Bokelskere.no

Lesehelgen er i gang!

Dagene gikk så fort denne uka at det allerede er lørdag før jeg får startet tråden. Jeg håper dere har funnet frem til lektyre som frister i helgen. Selv holder jeg fremdeles på med lydboka Maura's Game (M. Cole). Denne andre romanen om en mafia-lignende London-familie er hittil god underholdning og oppleseren gjør en god jobb.

I disse sjakk-dager, med selveste Magnus Carlsen i VM, vurderer jeg å lese en klassiker som lenge har stått på vent - nemlig Sjakknovelle av Stefan Zweig.

"[---] chess is attractive to writers as it mirrors the very act of writing itself. Planning ahead, tactics, manipulation are both part of fiction's palate as well as chess's." skrives det i denne artikkelen i The Guardian: https://www.theguardian.com/books/booksblog/2009/aug/28/chess-perfect-fiction

Skulle dere få lyst til å finne mer ut om sjakk i skjønnlitteraturen, så finnes det en god del anerkjente romaner med sjakk som bakteppe eller ingrediens. Her er to lister med tips:
http://www.mark-weeks.com/aboutcom/aa07c24f.htm
https://www.amazon.com/gp/richpub/listmania/fullview/271RCLMWB1FP0

En riktig god helg ønskes til alle lesende!

Nyt livet og litteraturen :-)

Jeg har gledet meg til å lese Goldenhand av Garth Nix siden det ble offisielt at han kom til å fortsette serien, og det begynner å bli en god stund siden. Det er lenge siden jeg leste de tre første bøkene i serien for første gang, men jeg leste dem på nytt igjen da bok fire, Clariel, kom ut. Jeg likte dem like godt andre gangen som da jeg leste dem for første gang, og det vil si utrolig godt. Derfor hadde jeg høye forventninger til Goldenhand, og jeg ble ikke skuffet!

Å hoppe inn i Nix' verden i The Old Kingdom-serien var som å ta på seg en favoritt-t-skjorte, veldig behagelig, og jeg følte meg komfortabel med en gang. Det føltes bare ... riktig. Gir det mening? Jeg har ikke hatt en slik følelse før, og det var med på å forbedre opplevelsen min av boka. Jeg hadde ingen problemer med å sette meg inn i historien og verdenen igjen. I stedet var det som å komme hjem. Alt var slik det skulle være, og det føltes trygt og kjent.

Jeg har gledet meg så lenge til å lese mer om Lirael og Nick, og endelig fikk jeg gjøre det. Det var på tide! Og jeg ble ikke skuffet. Lirael og Nick er definitivt favorittene mine i serien, og jeg elsket å se dem få til ting sammen. De var ikke mye sammen i de tidligere bøkene, men jeg likte veldig godt kjemien mellom dem, og ønsket å se mer. De er akkurat så søte sammen som jeg håpet de kom til å være.

Historien i Goldenhand er ikke like mørk som i de tidligere bøkene, men den er likevel spennende, og jeg likte den veldig godt. Nix samler alle de løse trådene, og gir svar på så godt som alt jeg ønsket å vite og mer. Jeg vet ikke om dette er den siste boka han kommer til å skrive i denne serien, men hvis den er det, fikk den en utrolig god avslutning. Jeg er veldig fornøyd, og synes slutten var perfekt.

The Old Kingdom er en av mine favorittserier, og jeg anbefaler den virkelig! Goldenhand er en verdig avslutning på serien, selv om jeg gjerne skulle ha lest mer om denne utrolig fascinerende verdenen Garth Nix har skapt.

Anmeldelsen ble opprinnelig publisert på bloggen min.

En bok om tarmen - med lang ventetid på biblioteket - er det mulig? Nå har jeg fått den og er snart gjennom den. Det første jeg gjorde var å kjøpe den i tillegg for å kunne ta den opp med jevne mellomrom. Den er like spennende som en krimroman og omhandler nyeste forskning om sammenhengen mellom en sunn tarmflora og hjernen. Og ikke minst omhandler den mulighetene for å redusere sannsynligheten for alvorlige sykdommer som MS, autisme, kroniske smerter, depresjon og autoimmune sykdommer. Jeg løp til helsekostbutikken og kjøpte Molkosan melkesyre som en start på et nytt "tarmliv".

«Alle vet» er å påkalle klisjeen og begynnelsen til banaliseringen av erfaringen, og det som er så uutholdelig, er alvoret og autoriteten som folk har når de gir stemme til klisjeen.
Det vi vet er at ingen, på en ikke-klisjeaktig måte, vet noen ting. Du kan ikke vite noe. Det du vet, vet du ikke; hensikt, motiv, konsekvenser, betydning osv.
Det er forbløffende hvor mye vi ikke vet.
Enda mer forbløffende er det som gir seg ut som viten.
Philip Roth i Menneskemerket

Dette er det mest presise uttrykket jeg har lest om noe alle praktiserer og som får så mange skjebnesvangre konsekvenser. Jeg har prøvd å ha det i bakhodet når jeg deltar i de daglige karakteriseringene av andre, men jeg faller tilbake til gamle mønstre både titt og ofte. Det er ikke det jeg vet som er problemet, men det jeg "vet" som ikke er slik.

