Bokelskere.no

Årets høydepunkt for min del var "oppdagelsen" av Murakamis verden. har lest over sytti bøker i år og de jeg husker best er

• ein heil vanlig fyr av Rune Belsvik
• 1964 av Ragnar Hovland
• Buzz Aldrin hvor ble det av deg i alt mylderet, av Johan Harstad
• Du er så lys, Tore Renberg
• Kvinnen som kledde seg naken for sin elskede, Jan Wiese

Sistnevte kjøte jeg i julegave til flere i år fordi den var sp bra!

(Ps: ramser opp fra minnet, har garanter glemt noen favoritter)

Det er sjølvsagt litt risikabelt å utrope best boka i 2016 medan det famleis er att ei veke, og dermed muligens eit par bøker, av året.

Men eg har vondt for å tru at nokon av bøkene eg kjem til å lese før nyttår kjem til å gjere større inntrykk enn Charles Dickens sin A Tale of Two Cities. Dette var nok den beste bokopplevinga mi hittil i år.

Westö har eg ikkje lest noko av, men Faren ved å være Skrake og Svik 1938 stend i bokhylla. Eg blir å lese minst ei av dei i 2017.

Boka som gjorde djupast inntrykk på meg i 2016 var Marte Michelet si bok "Den største forbrytelsen". Eg les sjeldan dokumentariske bøker, men denne om skjeben til norske jødar under andre verdskrig var svært sterk.

Den beste opplevelsen med bøker var nok en novelle jeg ble lest høyt for, en novelle av John Cheever https://en.m.wikipedia.org/wiki/The_Swimmer_(short_story) fra pikene på broen...om en som forflyttet seg fra svømmebasseng til svømmebasseng i hele nabolaget! Helt fantastisk lytteropplevelse.

The Divine Comedy av Dante, en trllogi jeg har prøvd meg på før. Det gjaldt bare å finne de rette oversettelsene. Rystende vakker.

Lesehelgene 16.-18. og 23.-25.12.2016

Julefred og gledes-ønsker, folkens.

Travle tider oppunder jul er ingen nyhet; jeg velger å la være og komme med unnskyldninger for at forrige helgs lesehelg-tråd slås sammen med denne (jule-)helgens lesetråd. Håper dere bærer over med meg.

Onsdag 21.12 var det vintersolverv – nokså nøyaktig kl. 11.40. Da jublet jeg!  Fantastisk å tenke på at vi går lysere tider i møte hver dag fra nå. Mørketiden kan ha sine trivelige sider, for noen kan det være godt med dvale, men det er sikkert flere enn jeg som merker at dagslys har sine helsemessige fordeler.

Hva skjer i min leseverden? Jeg har alltid så mange bøker jeg har lyst til å lese. Jeg er nokså god på å lese gjennomtenkte bokomtaler fra anerkjente litteraturanmeldere i både inn- og utland. Så via slike omtaler er det alltid mange romaner som frister til lesing. Imidlertid farer dagene av sted, og reell lesetid skrumper mye raskere inn enn jeg ønsker. Når jeg finner tid til å lese, så blir det oftest til at jeg leser kritiker-anbefalt fremmedspråklig skjønnlitteratur.

Nå vurderer jeg om jeg, om ikke annet for en kortere periode, bør fokusere mer på norsk samtidslitteratur – jeg vet jo at det er mye bra der ute. Terje Holtet Larsens noveller Variasjoner og Agnes Ravatns Fugletribunalet ligger klare i hylla. Jeg har ellers sansen for «nynorsk-forfatterne» Frode Grytten, Ragnar Hovland og Marit Eikemo.
Jeg lurer på om dere har en norsk samtidsroman(-forfatter) dere anbefaler?

Jeg ønsker alt vel til alle bokelskere i julehelgen.
Lev vel, folkens, og vær snille mot hverandre.
God jul (og en liten klem) hilsen krira

"Du er så lys" av Tore Renberg, "I morgen skal vi le" av debutanten Birgit Alm, og sist men ikke minst: "Leiligheten" av Nora Szentivanyi". Umulig å velge bare en.

ja hva skal man velge... eg vil si f.scott fitzgerald the last tycoon og mario vargas llosa the notebooks of don rigoberto

Ja, nå setter jeg punktum for leseutfordringen 2016. 54 bøker har jeg lest i år, og det vil si at jeg har klart alle på 'hovedutfordringen', og mangler 3 stk på del 2, om jeg skal kalle det det. De tre siste er 're-reads', og dem orker jeg rett og slett ikke.

