"Afrodites basseng", Gert Nygårdshaug. 21.11.12
Det er utrolig hva folk kan finne på å gjøre for å prøve få seg et ligg med noen man tror man er avstandsforelsket i. Det er sikkert. Sikkert er det også at dette med avstandsforelskelse og kommunikasjonsmåter med dem man er det med, behøver nødvendigvis ikke å være chat på FB.
Vi møter først Oomi i Afrika, så følger vi Jonar og hans gutt Erlan i Norge. Boka veksler mellom Oomis vandring i Afrika, og et enkelt liv oppe i en dal i Norge. En spektakulær naturkatastrofe rammer Norge, og livet blir komplisert - og vel så det. Når man føler seg alene i verden, er det bare en måte å finne ut om man virkelig er det på - og det er å søke etter andre.
En litt merkelig bok, med for meg en litt kjedelig og ubegripelig start. Jeg liker ikke, og leser ikke science fiction, så jeg vet ikke helt om den grenser opp mot det, men det kan ikke være så langt unna. Men etter hvert så satt jeg i limet til forfatteren, og det ble svært så spennende de siste 2/3. Å lese Gert krever litt, da han legger inn mye informasjon og mange tråder. Spennede bok, som gjør at man føler seg litt klokere etter å ha lest den.
Tror jeg må si dette er den beste boken jeg noengang har lest! Hadde ikke lyst å legge fra meg den ett sekund, men med så mange sider var det bare godt å ta frem boken for å vite at jeg hadde igjen mange sider å lese.
Anbefales virkelig! En fantastisk historie om et vakkert og spennende land. Jeg er veldig glad i Kreta og jeg mistet ikke interessen av Kreta ved å lese boka, men fikk desto større trang til å dra nedover igjen. En utrolig spennende historie som gjør at man vil granske dypere og kanskje besøke øya som er så godt beskrevet her. Jeg har selv besøkt Spinalonga som følge av denne boken, men jeg anbefaler å dra FØR du leser boken, da får du et enda større innblikk og vet hvor alle bygningene er.
God bok. En av de beste jeg har lest på lenge. Språket er rikt og flytende, personskildringene interessante fordi forfatteren får fram det sammensatte mennesket ved blant annet å skifte synsvinkel. Vi "kommer inn i " flere av de sentrale personene i boka og opplever det som skjer (og ikke skjer) gjennom flere persoener Personene ble så levende for meg pluss at de hadde troverdighet - de var ikke endimensjonale.
En veldig god bok:
Knausgård går dypere inn i barndommen sin forteller om vanskelige tider med sin far og barndomsminner som skaper et liv så virkelig at jeg ikke klarer å legge ifra meg boken.
Det er ingen tvil at han har hatt en tøff barndom med en psykopat av en far. I denne boken kommer man nærmere innpå hans storebror Yngve, som tydeligvis er en utmerket støttespiller i vanskelige situasjoner.
Untatt når du krangler, da kan det tydeligvis gå ganske vilt for seg.
Jeg har likt denne boken best så langt av de tre jeg har lest.
Hvis du liker Knausegård er dette et "must" å lese.
I forhold til Øya var denne boken en skuffelse. Hislop bruker akkurat samme "oppskrift" til historie som sist: "Ung dame fra London, som lever i et miserabelt forhold, drar avsted til sin mors hjemland, og får vite om hennes ukjent fortid". Kunne ikke Hislop valgt en annen vri denne gangen? Historien er også ganske langdryg. Når det er sagt, er det spennende hvordan Hislop integrerer fakta fra historiske hendelser i sine bøker, og det inspirerte meg til å sette meg ned og lese mer om Spanias historie. Derfor gir jeg boken terningkast fire og ikke tre.
Fornøyelig bok. Bør leses på svensk! Jeg lå hele tiden og oversatte til svensk i hodet, - med Astrid Lindegren stemme. Jeg syns humoren minner om Astrid Lindgren, Astrid Lindgren for voksne om man vil. Minnet meg også om Arto Paasilinna`s "kollektivt selvmord" som har et lignende skjevt syn på samfunn og byråkrati. Lun humor. Mye humring. Anbefales!
Jeg snakket mer enn jeg hadde gjort siden pappa døde, fortalte hele historien, om meg. Jeg tenkte at der går historien min, rett inn i ørene hans og blir i kroppen hans så lenge han vil. Og om han slipper den, har den i alle fall vært der.