Dette er andre boka på rad av Brekke der eg legg merke til at han legg inn ein liten referanse til andre norske krimforfattarar. I Menneskets natur nemner han to polititenestemenn som heiter Lier og Horst, det er vanskeleg å ikkje knyte dette opp mot Jørn Lier-Horst.

I denne boka så let han eigaren av vertshuset Bukken og Havresekken heite Thomas av Egeland (nemnast første gang på side 51), det kan ikkje vere anna enn ein referanse til forfattarkollega Tom Egeland.

Men kva er greia? Er det berre kollegiale nikk til medforfattarar han er venner med eller kanskje blir spesielt inspirert av, eller stikk det noko anna under? Meiner han t.d. at Egeland er bukk med havresekk i ein eller annan samanheng? Eller kanskje er det berre eg som er for mykje i krimroman-modus nett no?

Ja absolutt, en fantastisk musikk som vil leve videre og videre.

Også jeg var så heldig å oppleve Cohen for et par år siden, da i Oslo Spectrum. Så rørende da han takket og, om ikke direkte, tok avskjed med sitt norske publikum. Jeg var ikke den eneste i salen som følte at Cohen selv visste at dette var hans siste besøk i Norge.

Har du sett, du posta i same minutt som eg slo på PC'en etter middag. Perfekt timing!

Eg nærmar meg slutten av lesesirkelboka Margfolket, eg held litt igjen for ikkje å bli ferdig for tidleg, så derfor les eg også i Doktor Fredrikis kabinett av Jørgen Brekke. Det gjeng litt for lenge mellom kvar krimbok no for tida, så eg fann ut at eg måtte gjere noko med det.

Du nemner den amerikanske draumen. Det finnest sikkert mange variasjonar over denne, og ein av dei møter vi i Vilhelm Moberg sin utvandrarserie. Eg har dandert dei 8 bøkene i serien utover leseåret 2016, og det er straks tid for å starte på nr. 7 i serien, Siste brev hjem 1.

Forøvrig blir det, som vanleg, ein del hundeliv i helga også.
God Helg!

Ja, nå har han sunget sin "last waltz" men sin vidunderlige stemme. Flotte tekster i sangene sine hadde han, har også lest et par av bøkene hans.. Fikk heldigvis oppleve han på Kalvøya for mange år siden..

Til Leonard Cohens minne hever jeg denne tråden.
Tusen takk, Cohen.

Det er en trist dag idag, Leonard Cohen er død.

Takk for lenka (og til Grethe87 for oppdatert lenke). Det blir nok ikkje min favorittsang heller, men artig å ha høyrt denne versjonen.

Sjølv blei eg nyfiken på dette maleriet av Jesusbarnet med hund og katt. Må seie meg samd med hovudpersonen i at eg aldri ville ha gjetta på at biletet skulle forestille Maria, Josef og Jesus.

Jeg har brukt lydbøker i mange, mange år - fordi jeg går mye, og gåingen blir liksom lesetiden min. De fleste innleserne er veldig gode synes jeg. (De fleste bøkene jeg har omtalt i bloggen min, er i lydbok-format) - det er jo de samme bøkene som du får i papir-format. Ofte synes jeg stemmen og opplesing gir boken et ekstra pluss. Noen ganger er det forfatteren selv som leser også - og det er alltid interessant.

Velkommen! Her kan det meste diskuteres.
Jeg leser selv mye lydbøker, så har mange ulike erfaringer med opplesere, så skjønner godt at du kan bli frustrert.

Har nettopp laget meg en bruker her så er ikke helt inne i reglene. Jeg bruker lydbøker mye når jeg er på lange bilturer og kunne tenkt meg å diskutere lydbøkene med andre.
Akkurat nå er jeg irritert på språket til oppleseren av boken jeg holder på med og trenger å få det ut.

Så morsomt da at du også leser boka til Westø. Jeg er bare i begynnelsen av den og tror ganske sikkert at den utvikler seg til å bli en bok etter min smak.

Hjertens takk! Det kan jeg trenge, ha, ha.

I denne tråden om Folkeskribenten Muus og hans forleggere dukker Muus’ oldebarn opp, som bokelsker altså. Han hevder at Muus har opptil åtti romaner på samvittigheten, under ulike pseudonymer.
Jeg har hatt boken på ønskelisten en god stund. Kanskje tiden er inne for å legge seg på jakt etter den.

Ellers begynte jeg denne helgen på min første bok av Jon Fosse, Naustet som jeg hadde stående. Etter anbefaling av Strindin. Litt tidlig å ha noen oppfatning om den enda.

Rudolf Muus??

Nå er det lenge siden jeg har deltatt på helgetråden. Leselysten har vært veldig fraværende de to siste månedene, men nå kjenner jeg at det løsner litt igjen. I helgen skal jeg lese ferdig Der vi engang gikk av Kjell Westö. Jeg synes det er spennende å lese om de unge menneskene og deres liv i Helsinki på begynnelsen av 1900-tallet, et liv preget av borgerkrig og klassekamp. Boka er enkelte ganger litt tung, og det er mange personer å holde rede på, men jeg liker historien veldig godt.

Jeg har så vidt begynt på Der vi engang gikk av Kjell Westø. Ser fram til videre lesning av boka til denne finske forfatteren som har fått så mange tilhengere.
Ellers ligger Nansens siste kjærlighet, kjærlighetsbrevene fra Fridtjof Nansen til Brenda Ueland klar. (Eric Utne) redaktør).