Bokelskere.no

Hujedamej for et forfatterskap! Cormac McCarthy, det er så rått, så unikt, så genialt!! Over grensen er bok nr to i Grensetrilogien. Igjen, som i bok nr. 1, er vi i Mexico, i grensetraktene mellom USA-Mexico. Det er rått, brutalt, korthugget, meislet ut i et språk så særpreget vakkert i sin beskrivelse av dette nådeløse landet, av disse gutter, menn og kvinner som fremstår som skapt av det støv, den jord, dette landet består av. Fabelaktig!! Hypnotiserende!!!

Min favorittbok av McCarthy er nok romanen, Blodmeridianen, men så langt skuffer definitivt ikke Grensetrilogien. Eneste minus er de lange passasjene med spansk dialog. Riktig nok er det en oversettelse bak i boka, men den evige bladringa frem og tilbake for å lese oversettelsen blir i lengden ganske slitsom. Uansett, les denne, les alle bøkene til McCarthy med handling fra Wild West-grensetraktene USA & Mexico:)

Helt enig! Meyer skriver i samme ånd som Cormac McCarthy gjør i sin såkalte grensetrilogi, begge er historisk korrekte og ingen legger fingrene i mellom i sine beskrivelser av livet der borte i grenselandet Meyer tar oss dog med helt til moderne tider.

Regner med at det blir mindre lesing framover i VM. Jeg er ihuga fotballfan og har stor glede av "den praktiske delen", dog ikke den kommersielle. Har likevel vært på biblioteket og henta meg den femte boka i Britt Karin Larsen sin romanserie om folket på Finnskogen. Bruker nok opp de neste 2 ukene på den - fotballen ruler heimen :-)

Når det er sagt, så har jeg akkurat lest ferdig et mesterverk! Philipp Meyer (navnet skrives sånn) skrev for få år siden boka En Amerikansk Sønn, hvor han beskriver situasjonen i grenselandet USA (Texas) - Mexico gjennom 3 hovedpersoner og deres familier og liv og levne. Den amerikanske sønnen er Eli McCulloch som vi følger på midten av 1800-tallet, det seinere avkommet Peter og til slutt Jeannie. Meyer hopper att og fram i tid og Jeannie dør så seint som i 2012 eller 13. En krønike dette, et kunstverk, fortellerkunst på aller høyeste nivå. Lån eller kjøp, og dere vil bli overbevist.

Ei knall uke til dere alle i lissepasningenes, sjølmålenes, feberredningenes, frisparkperlenes og de perfekte dommeravgjørelsenes høytid. Eller i bøkenes verden. Eller begge deler :-)

Peer Hultberg var en aldeles ukjent forfatter for meg inntil for et par måneder siden, da RandiLeser foreslo romanen Byen og Verden som felleslesing i Kjells lesesirkel. Hennes presentasjon, pluss det faktum at den innbrakte forfatteren litteraturprisen fra Nordisk råd, fikk meg til å bestille den – og den er nå lest.

«En roman i hundre tekster» er undertittelen, og det er en ganske pussig roman. Den har ingen begynnelse eller slutt, ingen kronologi og ingen hovedperson, men et nesten uoverskuelig persongalleri. Her er det selve byen Viborg som forteller om innbyggerne sine.

I de hundre tekstene skildres enkeltskjebner eller familiehistorier fra et helt århundre.I hovedsak holder vi oss i byens borger- og småborgerskap; bare unntaksvis dukker det opp bipersoner fra bondestanden eller arbeiderklassen. Fortelleren er det kollektive, allvitende «vi», som kjenner alle detaljer i småbyen og tar oss med inn bak kulissene. Gjennom hele romanen gir fortellemåten en ironisk distanse til dem det fortelles om, og forfatteren faller aldri for fristelsen til å bli sentimental eller uttrykke sympatier og antipatier. Her leser vi om sneversynthet, nedlatenhet, skyld, skam, løgn, misunnelse, grådighet og mistenksomhet. Penger, rang og anseelse betyr alt i dette samfunnet, mens drifter og begjær skal skjules.

