Et fyrverkeri av en nykommer. Virkelig spennende og godt skrevet. Ser alt fram til nest bok med samme etterforsker team. Forfatteren har virkelig laget et fantastisk grunnlag for fler bøker. Kanskje noe lange dialoger og beskrivelser, men alt i alt, en av de beste norske krimbøkene i år.

Dette er ei forteljing om ei lita familie som bur på ei lita øy på Nordlandskysten for omlag 100 år sidan. Hovudpersonen er Ingrid, ein får følge henne gjennom oppveksten frå ho blir døypt som 3-åring, og fram til ho er ei ung dame. Små og store hendingar i familien blir skildra på ein likefram måte, og ein kjem tett inn på hovudpersonane. Dialogen er knapp, det er like viktig kva som ikkje blir sagt som kva som blir sagt. Ein må også nevne at naturskildringane i boka er av god klasse.

Livet på den vesle øya er prega av hardt arbeid frå morgon til kveld. Forfattaren har lagt ned ein stor innsats i å beskrive ulike arbeidsoperasjonar, navngi reiskapar og ellers gi ei detaljert og truverdig utgreiing av levemåten på denne tida. Enkelte passasjer i boka har karakter av oppramsing av hendingar heller enn ei velkomponert historie. Ein får innimellom kjensla av at formålet med boka ikkje først og fremst er å fortelje historia om oppveksten til ei sterk, ung jente, men heller å nytte ei slik forteljing som rammeverk for å kunne formidle kystkultur og tradisjonar frå Helgeland.

Øya er berre såvidt stor nok for å brødfø ei lita familie, og den som rår over øya må vere viss på at ein prioriterer både dyrkajorda, husdyrhaldet og arbeidsinnsatsen på ein optimal måte for å sikre maksimalt matutbytte. Nesten som profittoptimalisering i ei bedrift. Dei greier årvisst å karre saman såpass med ressursar at dei kan oppnå små, stegvise framskritt på øya. Kai, brønn, møblar og etter kvart også maling til våningshuset, det blir ei råd med alt for den som er både arbeidssam og nøysam.

Den kanskje mest gripande delen av boka er korleis menneska på denne ytterste nakne øya, langt borte frå folkeskikken, viser at når det røyner på så er dei langt meir siviliserte enn bygdefolket.

Det er i tillegg mulig at der er eit ekstra lag i forteljinga som eg ikkje har fått med meg. Enkelte hint undervegs, antydningar og stemningar som ser ut for å vere skrive inn med overlegg, men som eg kanskje ikkje greier å tolke. Derfor kjem eg nok til å følge med på eventuelle diskusjonstrådar om boka framover, for å sjå om det var noko eg gjekk glipp av.

I løpet av det året jeg har vært medlem her, har jeg vel bare deltatt i én eneste diskusjon. Så jeg er nok en av de mange som ikke er aktive i diskusjoner. Hva skyldes det? Grunnen til at jeg ble med i Bokelskere.no, var at jeg ville samle sammen bøker jeg har lest og finne nye bøker jeg vil lese. Jeg har oppdaget mange bøker her inne ved å se på hva andre med "lik smak" har som favorittbøker osv. Dette synes jeg er gøy, så det er nok dette jeg bruker forumet til, i tillegg til at jeg gir stjerner iblant. Jeg bruker ikke så mye tid på Facebook, Bokelskere eller andre fora, så det blir til at jeg bare er innom en kort stund om gangen. Med en aktiv liten baby i huset får jeg heller ikke lest all verdens, og jeg sniker meg til å skrive dette raskt mens den lille sover ;-).

Jeg setter altså pris på å lage online-bibliotek og bla meg gjennom boksamlinger på jakt etter noe spennende. Kanskje det er flere som tenker som meg og derfor ikke er så aktive i diskusjoner?

Det er ikke akkurat selvmotsigende svar, da. Jeg har prøvd mange diverse lydbok, men det har ikke falt i smak. Ofte har det vært stemmen til oppleseren sin skyld. Så jeg har gitt sjanse til lydbøker. Men Radioteaterets versjon og en vanlig lydbok er to helt forskjellige ting. Så jeg foretrekker Radioteateret. Vil heller ha teater i øret enn ren opplesning. Dramatisering på cd av bøker gir mer stemning. Det er i hvert fall min mening, men hver sin smak og behag:)

Denne boka (og resten av serien) er skikkelig spennende og man lærer masse om hvordan vikingene og trellene levde. LES SERIEN! :)

Vet denne har fått mye skryt og blir rost opp i skyene, MEN jeg liker den ikke! Jeg avbrøt den etter å ha lest halve boka. Det samme gjorde jeg med den forrige boka av Gillian Flynn :( Jeg klarer ikke måten hun skriver på, det blir rotete, jeg mister taket på hva og hvor og hvem. Jeg rett og slett misliker hennes skrivemåte.

