Bokelskere.no

Hvilken som var den beste boka er jeg ikke sikker på. Men den som gjorde mest inntrykk av det jeg leste i 2016, var "Sin egen herre" av Halldor Kiljan Laxness. Brukte mye tid på å ta inn den, både under lesing og etterpå :-)

Jeg har ventet i det lengste med å oppsummere leseminnene fra 2016, men nå er vel løpet kjørt for i år. (Vår egen stamme av Johan Bojer kommer nok på 2017-lista, slik det ser ut nå.)
Som flere andre her greier jeg ikke å skille ut den ene boka som traff best. Disse fire har gjort sterkt inntrykk:
Kaldere mot natten av Britt Karin Larsen. Egentlig hele rekka av bøker om skogfinnene, men denne "sparte" jeg lengst mulig, kanskje av frykt for en nedtur etter de første bøkene. Det ble ingen nedtur.
Trilogien av Jon Fosse. Min første Fosse-opplevelse, og helt annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Enkel historie med et suggererende språk som dro meg inn i livet til hovedpersonene.
Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj. Rystende om de hviterussiske naboenes liv etter katastrofen.
Margfolket av Keri Hulme. Andre gangs lesing vakte de samme følelsene som sist: Sinne, medlidenhet, beundring, sorg, glede og håp.

Eg har hatt mange gode leseopplevingar i 2016 og klarar ikkje å plukka ut ei enkelt bok som Årets beste. Her er mine topp 10.

• Profetene i Evighetsfjorden (Kim Leine)
• Ulvetid (Hilary Mantel)
• De usynliges by (Britt Karin Larsen)
• Just kids (Patti Smith)
• Kvikksand (Henning Mankell)
• Jeg er pilegrim (Terry Hayes)
• Du er så lys (Tore Renberg)
• Monark (C.J. Sansom)
• En femte årstid (Torkil Damhaug)
• Land ingen har sett (Edvard Hoem)

Den boka som gjorde størst inntrykk på meg i år er Monika Isakstuen si bok Vær snill med dyrene, om barnefordeling (smak på ordet: deling av barn...), sorg, sakn, raseri og å overleve/leve med det som eigentleg er eit uløyseleg dilemma. Ei vond bok og ei svørt, svært god bok, i eit heilt sereigent språk. Fortent Brageprisvinnar

He he.....håper det var ei god ei da!
Jeg var forresten i tvil om hvordan jeg skulle formulere meg, fordi jeg tenkte at om jeg hadde skrevet "har lest 50 bøker" ville det kanskje se ut som om jeg trodde det var noe å skryte av, og la derfor til "forholdsvis få" ettersom noen her leste 70 bøker, og ettersom jeg har lest flere enn 50 bøker andre år. Men etter å skrevet ferdig "kommentaren" ser jeg at formuleringen min virker enda mer selvhevdende enn den opprinnelige, så det blir jo galt uansett med en gang tallet 50 blir nevnt. Ved neste årsskifte skal jeg ikke oppgi noe antall bøker for å unngå dette! ;-)

Stiller du egentlig to spørsmål her; den boken som gjorde størst inntrykk på deg, er ikke nødvendigvis den beste boken du har lest.

Kister av sink av nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj er én bok som gjorde et sterkt inntrykk på meg i år. Aleksijevitsj lar soldater som har deltatt i Sovjetsamveldets invasjon i Afghanistan, 1979-89, og deres mødre, komme til ordet. Vond, rystende og lærerik lesing – og dessverre i høyeste grad dagsaktuell.

Den siste viking av Johan Bojer kommer høyt på listen over både størst inntrykk og beste bok. Skal ikke se bort fra at det henger sammen med min egen reise langs norskekysten på forsommeren, inkludert Trollfjorden. En velskrevet og billedskapende klassiker til innsikt i og forståelse for kystbefolkningens liv på slutten av 1800-tallet.

Det vokser et tre i Brooklyn av Betty Smith gikk rett til hjertet på meg!

Og endelig fikk jeg lest Virginia Wools Til fyret i Merete Alfsens oversettelse. En leseopplevelse som sitter, og da må den vel komme inn under bøker som har gjort inntrykk. En spesiell og meget god bok.

Ja, det stemmer. McCarthy har ut i fra språk - og delvis innhold - "adoptert" Williams` måte å skrive på. Rasjonelt og usentimentalt, som jeg opplever det. McCarthy er forstås på min favorittliste over forfattere. Og kanskje dukker Stoner opp foran senga i år...

Har lest forholdsvis få, cirka 50, bøker dette året, noen av dem var ganske tjukke dog, og mest sakprosa. Dersom jeg skal nevne de 5 beste ville det bli

"Dagboken 1953-1969" (Witold Gombrowicz)
"Franz Kafka, et liv" (Ernst Pawel)
"Hva er et essay?" (Tor Eystein Øverås)
"Hitler: overmot og nederlag" (Ian Kershaw)
"Automobil" (Morten Strøksnes)

Butcher's Crossing er en fantastisk bok! Jeg skrev litt om den her på Bokelskere da jeg leste den for snart to år siden, og der finner du også en lenke til en flott omtale av romanen på bloggen til RandiA.

Håper du liker den. Den stod et år i min bokhylle før jeg leste den. Jeg satt lenge og vurderte om jeg skulle gi kommentaren;nettopp fordi det er skrevet så mye om boken og det derfor kan virke som jeg bare vil være "in". Men jeg klarte ikke å komme forbi den.

