Vi har skiftet databasemotor fra MySQL til AuroraDB, noe som ved testing har vist seg å ha store fordeler.

Webserveren har fått dobbelt så mye minne, ny linuxversjon og en saftig prosessoroppgradering. Den bruker nå en nyere versjon av nGinx og uWSGI til å servere nettsider.

IT-avdelingen er henrykte over oppgraderingene, og håper ingen uforutsette problemer oppstår.

Enig, enig. Den film får jeg lyst å se :)

Artig! I «Veneziansk spaserstokk med elefanthode» er Tor Åge Bringsværd innom Bibelen flere ganger. I essayet «Katter» fra 2016 reflekterer han over hvorfor katter ikke én eneste gang er nevnt i Bibelen. «For å finne svaret,» skriver Bringsværd «må vi gå til palestinsk/arabisk tradisjon. En gammel legende, med røtter helt tilbake til 1372 og Al-Damirs store verk om dyrene, kan gjenfortelles slik:

Da flommen kom, og Noahs ark seilte over bølgene, måtte alle som var om bord, love at de skulle avstå fra seksuelt samkvem så lenge reisen varte. For det var trangt om plassen, og rett og slett ikke plass til flere – hverken av mennesker eller dyr. Men dagene, ukene og månedene gikk. Reisen syntes uten ende. Og nå er det slik – som vi alle vet – at rotter skal man slett ikke stole på. Så de begynte å formere seg. Først i all hemmelighet. Men snart ganske åpenlyst. Rottene var en pest og en plage overalt, men særlig der maten var lagret, og det hele kunne ha endt som en ren katastrofe, om det ikke var for de to løvene om bord. De hadde lenge vært litt sjøsyke. (Derfor spiste de bare gress.) En dag Noah var nede for å se til dem, var han så uheldig å tråkke den ene på halen. Den brølte stygt – og bet Noah i benet. Noah svarte med å gi løven et rapp over snuten. Og straks nøs den ut to små katter – en fra hvert nesebor! Det er ikke godt å si hvem som var mest forbauset. Noah eller løvene. For slike dyr hadde verden aldri sett før! De to kattene la straks i vei så ivrig på jakt- Og snart var det slutt på rotteplagen om bord! (Men benet til Noah gikk det verre med, han haltet resten av livet.

Saramago dikter mer eller mindre fritt til på urgamle legender! (Om Noah, kapittel 12 og 13.)

Tilbake til Bibelen og kattene. Når disse dyrene ikke nevnes, skyldes det antakelig (ifølge Bringsværd) jødenes erindring om slavetiden i Egypt, hvor Bast, en av de mektige gudinnene, blir fremstilt nettopp i en katteskikkelse. Araberne hadde ingen slike vonde minner. De satte pris på katter, og fant det svært nyttig å være venner med dem.

Hørte nylig En femte årstid av Torkild Damhaug - lest av Ivar Nergaard. Virkelig bra!! Både plott, handling, karakterer og selve opplesingen er knallbra her. Virkelig verdt å lytte til om en vil ha spenning og underhaldning.

Ellers er Castle of Water av Dane Huckelbridge, lest av Max Winter en av de bedre jeg har rt i år

Jeg har også positive opplevelser med å lytte på lydbok ved fysisk arbeid, Geir, - i den grad det å flislegge noen vegger regnes som fysisk arbeid. Den helgen jeg gjorde flis-jobben var stemmen til Barack Obama en god venn der han så godt leste fra sin bok Dreams from My Father: A Story of Race and Inheritance og deretter The Audacity of Hope: Thoughts on Reclaiming the American Dream. Jeg kan absolutt anbefale disse lydbøkene. PS: er veldig langt ifra flislegger av yrke, bare så det er sagt. Er mest vant til non-fysisk arbeid.Men med Barack på høyttaleren glemte jeg litt av hemningene og gjøv løs på jobben - med godt resultat :-)

Dersom strikking kan regnes som fysisk arbeid, så liker jeg å høre lydbøker mens jeg strikker (eller hekler). "Problemet" er dog at det strikkes og hekles mindre enn før her i gården.

Lydbøker er, i min verden, uovertrufne når man er så syk at man er sengeliggende. Så fremt man ikke er villfaren pga feber, men fremdeles for dårlig til å orke noe som helst annet, så er lydbøker en vinner. Nå har det heldigvis vært forsvinnende lite sykdom svært lenge, så lydbok i sykesenga er kun et minne.

