Bokelskere.no

Kom til å tenke på en bok til, Dronninggambit av Walter Tevis

Som deg er heller jeg ikke spesielt opptatt av at det er et nytt år.
Og fint det du skriver om hvor heldige vi nordmenn er :-) Vi er kanskje ikke altid flinke nok til å løfte blikket og virkelig å sette pris på det …

Konsentrerer meg denne helgen om to bøker:

På e-bok er jeg nettopp kommet i gang med Satantango, den ungarske forfatteren László Krasznahorkais debutroman fra 1985, som kom på norsk nå i januar. Liker den godt, men den bergtar meg foreløpig ikke på samme måte som Krasznahorkais Seiobo There Below fra 2008, som jeg leste i fjor og som er en av de forholdsvis få bøkene på favorittlisten min. Sakser det jeg skrev da, i et innlegg til Lesehelgtråden for 20.–22. mai 2016:

I denne romanen er det et uttall tråder å følge. Språket i den engelske oversettelsen er nydelig, poetisk og presist, og de svært ulike historiene (som formodentlig vil bli vevd sammen etter hvert?) er såpass interessante at lesningen er en fryd. Dette er virkelig en bok jeg har vanskelig for å legge fra meg. Han mottok i 2015 The Man Booker International Prize for den som den første ungarer noensinne.

På øret hører jeg den underfundige romanen Snow White av den amerikanske roman- og novelleforfatteren Donald Barthelme (1931-89). Han er blitt kalt en av de viktigste nyskaperne i moderne skjønnlitteratur, ikke minst gjelder det novellene hans, men jeg tror han er forholdsvis ukjent i Norge. Snow White utkom i 1967, og er den første av forfatterens fire romaner.

Håper å få lest en del de nærmeste dagene, for det er vel snart tid for å starte på neste bok i den dystoptiske lesesirkelen på Bokelskere, som ser ut til å bli Veggen av Marlen Haushofer.

Fortsatt god helg!

"Det var den andre bilisten, en mannlig Saab-sjåfør, som gjorde det hele uhyre vanskelig"

Ove lever!!!

Takk for gode svar godtfolk. Takknemlig for å ha fått flere tips til bøker jeg har lyst å lese.

Jeg har nok vært i samme båt som deg. Lenge har jeg tenkt at biografier ikke er helt "min sjanger", men fikk denne tanken kraftig tilbakevist etter å ha lest Tuula Karjalainens Arbeide og elske om Tove Jansson. Den er rikt illustrert, velskrevet og godt oversatt; og Toves liv og virke er så interessant, særlig om man har et forhold til bøkene om Mummitrollet fra før. Kan ikke anbefale den nok.

Jeg liker veldig godt både biografier og erindringsbøker (memoarer) - så jeg kunne nok gitt deg en laaang liste, men det er kjappere å lenke til "Biografier"-bokhyllen min der jeg har samlet 20 av dem. De fleste av dem har terningkast, og blant dem jeg har gitt en sekser er biografier om Amalie Skram, Eilert Sundt, J.R.R. Tolkien og Inger Hagerup.

Siden du bare nevner biografier, vil jeg gjerne utfordre deg til å reflektere over erindringsbøker/memoarer også - kunne du ha lyst til å lese flere av dem også? Det er klart at de fleste biografer har en distanse til hovedpersonen som gjør at du får en mer "objektiv sannhet" i en biografi enn i en erindringsbok. Men samtidig vil en erindringsbok ha en dimensjon som biografien vil mangle: dette var det hovedpersonen opplevde og tenkte - og dette er det hovedpersonen selv mente var viktig å fortelle.

Jeg har lest denne biografien om Arthur Omre og den overrasket meg positivt. Kan også anbefale Mors og fars historie av Edvard Hoem. Jeg, Phoolan Devi vil helt sikkert gjør inntrykk..

Selv har jeg stående Fernando Morais bok om Paulo Coelho ulest, og burde vel gjort noe med det. Bøkene om Thor Heyerdahl også... De biografiene jeg har likt best er om personer som ikke setter seg selv så mye i sentrum og heller skriver selvbiografisk om sin livsgjerning. Monty Roberts Mannen som lytter til hester var litt spesiell og gjorde godt inntrykk. Herbjørg Wassmo skrev Disse øyeblikk, det er den første jeg har lest av henne og er nå grunn til at jeg skal sjekke ut hennes forfatterskap.
Av den dokumentariske sjangeren kommer jeg ikke til å glemme ei gammel bok av forskeren Per Høst. Den het Hva verden viste meg - fra Ishavet til Jungelen. Vet ikke om den er helt innenfor ramma di, men. ;-)

Det er nytt år og tider for nyttårsforsetter og for min del og reflektere over hvilke typer bøker jeg leser. Er det noen bokelskere her inne som kan anbefale biografier som har gjort inntrykk/satt spor?

