Bokelskere.no

Flommens år vs Hunger Games

Der var eit par element i Flommens år som fekk meg til å tenke på Hunger Games, som kom ut rundt eit år tidlegare:
1 - I Flommens år blir forbrytarar sendt til "painball", eit avgrensa naturområde der dei delast inn i lag og jaktar på einannan, og det er TV-overføring frå nedslaktinga. Minner veldig om konseptet frå Hunger Games
2 - Den dominerende, kanskje einaste, reisemåten over lengre avstandar er med sofistikerte og lynraske tog i begge bøkene.

Er dette element som Atwood har nytta i den førre boka, Oryx and Crake, eller har Atwood blitt inspirert av Collins si bok, eller har både Atwood og Collins henta desse elementa frå ei anna kjelde, eller har begge forfattarane rett og slett kome på desse tinga av seg sjølv, og uavhengig av einannan?

Det hadde vært moro om nokon kunne fortelje meir om dette.

Hvem som først har lansert forskjellige motiver i fremtidslitteraturen, er litt av et minefelt. Det eneste jeg er sikker på, er at Margaret Atwood vet mye mer om dette enn undertegnede :-) Hun er en en svært belest dame, også innen science fiction. Se f.eks hennes essay-samling "In Other Worlds".

Om Atwood har hentet inspirasjon noe sted fra, kan hun ha gått mye lengre tilbake enn "Hunger Games".

HG ligner i konsept f.eks mistenkelig mye på en roman av Koshun Takami fra 1999, engelsk tittel "Battle Royale". Her er handlingen lagt til et Japan under militærdiktatur, hvor myndighetene hvert år kidnapper en hel skoleklasse. Elevene føres til en øde øy og tvinges til å drepe hverandre på en måte som ligner svært på HG. Den sist overlevende blir feiret. Det eneste Collins har lagt til, er i så fall glamour og en godt utbygd rammehistorie.

Men allerede i 1971 laget briten Peter Watkins liksom-dokumentaren "Punishment Park", hvor dømte bråkmakere (les anti-krigs demonstranter, feminister, sosialister, etc) kunne velge PP istedet for fengsel. Et TV-team får tillatelse til å følge en gruppe dømte. Disse blir brukt som treningsobjekter for Nasjonalgarden - den som klarer seg gjennom "parken" uten å bli tatt går fri. Eller, så blir de fortalt...

Det skulle ikke forbause meg om det finnes mange andre eksempler :-)

Bra innlegg. Artig å grave litt i slike ting.

Utfordringa med å nøste i kvar idear kjem frå gjeld sikkert i andre sjangerar enn framtidslitteratur også. Eg ville nesten trudd at det var lettare i framtidslitteratur enn i mange andre genrer å setje opp unike plott.

Det skulle man tro, men "fremtids"litteraturen ser ofte ut til å skue bakover for å se forover :-)

Gladiator-kamper har vel fascinert oss helt siden... vel, helt siden romerne stengte sirkuset? "Brød og sirkus", både i historisk og overført betydning, har hatt en solid plass i vestlig litteratur. Futuristiske versjoner av gladiatorkamper har eksistert i science fiction omtrent like lenge som den sjangeren har hatt et eget navn. Da reality-tv - og før det, "game shows" - dukket opp, var det vel nesten gitt at konseptene en gang ville bli kombinert. Inntil videre får vi være glade for at det skjedde i litteraturen før "reality".

Det vil jeg også gjerne vite.

Eg etterlyste dette også direkte under bokelskar-sida for Oryx og Crake, og der har det kome eit par svar. Det ser ut for at painball, i det minste, er med i denne boka. Det er vel derfor ikkje urimeleg å spekulere i om Collins, medvite eller umedvite, har latt seg inspirere av denne boka, i tillegg til den offisielle forklaringa om at ideen til Hunger Games oppstod medan ho zappa mellom TV-kanalar.