Gode lydbøker er herlige å sovne til om kvelden. Imidlertid gjelder det å legge seg tidlig nok - slik at man rekker å høre noe mens man fremdeles er våken :-D

Tips jeg kommer på i farten (bortsett fra Obama da):
Oppleseren Rupert Degas gjorde en god jobb ved å lese bl.a. Murakamis A Wild Sheep Chase, Dance dance dance og The Wind-Up Bird Chronicle. Jeg fikk en behagelig leseopplevelse der stemmen absolutt dro meg raskere inn i handlingen. Stemmen gjorde dessuten at jeg oppholdt meg i historiene lenge etterpå og den skapte en stemning som, i mine ører, passer perfekt til innholdet.

Med dette prøver jeg å blåse liv i tråden :-)

Bokelskere.no ble oppdatert grytidlig i dag morges.

Jeg har oppdatert rammeverket som driver nettstedet (django) samt en rekke programvarebibliotek som vi bruker.

En hel del kode har også blitt oppdatert og tilpasset disse nye versjonene.

Oppdateringen har gått forholdsvis smertefritt, og jeg krysser fingrene for at alt virker som planlagt.

På ein midtsomarskveld tek eg inn på hotell
I Italia på jobbreise, den er på hell
For i morgon gjeng flyet og der skal eg ha
Don Camillo på fanget, den reisa blir bra!

Klarte Bob Dylan det altså ikke … Er fornøyd med at jeg ikke veddet imot, enda så glad jeg er i Dylan.

Se Aftenpostens kommentar

Jada, jeg har tatt med i betraktningen at Isilds vrede er skrevet for unger. Jeg fant noen steder hvor setningene og språket rett og slett var for dårlig formulert, og det sto ikke helt i stil til en ting du skrev i din anmeldelse, at Oldertrøen er nøye og flikker lenge. Gjør han virkelig det burde språket vært bedre. Men, jeg vet jeg er i overkant kritisk, dog ikke utilgivende. Som vogntogsjåfør måtte jeg humre over utilstrekkelighetene i scenene hvor tankbilene var involvert - greit, jeg ser tegninga av at disse personer skulle være avstumpede og stupide. Miljøproblematikken som skulle være så bra følte jeg var litt avleggs og gammeldags, som om manuset var underveis i 20 år før det så dagens lys. Kunne sikkert fortsette, men jeg ser ikke helt hvorfor. Hensikten min var å forklare hva slags ting jeg har vektlagt som negativt, altså kilden til uenigheten, og ikke for å "krangle". Ettersom jeg har begynt å legge merke til hva du skriver i blogger/ anmeldelser er jeg jo interessert i å vurdere om jeg er enig/ uenig med deg, legger merke til ting svært likt/ forskjellig, for bedre å kunne velge bøker jeg sannsynligvis vil få en god leseropplevelse med. Jeg er nemlig ganske kritisk til samnorsk litteratur og kvir meg i blant for å lese disse bøkene. Jeg har også en sønn på 12 år, han har 2 diagnoser i autismespekteret (AS og ADHD) og har vanskelig for å gå for (for han) nye og ukjente forfattere på egen hånd. Derfor prøver jeg å lese barne- og ungdomslitteratur også, for å kunne vurdere om guttungen havner i målgruppa. I noen situasjoner er han likeså reflektert som en voksen, i andre situasjoner barnslig som en femåring. Av og til passer ikke bøker han er i målgruppa til fordi forfatteren har lagt an på å høres kul ut, for eksempel. Det skjønner han ikke noe av. Han syns jevngamle gutter som prøver å "være kule" er "teite", for han forstår ikke behovet for å forstille seg. Det gjelder bøker også.

Når det gjelder Maestro tviler jeg ikke på at gode kritikker får deg til å flyte langt, rart med det, å føle at det var verdt all jobben! Jeg må jo se på skrivestilen din først for å si hva jeg syns, det ville vært urettferdig av meg å bedømme deg kun ut fra hva du skriver om arbeidet kollegaene dine har levert. Det har i det minste blitt god bredde i norsk litteratur de siste par tiårene!

Så håper jeg du får orden på bloggen for alle skjermer, jeg dropper nok innom for å titte.

