Jeg likte dette veldig godt. Balansen mellom å ikke være for grotesk-intim i beskrivelsen av overgrepene på barn - samt at Teige ikke lar leseren slippe for billig heller. Historiene til barna slår hardt og vondt, og leseren vet dette kunne ha skjedd/har helt sikkert skjedd. Spørsmålene som stilles er betimelige, og leser ønsker også hevn. Kriminalgåten rundt historiene, samlivsutfordringene, barna og kjærligheten og bekymringen for mor, jobben, politikken, journalistikken, det fungerer veldig godt. Dette er en god roman, og er meget anbefalelsesverdig.
Viser 6 svar.
Ja, Trude Teige skriver krim med mening. Jeg repeterte denne nå nylig, leste den for 7 år siden, men fant ut at den fortjente en omtale. (Hennes siste, Pasienten, er faktisk enda bedre)
Jeg har omtalt Noen vet i bloggen
Syntes også dette var en ganske god bok, men savnet litt mer spenning..Syntes det var litt for lett å gjette seg til det som kom til å skje.
Grei bok, dette! Lettlest, spennende krim. Den får en sterk firer fra meg.
Spennende bok som det var vanskelig å legge fra seg. I ettertid er jeg litt skuffet fordi det var lett å avsløre den skyldige omtrent halvveis i boka. Bekymringene for moren kunne med fordel vært kuttet ut. Anbefaler den likevel, engasjerende med bøker der forholdene for svake grupper /barn er ramme rundt historien
Synes denne var bra jeg...en fin kombinasjon av et aktuelt tema, barnehjemsbarn, og en spennende historie flettet inn...kjedelig var den ikke, og språklig fin flyt; litt hverdagslige "problemer" med småbarn, forelder som har Alzheimer, knirking i ekteskapet m.m. fikk også en naturlig plass i romanen....
Høres bra ut...begynte nettopp med denne nå, (en Knausgård-pause mellog bok 4 og 5). Har ikke lest noe av henne før, og foreløpig så er jeg positivt overrasket.
Sist sett
