Det er en trist dag idag, Leonard Cohen er død.

Takk for lenka (og til Grethe87 for oppdatert lenke). Det blir nok ikkje min favorittsang heller, men artig å ha høyrt denne versjonen.

Sjølv blei eg nyfiken på dette maleriet av Jesusbarnet med hund og katt. Må seie meg samd med hovudpersonen i at eg aldri ville ha gjetta på at biletet skulle forestille Maria, Josef og Jesus.

Jeg har brukt lydbøker i mange, mange år - fordi jeg går mye, og gåingen blir liksom lesetiden min. De fleste innleserne er veldig gode synes jeg. (De fleste bøkene jeg har omtalt i bloggen min, er i lydbok-format) - det er jo de samme bøkene som du får i papir-format. Ofte synes jeg stemmen og opplesing gir boken et ekstra pluss. Noen ganger er det forfatteren selv som leser også - og det er alltid interessant.

Velkommen! Her kan det meste diskuteres.
Jeg leser selv mye lydbøker, så har mange ulike erfaringer med opplesere, så skjønner godt at du kan bli frustrert.

Har nettopp laget meg en bruker her så er ikke helt inne i reglene. Jeg bruker lydbøker mye når jeg er på lange bilturer og kunne tenkt meg å diskutere lydbøkene med andre.
Akkurat nå er jeg irritert på språket til oppleseren av boken jeg holder på med og trenger å få det ut.

Så morsomt da at du også leser boka til Westø. Jeg er bare i begynnelsen av den og tror ganske sikkert at den utvikler seg til å bli en bok etter min smak.

Hjertens takk! Det kan jeg trenge, ha, ha.

I denne tråden om Folkeskribenten Muus og hans forleggere dukker Muus’ oldebarn opp, som bokelsker altså. Han hevder at Muus har opptil åtti romaner på samvittigheten, under ulike pseudonymer.
Jeg har hatt boken på ønskelisten en god stund. Kanskje tiden er inne for å legge seg på jakt etter den.

Ellers begynte jeg denne helgen på min første bok av Jon Fosse, Naustet som jeg hadde stående. Etter anbefaling av Strindin. Litt tidlig å ha noen oppfatning om den enda.

Rudolf Muus??

Nå er det lenge siden jeg har deltatt på helgetråden. Leselysten har vært veldig fraværende de to siste månedene, men nå kjenner jeg at det løsner litt igjen. I helgen skal jeg lese ferdig Der vi engang gikk av Kjell Westö. Jeg synes det er spennende å lese om de unge menneskene og deres liv i Helsinki på begynnelsen av 1900-tallet, et liv preget av borgerkrig og klassekamp. Boka er enkelte ganger litt tung, og det er mange personer å holde rede på, men jeg liker historien veldig godt.

Jeg har så vidt begynt på Der vi engang gikk av Kjell Westø. Ser fram til videre lesning av boka til denne finske forfatteren som har fått så mange tilhengere.
Ellers ligger Nansens siste kjærlighet, kjærlighetsbrevene fra Fridtjof Nansen til Brenda Ueland klar. (Eric Utne) redaktør).

Lesehelgen er i gang! :-)

Jeg lar meg underholde av en murstein (Dangerous Lady) skrevet av britenes krimdronning Martina Cole. Den er svært lettlest og akkurat det man trenger når formen er bare så der. Jeg hører den på lydbok via Audible og fryder meg over oppleseren som er god på å etterape cockney-dialekten til protagonistene.

Marit Eikemos Samtidsruinar ligger ellers klar til å åpnes. Jeg gleder meg til å gjøre bekjentskap med denne forfatteren som jeg har sett at får gode omtaler av litteraturkritikerne.

Snøen laver ned - til barnas store fryd. Vi voksne synes vel også at det er litt stas med den første snøen :-)

Riktig god lesehelg til alle!

"Born to run", Bruce Springsteen.
Jeg er en knøl i engelsk. At jeg i det hele tatt kan litt, kan jeg takke platespilleren og tekstene på LP-omslagene for. Bruce sin The River kom i 1981, i en periode jeg las mye - også disse tekstene på omslagene. Sånn at nå som Bruce ga ut ei bok, synes jeg det passa bra at jeg las den på engelsk, selv om jeg så og si aldri leser bilgrafier.
Synes det var interessant å lese om når han var ung. Om livet i gata, om forholdene i familien, forholdet til mor og far. Om hans musikalske vekkelse og hans gode plan på å satse på innhold i låtene. Ja, og så ble det mye om bandet, bransjen, og om piker, rastløshet, penger og sånt også. Litt over halvveis i boka slår han gjennom for fullt, og da synes jeg den ble mindre interessant - så jeg tar en lang pause her.
Kanskje jeg ikke leser den ferdig heller - vi får se. Noe var bra, noe var kjedelig.

