Bokelskere.no

Ja, og p.t. (november 2016) ligger det ett eksemplar til salgs på det svenske Rönnells antikvariat i Stockholm. :)

Teaterstykker kan også leses som tekst, så jeg foreslår litt dramatikk til listen din: Lars Noréns stykke Bobby Fischer bor i Pasadena fra 1988 - lenken går til svensk Wikipedias artikkel om stykket. Jeg sakser fra artikkelen:

Pjäsen behandlar en av dramatikern Lars Noréns huvudämnen: den sönderfallande familjen. Under en kväll, natt och morgon får vi följa en stockholmsk östermalms-familjs (sista) krampaktiga försök till försoning och ömsesidig respekt.

Dramat kretsar kring den dominanta modern, tillika fd. känd aktris, den egenföretagande fadern och de vuxna barnen, autistiske sonen Tomas (vars största idol är Bobby Fischer), och dottern, den alkoholiserade läraren Ellen.

Norén har byggt upp sin pjäs i enlighet med schackpartiets tre faser, med en spelöppning, ett mittspel och det allt avgörande slutspelet.

Titeln till pjäsen anspelar på den amerikanske schackvärldsmästaren Bobby Fischer, känd för sin "bordeline-personlighet", då boende i Pasadena, Kalifornien, USA.

Hei,

God søndags kveld til alle bokelskere der ute.

Har dere en absolutt dannelsesroman der kunne anbefalt meg til å lese? Det finnes veldig mange der ute og jeg vil vite hvilke er verd å lese og hvorfor.

Reiser i tid og rom.
Nå er jeg i Jerusalem for snart 2000 år siden, sammen med Barabbas og mange andre interessante personer, både historiske og oppdiktede. Går jeg ut fra.

Spennende. Utrolig godt skrevet av Pär Lagerkvist. Merkelig at jeg ikke har lest noe av ham før, men som skrevet står: "Så mange bøker, så lite tid"

Under lesingen har jeg fått assosiasjoner til både José Saramago og Inger (med hareskåret)

Storytel : nettopp ferdig med Murakamis Å Wild Sheep Chase, og har starta opp med ny lydbok som eg storkoser meg heilt villt med: The hitchhikers guide to the galaxy,. Steven Fry leser. For ein fantastisk lydbokoppleving

BOK: har lese ut Kvinnen som kledde av seg for sin elskede av Jan Weise og har fått meg ein ny favorittbok. I går starta eg på Tore Renberg si nyeste,: Du er så lys.

Det er så utrolig mykje eg vil lese for tida, men aldri nok tid. Har runda seksti bøker i år og har kost meg med alle utenom kanskje fire eller fem. Trur eg meg tida har blitt flinkare til å velge meg ut dei "rette" bøkene etter mi smak.

Som vanlig blir det ujevn lesing. Men jeg har da vært med Helge Ingstad og kompisen et halvt år langt nord i Kanada allerede :-) Mange har sikkert lest boka Pelsjegerliv, dette er 1977-versjonen, som jeg trur kan ses av språket(?). Uansett, han skreiv godt Ingstad.

Men i morra søndag skal jeg lese hele historien som Dagbladet Magasinet har skrevet, den om en guttebaby som blir funnet nyfødt ved en kirkegård. Har spart på alle 5 utgavene som historien er fordelt på.

Les som besatt dere som kan :-)

Eg har vore så heldig at eg har fått heim ei fin utgåve av Tante Pose. Har lese nokre få sider, og synest det er fornøyelig! Å få ei Tante Pose på besøk i jula var såvisst ingen spøk, nei, og det finst kanskje fleire av hennar kaliber også i dag??

Har også starta på ei bok som har blitt skubba bakover i lange tider, nemlig Utstøytt av Heidi Hjorteland. Det er ei bok om mobbing, og derfor ikkje vidare lystelig innhald. Men, det er aktuelt no som før. Kan kanskje ikkje seiast å vere mellom det fremste innanfor litteratur, men det eg har lese til no har iallfall vore OK.

Kan elles slutte meg til dei som framhevar "Sjakknovelle". Ei god bok, faktisk ein av mine favorittar.
God helg, med eller utan ei god bok!

Jeg leser "I Hitlers bunker" av Joachim Fest. Dette er boka bak filmen "Der Untergang". Jeg har i mange år hatt interesse for WW2, og både leser en del fakta og fiksjon med dette temaet og ser filmer. Denne boka handler om de siste dagene av krigen, hvor Hitler bor nede i bunkeren sammen med andre nazi-kollegaer med familier. Boka beskriver hvordan Hitler kjemper til det siste, samtidig som han blir mer og mer paranoid.

God lesehælj!

Eg las ferdig Margfolket i går kveld. Eit godt val av lesesirkelen, passe utfordrande. Så er eg i gang med Siste brev hjem 1 av Vilhelm Moberg, Kjekke bøker, dette. Reiknar med å vere ferdig med den i løpet av helga.