Jeg har lest altfor få. Benedicte Ingstad sine bøker og sin far gjorde stort inntrykk på meg og gav meg ny innsikt. Øystein Rakkenes sin bok "Brødre i krig" er også en bok jeg likte veldig godt.

Mye moro her. Skrøner, heltehistorier, eventyr, og satiriske og filosofiske betraktninger i et skikkelig sammensurium. Fortellingen om kjempen Pantagruel er full av vulgariteter og et kvinnesyn som må ha virket umoderne alt på 1500-tallet da boka først kom ut. Men egentlig gjør Rabelais gjøn med alle, både lærd og leg, inkludert leseren som får svi for ha sløst bort tiden sin på dette tøyset. Oversettelsen flyter bra. Forklaringer i fotnoteform er mange, men nødvendige.

Hehehe, det er nok en skrivefeil!! Nygårdshaug selvfølgelig. Har aldri lest noe av Bringsværd, så jeg skjønner ikke helt hvor jeg tok det fra..

Jeg hadde ikke tid å lese så veldig mange. Har lest 11 bøkeri 2016. Likte veldig godt Career of Evil av Robert Galbraith og Odinsbarn. De er nok favorittene fra det leseåret.

Godt nytt leseår!

Dette året har jeg lest mer enn noen gang tidligere. Telte meg frem til 64 bøker i lista mi her inne :)
Har satt mange terningkast 5, så jeg føler at jeg har hatt mange gode leser-opplevelser. Noen få har fått terningkast 6, blant annet
"Onkel Oswald av Roald Dahl
"Sommerboken" av Tove Jansson
"Mengele Zoo" av Bringsværd ....og enda et par til.

Men den boka jeg tenkte aller først på da jeg så spørsmålet ditt her, må jo være vinneren for min del:

"Svøm med dem som drukner" av Lars Mytting

Fantastisk bok, som jeg virkelig kan anbefale videre!

Jeg er litt usikker på hvilken bok som har vært den beste boka i 2016, men jeg ser jeg har gitt to seksere i 2016 av bøkene jeg har lest. Lucinda Riley - Stormens søster, og så har jeg gikk seks til James Bowen - En gatekatt ved navn bob. Sistnevnte kommer det film av på nyåret, så den kan bli artig å se.

Jeg likte også veldig godt De syv søstre av Lucinda Riley.

I 2016 har jeg lest flere nye norske bøker enn vanlig. Ser at godt over halvparten er av norske forfattere, og mye har vært veldig bra!

Det er bare to bøker som jeg har gitt terningkast seks. Den ene er Vigdis Hjorths Arv og miljø. Jeg blir imponert over hvordan hun her fra ulike synsvinkler utforsker hvem som eier en historie og hva som må være en forutsetning for en mulig forsoning i en konflikt. Den andre boka er Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Dette må være noe av det beste jeg har lest, så den er blitt en favorittbok!

En utenlandsk roman som sitter igjen som en både rystende og vakker fortelling (vakker blir litt malplassert, men jeg finner ikke noe annet ord) er Guden for små ting av Arundhati Roy.

Åsne Seierstads En av oss gjorde også et sterkt inntrykk.

Ellers kan jeg anbefale Helga Flatlands romantrilogi om de tre guttene som omkom i Afghanistan. Jeg ble også positivt overrasket over novelledebuten til Jan Kristoffer Dale: Arbeidsnever.

På slutten av året har jeg kost meg med Marit Eikemos essaysamling Samtidsruinar. Med en personlig innfallsvinkel beskriver hun "nye ruiner" i (hovedsakelig) Norge - noe som også sier oss mye om hvordan samfunnet vårt har forandret seg.

Godt nytt leseår til deg og alle bokelskere her inne!

Alt i alt er eg nøgd med leseåret som har gått. Det har vært eit par perioder der lesinga gjekk litt treigt, men det er berre å la vere å stresse med det så ordnar det seg av seg sjølv.

Det einaste eg er misnøgd med er at eg ikkje har lest nokon bøker på portugisisk hittil i år. I eit smådesperat forsøk på å bøte på dette så har eg fiska fram ei av dei tynnaste uleste bøkene eg har, A hora da Estrela av Clarice Lispector. (Den kom forøvrig i norsk omsetjing i fjor, med tittelen Stjernens time). Så får eg sjå om eg greier å bli ferdig før midnatt i morgon. Og greier eg det ikkje, så er det ingen krise.