Tusen takk for svar. Her var det masse spennende som jeg ikke har lest enda. Etter det du skriver er det flere av disse som kommer til å være øverst på leselisten.

Lesehelg!

Jeg mottok i posten i dag Dirk Gently's Holistic Detectiv\e Agency. Amazon.com skriver at denne romanen er "a humorous detective novel by Douglas Adams, first published in 1987. It is described by the author on its cover as a "thumping good detective-ghost-horror-who dunnit-time travel-romantic-musical-comedy-epic"". Denne boka er jeg spent på. Den har også en oppfølger. Synd at Adams tok kvelden tidlig; fans så frem til oppfølger-romaner ang Dirk G.

Halloween er under oppseiling. Noen bryr seg ikke om Halloween mens andre (kanskje spesielt småbarnsfamilier) opplever at det er stor stas å få kle seg ut og tørre å banke på fremmede dører. Her i huset er vi med på å arrangere/delta i to Halloween-fester; hvert barn har sin gjeng/fest. Jeg må lete frem Halloween-pynten og kostymene fra i fjor og plusse på med litt fra i år :-) Jeg har ikke noe forhold til Halloween fra barndommen, men opplever at både barna og vi voksne har mye moro med feiringen sammen nå.

Goodreads byr på denne lenken ang lektyre og Halloween:

https://www.goodreads.com/list/show/13100.Best_Books_to_Read_for_Halloween_

Som et apropos til den listen: min datter og jeg så nylig Miss Peregrine's Home for Peculiar Children i 3D på kino (filmatiseringen er basert på romanen ved samme navn). Datteren min er såpass ung at hun holdt for øynene en del ganger (hun er fornøyd med at det var litt skummelt). Denne filmen er såpass skummelt snill at barn fra 9 år og oppover fint kan se den med foreldrene. Har noen av dere lest romanen eller sett filmen så skriv gjerne litt om det.

Kjære bokelsker, du er velkommen til å bidra på lesehelg-tråden med smått og stort.

God helg og lev vel!

Glimrende debut, stilsikre noveller om arbeiderliv, om å falle utenfor, om å slutte skolen, om helt vanlige folk, skrevet i et nøkternt jordnært enkelt språk. Forfatteren som er debutant er veldig god på å skildringer og å skape stemninger. Les gjerne mer i bloggen

Ha, ha, vi får se om Dylan kommer og takker for sin pris.
Jeg tror faktisk ikke jeg vedder imot, selv om innsatsen er lav :-)

Den nære forbindelsen mellom kanadieren Leonard Cohen (1934 -) og Spania er kanskje ikke så godt kjent, men den begynner etter hvert å gå opp for meg.

Denne videoen viser en sterk og gripende takketale Cohen holdt etter å ha mottatt en spansk kulturpris i 2012. I talen takker Cohen Spania for hele sitt virke – sin musikk og sin poesi. Han takker sin gitarlærer fra tidlig på 1960-tallet, en ung, ukjent spanjol som kom til Montreal, og poeten Federico García Lorca (1898-1936). (Lorca ble for øvrig drept av general Francos styrker tidlig under borgerkrigen 1936-38.) Legg spesielt merke til Cohens ord om poesien innledningsvis.

Kristendommen - naken og avkledd

Det sier sitt om kirkens makt i Portugal at José Saramago måtte bo i eksil, på Lanzarote, etter utgivelsen av Jesusevangeliet. Og det for bare omkring 25 år siden (boken kom i 1991).

Er det fordi Saramago forteller Jesus’ historie som en blanding av en realistisk historie og et fabulerende eventyr? At han tar sitt materiale fra Bibelen, uten å behandle det med den ærbødighet som sømmer seg en «hellig» skrift?

Jesusevangeliet er i partier en krevende bok. Jeg har opplagt gått glipp av en del poeng fordi jeg er lite bevandret i testamentene, spesielt det gamle. I omtalen fra Bokdatabasen heter et at forfatteren gir «de grunnleggende spørsmål om synd og soning og om offerets dypeste betydning en helt ny vinkling». Tja, jeg må innrømme at jeg er usikker på om jeg har fått med meg denne vinklingen. Jeg er til og med usikker på om dette har vært forfatterens intensjon.

