Bokelskere.no

Utrolig vanskelig å velge. Har lest mye bra i år. Men jeg tror kanskje 'Bak den vakre fasaden' av Katharine Boo. Eller 'Stoner'. Eller 'Alltid Alice' av Lisa Genova.

Jeg leste Stoner og synes den var beste for meg i år. God jul og godt nyttår :)

Vanskelig å rangere bøker. Men når jeg går gjennom lista over bøker jeg har lest hittil i 2016, kommer jeg frem til at det er Linn Ullmanns bok De urolige som har gjort størst inntrykk på meg.

"Arv og miljø" av Vigdis Hjorth. Fantastisk bok.

Verda har gått under, det vil seie; det som er att av verda etter ein apokalyptisk krig har flytta under jorda, nærmare bestemt til metroen I Moskva. Det vil seie, det er for så vidt moskovittar alle saman, boka seier ikkje stort om kva som har skjedd andre stadar i verda, men på den andre sida så gjenskapar moskovittane delar av verdshistoria nede i desse togtunnelane.

Kvar metrostasjon er å reikne som eit eige land, med eigne lover og ideologiar, og med alliansar eller fiendskap til øvrige metrostasjonar. Her finn ein kommuniststasjonar, nazist-stasjonar, handelsmonopol-stasjonar, stasjoner med religiøse fanatikarar, stort sett alt ein treng for å erstatte gamle konflikter i verda på overflata. Tunnelane mellom stasjonane er lovlaust og farleg territorium, der dei mest bisarre ting kan skje.

Hovudpersonen er ungguten Artjom frå stasjonen VDNKh. Det skjer merkelege ting ved stasjonen, og Artjom blir sendt ut på eit mystisk oppdrag for å levere ein beskjed i Polis, ei samanslutning av fire av dei mest velståande Metro-stasjonane. Men vegen dit er lang og farefull, og farene er slett ikkje over når han når fram til Polis.

Eg las denne boka saman med den dystopiske lesesirkelen, diskusjonstråden er her. Eit uventa tema i diskusjonen var utsmykkinga på metro-stasjonane i Moskva, eit par videoar det er lenka til i diskusjonstråden viser dei fantastiske utsmykningane der. Artig å få med seg. Boka for øvrig var god, men eg hadde kanskje venta at den skulle vere enno litt betre. Sjølv om der var nokre overnaturlege eller metafysiske element som eg tykte skjemmer historia litt, så var det ei heilt ålreit bok å lese. Men ikkje ålreit nok til at eg legg umiddelbare planar om å lese oppfølgaren, Metro 2034.

Jeg skal ikke blande meg mye inn i denne omfattende debatten, vil bare knytte en kommentar til følgende, Simone.

“I følge sitatet bygger jo altså en personlighet BARE på arv og miljø og IKKE noe annet, så da burde jo tvillingpar som har vokst opp sammen alltid ha en tilnærmet identisk personlighet. Siden både DNA'et deres og miljøet jo er tilnærmet identiskt.”

Ingen, selv ikke tvillinger, har vokst opp i et identisk miljø. Forskjellene begynner allerede i morens mage. En tvilling kan ligge slik at den får mer næring enn den andre. En kan ligge slik at den klemmer mot den andre. En må nødvendigvis fødes først, og dermed ta den hardeste støyten, mens fødselskanalen er åpen for nummer to. Dette høres kanskje bagatellmessig ut, men allerede ved fødselen kan det være forskjeller i hvor sårbare eller robuste eneggete tvillinger er.

Tvillingene vil derfor ikke reagere nøyaktig likt på ytre stimuli (miljøet). De vil heller aldri få nøyaktig de samme miljøpåvirkningene. Selv om foreldrene tilstreber å behandle barna likt, vil det alltid være forskjeller i måten de omgås dem på. Og videre, blant andre barn og voksne, vil barna bli møtt på ulike måter og høste ulike erfaringer.

Vi er alle et produkt av arv og miljø i den forstand at de ytre påvirkningene (miljøet) virker gjennom våre indre forutsetninger (arvestoffet/DNA'et). Vi vil derfor alle utvikle vår egen, og spesielle, personlighet, uten at det er noen uforklarlig eller overnaturlig komponent inne i bildet. Det gjelder også eneggete tvillinger, selv om de for omverdenen synes aldri så like!

Fra innlegg i Nrk Ytring og Apeposten Meninger (E.Ørjaseter) :

"Globaliseringen av økonomien har ført til en ny samfunnsklasse
av løsarbeidere med prekær tilværelse"

"De som selger sin arbeidskraft, men som aldri er trygge for sin inntekt."