Før bodde folk over alt i Finnmark, selv på de mest forblåste og karrige plassene. Historien om Danker-Anna er en fantastisk historie fra en tid som er i ferd med å gå i glemmeboken. I dag høres historiene nesten for utrolige ut, men vi har vel glemt vår forhistorie. Boken handler om et kvinne som lever på grensen av der det går an bo, på karrige og forblåst plass langt vekk fra "sivilisasjonen".. Det finnes kanskje mange tilsvarende historier, men de er kanskje allerede glemt. Arild Mikkelens har sørget for at historien om Danker-Anna lever i dag også. For de som er født i Finnmark eller har slekt fra Finnmark, er boken nærmest obligatgorisk å lese.

Denne boka anbefaler jeg alle og lese, leste den (og resten av serien) og som 14 åring hjalp den meg en del med å finne ut hvem jeg var, altså etter å ha lest en serie på seks mursteinsbøker, kommer man til den konklusjonen at du er en bokelsker for å si det sånn ;)

Fenger fra første side :-) Ingen grusomme detaljer, eller andre grufulle hendelser, men likevel en virkelig god krim. Dette er mitt første bekjentskap med Jørn Lier Horst. Gleder meg til å lese mer av denne forfatteren, og alle tidligere utgitte bøker om W.Wisting :-)

SEBRA

Jeg spurte en gang en sebra:

Er du sort med hvite striper
eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider
Eller svak med sterker sider?

Er du god med onde påfunn
eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager
eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall
eller dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte
og fortsatte den,

og aldri, aldri, aldri, aldri
spør jeg en sebra om striper igjen.

Shel Silverstein

Jeg er kanskje en enkel sjel, men når jeg skal lese krim vil jeg ha spenning så det monner. Stig Larsson holdt meg i ånde i de utrolig mange timene det tok å pløye gjennom de tre bøkene. Når jeg leser krim legger jeg gjerne til side både moralske og etiske hensyn, tolererer brutalitet og sterke scener og tar gjerne en dose klisjeer med på kjøpet. Lisbeth Salander er drøy så det holder og vel så det, men ærlig talt....det måtte og skulle hun jo være, og jeg digger henne rått. Noen ganger blåser jeg en lang marsj i om krimboken jeg leser kanskje ikke holder mål i alle henseende, bare den er neglebitende spennende, har et interessant persongalleri og er velskrevet. De to første i triologien var uansett best, men den siste var også leseverdig. Har lest krim i alle former, men Stig Larsson tar kaka. Jeg slukte disse bøkene rått.

Kristian Kristiansens bøker om Adrian Posepilt er også å anbefale.

Jeg klarte ikke å mobilisere noen begeistring over denne boka. Det var masse prat her - slikt som går inn det ene øret og ut det andre. Ingen interessant handling, bare personer mer eller mindre misfornøyde med eget liv. Og det verste av alt er kvinnen Lydia som går rundt og har oppdiktede "venninnesamtaler" med dronninga.

Dei tre første bøkene om avdeling Q var umulege å legge frå seg. Denne vart langdryg og hadde på langt nær same intensiteten.

De fleste hørespill er dramatiseringer av bøker, men dette er så vidt jeg vet skrevet direkte som hørespill. Produksjonsmessig er mye gjenkjennelig fra andre nyere krimproduksjoner fra radioteateret, men det er vel naturlig og ikke nødvendigvis noe minus.

Hørespill krever en fortellerstemme. Det kan være en ekstern forteller – som i Dickie Dick Dickens og Knut Kribb, det kan være en bikarakter som er jeg-person – som i Sherlock Holmes, eller det kan være hovedpersonen som er jeg-stemmen og fortelleren – slik det er i f.eks Varg Veum. I Lucifers by brukes sistnevnte teknikk.

Handlingen er lagt til Norge, men langt fra det landet vi kjenner i dag. Her har vi president, og regimet ligner mest på land vi ikke liker å sammenligne oss med.

Jeg syns dette er et vellykket hørespill. Det er ikke èn enkelt avsløring, men flere bølger, og slutten var i alle fall ikke jeg i stand til å forutse. Potent spenning gjennom snaue 1 t og 20 min.Anbefales!