Bokelskere.no

Eg vil vone det gjeng an å bli profesjonell fotballspelar utan at ein blir slik ein møkkasabb som Lundekvam må ha vært i ei periode. Det var rystande å lese om korleis han let fest, sprit og dop take over livet sitt, og måten det gjekk utover familia på. Jaudå, eg er klar over at dette ikkje er laster som er eineståande for fotballspelarar, men det er vondt når ein blir klar over at ein hardtarbeidande landslagshelt har vært så langt nede, og dratt andre med seg. Og i følge boka havnar ein fjerdedel av toppidrettsfolk i liknande problem etter karriereslutt. Får vone at fleirtalet ikkje har fått det så tøft som Lundekvam.

Men det er ikkje berre ugreie og elende i boka. Det var artig å lese om Lundekvam sin veg frå ei lita øy i Austevoll, via ein periode i Brann, og så over til ei lang og innhaldsrik karriere i Southampton. Her er det mykje å glede seg over, både av anekdoter og av høgdepunkt. Sjølv om landslagskarriera stogga på 40 kampar, så har han hatt ei proffkarriere som få andre norske fotballspelarar kan matche. Det er til dømes ikkje så mange andre som kan skilte med testimonial-kampar ved karriereslutt.

Boka er velskriva. Kapitla vekslar mellom forskjellige epoker i livet hans, men det er aldri vanskeleg å henge med på. Som krydder er det tatt med eit knippe bilete frå livet og karriera hans. Triveleg. På den minre trivelege sida; det kan ikkje ha vært lett å legge fram dei mørkaste sidene av livet sitt i eit bokmanuskript, men det virkar ikkje som om Lundekvam legg fingrane imellom her. All gørra kjem fram, utan at han legg skulda på nokon andre enn seg sjølv.

Takk, Lundekvam, for at du har latt lesaren kome nær innpå ei fantastisk fotballkarriere, og måtte du makte å halde styringa over livet vidare.

Det ække ofte jeg leser dikt, men alikkavæl nokså regelmessig. Mange ganger har jeg null utbytte av det, kort og godt. Dikta gir meg ingenting, fordi jeg i min enkelhet ikke fatter dem. Men en gang iblant er det et eller annet uhåndgripelig i diktet som fanger oppmerksomheten, som gjør at jeg leser det igjen, eller det hender også at diktet går rett i fletta på meg helt umiddelbart. Jeg får følelsen av at jeg har sett noe vakkert, og leser på nytt, og på nytt. Det vakre trer enda klarere fram, og et vell av tanker og assosiasjoner settes i gang.

Og min sikreste vei til suksess i lyrikkens verden er Hans Børli. Derfor går det aldri veldig lang tid mellom hver gang jeg blar i Børlis samlede. Den har jeg holdt på med i tjue år, og det blir nok minst tjue til, om jeg ikke har takka for meg før dét.

Det blir jo selvsagt noe helt annet – da kjenner du nok den tyske Autobahn mye bedre enn jeg gjør, ja.
Jeg hørte mye på Kraftverk en gang i tiden, men har aldri tenkt på Autobahn på den måten. Det er så fint det du skriver, så takk for at du delte disse tankene!

Og du har nok rett i det med poesien også, kanskje med unntak av sjømenn og sjømannsviser, men de er kanskje ikke så veldige potetiske når det kommer til stykket …

Ja, ikke sant? Og

Die Sonne scheint mit Glitzerstrahl

Kjørte en del gjennom Tyskland for noen år siden, og da hørte det liksom med å spille Autobahn :-)

God lesing!

Og til:

Alt jeg ikke vet!

som du skriver: Det er jo det som er noe av det fine med Bokelskere, at vi kan inspirere hverandre. Jeg har i hvert fall stiftet mange nye og spennende literlære bekjentskaper, etter tips fra andre bokelskere om bøker og forfattere jeg sikkert ikke ville funnet fram til på egen hånd.

Stablet foreldrene hennes en grunnmur på beina hennes de første leveårene hennes? Var ikke det barnemishandling? Var grunnmuren fylt med letthet og full av pågangsmot?
Hege Storhaug mestrer ikke helt dette med språklige bilder.

Tusen takk for tips! Som krimelsker kan jeg ikke la muligheten til å lese opphavet til fenomenet påskekrim gå fra meg. Det blir den jeg velger.

Vel, fra en mann ved navn Ove har jeg lært at man kan si mye om en mann bare ved å se hva slags bil han kjører...

Jeg kom tilfeldigvis over dette.
Hva er "Rikskanselleriet"? Det høres ut som det enten har noe med kansellering eller selleri å gjøre, men skyldes nok helst at Hege Storhaug bruker amerikanske kilder når hun skriver om europeiske forhold, og tror det er slik "Chancellery" oversettes. Det meste hun oversetter selv fra engelsk (og dansk) blir ganske "lost in translation". Hun bruker den underlige formen "kanselleriet" konsekvent (bare å google). Det er en av hennes mange språklige eksentrisiteter - som gjør det vanskelig å sitere henne uten å bli nødt til å sette inn (sic) og forklaringer.
Ble Hitler valgt inn i Rikskanselliet? Har norske statsministere blitt valgt inn i statsministerens kontor eller Regjeringsblokka?
Jeg skjønner ikke hvorfor hun ikke bare skriver at han ble "valgt til rikskansler".

Å, du verden - jeg må nok begynne å stikke innom her oftere igjen, så mye godord som det vanker her. Skrekkelig hyggelig - og så blir jeg litt flau. Men det er gøy å finne ut av ting, da - og andre ganger er det jo jeg som får hjelp, enten det er fra Geir S., Lillevi eller andre. Så det jevner seg ut. "Karma balancing" greie, kan man vel si. ;) We've got a good thing going here at bokelskere.no, for å fortsette i det ytenlandske. :D

"Du er strålende, annelingua!"

Enig! Annelinguea, en venn i nøden når du står fast :-)

Jeg klarte ikke å slippe Ingstad helt … jeg tenkte at det var svært sannsynlig at NRK hadde lagt ut noen gamle klipp med Ingstad, og kanskje han uttalte navnet "Alaska" der? For da hadde det jo vært artig å høre hvordan han uttalte det.

Joda - jeg fant, jeg fant; to programmer fra 1975: Helge Ingstad fortellerepisode 1 "Fra Hardangervidda til Store Slavesjø" og episode 2 "Blant indianere og eskimoer"! Og han sier "Alaska" uten verken j eller i.

P.S. på slutten av program 2 opplyses det at alle filmsekvenser og fotografier i de to programmene, altså filmene og fotoene fra stedene Ingstad har vært, er Ingstad egne. Interessante saker dette, altså!