Permanente løsarbeidere må hele tida jage etter neste jobb,
skillet mellom arbeid og fritid utviskes,
utryggheten og stresset rår.
Jobbene er ikke langvarige nok til opparbeidelse av kunnskap
eller identitet ...

"arbeidsplasser der en ikke kan protestere, fordi alle kan byttes ut."

"Også fast ansatte kan ende i en prekær situasjon."

Løsarbeiderne i prekariatet opplever ikke at noe politisk parti
eller fagbevegelse representerer dem.
Mange er sinte, for eksempel på immigranter som «stjeler» jobbene,
eller på politikere og myndigheter generelt.

"Mellom 2008 og 2010 begikk 30 ansatte i franske Telecom selvmord.
Ledelsen innførte et system de kalte "Tid for skifte".
Systemet innebar at de ansatte ble drevet til å skifte kontorer og jobber
med få års mellomrom.
Byttene medførte stress.
Stresset viste seg å være hovedårsaken til selvmordene.
De ansatte hadde stillingsvern, men ledelsen svekket omstillingsvernet.
Slik ble fast ansatte utsatt for vilkårlighet og kom i en prekær situasjon."

Den tradisjonelle høyresiden fordømmer gjerne prekariatet for deres
angivelige dårlige arbeidsmoral,
mens venstresiden fordømmer dem for høyrepopulisme.
Og her i rike Norge, der prekariatet ennå er lite, der tilbyr både Høyre, Frp
og Ap bare arbeidslinjen: Tilpass deg eller mist trygden.
Sosialdemokratiet, også i sin nyliberale form, er innrettet mot en verden av i går. For det er faktisk ikke alltid mulig for alle å tilpasse seg dagens arbeidsmarked.

guystanding.com

Vi får vel berede oss på å leve av å skrive samfunnsrefsende analyser,
som det kan ventes sterk etterspørsel på..

_

Er ikkje godt å seie. Det gjeng fram av boka at den var brend på mais, så då er det vel whiskey etter dagens konvensjon. Derfor dobbelt-sjekka eg stavemåten Moberg nytta før eg la ut sitatet. Forøvrig måtte eg slå opp på engelsk wikipedia no, der stend det

"In the US, the usage has not always been consistent. From the late eighteenth century to the mid twentieth century, American writers used both spellings interchangeably ..."

Dermed er det ikkje sikkert det var feil av Moberg å skrive whisky.

Ein liten digresjon; i Brasil heiter det Uísque.

Heldigvis så ligg det i vitskapen sin natur at ein IKKJE skal tru på den som ein religion.

Bare mjuke pakker under treet av Levi Henriksen. Her finner en et knippe flotte noveller om hverdagsmennesker som har en bakgrunnshistorie og er sårbare når høytiden står for døren.
Levi Henriksen skriver disse fortellingen på en lun og fin måte som traff meg i alle fall.

Lesverdig kortfattet oppsummering om hjerneforskning.

Pelsjegerliv har stått ulest i bokhylla heime sidan eg fekk den i hus for eit drygt år sidan, det er jo ei skandale! Til mitt forsvar så fekk eg omlag 100 andre bøker i hus samstundes, og eg sparer med overlegg på nokre av dei bøkene eg gler meg mest til å lese. Men når eg les om kor du kosar deg med denne boka så må eg nok fiske den fram snart eg også.

Endelig blei det tid for lesing igjen, sein kveldstid vel å merke. Har levd meg godt inn i boka til Helge Ingstad, Pelsjegerliv, og han og jeg har allerede satt oss ombord i diligencen sørover mot grenselandet mot Mexico hvor vi skal tråkke stiene til apachene :-) Det mens jeg tenker at endelig var det min tur til å gjøre Ingstads historier og opplevelser til mine :-)

God leseøkt til dem som føler seg truffet for uka som er i rymbda!

Jeg la ut linker til mange skjønnlitterære bøker relatert til sjakk på lesehelg-tråden fredag 18.11:
https://bokelskere.no/tekst/310647/

Håper du finner tips av interesse der?

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Forfatterens historiske og geografiske kunnskaper er enorme, og han deler med oss på en pedagogisk måte. Han gjør stoffet interessant på en slik måte at enhver historieforeleser på et hvilket som helst universitet vil kunne rødme av misunnelse. Når jeg har en ballast som består av stor interesse både for tidsepoken, historie og geografi resulterer dette i at boka for meg blir en midtskips fulltreffer.

Fant en kronikk på nettet.

Noen som er ungdomsskoleelever, er lærere eller har ungdomsskoleelever i huset, som kan bekrefte at det som står i artikkelen er riktig?

Kronikk på NRK ytring

Kom til å tenke på denne listen din da jeg i dag leste om Sjakkspillere – tre noveller av Eivind Riise Hauge i BOK365.