Snoren sang i frosten da søstrene tok på den, og forklærne som de hadde hengt til tørk hadde klamret seg inntil hverandre i kulden, og var sammenvevde og stivfrosne.
En utypisk krim-roman med en svært troverdig hovedperson
Et godt eksempel på at man ikke bør slutte å lese ungdomsbøker for det om man har blitt voksen!! Historien i seg selv minner om de dysfunksjonelle fremtidssamfunnene Stephen King har skrevet som Richard Bachmann, tenker spesielt på The Running Man. Selvfølgelig inneholder denne historien også en god del annet. Sidene har løpt kjapt under fingrene, jeg har frydet meg, bekymret meg og følt med Katniss, hovedkarakteren i boka. Handlingene som utspant seg sto levende for meg. Verdiene er på plass, den får en sterk femmer og det er bare en liten anelse dybde som mangler for å få meg til å trekke ut sekseren. God og ukomplisert underholdning! Jeg tar til med oppfølgeren Opp i flammer straks jeg har logget av!!
Det er vel viktig å huske på at han selv ikke har gitt et svar på hvor mye som er sant og hvor mye som er oppdiktet. Og det er vel heller ikke så usannsynlig at en kriminell narkoman forfatter på rømmen i India får en del sterke livsinntrykk.
Sant eller ikke sant. Som bok synes jeg den var helt sjef!
Morsom fra første stund! Annerledes skrivestil som holder på oppmerksomheten gjennom hver side. I love it! Skjønner hvorfor hele familien skulle låne den før den kom hjem igjen til meg. Jeg sender derfor anbefalingen videre og lener meg tilbake for å kose meg med resten. :)
Dette er en bok som mer enn fortjener betegnelsen fantastisk leseopplevelse og som forøvrig er spikret med litt mystikk, fine karakterer, litt av en historie og ikke minst spenning. Det var særlig zafons måte å fortelle historien og tegne karakterene på som gjorde at jeg bokstavelig talt sank inn i bokens univers. Jeg elsket den, en ny favoritt som VIL bli lest igjen.
Sitter innimellom den alltid spennende tekst og smiler. Herlig god bok altså!
Boken er merkelig, men forståelig. Morsom, med en undertone. Fasinerende, men samtidig meningsløs. Spennende og på ingen måte kjedelig! Erlend Loe må jeg lese mer av!
Veldig morsom roman glimrende lest av Trond Brænne.
Jeg tok meg sjøl i å le høgt flere ganger, aleine der i bilen. Heldigvis holdt jeg meg på vegen under denne boka. Ikke fikk jeg fartsbot heller.
Handlingen er i korte drag slik: Allan Karlson klatrer ut av vinduet på gamlehjemmet den dagen han fyller 100 år og med det begynner en odysse som det skal vise seg kun er en av mange for Allan.
Han møter mange spesielle typer og detter over mange penger. Hele tida fortelles livshistorien hans som "den andre historien". Og i denne historien skjer det mangt og meget...
Tørt, tørt språk med artige vrier som gjør fortellingen svært morsom. Minner om Paasilinna (ja han er da også med i romanen...) men ikke fullt så god synes jeg.
Dette er "Forrest Gump" i bokform. Les den, så skjønner du hva jeg mener.
Vil du ha en god latter eller flere, bør du lese denne!
Jeg er nok litt treig når det gjelder bestselgere. Ser at alle omtaler av denne boka er omtrent et år gamle, men får vel henge meg på denne tråden når jeg nå endelig har fått lest boka.
Etter å ha lest mye lunken kritikk, hadde jeg ikke store forventninger, men kanskje lesesituasjonen var gunstig: Jeg lå på ei kretisk strand og storkoste meg! Ikke gapskratt, men mye humring. Tittelen alene forteller jo at dette er reinspikka løgn og forbannet dikt, så jeg ga blanke i troverdigheten og bare nøt Allans elleville bidrag til verdenshistorien. Herlig å bare gi seg over til skipperskrøner en gang iblant, i særdeleshet når de er så godt komponert som denne!
Ja, alle hennes bøker er vakre. Utrolig innlevelse i barnesinn. Anbefales på det sterkeste. Bør leses med ro og ettertanke.
Denne står på lista mi, og nå gleder jeg meg enda mer til å begynne på den! Har lest det meste av Skjelbred, og vil varmt anbefale deg "Gulldronning, perledronning" som var mitt første møte med forfatteren.