Då spørs det kva som blir neste bok ut. Eg skal på ei jobb-reise neste veke, og må ha med passe lektyre til dei kjedelige flyturane. Det er ingen nye lesesirkelbøker som er klare, så eg kan velge fritt mellom mine 131 uleste. Det blir truleg ei av desse tre; Sønnen av Jo Nesbø (har lest litt lite krim i år), bind 1 av Dekameronen (har stått for lenge i bokhylla), eller Kongens nei (har også lest for lite sakprosa i år). Loddtrekning, kanskje?

Men no skal eg straks slå av PC'en og kome meg i veg med hunden ein tur.Kanskje finn vi nokre sauer?

God helg!

Gled deg til Sjakknovelle! Fantastisk liten perle. Jeg har av en eller annen grunn lest den på dansk, utgitt i ett bind sammen med en annen novelle, nemlig Praterforår.

Som de siste ukene skal jeg kose meg med en novelle i Seremonier av Julio Cortázar. Samlingen er så bra at jeg foretrekker å nyte den i langdrag.

Ellers leser jeg romanen A Summer Place av Sloan Wilson. Leste forfatterens Mannen i grå flanellsdress for snart fire år siden og likte den veldig godt.

Og så har jeg så vidt begynt på en bok jeg har hatt stående i hylla en god stund, nemlig Rom av Emma Donoghue og som jeg ser har fått gode omtaler og varme anbefalinger her på Bokelskere. Den handler om den lille gutten Jack som vokser opp i fangenskap sammen med moren og ikke kjenner verden utenfor rommet det bor i.

Begynte også på en ny lydbok i dag, The Dispossessed, den eneste romanen den ungarske akademikeren og poeten Szilard Borbely skrev. Han begikk selvmord i 2014. Historien utspiller seg i en liten, fattig landsby ikke langt fra grensen til Romania i slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-årene, og handler om en gutt og de brutale forholdene familien hans lever under. Faren er av jødisk opphav og moren har bånd til kulakene, landeiere som støtttet det nazivennlige Horty-regimet før det ble styrtet av kommunistene. Ser forresten at den kom på norsk i år og har fått tittelen De ubemidlede med undertittelen har Messias dradd alt?

Ønsker dere en riktig god helg!

Lesehelgen er i gang!

Dagene gikk så fort denne uka at det allerede er lørdag før jeg får startet tråden. Jeg håper dere har funnet frem til lektyre som frister i helgen. Selv holder jeg fremdeles på med lydboka Maura's Game (M. Cole). Denne andre romanen om en mafia-lignende London-familie er hittil god underholdning og oppleseren gjør en god jobb.

I disse sjakk-dager, med selveste Magnus Carlsen i VM, vurderer jeg å lese en klassiker som lenge har stått på vent - nemlig Sjakknovelle av Stefan Zweig.

"[---] chess is attractive to writers as it mirrors the very act of writing itself. Planning ahead, tactics, manipulation are both part of fiction's palate as well as chess's." skrives det i denne artikkelen i The Guardian: https://www.theguardian.com/books/booksblog/2009/aug/28/chess-perfect-fiction

Skulle dere få lyst til å finne mer ut om sjakk i skjønnlitteraturen, så finnes det en god del anerkjente romaner med sjakk som bakteppe eller ingrediens. Her er to lister med tips:
http://www.mark-weeks.com/aboutcom/aa07c24f.htm
https://www.amazon.com/gp/richpub/listmania/fullview/271RCLMWB1FP0

En riktig god helg ønskes til alle lesende!

Nyt livet og litteraturen :-)

Jeg har gledet meg til å lese Goldenhand av Garth Nix siden det ble offisielt at han kom til å fortsette serien, og det begynner å bli en god stund siden. Det er lenge siden jeg leste de tre første bøkene i serien for første gang, men jeg leste dem på nytt igjen da bok fire, Clariel, kom ut. Jeg likte dem like godt andre gangen som da jeg leste dem for første gang, og det vil si utrolig godt. Derfor hadde jeg høye forventninger til Goldenhand, og jeg ble ikke skuffet!

Å hoppe inn i Nix' verden i The Old Kingdom-serien var som å ta på seg en favoritt-t-skjorte, veldig behagelig, og jeg følte meg komfortabel med en gang. Det føltes bare ... riktig. Gir det mening? Jeg har ikke hatt en slik følelse før, og det var med på å forbedre opplevelsen min av boka. Jeg hadde ingen problemer med å sette meg inn i historien og verdenen igjen. I stedet var det som å komme hjem. Alt var slik det skulle være, og det føltes trygt og kjent.