Den første boka eg har på leseplanen for 2017, og som eg håper på å begynne på på søndag, er Faren ved å være Skrake av Kjell Westö. Nummer to blir Jomfruen fra Norge av Tore Skeie. Og innimellom der så kjem det vel ei lesesirkelbok, det ser ut for at det blir Kongens Fall av Johannes V. Jensen. Solid nordisk start på leseåret, altså.

Vonar leselysta er til stades rundt om kring, og ynskjer eit godt litterært 2017 til alle.

Er snart ferdig meg boka Der vi engang gikk av Kjell Westø og vil helt sikkert lese flere av hans bøker så bra synes jeg denne er. Han skriver så naturlig og troverdig og de personene han tar for seg blir så levende under lesningen.
Vel, noen andre bøker jeg har lest dette året som jeg ønsker å fremheve er Amelie av Troyat,
Renhetens pris av Bergljiot Hobæk Haff og Munken som solgte sin ferrari av Robin Sharm.
Den som gjorde inntrykk må være kjærlighetsbrevene Nansen skrev til Brenda. Nansens siste kjærlighet Det var både interessant og vemodig å lese brevene...

Lesehelg, folkens!

Årets siste og 2017’s første helg står klar. Så nå er det bare å oppsummere og eventuelt legge planer for de som driver med sånt. På kultur- og musikkfronten skriver mediene at 2016 har vært et annus horribilis; det bare er å se frem til 2017 og blanke ark.

Jeg var så heldig å få en fersk, fresk og flott roman i julegave: For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen. Dette er mitt første møte med drammenseren som debuterte i 1997. Jeg var ikke så mange sidene avgårde i beretningen før jeg innså at jeg må stifte nærmere bekjentskap med Kyrres hittil fire andre utgivelser. Og det er bare å håpe at han står på med skrivingen, for her vil leses mer! Bjørn Gabrielsen i DN, Leif Ekle på nrk.no, m.fl., har mange lovord om Andreassens siste roman.
De som synes at romanpersoner som tenker at andre mennesker ser ut som f.eks. en maursluker eller ei dundre, mao de som misliker at div kroppslige lyter fremheves for å poengtere noe i beretningen, de er herved advart. De aller mest tynnhudede bør styre unna dersom beskrivelser som f. eks. «han var så gjerrig at han grein når han dreit» føles ufint. For her er det relativt rett fra levra; Hovedpersonen Krister Larsen fornekter seg ikke i sine betraktninger og beskrivelser av medmenneskene. For meg er det ganske så befriende å gjøre seg kjent med hovedpersonen (elektriker av yrke) og hans skrå, noe mørke og litt galgenhumoristiske syn på tingenes tilstand (alt dette = ren realsime i Kristers øyne). Jeg leste ett eller annet sted en kritiker nevne «språklig kreativitet» ifb denne romanen. Språket i denne romanen er imidlertid så bra at det ikke virker «kreativt» - det gir heller inntrykk av å være helt nødvendig for å nærme seg Kristers tanker og opplevelser. Nok skryt (og anbefaling)!

Her på lesehelgtråden hører vi gjerne fra deg om hva som opptar deg, hva du leser og eventueltt anbefaler av litterære høydepunkter. Smått og stort er velkommen. Leseplaner for 2017? – Her kan du dele dem med oss, om du vil 

Da sier jeg farvel til det gamle og velkommen til det nye;
godt nytt- og leseår alle sammen!

Hjertelige hilsener fra krira

Ha, ha! Ikke noe i veien med spørsmålet, bare jeg som har en plagsom tendens til å henge meg opp i detaljer ...
Enig med deg, svarene rommer så mange gode bøker. Artig og fin tråd.

2017 har vært et godt leseår for min del. Ikke fordi jeg har lest spesielt mye, eller systematisk, men fordi jeg har funnet igjen leseroen, lesehungeren og lidenskapen. Jeg har prioritert å lese og hatt lyst til det fremfor å jobbe (overtid) eller å synke ned foran nettbrettet eller TV.

Jeg har ikke loggført lesingen min, derfor er det bare bokstablene på soverommet, i stua og på nettbrettet som kan spore hva jeg faktisk har lest! Så hva har gjort størst inntrykk? Det er vanskelig å trekke frem en bok, det må nok bli en liten liste:
- Stoner
- Napoli-triologien
- Kjell Askildsens noveller
- Middlemarch

Som lesingen min, noe usystematisk.