For meg fremstår Jesusevangeliet som en bok som «kler av» kristendommen. Ikke med en uttalt kritikk, men som en tekst som tar Bibelens ord bokstavelig og viser oss innholdet i all sin gru. «Jeg ror dere i land,» sier Jesus, han har både gud og djevelen i båten, «så alle endelig kan få se Gud og Djevelen i egen person, hvor godt de kommer ut av det med hverandre, hvor like de er» (s. 337). Det er ikke vanskelig å forstå Jesus’ reaksjon når vi hører hvilke planer Gud har for ham, hvilke motiver han har. Og hvor utallige mange mennesker som skal lide den mest pinefulle død for at Gud, ved hjelp av Jesus, skal utvide sitt rike og legge under seg «all verdens folkeslag». Jesus vil ikke være med på dette, selv om han loves både «makten og æren» - riktignok etter sin død. Men, «Du er blitt utvalgt, så du har ikke noe valg,» sier Gud, «har du da enda ikke fattet at du er i min makt» (s. 336). Jesus er dødsdømt.

Boken inneholder vakre partier, som utlegningen av Juleevangeliet. Forholdet mellom den 15 år gamle Maria og ektemannen, snekkeren Josef, «alminnelig dyktig i faget». Marias, og kvinnenes, underlegne og samtidig sterke posisjon. Det er ikke til å unngå å få en godhet for disse to.

Så poetisk forfatteren lar oss skjønne at noe spesielt skal skje den morgenen Jesus blir unnfanget: «Josef så opp på himmelen, og ble forferdet. Ennå er ikke solen kommet opp, ingen steder på hele himmelhvelvingen finnes de mest utvaskede tegn til morgengryets røde skjær, ikke det minste penselstrøk av rosenrødt eller halvmodne kirsebær, ingenting, annet enn fra horisont til horisont, alt det som murene rundt gården lot ham se, over hele det vidstrakte taket av lave skyer, som var som små flatklemte nøster, helt like, et skjær av fiolett som så smått ble sitrende og skimrende på den kanten hvor solen skal komme, der blir det nå bare mørkere og mørkere, til det glir i ett med det som på den andre kanten finnes av natt. Ikke i hele sitt liv hadde Josef sett en himmel som dette.» (s. 20).

Marias bebudelse. Den forunderlige tiggeren som sier til Maria, før hun har rukket å fortelle ektemannen at hun er gravid: «Kvinne, du bærer en sønn i ditt skjød». Tiggeren sier han er en engel (erkeengelen Gabriel i Lukas’ evangelium?). Men som det senere skal komme frem, han sier ikke at han er en Herrens engel, og «det ikke lar seg gjøre å skjelne en Herres engel fra en Satans engel». Så hvem er denne mannen/engelen egentlig? Det mangler ikke på uløste mysterier i boken.

Og heller ikke på Saramagos umiskjennelige humor. Jeg nevner bare et eksempel fra historien da Jesus mettet flere tusen mennesker med to fisk og ett brød. «Det man vet med sikkerhet, er at det hadde samlet seg mellom fire og fem tusen menn på stedet, og da har vi ikke regnet med kvinner og barn, og alle disse menneskene oppdaget, på et gitt tidspunkt at de ikke hadde noe å spise. Hvordan kan det ha seg at et folk som er så påpasselige, så vant til å reise og utruste seg med niste, også når de hadde tenkt seg herfra og til det hinsidige, plutselig stod der uten en brødskalk eller noe å spise ved siden av, det er det i dag ingen som greier å forklare.» (s. 326).

Og den vakre kjærlighetshistorien mellom Jesus og skjøgen Maria fra Magdala.

Her er det lag på lag. Terningkast 6.

En verdig vinner! ¨Så mye flott.

Dylans protest mot krigstjenesten i form av en kjærlighetssang. Vi er fortsatt i Vietnamkrigens tidlige fase.

Så vakkert fremført av Joan Baez, som en sang om kjærlighet og ekteskap.

Én tekst, to budskap.

Jeg velger meg siste vers fra dommedagsprofetien, skrevet i 1963 (?) og mer aktuell enn noen gang.

And what'll you do now, my blue-eyed son?
And what'll you do now, my darling young one?
I'm a-goin' back out 'fore the rain starts a-fallin'
I'll walk to the depths of the deepest black forest
Where the people are many and their hands are all empty
Where the pellets of poison are flooding their waters
Where the home in the valley meets the damp dirty prison
And the executioner's face is always well hidden
Where hunger is ugly, where souls are forgotten
Where black is the color, where none is the number
And I'll tell it and speak it and think it and breathe it
And reflect from the mountain so all souls can see it
And I'll stand on the ocean until I start sinkin'
But I'll know my song well before I start singing
And it's a hard, it's a hard, it's a hard, and it's a hard
It's a hard rain's a-gonna fall.