Bokelskere.no

Takk for det. Og tusen takk for et interessant innlegg med dine opplevelser mv. Og takk for boktips. Husker fra barndommen oppe i nord, arbeidere fra Finland som helst ikke ville snakke svensk. Vi forstod ikke hvorfor de ikke ville. Vi syntes de var sære. Men jeg forstår det bedre nå. Jeg blir mer og mer interessert i å lese mer om tema Finland jo mer jeg leser. Jeg har lest de fem første bøkene i trilogien til Britt Karin Larsen om skogfinnene. Flotte bøker. Nå må jeg bare lese de siste i serien. Svik 1939 til Kjell Westø er også en god bok. Ukjent soldat skal jeg kjøpe. Sommerboken til Tove Jansson har jeg jeg lest og kan fint leses flere ganger. En bok jeg kan nevne er biografien som Tuula Karjalainen har skrevet om Tove Jansson: Arbeide og elske. Den skal jeg lese om igjen etter å ha lært mer om Finlands historie. Til deg også: i går så jeg en dokumentar fra 2017 på SVT:Finlands blodiga historia. Anbefales. Link til filmen. De kan ses til 26 november 2018 og her har de intervjuet tidsvitner.

Nei, det har jeg ikke. Takk for gode boktips. Alle fire bøkene kan leses på Nasjonalbiblioteket.no og trilogien kalles Polstjerne-trilogien når man søker etter den, og bøkene er Høyt mot nord, Opprør og Sønner av et folk. Der fant jeg også et intervju med Jon Michelet fra Dagsavisen 27.10.12, der han nevner trilogien om krig og klassekamp som hans litterære forbilde under skrivingen av En sjøens helt- serien. Jeg klarer å lese bøker med et lite sideantall på Nasjonalbiblioteket. Men Ukjent soldat er på over 400 sider, så den kjøper jeg nok. Ser at den ble utgitt i pocket i 2018. Den skal jeg kjøpe gjennom Bokklubben. I går så jeg en film på SVT. En dokumentar fra 2017, Finlands blodiga historia. Veldig bra film synes jeg, der de blant annet intervjuer tidsvitner. Link til filmen Den kan ses til 26. november 2018.

Næmmen - dét var da en overveldende tilbakemelding; takker, bukker og neier (og snur meg litt omkring, med det samme jeg er i siget)! Men det var nå et interessant spørsmål du stilte, og dermed så lærte vi noe, begge to. Moralen er: det er gjennom spørsmålene vi kommer videre her i livet! eller no' sånt. ;D

Ja. Tusen takk for et overmåte tålmodig og informativt svar. Jeg gjør som du anbefaler og begynner med Andersons bok. Det burde være lesestoff for sommerferien. Vanligvis låner jeg en haug med bøker før ferien. Noe sier meg at Andersons bok må bestilles som fjernlån. Jeg har sluttet å kjøpe fysiske bøker før kvalitetskontrollen eller noe mer primitivt forteller meg at jeg må eie dem. Det er litt gøy at mitt yngste barn på 8 år ville høre om første verdenskrig etter at vi hadde lest en faktabok om krigen, den andre, for barn. Det er smart, tror jeg, å vite litt om politikk og konflikter. Og, som du forfekter; ha et kritisk perspektiv til alle fortellere.

Jeg har funnet ut at gammel uttale er "Aliaska":

På s. 299 i boken "Nils Greve i Amerika - fortælling" av Peder O. Langseth (utgitt 1913) står det (nederst):

"Man har nu telegrafen og avisene i alle verdens kanter, i alle baade smaa og store byer, og avisene kom i hænderne paa de averterende, de som skulde tjene penger paa at sende guldgraverne op til "det store land", som Alaska betyr i indianernes spok.

Nils Greve var fra Norge vant til at si Aljaska. Det heter egentlig Aliaska eller oprindelig Alv-ek-sa. Navnet bærer det med rette; indianerne kjendte det godt nok til at gi det et træffende navn."

