Tekst som har fått en stjerne av Ann-Iren:
Viser 101 til 110 av 110:
SirenSt siterer Prosten og hans forunderlige tjener av Arto Paasilinna (side 120)
18:40, 28. desember 2010 1 har det som favoritt.
Oskari Huuskonen prøvde å lære bjørnen å knytte slips, men det ble det ikke noe greie på. Dægern prøvde intenst, men slipsknuten var for vanskelig for den. Når den merket at resultatet ikke ble tilfredsstillende, ble den rasende og rev hele slipset i filler, og fikk en dask på snuten for det av prosten.
En fantastisk roman. Jeg vil ikke nøle å kalle denne en av de beste norske kriminalromaner jeg har lest. Damhaug balanserer elegant mellom fantasi og virkelighet - normalitet og galskap. Romanen handler om den velykkede legen Axel som hjemsøkes av sin "onde" tvilling Brede, samtidig som hans privatliv surrer seg inn i stadig nye forviklinger og problemer. Damhaug utnytter tvillingmotivet på en imponerende elegant måte. Som leser stiller vi oss snart spørmålet om Brede eksisterer eller om han er et produkt av Axels fantasi. Det hviler noe gåtefullt og uhyggelig over romanen. Kan anbefales - i tillegg til Damhaugs øvrige romaner - selv om denne er best.
StineMa siterer Under bordet av Heidi Linde (side 163)
10:41, 27. april 2010 1 har det som favoritt.
Lev ikke livet med håndbrekket på, det var Gustavs livsmotto; han løste bestandig kryssordene med kulepenn
Norah siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 14)
21:30, 11. april 2010 3 har det som favoritt.
Hukommelsen er ingen tilregnelig størrelse i et liv. Og det er den ikke av den enkle grunn at hukommelsen ikke setter sannheten høyest. Det er aldri sannhetskravet som avgjør om hukommelsen gjengir en hendelse korrekt eller ikke. Det er det egennytte som gjør. Hukommelsen er pragmatisk, den er lumsk og lur, men ikke på noen fiendlig eller eller ondskapsfull måte; tvert imot gjør den alt for å tilfredsstille sin vert. Noe skyver den ut i glemselens tomme intet, noe fordreier den til ugjenkjennelighet, noe misforstår den galant, noe, og dette noe er så godt som ingenting, husker den skarpt, klart og korrekt. Hva det er som huskes korrekt, se det er det aldri deg gitt å avgjøre.
Ingrid Birgitte siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård
22:17, 7. februar 2010 4 har det som favoritt.
Å holde henne i hånden var nesten ikke til å bære, jeg kjente hele tiden en trang til å trekke hånden til meg for å få slutt på denne uutholdelige lykken.
Ingvild siterer Min kamp av Karl Ove Knausgård (side 14)
22:15, 4. februar 2010 4 har det som favoritt. Kommentarer: 1
Hukommelsen er ingen tilregnelig størrelse i et liv. Og det er den ikke av den enkle grunn at hukommelsen ikke setter sannheten høyest. Det er aldri sannhetskravet som avgjør om hukommelsen gjengir en hendelse korrekt eller ikke. Det er det egennytten som gjør.
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
[ Slettet bruker ] siterer Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle (side 158)
14:12, 28. januar 2010 4 har det som favoritt.
Verdens beste replikk skal aldri bli hørt av et menneskeøre; den fødtes i natten, og døde på grunn av manglede anledning.
Så var det boka om veilederen og studenten. Som også er boka om legen og broren. Eller er det broren? Og kanskje en bjørn? Og politiet. Men politiet er ikke så sentrale som de ofte bruker å være i kriminalromaner. For dette er en kriminalroman, og det er en psykologisk thriller, og folk blir drept. Boka har godt driv, er bra skrevet og er spennende. Anbefales!
Se meg Medusa, var en bok jeg fikk tips om. Jeg hadde aldri hørt om hverken boka eller forfatteren, Torkil Damhaug. Spennende med bøker og forfattere som man ikke har hørt om. Boka har jeg gitt terningskast 5. Den var spennende og det var krim på en litt ny måte.
En bok jeg anbefaler videre : ))
Elisabeth Nordgreen om Gulldronning, perledronning av Margaret Skjelbred:
18:03, 2. november 2009 Kommentarer: 40
En fantastisk bok som gir grobunn for håp for traumatiserte barnesjeler! Jeg ble trist og imponert og rørt og glad og inspirert og ydmyk og myk som gele og og og og og . . . . .
Sist sett
