Kvalmende, rått og brutalt. Vi følger litauiske Dorte som blir lurt inn i ei heksegryte av fornedrelse, prostitusjon, trusler og vold. Uten filter skildrer Wassmo nåtidas form for slavehandel. Sexindustriens råskap kommer inn i sjela di og blir der - lenge, lenge.
Jeg holder på med boka nå. Opplever også at det har vært en del litt for lette løsninger og tilfeldigheter. Men, etter å ha akseptert den litt lette stilen, er jeg spent på hvor historien vandrer videre. Jeg er kommet til første del av Senorens historie.
Det trenger jo ikke å være en stor litteraturopplevelse for å være en flott leseropplevelse:)
Ute i ødemarken i Nordlands ville natur bygger Isak Sellanraa seg en gård helt fra grunnen av og med sine egne hender. Han er en enkel sjel og ikke den mannen bygdens kvinner står i kø for å få. Derfor faller det naturlig at det er nettopp han som gifter seg med Inger, en kvinne med hareskår. Inger er en flink og driftig kvinne, som er i stand til å få maksimalt ut av lite. Hun og Isak har ingen hjelp utenfra, men klarer seg utelukkende av det som jorden måtte gi.
Den dagen Inger føder en datter med hareskår og tar livet av spedbarnet fordi hun ikke orker å gi datteren samme skjebne som henne selv, blir et vendepunkt i hennes og Isaks liv. Inger blir nemlig oppdaget og må sone sin straff.
I årene som følger forsøker Isak så godt han kan å livberge familien. Oline, etter hvert en forhatt kvinne, bor sammen med ham på gården i disse årene.
Men så kommer Inger hjem igjen - sammen med en datter hun fødte mens hun satt inne - og hun er annerledes. Ikke bare har hun fått operert hareskåret, men hun er blitt en bydame som kan lese og sy. Og dessuten er hun blitt en beleven kvinne, og folk fra bygda strømmer til.
Isak føler seg truet. På den ene siden er han fascinert av Inger, men mest av alt ønsker han seg sin gamle kone tilbake. En kone som ikke sa stort, som gledet seg over de små ting.
I mellomtiden følger vi barnas utvikling. Eliseus som håper han skal gjøre karriere i byen, den hjemmeboende sønnen som ønsker å følge i farens fotspor ... Grøften som oppstår mellom Eliseus og hans enkle foreldre, beskrives mesterlig. Prisen for å gi et barn en høyere utdannelse i datidens målestokk, var høy idet avstanden mellom dem til slutt ble uoverstigelig.
"Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920.
Dette var ei bok eg lika godt.Den historiske rama er dramatisk og interessant. Ein kjenner jo Japans rolle i 2. verdenskrig med bombinga av Pearl Harbour. Ukjent for meg var korleis dette påverka "amerikanske" japanarar sine liv etter dette skjedde. Historia om venskapen og kjærleiken mellom Henry, ein kinesisk gut, og Keiko, ei japansk jente, er fint skildra, tykkjer eg. Det at romanen går på to tidsplan har forfattaren meistra godt. Men slutten har kanskje vel mykje ein "Happy ending a la Hollywood". At Kari og Kjell Risvik har omsett boka borgar for godt språk.
Herlig bok :-)
Bittebittlitt enig, som i "Ikke totalt uenig". For meg ødela slutten det meget bra inntrykket jeg hadde av boken fra før. Jeg satt igjen med en følelse av at forfatteren var mettet av historien og ville avslutte fortest mulig. Slutten stod ikke i samsvar med resten av boken, det var som om noen andre hadde skrevet avslutningen for henne.
En mer gjennomført siste del og jeg hadde glatt gitt boka terningkast 6.
Kanskje er det ikke så viktig hva den andre kan tåle å høre, som hva man sjøl kan tåle å bære alene. Kap. 42
Som bondegutt må jeg si at jeg fikk mange aha-opplevelser her - synes jeg kjenner flere "Benny-er"
Enig, men man trenger noen ganger lett underholdning også ;-)
Grusom, vond og viktig. Jeg kjente igjen Trondheim i boka, selv om hovedpersonen ikke vet hvor hun er. Grusomt å tenke på at dette kan ha foregått så nær meg.
Helt enig med deg! Har alltid likt Hamsun, men når du får han på øret er det noe helt annet. Synes Markens Grøde var en fasinerende bok, om en annen tid enn det vi lever i nå! Man blir litt ydmyk når man leser slike betraktninger.
Den var helt topp. Kulturkollisjon beskrevet treffende og avslørende, og herlig humoristisk. Jeg koste meg med denne - og med filmen etterpå!
Skremmende metoder Nesbø beskriver her, bortimot det verste jeg har lest i så måte. Men du verden - for en spennende krim dette var. Han fortjener alle godordene som har blitt sagt om denne. Nesbø er ihvertfall Norges krimkonge!
Jeg kom gjennom hele, men det var mest fordi jeg var sta. Kommer definitivt ikke til å lese den igjen, og burde heller lest noe annet som var verd tiden.
Min absolutte favoritt i krimsjangeren. Jeg liker veldig godt strukturen i boken. Tre historier som spenner seg fra skyttergravene frem til i dag bindes sammen. Dette er mye mer enn en krimbok.
Jeg slet virkelig med å legge fra meg denne boken, jeg MÅTTE finne ut av hva som skjedde med kvinnen i buret.
Vi møter drapsetterforskeren Carl Mørk,han har nylig vært igjennom en svært traumatisk episode i forbindelse med jobben. Dette har resultert i at han nok oppfører seg ganske så grettent på jobb. Kollegaene begynner å bli lei og ønsker ikke å samarbeide med ham lenger. Som så mange andre steder er det omorganiseringer i politiet og en ny avdeling skal opprettes. Carl skal lede denne enmanns avdelingen for da slipper de andre å forholde seg til ham og de slipper ubehaget ved å sparke ham(og tross alt er han en dyktig etterforsker).
Avdelingen Carl skal lede får navnet avdeling Q og har som oppgave å etterforske henlagte saker av spesiell samfunnsmessig betydning. Spesielt alvorlige saker.
Carl er en artig skrue som alltid har en kvass kommentar på lur.
Jeg sitter igjen med spørsmålet: Hvorfor gjorde ingen noe? Men så lurer jeg litt på om vi selv lukker øynene for slike tilfeller rundt oss?
Nei dette ble for kjedelig