Leseutfordringen har vært både morsom og utfordrende, men mest morsom. Jeg har lest mye jeg ellers aldri ville valgt, og jeg har lest veldig mye bra. Om jeg skal trekke fram de aller beste, så må det nok bli:
- Stoner
- Alltid Alice
- Bak den vakre fasaden
- Monster
- Slåttekar i Himmelen,
men kunne uten problem trekke fram 5-10 veldig gode til.

Om noen har lyst til å se hele lista mi, så finner du den : her

Jeg har skrevet en liten kommentar om hvert punkt, og alle bøkene har jeg gitt terningkast på min profil, om noen er interessert i det.

Nå gleder jeg meg til å lese akkurat det jeg har lyst til uten å tenke på at det skal passe til et punkt på ei liste. Jeg håper jeg får ei bok eller to i julegave - ellers har jeg nå noen stående i hylla som jeg gleder meg på.

Og med det ønsker jeg dere alle ei riktig god jul :-) Håper vi alle får tid til noen gode lesestunder innimellom all julefeiringen :-)

Utrolig vanskelig å velge. Har lest mye bra i år. Men jeg tror kanskje 'Bak den vakre fasaden' av Katharine Boo. Eller 'Stoner'. Eller 'Alltid Alice' av Lisa Genova.

Jeg leste Stoner og synes den var beste for meg i år. God jul og godt nyttår :)

Vanskelig å rangere bøker. Men når jeg går gjennom lista over bøker jeg har lest hittil i 2016, kommer jeg frem til at det er Linn Ullmanns bok De urolige som har gjort størst inntrykk på meg.

"Arv og miljø" av Vigdis Hjorth. Fantastisk bok.

Verda har gått under, det vil seie; det som er att av verda etter ein apokalyptisk krig har flytta under jorda, nærmare bestemt til metroen I Moskva. Det vil seie, det er for så vidt moskovittar alle saman, boka seier ikkje stort om kva som har skjedd andre stadar i verda, men på den andre sida så gjenskapar moskovittane delar av verdshistoria nede i desse togtunnelane.

Kvar metrostasjon er å reikne som eit eige land, med eigne lover og ideologiar, og med alliansar eller fiendskap til øvrige metrostasjonar. Her finn ein kommuniststasjonar, nazist-stasjonar, handelsmonopol-stasjonar, stasjoner med religiøse fanatikarar, stort sett alt ein treng for å erstatte gamle konflikter i verda på overflata. Tunnelane mellom stasjonane er lovlaust og farleg territorium, der dei mest bisarre ting kan skje.

Hovudpersonen er ungguten Artjom frå stasjonen VDNKh. Det skjer merkelege ting ved stasjonen, og Artjom blir sendt ut på eit mystisk oppdrag for å levere ein beskjed i Polis, ei samanslutning av fire av dei mest velståande Metro-stasjonane. Men vegen dit er lang og farefull, og farene er slett ikkje over når han når fram til Polis.

Eg las denne boka saman med den dystopiske lesesirkelen, diskusjonstråden er her. Eit uventa tema i diskusjonen var utsmykkinga på metro-stasjonane i Moskva, eit par videoar det er lenka til i diskusjonstråden viser dei fantastiske utsmykningane der. Artig å få med seg. Boka for øvrig var god, men eg hadde kanskje venta at den skulle vere enno litt betre. Sjølv om der var nokre overnaturlege eller metafysiske element som eg tykte skjemmer historia litt, så var det ei heilt ålreit bok å lese. Men ikkje ålreit nok til at eg legg umiddelbare planar om å lese oppfølgaren, Metro 2034.

Jeg skal ikke blande meg mye inn i denne omfattende debatten, vil bare knytte en kommentar til følgende, Simone.

“I følge sitatet bygger jo altså en personlighet BARE på arv og miljø og IKKE noe annet, så da burde jo tvillingpar som har vokst opp sammen alltid ha en tilnærmet identisk personlighet. Siden både DNA'et deres og miljøet jo er tilnærmet identiskt.”

