Bokelskere.no

Mye moro her. Skrøner, heltehistorier, eventyr, og satiriske og filosofiske betraktninger i et skikkelig sammensurium. Fortellingen om kjempen Pantagruel er full av vulgariteter og et kvinnesyn som må ha virket umoderne alt på 1500-tallet da boka først kom ut. Men egentlig gjør Rabelais gjøn med alle, både lærd og leg, inkludert leseren som får svi for ha sløst bort tiden sin på dette tøyset. Oversettelsen flyter bra. Forklaringer i fotnoteform er mange, men nødvendige.

Hehehe, det er nok en skrivefeil!! Nygårdshaug selvfølgelig. Har aldri lest noe av Bringsværd, så jeg skjønner ikke helt hvor jeg tok det fra..

Jeg hadde ikke tid å lese så veldig mange. Har lest 11 bøkeri 2016. Likte veldig godt Career of Evil av Robert Galbraith og Odinsbarn. De er nok favorittene fra det leseåret.

Godt nytt leseår!

Dette året har jeg lest mer enn noen gang tidligere. Telte meg frem til 64 bøker i lista mi her inne :)
Har satt mange terningkast 5, så jeg føler at jeg har hatt mange gode leser-opplevelser. Noen få har fått terningkast 6, blant annet
"Onkel Oswald av Roald Dahl
"Sommerboken" av Tove Jansson
"Mengele Zoo" av Bringsværd ....og enda et par til.

Men den boka jeg tenkte aller først på da jeg så spørsmålet ditt her, må jo være vinneren for min del:

"Svøm med dem som drukner" av Lars Mytting

Fantastisk bok, som jeg virkelig kan anbefale videre!

Jeg er litt usikker på hvilken bok som har vært den beste boka i 2016, men jeg ser jeg har gitt to seksere i 2016 av bøkene jeg har lest. Lucinda Riley - Stormens søster, og så har jeg gikk seks til James Bowen - En gatekatt ved navn bob. Sistnevnte kommer det film av på nyåret, så den kan bli artig å se.

Jeg likte også veldig godt De syv søstre av Lucinda Riley.

I 2016 har jeg lest flere nye norske bøker enn vanlig. Ser at godt over halvparten er av norske forfattere, og mye har vært veldig bra!

Det er bare to bøker som jeg har gitt terningkast seks. Den ene er Vigdis Hjorths Arv og miljø. Jeg blir imponert over hvordan hun her fra ulike synsvinkler utforsker hvem som eier en historie og hva som må være en forutsetning for en mulig forsoning i en konflikt. Den andre boka er Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Dette må være noe av det beste jeg har lest, så den er blitt en favorittbok!

En utenlandsk roman som sitter igjen som en både rystende og vakker fortelling (vakker blir litt malplassert, men jeg finner ikke noe annet ord) er Guden for små ting av Arundhati Roy.

Åsne Seierstads En av oss gjorde også et sterkt inntrykk.

Ellers kan jeg anbefale Helga Flatlands romantrilogi om de tre guttene som omkom i Afghanistan. Jeg ble også positivt overrasket over novelledebuten til Jan Kristoffer Dale: Arbeidsnever.

På slutten av året har jeg kost meg med Marit Eikemos essaysamling Samtidsruinar. Med en personlig innfallsvinkel beskriver hun "nye ruiner" i (hovedsakelig) Norge - noe som også sier oss mye om hvordan samfunnet vårt har forandret seg.

Godt nytt leseår til deg og alle bokelskere her inne!

Alt i alt er eg nøgd med leseåret som har gått. Det har vært eit par perioder der lesinga gjekk litt treigt, men det er berre å la vere å stresse med det så ordnar det seg av seg sjølv.

Det einaste eg er misnøgd med er at eg ikkje har lest nokon bøker på portugisisk hittil i år. I eit smådesperat forsøk på å bøte på dette så har eg fiska fram ei av dei tynnaste uleste bøkene eg har, A hora da Estrela av Clarice Lispector. (Den kom forøvrig i norsk omsetjing i fjor, med tittelen Stjernens time). Så får eg sjå om eg greier å bli ferdig før midnatt i morgon. Og greier eg det ikkje, så er det ingen krise.

Den første boka eg har på leseplanen for 2017, og som eg håper på å begynne på på søndag, er Faren ved å være Skrake av Kjell Westö. Nummer to blir Jomfruen fra Norge av Tore Skeie. Og innimellom der så kjem det vel ei lesesirkelbok, det ser ut for at det blir Kongens Fall av Johannes V. Jensen. Solid nordisk start på leseåret, altså.

