Er det aldri noen som sier det de mener, spurte han, og for første gang så jeg det utenfra. Jeg ristet på hodet, jeg tror ikke noen av oss vet hvordan man gjør det, tenkte jeg.
Det er mykje god krim; Dei bøkene som har fenga meg aller mest no i seinare tid er: Menn som hater kvinner, Jenta som lekte med ilden og Luftslottet som sprengtes.Bøkene tok heilt overhand dei dagane eg las dei.
Denne boken egner seg utrolig godt å lese for en hel gruppe. Måten den er skrevet på åpner for dialog med barna, og etter de er kjent med historien bygger det seg opp en logikk der den voksne kan spørre "hva tror dere neikob sa da?" jeg og barna i barnehagen har hatt stor glede av denne boken!
Å ja - Tonje Glimmerdal av Maria Parr. Den er strålende (og til og med på nynorsk). Les kommentarene om den her inne, så vil du se at mange har latt seg begeistre :-)
Jeg husker at den gikk i Barnetimen for de minste, og da må den ha gått som hørespill en eller annen gang mellom 1962 og 1966? Vanskelig å si, men siden jeg er født sent 1957 og husker hørespillet så godt, er dette mitt beste tips. "Den hemmelige hagen" og "Veien til Agra" er noen av mine beste barndomsminner: Nybadet, varm pysjamas, kakao og lørdagsgodt - og spenning foran radioen så det holder - bedre har det aldri blitt :-D
Syntes også dette var en ganske god bok, men savnet litt mer spenning..Syntes det var litt for lett å gjette seg til det som kom til å skje.
Stiller meg bak deg. Forstår ikke hvorfor det må leses så fort, annet enn at effektivitet og utålmodighet er tegn i tiden.
De som leser fortest, er ofte de yngste, de som har et helt liv på å lese de beste bøkene.
Du er ikke alene om det. Jeg avbryter sjelden bøker, men denne ble så krampaktig morsom og irriterende at den ble lagt bort.
Denne går hjem hos både 3-åringen, 9-åringen og 10-åringen (for ikke å snakke om mamman :-)Definitivt en favoritt!
Jeg skjønte det :-)
På den andre siden
Jeg har et barnebarn på snart 11 år. Hun leser godt og mye (er en bokelsker registret her inne). I fjor sommer ferierte vi på Kreta, og jeg leste "Helter og monstre på himmelvelvingen" (gresk mytologi) høyt. Innimellom snakket vi om Hellas og den greske myteverdenen og så på stjernehimmelen. Hun - og jeg - nøt hvert øyeblikk!
For dagens barn er kanskje det å bli lest høyt for ikke så vanlig. Ta utgangspunkt i det aktuelle ferielandet/stedet.
Tenk på det - kan det være verdt et forsøk ...
Jeg synes nettopp det var et fint grep at historien - både fortid og nåtid - ble avdekket gjennom flere jeg-personer. Syntes ikke det ble forvirrende.
To ord: Maria Gripe. "Skygge-serien" bør være en sikker vinner for liten og stor.
Jeg anbefaler Idas Dans av Gunnhild Corwin og Skadet av Cathy Glass.
Helt enig! Bodde på SAS-hotellet etter at jeg leste den. Fascinerende :)
Målet er å fortsette å lese bøker, men det er ikke noe mål å lese flere enn i år (snarere tvert i mot...) Håper også å bli flinkere til å benytte biblioteket, har ikke plass til alle innkjøpte bøker.
Jeg har lagt merke til at mange bokelskere åpner en ny diskusjon/tråd om bøker som allerede er omtalt flere ganger. De fleste får null svar, noen to - tre, (noen ytterst få mange).
Når du får lyst til å starte en diskusjon/tråd om en bok, forslår jeg derfor at du:
- klikker på bokomslaget
- ser hvor mange ganger boken allerede er omtalt
- finner en diskusjon/tråd som du kan henge deg på
Diskusjonene blir straks mye mer interessante om vi samler flest mulig synspunkter i én tråd, enn om vi sprer dem utover i mange, tynne tråder.
Det er ikke så vanskelig :-)
Denne boka er litt som en varm kopp te.
Å, som jeg led med denne ensomme mannen, som mistet sin kjære, elskede Poona, allerede før hun kom fram til ham hjemme i Norge, etter å ha dratt den lange reisen fra India for å leve sammen med ham som hans kone...
Jeg ønsket jeg kunne forandre på hele handlingen, slik at hun ikke skulle få et slikt sørgelig og brutalt endelikt.
Her klarte virkelig Fossum å få følelsene og empatien i sving.
Så fikk jeg lagt den til i biblioteket mitt (takk:-). Husker godt boka, - eller rettere sagt min egen reaksjon på boka. Også som for Norah så var dette mitt første møte med kulturkollisjonen mellom vesten og den islamske verden. At andre levde på den måten var så uvirkelig for meg og jeg var "ung og uerfaren" og klarte ikke helt å forstå at noen "fant seg i" å ha det slik (vi hadde ikke internett og ble "forskånet" for mye dengangen...). I dag er jeg eldre, - og ser at verden slett ikke er så enkel.
Jeg er vokst opp på bøgda 15-20 år etter den perioden som skildres i boka, men jeg syntes den var fantastisk likevel, så jeg mener at boka absolutt ikke er avhengig av gjenkjennelse verken i tid eller sted (bodde riktignok i området som voksen en fem års tid). Gjenkjennelsen for meg ligger i synsvinkelen til Finn og skildringene av menneskene rundt ham som er så treffende. Fantastisk bok!