Omtale fra forlaget
Monika er 13 år og vet at alt hun opplever, en gang skal tilhøre en annen tid. Hun er 27 år og elskerinnen til en eldre professor. Hun er 37 år og bor sammen med Geir, de har fått Maiken, som suger rytmisk på smokken og har en stripe bar hud i bakhodet. Hun er 46 år, har et uthus fullt av kranglevorne høner og tenker at livet består av håpløse forsøk på sammenføyninger. Hun er 52 år og møter morens ansikt i speilet over grønnsaksdisken i dagligvarebutikken. Så mye hadde jeg er en roman om den aldri hvilende lengselen etter et liv rikt på tilhørighet, lidenskap og mening – men også om følelsen av at alt glipper, at ingenting kan holdes fast, at man kanskje verken vil eller klarer å høre sammen med noen. Dette sier anmelderne: «Med ei stram og finurleg form og med påtakeleg smarte observasjonar viser forfattaren at ingenting menneskeleg er henne framand. Så mye hadde jeg er ikkje berre Trude Marstein på sitt aller beste, men nok ein av årets sterkaste romanar.» Margunn Vikingstad, Morgenbladet «Så mye hadde jeg er antagelig Marsteins mest tilgjengelige roman til nå, et intenst borende familiedrama over nærmere fem tiår. Det har blitt en oppslukende leseopplevelse som ikke viker unna vanskelige, betente spørsmål, med en hovedperson som både fremkaller sympati og irritasjon.» Gabriel Michael Vosgraff Moro, VG Les hele anmeldelsen på VG.no. «Hvorfor lese romaner? Svaret kan være Trude Marstein Så mye hadde jeg. (…) Sjelden får man en så sterk følelse av faktisk å få et annet menneskes liv i destillert og ufortynnet form som i Trude Marsteins siste roman. Ikke et vondt ord om Ketil Bjørnstads gjennomgåelse av årtiene han har levd, eller Karl Ove Knausgårds massive regnskap over eget liv – men det er øl og vin. Marstein er karsk.» Bjørn Gabrielsen, DN Les hele anmeldelsen på DN.no. «Marstein har eit uvanleg skarpt, men likevel forståande blikk for alt det som skjer i og mellom folk. Å få fram det store bildet gjennom å setje saman alle dei uendeleg små brikkene, er ei bragd.» Marta Norheim, NRK Les hele anmeldelsen på NRK.no «Trude Marstein sikrer sitt litterære omdømme med sin ferske roman Så mye hadde jeg. (...) Trude Marstein har skrevet en av sine beste romaner med « Så mye hadde jeg». Den har denne fine blandingen av noe lett og gjenkjennelig, og noe mørkt, ubehagelig og utfordrende. Trude Marstein underholder og avslører, og gir oss noen små stikk i selvfølelsen.» Turid Larsen, Dagsavisen «Marsteins triumf (…) Romanen oppleves smertefullt autentisk, på samme tid gjenkjennelig og forbløffende fremmed. Det skyldes ikke minst språket og fortellermåten, romanens organisering av det fyldige materialet som utgjør Monikas liv.» Tom Egil Hverven, Klassekampen «Trude Marsteins nyaste roman er ei påminning om krafta i litteraturen. (…) Så mye hadde jeg er ei forteljing ein blir oppslukt av, rett og slett fordi ho er så behageleg å vere i. Teksten er så sanseleg og levande, nesten maksimalistisk skriven med detaljrikdommen sin.» Katrine Judit Urke, Dag og Tid «Marstein hører hjemme i toppsjiktet av norske samtidsforfattere.» Finn Stenstad, Tønsbergs Blad «Jeg tror faktisk dette blir Trude Marsteins bokhøst. (…) Det er nydelig sett og drivende ...
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788205515284
EAN 9788205515284
Språk Bokmål
Sider 431
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne var virkelig god. Hadde høye forventninger siden jeg har lest så mye gode anmeldelser, og var litt spørrende i starten, men når jeg kom inn i fortellermåten, hvordan hun hopper år fram i tid, for så å gå tilbake i glimt, ble det hele veldig interessant. En kan tenke mye om Monika sitt liv, de valg hun gjør, men først og fremst er det jo så mye vanlig i det, så mye gjenkjennbare situasjoner, og de ulike livsvalgene søstrene tar favner så mye av en sjøl og folk en kjenner. Ble fylt av mye melankoli under veis, men til slutt satt jeg igjen med en god følelse av å ha vært vitne til et rikt liv. For boka favner virkelig nesten et helt liv. Mesterlig hvordan Marstein har fått det til. Boka gir innfallsvinkler til å reflektere mye over eget liv i ulike livsfaser, i hvert fall for en som er nesten på alder med hovedpersonen der boka slutter, enten det nå ligner Monika sitt, eller tvert om. Nei, denne boka ble jeg virkelig begeistret for. Løp på biblioteket, eller til bokhandelen!
Denne fenget ikke meg. Jeg ble ikke glad i hovedpersonen og fikk aldri ordentlig tak i henne.
Vakkert og vondt om relasjoner i ulike faser i livet.
Hele denne boka, og mitt liv og ditt liv slik vi betrakter dem i våre mørkeste øyeblikk, oppsummeres på side 363 og 364. Marsteins bok følger hovedpersonen fra barndommen til slutten av 50-årene, gjennom forhold etter forhold hun har til forskjellige menn. Denne trangen til å være i et parforhold står i kontrast til hovedpersonens vansker med å knytte seg til mennesker. Denne boka egner seg godt for lesesirkler.
Tre og en halv stjerne. Den drar seg til mot slutten, men i lange perioder før det var den lite engasjerende.
Livet er fullt av små misforståelser, av ufrivillige fornærmelser.
Hvor utrolig utilgjengelige følelsene hans er for meg, og hvor utrolig tilgjengelige mine følelser er for ham. Og hvor interessert jeg er i hans utilgjengelige følelser, og hvor uinteressert han er i mine blottlagte.
Jeg er så lykkelig. Jeg er så lykkelig, men samtidig som om jeg akkurat nå fikk hodet over vannet; at nå har jeg det bra, bedre enn dette kan det ikke bli, det kan bare bli verre.
Av og til kan det vanvittig meningsløse og samtidig tilsynelatende så voldsomt meningsfulle gjøre meg redd langt inn i ryggmargen.
Han siktet til en julesang fra stereoanlegget, "Hei tomtegubber, ta i ring".
"En liten stund vi lever her," sa pappa. "Det varer så kort. Og alt det besværet. All den møyen".
Jeg skal gjøre noen intervjuer under Kapittelfestivalen i Stavanger i september 2019. Her er bøker jeg leser som forberedelse.
Hvor hører du til?
Hva vil det si å høre til? Hva betyr det for deg?
Hva er det som binder deg og flokken din sammen?
Hva skjer med et menneske som faller utenfor og ikke finner noen tilhørighet?