Men Ingstad selv skrev "Alaska", uten i eller j, da han ga ut Nunamiut i 1951 - jeg har sjekket 1951-utgaven på www.nb.no. Så Tindbergs j-lyd høres litt anakronistisk ut...

Jeg har holdt på med Hellestveit: Syria i et år nå og lar den kanskje stå på vent over sommeren. Jeg mener ikke så mye om den. Det var interessant å se hvor mange ulike klaner og grupper som fordelte seg utover. Fordi jeg var med og skrev brev mot dødsstraff og samvittighetsfanger til den eldre Assad i flere år, ble jeg interessert i landet i første omgang. Poenget er: Hvilken bok er det som har den klareste tanken, eller røde tråden om du vil. For dette er virkelig et komplekst område i verden. Men kanskje ikke hvis du kommer derfra, det er sikkert flust opp av syrere som har skrevet om landets historie også.

Har du lest "Nordstjernetrilogien" og Ukjent soldat av Väinö Linna? Der får du virkelig øyenvitneskildringer fra "innsida"!

Heltinna Masie Dobbs køyrer rundt i ein Alvis Drophead Coupe. Slik kan den ha sett ut:

Og undervegs i handlinga dukkar det opp skumle personar i ein svart Rover 10. Noko slikt, kanskje?

Hva fascinerer ved Joseph Roth? Min inngangsport til Roth var som nok for de fleste Radetzkymarsjen - fortellingen om familien von Trottas oppsving og nedtur under det østerriksk-ungarske keiserdømmet, som mot slutten av romanen også er under full oppløsning. Hovedpersonene hos Roth er gjerne menn som blir rotløse og fremmedgjorte når samfunnet rundt dem og de politiske forholdene endrer seg drastisk. Sånn sett rår gjerne en pessimistisk grunntone i mange av de skjønnlitterære bøkene.

Men Joseph Roth var også en glimrende journalist i aviser i Berlin og Wien. Flere bind reportasjer finnes oversatt til engelsk. På norsk finnes bare Jøder på vandring utgitt nylig av Bokvennen/Solum. Reportasjene fra den jødiske landsbygda i Øst-Europa på 1920-30-tallet er virkelig fra en forsvunnet verden. Ellers er de etniske konfliktene i Mellom-Europa som Roth beskriver - av og til svært humoristisk - fortsatt levende, dessverre.

Takk for tipset som på alle måter er i grenseland, men utrolig passende for en akademiker på etterutdanningssamling!!

Finland har for meg vært en taus mystisk slektning som jeg hadde en anelse om hadde opplevd mye som vedkommende ikke ønsket å fortelle noe om. Nabolandet som har et språk jeg ikke forstår et ord av i motsetning til svensk og dansk. Jeg kan godt huske at jeg lærte om faraoene i Egypt i historietimene på barne- og ungdomsskolen. Jeg kan ikke huske at vi lærte noe om den finske borgerkrigen i 1918.

Det var først da jeg så filmatiseringen av Kjell Westös roman Der vi en gang gikk (2006) og jeg leste hans roman Svik 1938 at jeg forstod det var noe ved Finlands historie som jeg burde lære noe om. Derfor har jeg lest faktaboken til Morten Jentoft Finland 1918 Den finske borgerkrigen og nordmennene som var vitne til den.

Å lese boken til Jentoft er som endelig å ha fått slektningen til å fortelle det vedkommende har opplevd. Jeg har interessert meg for og har lest om og kan mye om engelsk historie. Men historien til nabolandet Finland kunne jeg lite om før jeg har lest boken til Jenstoft. Det er ikke så lite flaut.

