Bokelskere.no

Spørsmålet ditt tyder iallefall på en herlig selhenførelse! Takk for at du delte dette med oss! Jeg er også svak for slike "sammenhenger" og artige tankespinn!

Jeg glemte helt Agnes Cecilia av Maria Gripe, tror jeg må ha lest den sikker fem seks ganger. Tordivelen flyr i skumringen og.

Maria Gripe vet å sette en melankolsk og mystisk stemning som du blir helt slukt opp i. Nå fikk jeg lyst til å lese de igjen!

HANDLINGEN I MOFONGO:

Sebastian drømmer om å løpe raskt over fotballbanen med ballen foran bena for så å legge den til rette slik at han kan skyte ballen i øverste hjørne av målet. Publikum blir ellevilt og jubler høyt mens de roper ut navnet til Sebastian. Sebastian er født med en hjertefeil som gjør at han ikke kan anstrenge seg, så han sitter på benken under piletreet og ser på de andre barna leke. Etter skoletid går han alltid hjem til sin bestemor abuela Lola men en dag finner han henne liggende urørlig på gulvet. Når Lola kommer hjem fra sykehuset er hun helt forskjellig fra den bestemoren Sebastian kjente. Istedenfor å sitte å se på de gamle bildene på veggen er hun nå i full aktivitet. Hun lager mat! Så hver dag etter skoletid lager Lola og Sebastian de nyligste retter. Mat som fører familien sammen igjen.

HVA JEG MENER:

Dette er en flott fortelling om samholdet mellom barnebarn og bestemor. Hvordan de to hjelper og støtter hverandre i hverdagen. Dette er også historien om en familie hvor ulike problemer har splittet dem og hvordan de kommer sammen igjen.

Jeg vil også nevne at Sebastian har rot i virkeligheten da forfatteren Cecilia Samartin kjente Sebastian personlig.

Språket i boken er helt greit men det er historien som gjør boken verdt å lese. Drømmer blir oppfylt på slutten av livet for Lola og Sebastian.

En bok som gjorde inntrykk da den kom ut, men som har bleknet i bevistheten med årene!

En av de bedre...

En herlig bok med massevis av treffende og pikant humor! I Sneifjell bor alle de bygdeoriginalene som du har hørt om og noen av de bygdeoriginalene du ennå ikke har hørt om... Den ene hendelsen fører til den neste, og så er hele historien i gang, med alle de følger det får for hele bygda, alle som bor der, som kommer dit og alle som har med den å gjøre... - og alle som ikke burde hatt med den å gjøre... ;)

Anbefales hvis du vil koble av og ha det litt gøy! :)

Likte boken godt.Minnet mye om tiden som var da.Men ønsket en en annen slutt!!!!!!

Tenger du å le! Da anbefaler jeg Gutten i graven ved siden av, av Katarina Mazetti. En varm bok full av den gode humoren - humor med visdom og vemod.

Sidan denne historia er skriven på tre plan, kan ho kanskje av og til synast litt uklar. Men eg er imponert over denne romanen. Korleis forfattaren lar lesaren følgje den jødiske jenta Andrea D verda rundt, før ho endar opp i Norge. For meg er historia truverdig. Trist, men vakker. - Og med eit veldig godt språk.

Levi Henriksen vet å skildre lett tragiske menn som har kommet skjevt ut i livet. Sånn er Simon i Trekkspill-tvillingene også. Men det er utrolig hvor mye tempo han kan få når bare drivkraften er på plass! Enten det dreier seg om et blodig mord eller en vakker kvinne. Eller begge deler... Anbefales til verandakvelder eller pausene mellom VM-kamper. :-)

Er enig i at Senor Peregrinos historie var tam. Jeg skumleste en del av fortellingen hans. Men Jamilets historie var fin og underholdende. Det eneste jeg synes var dumt var at det aldri ble noe "avslutning" i den begynnende romansen mellom Jamilet og Eddie. Jeg elsker den romantiske delen i en bok, men den kom aldri:( kun for Senor Peregrino i fortellingen hans da!

Året er 1933 og søsknene Viggo og Vita har sammen med foreldrene sine nylig flyttet til Brønshøj, en finere bydel i København enn den de har flyttet fra. Foreldrene er sosialdemokrater og spesielt faren er svært opptatt av politikk.

I bydelen befinner det seg også et rikmannsstrøk, og der bor Max, eller Maximillian som han egentlig heter. Han og Viggo går i samme klasse, og egentlig mot alle odds – i datidens øyne - blir de to venner. Guttene er 15 år, og dels knyttes de sammen av fascinasjon og dels av aggresjon. De sloss, drikker seg fulle sammen for første gang, opplever sin seksuelle debut hos prostituerte og har forbindelser til kinodirektør Thomsen som vi aner ikke har rent mel i posen, samt Skyte-Leif, som lever litt på siden av det etablerte samfunnet. Max sørger stort sett for at det meste skjer på hans premisser. Viggo går med på dette fordi det er Max – ikke han – som har penger. Selv Ulla, som er billettlukedame på Thomsens kino, er egentlig Max´ fordi han en gang har hatt noe gående med henne. Viggo elsker Ulla, men Ulla elsker en annen skal det vise seg …

Viggos søster Vita forelsker seg i Max med det vakre kornblonde håret, og det er en forelskelse som overlever mange års adskillelse. Foreldrene til Max flytter nemlig til England, og dermed skilles veiene for de tre ungdommene i mer enn 10 år.

