En episk sang av dimensjoner!
In a many dark hour
I've been thinkin' about this
That Jesus Christ
Was betrayed by a kiss
But I can't think for you
You'll have to decide
Whether Judas Iscariot
Had God on his side.
Nest siste vers i With God on our side. Skrevet tidlig under Vietnamkrigen, 1964, på LP'en The Times They Are A'changing.
God idè :-) Av ei lang rekke mulige sitater velger jeg meg de siste linjene fra Masters Of War, de første sangen som satte meg på sporet av Dylan som 13-14-åring. Denne sitter enda djupere i meg enn Blowin` In The Wind. Verset:
And I hope that you die.
And your deathll come soon.
I will follow your casket.
In the pale afternoon.
And I
ll watch as youre lowered.
Down to your deathbed.
And I
ll stand over your grave.Til I
m sure that you`re dead.
det vart det året Nixon døde, og Kurt Cobain, med søtten dagers mellomrom: de to sørgegruppene holdt sine møter atskilt;
Doris Lessing var vel også kommet ganske i bakleksa da hun fikk prisen. Jeg synes det er fint at prisen stundom tildeles for "samlede verker" selv om de ligger noe tilbake i tid.
Årets nobelpristildeling har vakt både positiv og negativ oppsikt. Utvidelse/utvanning av litteraturbegrepet? For ordens skyld vil jeg minne om at Bob Dylan faktisk har skrevet ei bok, Tarantula, som kom ut i 1966. Ei salig blanding av sære prosastykker og nesten like sære vers. Her er en liten smakebit:
i'm not saying that books are
good or bad, but i dont think
youve ever had the chance to find
out for yourself what theyre all
about - ok, so you used to get B's
in the ivanhoe tests & A minuses
in the silas marners . . . then you
wonder why you flunked the hamlet
exams - yeah well that's because one
hoe & one lass do not make a spear -
the same way two wrongs do not make
a throng - now that youve been thru
life, why dont you try again . . . you
could start with a telephone book -
wonder woman - or perhaps catcher in
the rye - theyre all the same & everybody
has their hat on backwards thru the
stories
see you at the docks
helpfully yours,
Sir Cringe
Vi skal kanskje ikke tolke dette som en litterær programerklæring fra nobelprisvinneren.
Og det blei Bob Dylan! Så moro! Til Unibet-odds på 9 ca 15 minutt før kunngjeringa, han har klatra på denne lista i det siste. Gratulerer til prisvinnaren, til alle Dylan-fans, og det har vært artig å følge med på odds-utviklinga.
Ja ikke sant! Oppleseren har stor betydning for opplevelsen av ei lydbok. Jeg har tatt pause fra lydbøker en stund etter en rekke lydbokopplevelser hvor oppleseren bare fikk frem irritasjonen. Vi burde i grunnen ha en egen tråd her på bokelskere om gode lydbøker.
Denne romanen oppdaga eg i ei bokhylle på ein sjukeheim, på rommet til ein gammal og sjuk mann. Ikkje heilt upassande: Alderdom og død er viktige tema i boka, som forfattaren skreiv då han var i 80-åra, så vidt eg forstår delvis basert på eigne erfaringar. Boka er full av gode dialogar, varme og nære personskildringar. Dette siste er særleg viktig: Kva seier måten nokon framstår på – korleis dei kler seg og ter seg – om kven dei er?
Ravelstein er ei rørande, men på mange måtar usentimental, fortelling om vennskap Personane blir tatt nøye i akt. Både positive og negative trekk blir eksponert og studert. Eg kjem utvilsomt til å lesa fleire bøker av Bellow, ein forfattar som eg ikkje var kjent med frå før. Framstillinga av romanfiguren Ravelstein, som er basert på filosofen Allan Bloom, har òg gitt meg lyst til å lesa Blooms kontroversielle The Closing of the American Mind, trass i visse ideologiske fordommar eg har!