Ingen, selv ikke tvillinger, har vokst opp i et identisk miljø. Forskjellene begynner allerede i morens mage. En tvilling kan ligge slik at den får mer næring enn den andre. En kan ligge slik at den klemmer mot den andre. En må nødvendigvis fødes først, og dermed ta den hardeste støyten, mens fødselskanalen er åpen for nummer to. Dette høres kanskje bagatellmessig ut, men allerede ved fødselen kan det være forskjeller i hvor sårbare eller robuste eneggete tvillinger er.

Tvillingene vil derfor ikke reagere nøyaktig likt på ytre stimuli (miljøet). De vil heller aldri få nøyaktig de samme miljøpåvirkningene. Selv om foreldrene tilstreber å behandle barna likt, vil det alltid være forskjeller i måten de omgås dem på. Og videre, blant andre barn og voksne, vil barna bli møtt på ulike måter og høste ulike erfaringer.

Vi er alle et produkt av arv og miljø i den forstand at de ytre påvirkningene (miljøet) virker gjennom våre indre forutsetninger (arvestoffet/DNA'et). Vi vil derfor alle utvikle vår egen, og spesielle, personlighet, uten at det er noen uforklarlig eller overnaturlig komponent inne i bildet. Det gjelder også eneggete tvillinger, selv om de for omverdenen synes aldri så like!

Fra innlegg i Nrk Ytring og Apeposten Meninger (E.Ørjaseter) :

"Globaliseringen av økonomien har ført til en ny samfunnsklasse
av løsarbeidere med prekær tilværelse"

"De som selger sin arbeidskraft, men som aldri er trygge for sin inntekt."

Permanente løsarbeidere må hele tida jage etter neste jobb,
skillet mellom arbeid og fritid utviskes,
utryggheten og stresset rår.
Jobbene er ikke langvarige nok til opparbeidelse av kunnskap
eller identitet ...

"arbeidsplasser der en ikke kan protestere, fordi alle kan byttes ut."

"Også fast ansatte kan ende i en prekær situasjon."

Løsarbeiderne i prekariatet opplever ikke at noe politisk parti
eller fagbevegelse representerer dem.
Mange er sinte, for eksempel på immigranter som «stjeler» jobbene,
eller på politikere og myndigheter generelt.

"Mellom 2008 og 2010 begikk 30 ansatte i franske Telecom selvmord.
Ledelsen innførte et system de kalte "Tid for skifte".
Systemet innebar at de ansatte ble drevet til å skifte kontorer og jobber
med få års mellomrom.
Byttene medførte stress.
Stresset viste seg å være hovedårsaken til selvmordene.
De ansatte hadde stillingsvern, men ledelsen svekket omstillingsvernet.
Slik ble fast ansatte utsatt for vilkårlighet og kom i en prekær situasjon."

Den tradisjonelle høyresiden fordømmer gjerne prekariatet for deres
angivelige dårlige arbeidsmoral,
mens venstresiden fordømmer dem for høyrepopulisme.
Og her i rike Norge, der prekariatet ennå er lite, der tilbyr både Høyre, Frp
og Ap bare arbeidslinjen: Tilpass deg eller mist trygden.
Sosialdemokratiet, også i sin nyliberale form, er innrettet mot en verden av i går. For det er faktisk ikke alltid mulig for alle å tilpasse seg dagens arbeidsmarked.

guystanding.com

Vi får vel berede oss på å leve av å skrive samfunnsrefsende analyser,
som det kan ventes sterk etterspørsel på..

_

Er ikkje godt å seie. Det gjeng fram av boka at den var brend på mais, så då er det vel whiskey etter dagens konvensjon. Derfor dobbelt-sjekka eg stavemåten Moberg nytta før eg la ut sitatet. Forøvrig måtte eg slå opp på engelsk wikipedia no, der stend det

"In the US, the usage has not always been consistent. From the late eighteenth century to the mid twentieth century, American writers used both spellings interchangeably ..."

Dermed er det ikkje sikkert det var feil av Moberg å skrive whisky.

Ein liten digresjon; i Brasil heiter det Uísque.

Heldigvis så ligg det i vitskapen sin natur at ein IKKJE skal tru på den som ein religion.

Bare mjuke pakker under treet av Levi Henriksen. Her finner en et knippe flotte noveller om hverdagsmennesker som har en bakgrunnshistorie og er sårbare når høytiden står for døren.
Levi Henriksen skriver disse fortellingen på en lun og fin måte som traff meg i alle fall.