Språket er fornøyelig, nærmest litt dickensk – i små innskudd og bisetninger lar forfatteren personene sjøl indirekte komme til orde med detaljer som avslører både fordommer og edle motiver, der de unntaksvis finnes.

Takk for tipset, Randi!

En helt bestemt lyd minner meg av og til om ho mamma. Det er når metall blir slått mot noe annet hardt slik at det oppstår en slags hul klang. Det er en slik lyd jeg som barn ofte våkna av vinterstid, i de årene vi bodde i et kommunalt hus ved Tromsdalselva. Lyden kom fra kjøkkenet under loftskottet hvor jeg sov. Det var ho mamma som med ausa forsøkte å slå hull på isen i vassbøtta, for kaffivatn måtte ho ha. Ho klarte seg uten det meste, ho mamma, bare ikke kaffi og sukkerbiter. De eneste gangene jeg så et anstrøk av fortvilelse i det runde, milde ansiktet hennes var når kaffiboksen var tom.

Fra "Småkarer under frostmåne" av Arthur Arntzen og Arvid Hanssen

Jeg leste denne boken fordi jeg er så fan av Lisa Aisatos illustrasjoner, og hun skuffer ikke!
Men jøje meg, hun kan jo skrive også! Fabelaktig gøye dikt og en suveren ide til en barnebok. Og kjempemorsom.
Den er lenge mellom hver gang jeg finner barnebøker jeg liker så godt.
Anbefales til alle.

Takk for det. Og tusen takk for et interessant innlegg med dine opplevelser mv. Og takk for boktips. Husker fra barndommen oppe i nord, arbeidere fra Finland som helst ikke ville snakke svensk. Vi forstod ikke hvorfor de ikke ville. Vi syntes de var sære. Men jeg forstår det bedre nå. Jeg blir mer og mer interessert i å lese mer om tema Finland jo mer jeg leser. Jeg har lest de fem første bøkene i trilogien til Britt Karin Larsen om skogfinnene. Flotte bøker. Nå må jeg bare lese de siste i serien. Svik 1939 til Kjell Westø er også en god bok. Ukjent soldat skal jeg kjøpe. Sommerboken til Tove Jansson har jeg jeg lest og kan fint leses flere ganger. En bok jeg kan nevne er biografien som Tuula Karjalainen har skrevet om Tove Jansson: Arbeide og elske. Den skal jeg lese om igjen etter å ha lært mer om Finlands historie. Til deg også: i går så jeg en dokumentar fra 2017 på SVT:Finlands blodiga historia. Anbefales. Link til filmen. De kan ses til 26 november 2018 og her har de intervjuet tidsvitner.

Nei, det har jeg ikke. Takk for gode boktips. Alle fire bøkene kan leses på Nasjonalbiblioteket.no og trilogien kalles Polstjerne-trilogien når man søker etter den, og bøkene er Høyt mot nord, Opprør og Sønner av et folk. Der fant jeg også et intervju med Jon Michelet fra Dagsavisen 27.10.12, der han nevner trilogien om krig og klassekamp som hans litterære forbilde under skrivingen av En sjøens helt- serien. Jeg klarer å lese bøker med et lite sideantall på Nasjonalbiblioteket. Men Ukjent soldat er på over 400 sider, så den kjøper jeg nok. Ser at den ble utgitt i pocket i 2018. Den skal jeg kjøpe gjennom Bokklubben. I går så jeg en film på SVT. En dokumentar fra 2017, Finlands blodiga historia. Veldig bra film synes jeg, der de blant annet intervjuer tidsvitner. Link til filmen Den kan ses til 26. november 2018.