Jeg har såvidt begynt på "It Can't Happen Here", Sinclair Lewis' nobelprisvinnende roman fra 1937 - og den lever opp til forventningene! Foreløpig har "vi" (godtfolk i småbyen i Vermont og jeg) bare såvidt begynt å merke at noe er i emning på den politiske arena; demokratene og republikanerne er i ferd med å nominere sine respektive kandidater til presidentvalget, og en bølle ved navn Windrip får voldsomt mye oppmerksomhet på demokratenes partimøte der han lover gull og grønne skoger til arbeidsledige, krigsveteraner og andre marginaliserte grupper dersom de bare stemmer på ham. Så tidlig i boken kan man (jeg) glede seg (meg) over typetegningene, der historiens "helter" blir fremstilt med varme og en solid porsjon humor (warts and all, som det heter). Men de mørke skyene har allerede begynt å samle seg over horisonten...

Min favoritt opplesar er Ivar Nergaard. Han les t.d. Keplers Sandmannen og Stalker og er elles oppført som opplesar av 96 bøker her på bokelskere.no. Andre gode lydbokstemmer er Duc Mai-The, Anders Ribu, Helge Winther-Larsen, Yngve Berven, Ane Ryg og Silje Storstein.
Korleis ei opplesarstemme vert "opplevd" har naturlegvis med personleg smak og "kjemi" å gjera. Eg likar opplesarar som ikkje er altfor teatralske, men som likevel syner innleving. Tydeleg diksjon og passe tempo er sjølvsagt viktig - og at opplesaren klarar å formidla ulike forteljarstemmer.

To fine forfattaropplesarar (eller opplesarforfattarar?) er Tore Renberg og Edvard Hoem. Øystein Wiik er også ein super opplesar av krimbøkene sine. Elles har eg heller dårlege erfaringar med at forfattarar les sine eigne bøker..

Ein god opplesar kan heva ei elles vanleg bok opp til nye høgder med stemma si. Og på den andre sida kan ein oppleva mindre gode opplesarar som nesten øydelegg leseopplevinga.
Opplesarar eg har hatt "problem" med er Kjersti Grundvig, Ola Otnes og Erich Kruse Nielsen.

Christoffer Staib leser Eystein Hanssen sine bøker på Storytel. En utmerket oppleser.

Helge Winther Larsen som leser Gert Nygårdshaug sine bøker om Fredric Drum og Skarphedin Olsen er en FRYD. Både på grunn av Larsen og på grunn av Nygårdshaug, selvfølgelig.

Erlend Loe som leser egne bøker er også bra. Man forstår på en måte hvordan bøkene skal leses. Hvis det gir noen mening?

Jeg er ikke så veldig glad i lydbøker, hovedårsaken er at jeg glemmer å høre etter, særlig når noe jeg ser på (fx trafikken foran/ rundt) fanger oppmerksomheten min. Jeg kan heller ikke fordra for mye innlevelse eller når det går for tregt, da flyr tankene med lysets hastighet over på andre ting. Da må jeg begynne på avsnittet på nytt og da blir ikke opplevelsen den samme.

Likevel har jeg kommet gjennom et par lydbøker på svensk hvor jeg vil skryte uforbeholdent av oppleseren Mirja Turestedt. Jeg hørte Ann Rosmans bøker Själakistan og Fyrmästarens dotter som den svenske kollegaen min lånte meg. Mirja har en glad, behagelig stemme, leser passe fort og når hun bruker stemmen til å angi stemning gjør hun det ubesværet og det høres ikke påtatt ut. Rosman skriver ikke komplisert krim, men hennes Marstrand er mangefarget og mangeskygget, om det går an å si, personkarakteristikkene opplevde jeg som presise. Slikt engasjerte i hvert fall meg, for jeg er både glad i krim og i Sverige.

Begynte å lage en liste over nettopp dette : https://bokelskere.no/lister/314858/liste/

Ikke ferdig enda da ... men de er iallfall noen av mine desiderte favoritter. Alle fra Storytel. Alt av Murakami har jeg elsket, og alle oppleserne har gjort en glimrende jobb, da særlig Adam Sims, John Chancer, Sean Barrett og Rupert Degas.

A hitchhikers guide to the galaxy, lest av Stephn Fry, må også nevnes - fantastisk bra

Andre favoritter:
Castle of Water, Dane Hucklebridge. Lest av Max Winter
Firmaets mann, john grisham. Lest av ivar nergaard
Flere av Lars Saabye Cs bøker, særlig dem som leses av Kim Haugen
Neverwhere, lest av firatteren selv, Neil Gaiman
Ready player one, ernest cline. Lest av Wil Wheaton
Anna Karenina , lest av birgitte Victoria Svendsen
The circle, av Dave Eggers. Lest av Dion Graham