Bokelskere.no

Diger roman, 700 sider, om store temaer, hemmeligheter i familien og hemmeligheter i medieverden.

Blant fem hovedpersoner framstår unge Pip Tyler som den mest originale karakteren. Trass i at hun utad virker negativ og avvisende, klarer Franzen å overbevise oss om at både menn og kvinner føler seg tiltrukket av henne, i allfall nok til å sette i gang intrigen som dominerer det meste av boka. Referanserammen er en medieverden preget av lekkasjer og synkende tro på stat og styring. Pip trekkes inn i dette av en Assange-lignende figur, Andreas Wolf, med en fortid i DDR, men nå bosatt i Bolivia. Tilbake i USA får Pip i oppdrag å spionere på redaksjonen i en internettavis med store følger for henne selv og Wolf.

Franzens annet hovedtema er dysfunksjonelle parforhold og foreldre-barn relasjoner. Ikke mye lykke, oppriktighet og samforståelse her, nei. Like ille, minst, i gamle DDR som i dagens USA. Franzen er nådeløs, til tider langtekkelig, i beskrivelsen av de brutte par- og familieforholdene, men som hos Trollope er det alltids håp for de unge. (Jeg leste den amerikanske utgaven).

Etter å ha funnet frem NBs digitalutgave av Ragna Nielsens bok, forsket jeg litt videre - og fant denne boken, som Nielsen har brukt som en av sine kilder:

Hans Jørgen Birch: Billedgallerie for Fruentimmer, indeholdende Levnetsbeskrivelser over berømte og lærde danske, norske og udenlandske Fruentimmere, af H. J. Birch, Sognepræst i Middelfart, Medlem af det Kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondhjem og det genealogiske og heraldiske Selskab i Kiøbenhavn. 1 : Første Deel med Dronning Margarethes Portrait

Denne boken ble utgitt i 1793 - og til glede for meg og andre nerder kan vi nå altså bla i den på nettet. Hurra, hurra. :D

P.S.: etter et kapittel med en lang lekse dronninger og adelsdamer kaster sogneprest Birch seg over (nåja, ikke helt bokstavelig, da!) andre kvinner han mener fortjener en plass i solen. Denne bolken bærer overskriften Særdeles oplyste og lærde danske og norske fruentimmere og skribentinder". Ikke bare er de opplyste og lærde - de er i særdeleshet o. & l.!

I det siste har jeg lest en del kommunistiske bøker, bl.a den store ML-boka om Ml sin historiue i Norge,., Der er det mye som kan sammenlignes med Donald. En gang skulle de ha et "hemmelig" møte, og sjefen for møte hadde gitt alle sammen kodenavn til tross for at alle kjnete hverandre fra før...Ellers så glemte fyren sit eget kodenavnm, og slapp ikkw inn på møte som har selv arrangerte...

Oppleseren er viktig ja.

På lydbokforlaget får man høre utdrag av boka før man bestemmer seg for å kjøpe. Det benytter jeg meg ofte av hvis det er snakk om en oppleser jeg ikke har hørt noe av før. Da får jeg høre om jeg liker opplesningen. Kan være et tips for flere kanskje?

Som vanlig skriver Klein med stor autoritet. Selv om denne boka nå har blitt 17 år gammel er det fortsatt problemstillinger der som er like aktuell i dag. En ting som slår meg er hvordan arbeiderene til store nasjonale, og i særdeleshet globale selskaper er blitt en utgift som skal koste firmaet minst mulig. Som de som syr og lager sko til Nike, for å ta et eksempel, er folk som får mindre enn minstelønn for å jobbe 12 timers skift. Og de som selger tingene i butikk får ikke en anstendig lønn de kan leve av. Firmaene har klart å innbille folk at å jobbe i kles-,mat eller en hvilken som helst detaljhandel er for ungdommer som egentlig ikke trenger jobben. De er der bare for å få råd til å kjøpe en bil. I min nærbutikk er det bare ungdommer som blir i jobben i beste fall opp mot ett år. Har du hus, bil og unger blir lønnen i detaljhandelen for liten til å leve av. Er det slik vi vil ha det?

En klassiker. Rett og slett. Må bare leses/oppleves.

Karin Jensen har delt eit sitat frå Hel ved (sjå nederst på sida) som ikkje er så heilt ulikt:

... utsikten til en vedstabel er en utsikt til noe trygt. Mange vedfolk liker å plassere stabelen så de kan se den fra kjøkkenvinduet. det er en god utsikt.

Imponerande.

No fekk eg nesten lyst til å skaffe meg Mytting sin bok om ved, for å sjekke om han også har funne fram til dette sitatet.

På dagens køyretur så kom det forresten eit sitat som var som skapt for biletet du posta lenger oppe:

Every man looks at his wood-pile with a kind of affection. I love to have mine before my window, and the more chips the better to remind me of my pleasing work.