Næmmen - dét var da en overveldende tilbakemelding; takker, bukker og neier (og snur meg litt omkring, med det samme jeg er i siget)! Men det var nå et interessant spørsmål du stilte, og dermed så lærte vi noe, begge to. Moralen er: det er gjennom spørsmålene vi kommer videre her i livet! eller no' sånt. ;D

Ja. Tusen takk for et overmåte tålmodig og informativt svar. Jeg gjør som du anbefaler og begynner med Andersons bok. Det burde være lesestoff for sommerferien. Vanligvis låner jeg en haug med bøker før ferien. Noe sier meg at Andersons bok må bestilles som fjernlån. Jeg har sluttet å kjøpe fysiske bøker før kvalitetskontrollen eller noe mer primitivt forteller meg at jeg må eie dem. Det er litt gøy at mitt yngste barn på 8 år ville høre om første verdenskrig etter at vi hadde lest en faktabok om krigen, den andre, for barn. Det er smart, tror jeg, å vite litt om politikk og konflikter. Og, som du forfekter; ha et kritisk perspektiv til alle fortellere.

Jeg har funnet ut at gammel uttale er "Aliaska":

På s. 299 i boken "Nils Greve i Amerika - fortælling" av Peder O. Langseth (utgitt 1913) står det (nederst):

"Man har nu telegrafen og avisene i alle verdens kanter, i alle baade smaa og store byer, og avisene kom i hænderne paa de averterende, de som skulde tjene penger paa at sende guldgraverne op til "det store land", som Alaska betyr i indianernes spok.

Nils Greve var fra Norge vant til at si Aljaska. Det heter egentlig Aliaska eller oprindelig Alv-ek-sa. Navnet bærer det med rette; indianerne kjendte det godt nok til at gi det et træffende navn."

Men Ingstad selv skrev "Alaska", uten i eller j, da han ga ut Nunamiut i 1951 - jeg har sjekket 1951-utgaven på www.nb.no. Så Tindbergs j-lyd høres litt anakronistisk ut...

Jeg har holdt på med Hellestveit: Syria i et år nå og lar den kanskje stå på vent over sommeren. Jeg mener ikke så mye om den. Det var interessant å se hvor mange ulike klaner og grupper som fordelte seg utover. Fordi jeg var med og skrev brev mot dødsstraff og samvittighetsfanger til den eldre Assad i flere år, ble jeg interessert i landet i første omgang. Poenget er: Hvilken bok er det som har den klareste tanken, eller røde tråden om du vil. For dette er virkelig et komplekst område i verden. Men kanskje ikke hvis du kommer derfra, det er sikkert flust opp av syrere som har skrevet om landets historie også.

Har du lest "Nordstjernetrilogien" og Ukjent soldat av Väinö Linna? Der får du virkelig øyenvitneskildringer fra "innsida"!

Heltinna Masie Dobbs køyrer rundt i ein Alvis Drophead Coupe. Slik kan den ha sett ut:

Og undervegs i handlinga dukkar det opp skumle personar i ein svart Rover 10. Noko slikt, kanskje?

Hva fascinerer ved Joseph Roth? Min inngangsport til Roth var som nok for de fleste Radetzkymarsjen - fortellingen om familien von Trottas oppsving og nedtur under det østerriksk-ungarske keiserdømmet, som mot slutten av romanen også er under full oppløsning. Hovedpersonene hos Roth er gjerne menn som blir rotløse og fremmedgjorte når samfunnet rundt dem og de politiske forholdene endrer seg drastisk. Sånn sett rår gjerne en pessimistisk grunntone i mange av de skjønnlitterære bøkene.

Men Joseph Roth var også en glimrende journalist i aviser i Berlin og Wien. Flere bind reportasjer finnes oversatt til engelsk. På norsk finnes bare Jøder på vandring utgitt nylig av Bokvennen/Solum. Reportasjene fra den jødiske landsbygda i Øst-Europa på 1920-30-tallet er virkelig fra en forsvunnet verden. Ellers er de etniske konfliktene i Mellom-Europa som Roth beskriver - av og til svært humoristisk - fortsatt levende, dessverre.

Takk for tipset som på alle måter er i grenseland, men utrolig passende for en akademiker på etterutdanningssamling!!