The year of the flood
av Margaret Atwood
The year of the flood
av Margaret Atwood (forfatter).
2009 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Ren, en ung nattklubbdanser, og Toby, som tidligere har vært medlem av sekten Guds Gartnere, er blant de få som overlever en stor naturkatastrofe. Nesten alt liv er utryddet, og Ren og Toby legger ut på vandring på leting etter andre overlevende.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9780385528771
EAN 9780385528771
Serie MaddAddam series (2)
Genre Dystopier
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
15 25 23 3 1 1Bokomtaler
Margaret Atwood har ikkje berre skrive ei bok, ho har skapt ein religion. Komplett med helgenar og salmebok og alt som høyrer til. Til å begynne med syntes eg det var godt oppdikta, men dess meir eg las av boka, og etter å ha lest litt om Atwood, så fekk eg meir og meir kjensla av at dette ikkje berre er noko ho diktar om, men også ei tru ho bekjenner seg til sjølv.
Boka startar bra. Lesaren får servert brotstykker av historiene til Toby og Ren, ei henholdvis godt vaksen og ei ung dame som har tilknytning til sekta Guds Gartnere. Denne sekta er opptatt av berekraftig sjølvberging i ei post-apokalyptisk framtid, og spår at det skal kome ei ny syndeflod, den vasslause flaumen, som skal radere ut dei fleste av menneska. Hovudkapitla i boka blir innleia med ei preike av Adam En, leiaren i Guds Gartnere, og deretter ein salme. Forteljinga vekslar fint mellom Toby sin historie (som blir fortalt i 3. person) og Ren sin historie (i 1. person), og historiene er ikkje kronologisk fortalt men hoppar ein del i tid. Alt dette er forteljarmessige grep som fell godt i smak hjå meg.
Noko som øydela litt for leseopplevinga mi var teksta på smussomslaget. Her gjeng det fram at boka skal handle om det som skjer etter katastrofen, men det viser seg at storparten av boka, ganske nøyaktig 3/4 av den, bygger opp til denne. Smussomslaget hevder også at «Ren og Toby legger ut på hver sin ensomme vandring på leting etter andre som kan ha overlevd». Nei, det gjer dei ikkje. Er det ingen krav til dei som skriv desse tekstane at dei skal vite nokonlunde kva boka handlar om?
Eg veit ikkje om det berre var på grunn av forventningane frå smussomslaget, men etter å ha lest ei stund fekk eg kjensla av at forteljinga blei feilproporsjonert. Det tok rett og slett for lang tid, og det blei for omstendelig mala ut kva for samfunn hovudpersonane lever i, før flaumen kom. Men når den først kom så var resten av boka ein fornøyelse (i den grad ein kan nytte eit slikt ord om såpass dystre framtidsskildringar) å lese.
Jeg skulle ønske jeg hadde "Oryx & Crake" litt sterkere i minnet da jeg begynte på denne, for da jeg forsto hvor nært de sammenfaller tok boken seg opp mange, mange hakk. Atwood bygger et utrolig detaljert univers og en relativt spennende handling, som man nok får aller mest ut av ved å lese den tett på forgjengeren. Jeg lar det ikke gå like lang tid før jeg går løs på "MaddAddam" En sterk firer.
Flommens År er del to av MaddAddam-trilogien. Den følgjer omtrent same tidslinja som Oryx og Crake, og her blir me kjent med økosekta Guds Gartnere. Dei meiner alt alt liv er heilag slik Herren skapte det, og lever av det dei klarer å dyrke sjølv. Hovudpersonane er to kvinner, Toby og Ren. Toby er den litt eldre, rolige og stødige som først bruker sekta som ein skjulestad frå hennar valdelege tidlegare arbeidsgjevar som er på jakt etter ho. Etterkvart finner ho seg godt rette med pliktene sine og ansvaret sitt og viser seg å vera ein solid ressurs for gruppa.
Ren er berre barnet når mor hennar forelsker seg eg eit av medlemane i sekta og stikker av frå enklaven dei har budd i for å vera med han. Ho er ei naiv og følsom lita jente, men og empatisk og snill. Livet i sekta er ikkje så ille syns ho, spesielt når ho får ei ny bestevenninne.