Vonar leselysta er til stades rundt om kring, og ynskjer eit godt litterært 2017 til alle.

Er snart ferdig meg boka Der vi engang gikk av Kjell Westø og vil helt sikkert lese flere av hans bøker så bra synes jeg denne er. Han skriver så naturlig og troverdig og de personene han tar for seg blir så levende under lesningen.
Vel, noen andre bøker jeg har lest dette året som jeg ønsker å fremheve er Amelie av Troyat,
Renhetens pris av Bergljiot Hobæk Haff og Munken som solgte sin ferrari av Robin Sharm.
Den som gjorde inntrykk må være kjærlighetsbrevene Nansen skrev til Brenda. Nansens siste kjærlighet Det var både interessant og vemodig å lese brevene...

Lesehelg, folkens!

Årets siste og 2017’s første helg står klar. Så nå er det bare å oppsummere og eventuelt legge planer for de som driver med sånt. På kultur- og musikkfronten skriver mediene at 2016 har vært et annus horribilis; det bare er å se frem til 2017 og blanke ark.

Jeg var så heldig å få en fersk, fresk og flott roman i julegave: For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen. Dette er mitt første møte med drammenseren som debuterte i 1997. Jeg var ikke så mange sidene avgårde i beretningen før jeg innså at jeg må stifte nærmere bekjentskap med Kyrres hittil fire andre utgivelser. Og det er bare å håpe at han står på med skrivingen, for her vil leses mer! Bjørn Gabrielsen i DN, Leif Ekle på nrk.no, m.fl., har mange lovord om Andreassens siste roman.
De som synes at romanpersoner som tenker at andre mennesker ser ut som f.eks. en maursluker eller ei dundre, mao de som misliker at div kroppslige lyter fremheves for å poengtere noe i beretningen, de er herved advart. De aller mest tynnhudede bør styre unna dersom beskrivelser som f. eks. «han var så gjerrig at han grein når han dreit» føles ufint. For her er det relativt rett fra levra; Hovedpersonen Krister Larsen fornekter seg ikke i sine betraktninger og beskrivelser av medmenneskene. For meg er det ganske så befriende å gjøre seg kjent med hovedpersonen (elektriker av yrke) og hans skrå, noe mørke og litt galgenhumoristiske syn på tingenes tilstand (alt dette = ren realsime i Kristers øyne). Jeg leste ett eller annet sted en kritiker nevne «språklig kreativitet» ifb denne romanen. Språket i denne romanen er imidlertid så bra at det ikke virker «kreativt» - det gir heller inntrykk av å være helt nødvendig for å nærme seg Kristers tanker og opplevelser. Nok skryt (og anbefaling)!

Her på lesehelgtråden hører vi gjerne fra deg om hva som opptar deg, hva du leser og eventueltt anbefaler av litterære høydepunkter. Smått og stort er velkommen. Leseplaner for 2017? – Her kan du dele dem med oss, om du vil 

Da sier jeg farvel til det gamle og velkommen til det nye;
godt nytt- og leseår alle sammen!

Hjertelige hilsener fra krira

Ha, ha! Ikke noe i veien med spørsmålet, bare jeg som har en plagsom tendens til å henge meg opp i detaljer ...
Enig med deg, svarene rommer så mange gode bøker. Artig og fin tråd.

2017 har vært et godt leseår for min del. Ikke fordi jeg har lest spesielt mye, eller systematisk, men fordi jeg har funnet igjen leseroen, lesehungeren og lidenskapen. Jeg har prioritert å lese og hatt lyst til det fremfor å jobbe (overtid) eller å synke ned foran nettbrettet eller TV.

Jeg har ikke loggført lesingen min, derfor er det bare bokstablene på soverommet, i stua og på nettbrettet som kan spore hva jeg faktisk har lest! Så hva har gjort størst inntrykk? Det er vanskelig å trekke frem en bok, det må nok bli en liten liste:
- Stoner
- Napoli-triologien
- Kjell Askildsens noveller
- Middlemarch

Som lesingen min, noe usystematisk.