Spørsmålet ditt er overhodet ikke dumt. Det griper direkte inn i en sak vi har hatt gående her. Før kunne du sende private meldinger til hvem du ville. Så kom en forunderlig endring som gjør at du bare kan sende meldinger til de som «følger» deg. Bakgrunnen skal visstnok være at enkelte har vært plaget med uønskete private meldinger.
Dette har vært tatt opp flere ganger, både i åpent forum og overfor admin, Andre (får ikke med apostrofen, grrr) uten at vi har fått gjennomslag. Prøv gjerne du også, vi er mange som vil ha tilbake den gamle ordningen!
Jeg hadde nesten glemt hvor morsom William Faulkner kan være, selv når han beskriver brutalitet, svik og menneskelig fornedrelse.
De ubeseirede er en historie fra Sørstatene under og etter borgerkrigen, og fortelleren, Bayard Sartoris, er tolv år i begynnelsen av fortellingen. Faren hans er ute og kjemper mot "nordstatingene" og har overlatt eiendommen sin til svigermor, "Besta" og sønnen pluss en håndfull slaver, blant dem Ringo, som er jevngammel med Bayard. De to guttene er bestevenner, oppvokst og oppdratt nokså likt, og som menneskene rundt seg har de liten peiling på hva krigen egentlig handler om. De blir utsatt for det samme som så mange andre under krigshandlingene: Gården blir plyndret, hovedhuset brent, alle på gården innkvarterer seg i et par slavehytter og overlever på et vis takket være hardt arbeid, utspekulerte tiltak og ukuelig patriotisme. Ikke før Sørstatenes kapitulasjon begynner det å demre for dem hva nederlaget virkelig innebærer.
Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg, var skildringene av de "frigitte" slavene. Disse tusenvis av mennesker på formålsløs vandring har vi naturligvis hørt om før, men Faulkner levendegjør hendelsene på en måte som ga meg gåsehud: Folk i området ser ikke disse vandrerne, men hører den om nettene:
Vi kunne høre det igjen, akkurat som vi hadde gjort i vognen - de ilende føttene, lyden som var som om de sang i en andpusten hvisketone mens de ilte forbi porten og forsvant lenger borte i veien.
Midt i kampens hete drar Besta med seg de to guttene på langtur for å hente hjem gullet hun er blitt fralurt av utro tjenere. Ferden resulterer i en ellevill handelsvirksomhet med muldyr fra nordstatshæren, en svindel som ikke blir avslørt før en gjeng banditter blander seg inn i forretningene. Ubetalelig!
Krig avler hat og hevnlyst. Ved slutten av boka er gården bygd opp igjen, velstanden er gjenopprettet, Bayard blitt 24 år og student da han får melding om at faren hans er skutt. Gamle motsetninger dukker opp igjen, og Bayard blir stilt overfor dilemmaet: Skal drapet hevnes, slik alle de "gamle" geriljakameratene til faren forventer?
Faulkner holder seg i hjemtraktene sine i denne boka også - med den fiktive byen Jefferson som administrativt hovedsete. Vi kjenner igjen navn fra tidligere romaner: Sartoris, Snopes, Compson ... Denne boka kom ut i 1938 og handler altså om forfedrene.
Jeg blir ikke helt klok på tittelen De ubeseirede (The Unvanquished) - ironisk eller beundrende?
Hyggelig at du spør. Enig med deg. Jeg har også lenge lurt på det samme. Aschehoug gav ut en del Balzac-oversettelser i fine utgaver på 1990-tallet. Ellers er det Solum som har stått for noen utgivelser de siste årene, blant annet en ny (2010) - antakelig den fjerde på norsk! - av Far Goriot i tillegg til to novellesamlinger.
Det ukjente mesterverk er utgitt i en påkostet utgave med illustrasjoner på et norsk forlag, EnFace, som knapt har utgitt andre bøker såvidt jeg kan se. Selv fant jeg den i bokavdelingen til Fretex i Ullevålsveien i Oslo.