Først etter at krigen er godt i gang og tyskerne har okkupert Danmark, møtes Max og Vita igjen. Dette blir starten på et lidenskapelig forhold og en forlovelse. Vita har gått inn i motstandsbevegelsen og jobber ved siden av sine sykepleierstudier som illegal kurer. Lenge lar hun være å si noe, men til slutt involverer hun Max. Max bestemmer seg for å bli med i motstandsbevegelsen. Siden går det meste veldig, veldig galt …

Viggo og Max´ veier møtes mange år senere, og det skal bli fatalt for dem begge. Tidligere maktforhold forrykkes, og ingen ting blir det samme mer.

Max´datter Milly oppsøker Viggo i Kuradasi, hvor han har slått seg ned på sine eldre dager. Viggo har rukket å bli rundt 90 år. Max er død og hun jakter på alle millionene hun antar at faren må ha hatt. Hun går ut fra at Viggo sitter med opplysninger som kan føre til at hun finner pengene. Spørsmålet er om hun er villig til å betale prisen for å få omkalfatret alt hun har trodd på …

Boka er både godt skrevet og svært lettlest. Dessuten er fortellerstilen lett humoristisk, noe som i grunnen var helt greit, selv om temaet i boka tidvis var nokså alvorlig. Selv om jeg vil vurdere den til terningkast fem, ble jeg likevel litt skuffet over den. Eller kanskje jeg mer opplevde at den ikke helt svarte til forventningene. På smussomslaget presenteres boka som ”kjærlighetshistorie, krim og historisk roman i en flott blanding”, og ”et plott så overraskende at det nesten overgår Christian Jungersens Unntaket”. Videre sammenlignes boka med filmen ”Flammen og Citronen”. Alle disse uttalelsene gir et inntrykk av at man sitter med et mesterverk i hendene, og det var det ikke. I det hele tatt å sammenligne plottet i denne boka med ”Unntaket” er helt feil! Derimot er det riktig at dette er en historisk roman om en skjebnesvanger tid i Danmarks historie, og at den handler om et svik så stort at det er helt ubegripelig. Boka handler også om hva som skjer mellom mennesker som i utgangspunktet har en tilhørighet seg i mellom, men som gjør ulike valg. Jeg ble veldig glad i hovedpersonene i boka, med enkelte unntak selvsagt. For øvrig syntes jeg det var litt for enkelt å gjette seg til løsningen underveis. Det gjorde at oppklaringen ikke kom veldig overraskende på meg. Like fullt en fin roman som jeg er glad jeg fikk med meg! Kanskje skyldes dette aller mest min interesse for andre verdenskrig.

Jeg leste også den i 9kl. Og den gjorde et veldig sterkt inntrykk. Har lest den et par ganger og sitter alltid å griner. Gripende bok, som er verdt å lese..

Jeg er enig med begge. Dette er klassekrim, men jeg har en innvending: Disse iskalde voldsmennene/drapsmennene klarer ikke å ta livet av to sammentapede og slitne politimenn. Irriterte meg nesten ;-) Gleder meg likevel til siste bok i trilogien!

Det var nytt for meg hvordan japanerene ble kollektivt straffet og internert i leire i USA under deler av 2. verdenskrig. Selv om det er ei skjønnlitterær bok er mange av begivenhetene beskrevet slik de var.

Det var en opplevelse å lese boka for når bakteppe er å forsøke å gjenskape sanne hendelser blir det en annen dimensjon over boka og ikke "bare" en roman. Historien om barnas problemer og vanskligheter er en fin del av historien og det blir beskrevet mange sterke følelser her.

Jeg er veldig enig med dere andre tre som så langt har skrevet en kommentar her.

Jeg visste ingenting på forhånd om hvordan japanerne hadde det i USA etter angrepet på Pearl Harbor, så her fikk jeg innblikk i en helt ny verden. Boka var lett å forsvinne inn i og underholdt godt. Kjærlighetshistorien var også søt, samtidig som de historiske hendelsene i bakgrunnen var vonde og bitre. En godt valgt tittel på boka sånn sett. Hotellet på hjørnet av Bitter og Søt var fin kveldsunderholdning noen aprilkvelder her hjemme hos meg.

Enig! Noen ganger er det deilig å bare lese! Jeg har blitt fanget av historien, og merker det er vanskelig å legge den fra seg. Ikke noe feil i det :) Hver bok til sitt bruk..

Billedkunstneren Håkon Bleken (81 år) forteller at Knausgårds bøker har han ikke kommet gjennom. "Jeg begynte, men fant ut at jeg ikke har tid til å bruke resten av livet på å lese 2600 sider Knausgård. Hadde jeg vært ung, så, men jeg vil male resten av livet", sier Håkon Bleken til Dagbladet 7.april.

Nå er ikke jeg på langt nær like gammel som Bleken, men jeg har faktisk tenkt noe av det samme: at jeg ikke gidder å lese et så langt verk av én forfatter, når det er så mye annet verdifullt som jeg også trenger tid på.

Ei bok om sorg, sakn og kjærleik, ja. Verkeleg god litteratur. Og god krim