For en del år siden kjøpte jeg en liten plakat med akkurat det sitatet. Jeg fikk kjøpt den på nettet gjennom museumsbutikken ved Walden Pond, - og jeg tok til og med lenge vare på papirposen den lå i, med tegning av hytta til Thoreau utenpå :-)

Takk igjen, Monica! «The World According to Garp» fant veien til iPaden min til tross for en noe ustabil dekning. Jeg befinner meg i mine foreldres leilighet i Spania, som ble forsøkt tatt fra meg gjennom to rettsprosesser, og akkurat nå så formelig brøler havet 50 meter fra der jeg sitter. Jeg elsker den lyden og hvordan den drukner alt rundt meg og av og til all uro inni meg også.

Jeg må med skam å melde si at jeg ikke har lest noe av John Irving før, men bare i løpet av kort tid kjenner jeg at han appellerer til meg, og jeg ser frem i mot mange timer i hans selskap.

Eg har ikkje kome heilt dit enno, men på ein køyretur ikkje så veldig langt fram i tid vil eg nok fange opp denne passasjen.

I det heile har det vært ei veldig blanda oppleving å høyre denne boka så langt. Der er mange flotte betraktningar og skildringar, av og til tenker eg på Per Petterson sine skildringar av daglegdagse gjeremål. Andre gangar slit eg litt med å oppfatte trommeslaga Thoreau marsjerer etter, om ein kan seie det på den måten.

Artig at det er fleire enn eg som les denne nett no. Eller les og les, eg høyrer den som lydbok. Er vel rundt 2/3 i veg.

Og nå er det loppemarkedstid igjen... Skulle vært mulig å sende private meldinger fortsatt!

Takk for invitasjonen Lillevi - Dette var interessant - tenk jeg har bodd i Trondheim hele mitt liv og hadde så lite greie på dette. Men nå vet jeg mer - flott dokumentarbok du har laget - og det var en fin lansering av den. Jeg har skrevet litt i bloggen min om det - (men dessverre visste jeg ikke navn på undeholdere og "blomstermann" - jeg kan skrive det på bildene om jeg får navnene av deg). Her er mitt referat i Reading Randi

Bokelskere som er på de kanter, er hjertelig velkomne til lanseringen av min bok
Kollektivet Bergsligata 13!

Lørdag 9. september 2017, kl. 13 – 14 i Bergsligata 13 i Trondheim.

Det blir fortellinger og lysbilder fra kollektivets 45-årige historie og tanker om bofellesskap som en moderne og miljøvennlig boform.
Underholdning og enkel servering. Salg av boken.

Jeg er faglitterær forfatter og gift med en av kollektivets grunnleggere, mor og mormor til andre og tredjegenerasjon kollektivboere.

Kollektiv-tanken er kommet for å bli! - en artikkel publisert av E24 30.07.17 forteller om to unge studenter som har utviklet en app for folk som er på leting etter det optimale kollektivet. På starten av 1970-tallet var det adskillig mer radikalt å flytte inn i bofellesskap med felles fasiliteter - og mange utenforstående trodde at det komplette moralske forfall rådet innenfor de felles vegger. Virkeligheten kunne imidlertid være særdeles streit - som for eksempel i Kollektivet Bergsligata 13 i Trondheim (lenken går til Kollektivets egen blogg), som fremdeles eksisterer i beste velgående 45 år etter stiftelsen, i følge forfatter Lillevi Berg Kristoffersen. Hun har nedtegnet historien om Kollektivet Bergsligata 13 - boken er per august 2017 spildrande ny, og nå er jeg nysgjerrig på om ikke dette også kanskje er en historisk fremstilling av hvordan norsk samfunnsliv gradvis har endret seg fra begynnelsen av syttitallet og frem til i dag... Sånn er det jo ofte: en forfatter legger et tilsynelatende snevert tema under lupen, og så erkjenner man at ved å studere dette utsnittet sammen med forfatteren, får man bedre forståelse av den større virkeligheten. Jeg må visst ta meg en tur i bokhandelen og spørre etter bokelsker Lillevis nyeste bokverk... :D

Jaha? Stakkars. Beklager, men jeg kunne si en hel del om folk som går ut fra at jeg er sånn eller sånn, det å bli satt i bås er ikke noe jeg sier meg spesielt enig i. Jeg syns faktisk DET er litt arrogant ... Det du kaller arroganse, kaller jeg Asperger Syndrom, det du kaller selvgodhet, det kaller jeg ADHD. Jeg har gjort mange feil i mitt liv og er den første til å peke på dem, jeg er min egen største kritiker. Jeg lytter veldig gjerne til folk, men hvis noen tar en belærende skolefrøkentone, da vender jeg fort vrangsida til. Selvtilliten er naturlig, den får ingen påvirket. Så fint at du har en god, sunn dømmekraft med deg videre i livet!! ^^)