Dessverre er en rekke andre av Balzacs mest kjente bøker ikke tilgjengelig på norsk. Det gjelder for eksempel Cousin Bette som iallfall finnes i en rekke utgaver oversatt til engelsk.i
Ufullstendig liste (2002) over norske oversettelser:
Eugénie Grandet (1997), oversatt av Solveig Schult Ulriksen.
Balzac forteller: en novellesamling (1998), redigert av Juliette Frølich og Solveig Schult Ulriksen.
Skjemtsomme historier (1947-49), oversatt av Tryggve Norum.
Scener fra kurtisanenes liv (1999), oversatt av Bente Christensen.
Far Goriot (1984), oversatt av Tryggve Norum (flere utgaver finnes)
Tapte illusjoner (1998), oversatt av Birger Huse.
I skyggen av Bonaparte (1942), oversatt av Sten Sparre Nilson
To noveller (1982), oversettelse og etterord ved Solveig Schult Ulriksen.
Lykke til i jakten!
Hvilke vil du anbefale? Jeg trenger snart nye på biblioteket, kan like godt prøve meg på han. Vet jeg har lest noen, men det er jo så lenge siden at jeg ikjenner husker hvilke.
Lesehelg! Sannelig var lesehelgen der før jeg merket det! Jeg er gjest/bortreist på langhelg, så min bokelskere.no-vaner kom helt ut av fokus :-)
Etter å ha lest den fantastisk bra The Girl With Seven Names som jeg fortalte om sist helg, så måtte jeg lande litt. Jeg tenkte stadig på det jeg hadde lest i dagevis - ja, ennå. Den gjorde varig inntrykk.
Jeg er i gang med Slaughterhouse 5 av Kurt Vonnegut. Denne klassikeren har stått på lista lenge. En snodig og litt artig beretning så langt.
Men jeg ble så oppslukt av Nord- og Sør-Korea sist helg at jeg nå har funnet frem Please Look After Mother av Sør-Koreanske Kyung-Sook Shin. Den har fått vid internasjonal anerkjennelse og er også oversatt til norsk.
Folkens, nyt den lyse årstiden, livet og litteraturen!
God helg :-)
Jeg hadde ingen forventninger, jeg trodde det var en høyttravende, kjedelig bok. Men så en dag hadde jeg ingenting å lese, så jeg tenkte at denne får klare seg. Og jeg har siden lest den igjen to ganger til. Fascinerende fra først til sist.
Denne helgen leser jeg Brennemerket av Eystein Hanssen. Det er den femte og foreløpige siste boken om politietterforsker Elli. Jeg har litt delte meninger om disse bøkene, må vel si at jeg likte den første og fjerde boken best, mens bok nummer to ikke falt helt i smak hos meg. Bok nummer fem virker foreløpig bra, og jeg gleder meg til forfatteren kommer med bok nummer seks.
En gripende historie, ærlig og ytterst vel-fortalt.
Ferdig!
Jeg har forsøkt å lese sakte, men klarte ikke! Dette var en bok for meg. Jeg liker veldig godt at det er forskjellige typer tekst, skriftstørrelser og plakater - også er det illustrasjoner i tillegg! Viktigst er allikevel selve innholdet. Mennesket som dyr, flokkdyr og individualister får sitt pass påskrevet, ofte svært humoristisk, noen ganger med skrekk og gru. Denne romanen behøves fortsatt. Vi styres fortsatt av penger og maktbegjær, vi plyndrer fortsatt jorden for alt av verdi. Det eneste jeg savner i denne romanen er hvordan forandringene under vann må ødelegge for andre arter enn mennesket.
I swore never to be silent whenever and wherever human beings endure suffering and humiliation. We must always take sides.
Elie Wiesel 1928 - 2016
Et liv tilbragt i løgn kan ikke reddes ved annet enn mere løgn.