Jeg er sjokkert over det jeg har lest om brutale krigen og det som skjedde i Finland etter krigen i 1918. Over bildene som ble tatt av Harald Natvig. En krig der de røde, sosialistene, var i geriljakrig med de hvite, de konservative. Opp mot 37 000 mennesker ble drept under konflikten! Trettisyvtusen! I forordet skriver Morten Jentoft blant annet dette:

«I 1987 skulle jeg lage et program om Finland, som feiret 70 år
som selvstendig nasjon. Jeg dro til Vasa, snakket med forfatteren
Antti Tuuri, og ved en tilfeldighet fikk jeg også høre at det satt en
mann på et gamlehjem som kunne fortelle om 1918, på svensk.
Hvis det ikke hadde vært for Lars Roine, så hadde denne boken
neppe sett dagens lys. Han fortalte meg en historie som jeg aldri
har kunnet slippe. Om hvordan et tilsynelatende velfungerende
land i løpet av måneder gled ut i kaos, krig og til slutt massemord.
Året etter var jeg i Tammerfors på sommerkurs i finsk språk.
Da startet jeg jakten på mer kunnskap, og jeg besøkte det store
minnesmerket på Kalevalakirkegården, ikke langt fra studenthjemmet
jeg bodde på. Jeg fant også bøker med bilder fra en
bykrig vi aldri har sett maken til i Norden, hverken før eller
seinere.
Det tok litt tid før jeg oppdaget at mange av bildene i bøkene
var tatt av en nordmann. Hva gjorde egentlig legen Harald Natvig
i Finland i 1918? På universitetsbiblioteket i Helsingfors kom
jeg for første gang over det store billedverket Fra den finske frihedskrig
1918, som Harald Natvig utga etter at han kom tilbake
fra sitt oppdrag i Finland. Der hadde han vært leder for en av to
norske ambulanser som ble sendt til det borgerkrigsherjede landet.
Hvordan opplevde legene og sykepleierne det som skjedde,
da finnene drepte hverandre for fote denne våren? Jeg visste at
jeg ikke kunne slippe dette temaet. I 2012 ble dette til et TV-program
der jeg fulgte noen av sporene fra det Lars Roine fortalte
meg, og som Harald Natvig hadde dokumentert.»

Etter å ha lest boken har jeg lånt boken til Kjell Westö Der vi en gang gikk, og jeg har kjøpt TV-serien der boken hans er filmatisert for å se den om igjen.

Jeg har vært i Finland noen ganger – sist gang i Åbo. Etter å ha lest boken har jeg fått lyst til å besøke de stedene der det pågikk store kamphandlinger som byen Tammerfors (Tampere) som nesten ble utslettet under krigen i 1918. Uansett; jeg tror ikke boken til Morten Jentoft blir den siste boken jeg leser om finsk historie. Boken jeg har lest er lånt av biblioteket.

Omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget

Drittsekk, ungdomsopprører eller bare simpelthen helsprø? Den 18-årige helten i denne romanen opptrer som en selvopptatt pest og en plage for sine omgivelser. Arturo Bandini har forlest seg på Nietzsche og andre tyske filosofer, er oppdratt som katolikk, og dessuten selverklært kommunist. Med ambisjoner om å bli forfatter, må han i virkelighetens verden ta til takke med tungt, ufaglært arbeid. Arbeidsforholdene ved fiskerifabrikken skildres med avskrekkende realisme. Handlingen er lagt til California, kort vei fra tittelens Los Angeles. Tidspunkt: Midt i depresjonsåret 1935.

Selv om hovedpersonen irriterer ved sin arroganse, skriver Fante friskt, troverdig og engasjerende. Den norske oversettelsen flyter bra.

Fante hører til blant forfattere, som Joseph Roth, som stadig blir gjenoppdaget. Sant å si ble han første gang oversatt til norsk av Johan Borgen så tidlig som i Gyldendals gule serie 1940.

Europas flyktningekrise kommer ikke til å gå over. Økonomiske, politiske og klimatiske forhold bidrar til at mennesker fra land i Afrika og Asia vil fortsette å søke seg til Europa, helst Norden, også i tida framover. Žižeks ærend er først og fremst å kritisere folk på politikkens venstreside for naive og uavklarte holdninger til masseinnvandringen av, spesielt, muslimer. Ikke det at han har noe til overs for høyrepolitikk heller. Vi må akseptere fortsatt innvandring, men vi kan ikke kaste våre egne synspunkter på ytringsfrihet, religionsfrihet og likestilling over bord. I det hele tatt er det grenser for hvor godt naboskapet og empatien kan være med de fremmede. La oss heller le av forskjellene og akseptere at ingen av oss - heller ikke i Europa - verken forstår oss selv eller andre fullt ut.