Jeg har gledet meg så lenge til å lese mer om Lirael og Nick, og endelig fikk jeg gjøre det. Det var på tide! Og jeg ble ikke skuffet. Lirael og Nick er definitivt favorittene mine i serien, og jeg elsket å se dem få til ting sammen. De var ikke mye sammen i de tidligere bøkene, men jeg likte veldig godt kjemien mellom dem, og ønsket å se mer. De er akkurat så søte sammen som jeg håpet de kom til å være.

Historien i Goldenhand er ikke like mørk som i de tidligere bøkene, men den er likevel spennende, og jeg likte den veldig godt. Nix samler alle de løse trådene, og gir svar på så godt som alt jeg ønsket å vite og mer. Jeg vet ikke om dette er den siste boka han kommer til å skrive i denne serien, men hvis den er det, fikk den en utrolig god avslutning. Jeg er veldig fornøyd, og synes slutten var perfekt.

The Old Kingdom er en av mine favorittserier, og jeg anbefaler den virkelig! Goldenhand er en verdig avslutning på serien, selv om jeg gjerne skulle ha lest mer om denne utrolig fascinerende verdenen Garth Nix har skapt.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

En bok om tarmen - med lang ventetid på biblioteket - er det mulig? Nå har jeg fått den og er snart gjennom den. Det første jeg gjorde var å kjøpe den i tillegg for å kunne ta den opp med jevne mellomrom. Den er like spennende som en krimroman og omhandler nyeste forskning om sammenhengen mellom en sunn tarmflora og hjernen. Og ikke minst omhandler den mulighetene for å redusere sannsynligheten for alvorlige sykdommer som MS, autisme, kroniske smerter, depresjon og autoimmune sykdommer. Jeg løp til helsekostbutikken og kjøpte Molkosan melkesyre som en start på et nytt "tarmliv".

«Alle vet» er å påkalle klisjeen og begynnelsen til banaliseringen av erfaringen, og det som er så uutholdelig, er alvoret og autoriteten som folk har når de gir stemme til klisjeen.
Det vi vet er at ingen, på en ikke-klisjeaktig måte, vet noen ting. Du kan ikke vite noe. Det du vet, vet du ikke; hensikt, motiv, konsekvenser, betydning osv.
Det er forbløffende hvor mye vi ikke vet.
Enda mer forbløffende er det som gir seg ut som viten.
Philip Roth i Menneskemerket

Dette er det mest presise uttrykket jeg har lest om noe alle praktiserer og som får så mange skjebnesvangre konsekvenser. Jeg har prøvd å ha det i bakhodet når jeg deltar i de daglige karakteriseringene av andre, men jeg faller tilbake til gamle mønstre både titt og ofte. Det er ikke det jeg vet som er problemet, men det jeg "vet" som ikke er slik.

Dette er andre boka på rad av Brekke der eg legg merke til at han legg inn ein liten referanse til andre norske krimforfattarar. I Menneskets natur nemner han to polititenestemenn som heiter Lier og Horst, det er vanskeleg å ikkje knyte dette opp mot Jørn Lier-Horst.

I denne boka så let han eigaren av vertshuset Bukken og Havresekken heite Thomas av Egeland (nemnast første gang på side 51), det kan ikkje vere anna enn ein referanse til forfattarkollega Tom Egeland.

Men kva er greia? Er det berre kollegiale nikk til medforfattarar han er venner med eller kanskje blir spesielt inspirert av, eller stikk det noko anna under? Meiner han t.d. at Egeland er bukk med havresekk i ein eller annan samanheng? Eller kanskje er det berre eg som er for mykje i krimroman-modus nett no?

Ja absolutt, en fantastisk musikk som vil leve videre og videre.

Også jeg var så heldig å oppleve Cohen for et par år siden, da i Oslo Spectrum. Så rørende da han takket og, om ikke direkte, tok avskjed med sitt norske publikum. Jeg var ikke den eneste i salen som følte at Cohen selv visste at dette var hans siste besøk i Norge.

Har du sett, du posta i same minutt som eg slo på PC'en etter middag. Perfekt timing!

Eg nærmar meg slutten av lesesirkelboka Margfolket, eg held litt igjen for ikkje å bli ferdig for tidleg, så derfor les eg også i Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke. Det gjeng litt for lenge mellom kvar krimbok no for tida, så eg fann ut at eg måtte gjere noko med det.

Du nemner den amerikanske draumen. Det finnest sikkert mange variasjonar over denne, og ein av dei møter vi i Vilhelm Moberg sin utvandrarserie. Eg har dandert dei 8 bøkene i serien utover leseåret 2016, og det er straks tid for å starte på nr. 7 i serien, Siste brev hjem 1.

Forøvrig blir det, som vanleg, ein del hundeliv i helga også.
God Helg!

Ja, nå har han sunget sin "last waltz" men sin vidunderlige stemme. Flotte tekster i sangene sine hadde han, har også lest et par av bøkene hans.. Fikk heldigvis oppleve han på Kalvøya for mange år siden..

Til Leonard Cohens minne hever jeg denne tråden.
Tusen takk, Cohen.