Hvilken som var den beste boka er jeg ikke sikker på. Men den som gjorde mest inntrykk av det jeg leste i 2016, var "Sin egen herre" av Halldor Kiljan Laxness. Brukte mye tid på å ta inn den, både under lesing og etterpå :-)

Jeg har ventet i det lengste med å oppsummere leseminnene fra 2016, men nå er vel løpet kjørt for i år. (Vår egen stamme av Johan Bojer kommer nok på 2017-lista, slik det ser ut nå.)
Som flere andre her greier jeg ikke å skille ut den ene boka som traff best. Disse fire har gjort sterkt inntrykk:
Kaldere mot natten av Britt Karin Larsen. Egentlig hele rekka av bøker om skogfinnene, men denne "sparte" jeg lengst mulig, kanskje av frykt for en nedtur etter de første bøkene. Det ble ingen nedtur.
Trilogien av Jon Fosse. Min første Fosse-opplevelse, og helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Enkel historie med et suggererende språk som dro meg inn i livet til hovedpersonene.
Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj. Rystende om de hviterussiske naboenes liv etter katastrofen.
Margfolket av Keri Hulme. Andre gangs lesing vakte de samme følelsene som sist: Sinne, medlidenhet, beundring, sorg, glede og håp.

Eg har hatt mange gode leseopplevingar i 2016 og klarar ikkje å plukka ut ei enkelt bok som Årets beste. Her er mine topp 10.

• Profetene i Evighetsfjorden (Kim Leine)
• Ulvetid (Hilary Mantel)
• De usynliges by (Britt Karin Larsen)
• Just kids (Patti Smith)
• Kvikksand (Henning Mankell)
• Jeg er pilegrim (Terry Hayes)
• Du er så lys (Tore Renberg)
• Monark (C.J. Sansom)
• En femte årstid (Torkil Damhaug)
• Land ingen har sett (Edvard Hoem)

Den boka som gjorde størst inntrykk på meg i år er Monika Isakstuen si bok Vær snill med dyrene, om barnefordeling (smak på ordet: deling av barn...), sorg, sakn, raseri og å overleve/leve med det som eigentleg er eit uløyseleg dilemma. Ei vond bok og ei svørt, svært god bok, i eit heilt sereigent språk. Fortent Brageprisvinnar

He he.....håper det var ei god ei da!
Jeg var forresten i tvil om hvordan jeg skulle formulere meg, fordi jeg tenkte at om jeg hadde skrevet "har lest 50 bøker" ville det kanskje se ut som om jeg trodde det var noe å skryte av, og la derfor til "forholdsvis få" ettersom noen her leste 70 bøker, og ettersom jeg har lest flere enn 50 bøker andre år. Men etter å skrevet ferdig "kommentaren" ser jeg at formuleringen min virker enda mer selvhevdende enn den opprinnelige, så det blir jo galt uansett med en gang tallet 50 blir nevnt. Ved neste årsskifte skal jeg ikke oppgi noe antall bøker for å unngå dette! ;-)

Stiller du egentlig to spørsmål her; den boken som gjorde størst inntrykk på deg, er ikke nødvendigvis den beste boken du har lest.

Kister av sink av nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj er én bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg i år. Aleksijevitsj lar soldater som har deltatt i Sovjetsamveldets invasjon i Afghanistan, 1979-89, og deres mødre, komme til ordet. Vond, rystende og lærerik lesing – og dessverre i høyeste grad dagsaktuell.

Den siste viking av Johan Bojer kommer høyt på listen over både størst inntrykk og beste bok. Skal ikke se bort fra at det henger sammen med min egen reise langs norskekysten på forsommeren, inkludert Trollfjorden. En velskrevet og billedskapende klassiker til innsikt i og forståelse for kystbefolkningens liv på slutten av 1800-tallet.

Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith gikk rett til hjertet på meg!

Og endelig fikk jeg lest Virginia Wools Til fyret i Merete Alfsens oversettelse. En leseopplevelse som sitter, og da må den vel komme inn under bøker som har gjort inntrykk. En spesiell og meget god bok.

Ja, det stemmer. McCarthy har ut i fra språk - og delvis innhold - "adoptert" Williams` måte å skrive på. Rasjonelt og usentimentalt, som jeg opplever det. McCarthy er forstås på min favorittliste over forfattere. Og kanskje dukker Stoner opp foran senga i år...

Har lest forholdsvis få, cirka 50, bøker dette året, noen av dem var ganske tjukke dog, og mest sakprosa. Dersom jeg skal nevne de 5 beste ville det bli

"Dagboken 1953-1969" (Witold Gombrowicz)
"Franz Kafka, et liv" (Ernst Pawel)
"Hva er et essay?" (Tor Eystein Øverås)
"Hitler: overmot og nederlag" (Ian Kershaw)
"Automobil" (Morten Strøksnes)

Butcher's Crossing er en fantastisk bok! Jeg skrev litt om den her på Bokelskere da jeg leste den for snart to år siden, og der finner du også en lenke til en flott omtale av romanen på bloggen til RandiA.