Žižeks skrivestil preges noe av innfløkte filosofiske og psyko-analytiske resonnementet. Andre ganger skriver han så krystallklart som man kunne ønske seg. Han har også noen henvisninger til Norge i denne korte boka.

Jeg må også takke for disse innleggene som gjorde meg oppmerksom på Peter May og hans krimbøker fra Ytre Hebridene! Nå har jeg akkurat fullført Svarthuset og skal løpe og kjøpe Lewismannen! Flott skildring av et miljø og landskap som tydeligvis har en egen dragning på flere enn meg, fikst bygget opp og med fine personskildringer.

Daria må arbeide svart fordi et tungt byråkrati ikke vil gi henne personnummer til å jobbe i Sverige. Det er et miljø for svart arbeid i bydelen Daria jobber, og det er vanlig å tjene halvparten av minstelønn. Daria kontakter et fagforbund, og da begynner ting å skje. En tegneserie basert på en sann historie.

Nei, 1960-70-årenes kraft, entusiasme og særegenhet er ingen myte!
En stemningsrapport fra min egen bok Kollektivet Bergsligata 13:

«Paris 1968, streikende arbeidere, demonstrerende studenter. Et mangefasettert opprør mot urettferdighet og overgrep. Et oppkomme av energi. Krav om en mer rettferdig samfunnsorden, kvinners frigjøring, et fritt seksualliv, kamp mot USAs aggresjon og inngripen i Vietnam, Chile og Latin-Amerika.

En forandringens bølge slår inn over skoler og universiteter, teatre, kulturliv og arbeidsplasser. Preger den offentlige debatten. Preger livet til hver enkelt av oss. Skaper en grenseløs entusiasme og vilje til selvoppofrelse. Skjærer ideologiske skillelinjer gjennom ethvert spørsmål. Krever stillingtaken. Valg av side.

Ingenting er umulig. Vi kunne, som Dag Solstads gymnaslærer Pedersen, ha syklet på vannet. «Det var ikke så vanskelig, bare man kaster seg ut i det, og er klar over at det er vann og ikke vei, du kjører på. Det gjelder å utnytte motsigelsen mellom hjul og vann, samt at man for all del må stille seg totalt likegyldig til tyngdekraftens herjinger.»

Hva var vel det å bygge et kollektiv i et slikt perspektiv!»

Boken min handler ikke om 68-opprøret, men om et bofellesskap som er et barn av denne mulighetenes og entusiasmens tid. Et fellesskap som ble etablert i årene 1971-72 og lever i beste velgående den dag i dag.

Innimellom store doser fotball og politikk, har jeg lest gjennom den glimrende romanen Jazz av Toni Morrison: Boka kom ut på 80-tallet og det er andre gangen jeg leser den. Har en klar tanke om å lese alle de andre til Morrison som står i bokhyllene mine - eller befinner seg i en eske, også.

Denne helga begynner jeg på ei ny ei som virker spennende, nemlig boka Slagmark - kort rapport fra underskogen av Geir Olav Jørgensen. Det forekommer meg at den har et visst slektskap med Nord av Merethe Lindstrøm, som jeg leste fram til forrige helg.

Ellers blir det mer fotball, men søndag skal jeg skjære opp og kløyve vinterens hogst. Natt til 1. mai blir det festing med russen - natteravning også kalt, mens selve dagen skal jeg gå i tog for ei kraftverksfri elv gjennom Odda.

Gode dager til dere alle!

Enig ! En eventuell TV- serie vil garantert bli godt mottatt. Ser frem til å lytte meg gjennom de 14 CD- platene, med Duc Mai The som oppleser. Brukte lydbokversjonen også ifm de to første bøkene.

1Q84 er en helt fantastisk trilogi! Har ikke hørt den på lydbok, men slukte den da jeg leste den i fjor. Har så utrolig lyst til at de bøkene skal bli laget sin tv-serie. Tror det kunne blir utrolig stilig