Alltid interessant å tenke gjennom bøker en har lest! Dette året har ikke vært det ivrigste leseåret, til det har andre gjøremål fått for mye oppmerksomhet. Men den boka som jeg brukte mest tid på pga kvaliteten var Fiskene Har Ingen Føtter av Jon Kalman Stefansson. Språket og historien; jeg digger Stefansson! Avslutta nylig også Pelsjegerliv av Helge Ingstad, ei fantastisk reise- og leveskildring fra nord i Kanada. Ser Stoner er nevnt flere steder her, og benytter anledningen til å skrive noen gode ord om ei westerbok som er skrevet av samme forfatter, John Williams. Den heter Butchers Crossing, som er navnet på westernbyen handlingen har utgangspunkt i. Plutselig får navnet en annen betydning...

Benytter anledningen til å ønske alle et flott nytt år, bøker eller ei :-)

Bøkene som gjorde størst inntrykk på meg i 2016 var "Hjertet er en ensom jeger" av Carson McCullers og "Under åpen himmel" av Jesus Carrasco.

Eg set Elena Ferrante og hennar Napoli-kvartett øvst på lista i år. Bøkene har eit så fint språk, og oversetjar Kristin Sørsdal har gjort ein framifrå jobb. I motsetnad til Knausgårds mursteinar av nokre bøker, der eg til slutt berre venta på at han skulle leggje inn årene, - gjekk eg med Napoli-bøkene berre å venta på neste bok. Kjenslevare skildringar av både kjærleik og krig, glede og sorg. Den siste boka Historia om det tapte barnet er kanskje og kvartettens beste.

Har lest utrolig mange gode bøker i år, bla A Tale of Two Cities av Charles Dickens.

Men den som uten tvil gjorde størst inntrykk, var manuset en av yndlingsforfatterne mine, Stig Sæterbakken, etterlot seg da han døde i 2012, utgitt som Ikke noe av dette handler om meg – selvbiografiske notater.

Oi, det høyrest ut som at dette er eit prosjekt som er liv laga.

Eg har ingen er faring med å vere testlesar for skjønnliteratur, men har korrekturlest ein del faglitteratur (avhandlingar, tidsskriftartiklar, rapportar etc.) Skulle "grinete middelaldrande menn" vere i målgruppa for romanen, så kan eg alltids prøve. Eg har uansett veldig sansen for oppvekstskildringar. Men la meg advare om at eg er frykteleg dårleg på tidsfristar, det er ein viss risiko for at ei eventuell tilbakemelding kjem 2 veker etter at romanen er gått til trykkeriet ...

Eg starta på boka for fire år siden og hadde ingrunn gitt opp heile prosjektet etter mange "nesten"-er hos fleire forlag. Har fått ein del konsulentuttalelsar, som er meir enn dei fleste får, så forsøker å halde meg positiv. Har no fått kontaktinformasjon til personar hos eit forlag, og har eit anna forlag som har bedt meg skrive litt om (korte ned, for det meste) og sende tilbake. Så no skal eg gjere eit siste forsøk. Boka heiter Ingenting og er ein slags oppvekstroman. Psykiske lidninger, familiekonfliktar, kjærleik, og idrett er nokre av temaene. Skal som sagt i gang no med å skrive om/redigere ein siste gong ...så om du mot all formodning skulle ha tid og lyst til å vere testlesar så må du gjerne sei i frå! :-)

Fekk forresten mi første tekst utgitt no i haust - og sjølv om det berre var eit lite bidrag i ein antologi, så gav det veldig meir smak!

Har ei anna roman også liggande, den har eg ikkje sendt i frå meg enno. Den heiter Skilpaddegull, og er ein slags dagbok kor vi følger ei arbeidsledig kvinne og ein kreftsjuk gutunge (historiane deirar går inn i kverandre) gjennom eit år. Mykje humor, mykje alvor, ein del satire, og mykje aktuelt stoff - både frå politikken og elles.

Ps: eg kan egentlig ikkje nynorsk ... byrja berre skrive det fordi eg fekk det føre meg at eg skulle lære det ein gong for alle ...så det blir veldig "på liksom" til tider. Eg "slapp" nynorsk på videregåande fordi eg budde i USA heile ungdomstida og dermed låg så langt bak dei andre reint språklig. Har i tillegg dysleksi ... (tru det eller ei! Finst vel knapt eit mindre eigna yrke då enn forfattar...hehe)

Takk for hyggelig kommentar! :-)
De sytti+ er fir så vidt inkludert lydbøker (tillater meg å kalle "hørt" for "lest") og eksklusert pensum (rundt 2000 sider).
God jul, og (snart) godt nytt år, til deg også

Har lese mange gode bøker dette året, (og nokre middelmådige også), men den som gjorde absolutt størst inntrykk på meg, og som eg ikkje hadde forventingar til er Gjennom eld og vatn av Aino Kallas.
Likte også svært godt Jon Fosse sin trilogi om Andvake mm.
Kunne ha nemnt fleire godbitar, men trur eg nøyer meg med Da Gud var en kanin av Sarah Winman. Likte godt! Spesielt første delen.

Ha ei fortsatt god romjul!

Jeg glemte noen perler som fortjener å nevnes:
- glasslottet av Jeannette Walls
- drep ikke en sangfugl, av harper lee
- vingebelastning av helga Flatland

Murakamis Trekkoppfuglen rager høyest på tronen. I det hele tatt anbefaler jeg Murakamis forfatterskap varmt. Nummer to på lista må bli Jared Diamonds, Verden av i går. "Konstruktiv paranoia", -er bare ett av mange fortidens glemte grep vi lærer om i denne boka for å leve tryggere og bedre liv.