Eg likte svært godt å bli kjent med både Toby og Ren. Som personer er dei nesten fullstendige motpolar, men begge er truverdige og ein blir etterkvart glad i begge to. Det fører til enkelte hjarteskjærande episoder, noko eg syns er denne romanen sin store styrke. I tillegg blir det spunne nokre tråder i handlinga som ein berre kan håpe blir nøsta opp i bok nummer tre, MaddAddam.
Det eg ikkje likte med Flommens År, var dei stadige gjestingane av karakterer frå Oryx og Crake. Nokre av dei er forståelege og bidreg til å gje eit meir heilhetleg inntrykk av samfunnet og av Guds Gartnere. Dei som trekkjer ned er dei ganske unødvendige som ikkje tilfører historia noko, og som etterkvart begynner å irritere litt. Samtidig er dette grepet brukt så systematisk at eg tok meg sjølv i å lure på om det er ein tankje bak det som eg ikkje får tak i. Alt i alt syns eg at karakteren fire er greit, historien om Toby og Ren er svært god og det er den som står att i minnet mitt. (Pluss nokre gnagande mistanker om kven me kjem til å møte att i bok nummer tre....)
(Eg leste denne romanen på orginalspråket, så om mine fornorskingar ikkje stemmer overeins med den utgjevne oversetjinga beklager eg det.)
Jeg elsker virkelig denne trilogien og ofte er det vanskeligst å skrive om bøker som virkelig får bety noe for en. Ordene blir for små og fattige og en kan bare hinte om hva de får bety for en. Men en viktig ting er at dette er bøker også for de som til vanlig ikke leser science fiction. Som sagt inneholder de ikke hverken romskip eller utenomjordiske eller overnaturlige karakterer. Men handler om en fremtid der mennesket aldri lærte å ta vare på jorden de lever på. I alle fall ikke før det er for sent. Genmodifiseringen kan synes ekstrem, men i et etterord til bøkene skriver forfatteren at alle de tingene hun har skrevet om gener allerede finnes. Hun har rådført seg med biologer og forskere, og vi kan de grusomme og utrolige tingene hun beskriver. De er bare ikke «satt ut i livet» men befinner seg i laboratorier rundt om i verden. Vi har heldigvis lover som beskytter oss for det meste av genmanipulering. Men en dag kan det være at de rikt medisinselskapene, eller biologiske universitetene får lov til å prøve ut det de kan. Vi har ingen garantier. På det grunnlaget handler bøkene om en mulig fremtid, om enn om en meget skremmende fremtid.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Endrina
AnettSitater fra dette verket
Jostein Røyset siterer Flommens år av Margaret Atwood (side 261)
00:18, 15. juli 2013 2 har det som favoritt.
... hvis du sier til folk at det er ingenting de kan gjøre, så gjør de mindre enn ingenting.
PiaChristine siterer The year of the flood av Margaret Atwood
20:17, 24. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
What am I living for and what am I dying for are the same question.
Jostein Røyset siterer Flommens år av Margaret Atwood (side 46)
18:24, 11. juli 2013 Ingen har det som favoritt.
I SecretBurgers' glansdager ble det sjelden funnet lik på øde plasser.
PiaChristine siterer The year of the flood av Margaret Atwood
20:18, 24. mai 2015 Ingen har det som favoritt.
You can forget who you are if you're alone too much.
Marte siterer The year of the flood av Margaret Atwood
22:05, 10. mai 2018 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
Unike some other religions, we have never felt it served a higher purpose to lie to chidren about geology."
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
181 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Dystopiske bøker med voksne hovedkarakterer.
Fra: http://leeswammes.wordpress.com/2013/05/08/dystopia-for-adults-a-reading-list-updated/
Fleirbindsverk eg har starta på, men ikkje fullført enno.
Tel ikkje med krim-seriar o.l.
Lista er meint som ei hugseliste for eigen del.
Sortert etter kor truleg det er at eg kjem til å lese fleire bøker i verket.
Kvart punkt i lista er den første boka eg las av det aktuelle verket.
Verk som er sjekka ut av lista:
- Napoli-kvartetten av Elena Ferrante
- Slåttekar i himmelen og dei tre påfølgande bøkene i Edvard Hoem sin slektskrønike.
- Nattens brød av Johan Falkberget
Bøker som tar opp tematikken klima, miljø og økologi.
Bøker (ikke inkludert fagbøker/pensum) jeg leser i 2011 :-)
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
- 8.
- 9.
- 10.