Rød mann/Sort mann er ei forteljing basert på verkelege hendingar og personar. Det er av den type bok som vert verande i kroppen og i tankane lenge etter avslutta lesing. Her får ein vita mykje om kroppsvæsker, om stank og skitt, om overgrep og vald, om død og fordervelse. Alt det ulekre og triste er ubehageleg å lesa om, men på ein tankevekkjande måte.

Kim Leine skriv med ein råskap, eit engasjement og ei innleving på ein måte som få andre forfattarar gjer. Skildringane av menneske og miljø er levande og nære. Trass i boka sitt omfang - 600 sider - vart eg aldri lei. Om noko skal pirkast på, er det at dei religiøse og filosofiske betraktningane vert litt langtekkelege enkelte gonger. Eg har også litt "problem" med Aappaluttoq som svevar overalt og dukkar opp både her og der, men eg tykkjer likevel ikkje at dette forteljargrepet forringar leseopplevinga mi.

Boka handlar om så mangt, på mange ulike plan. Om liv og død, om kjærleik og truskap, om offer og frelse, om religiøs fanatisme, om rasisme, om galskap og om menneska sine (manglande) evner til å tilpassa seg. Boka er svært folkerik og perspektivrik. Ein får vita korleis dei som befann seg på ulike stader og livssituasjonar såg på korleis tilværet var. Synsvinklane skifter ofte, også innan same kapittel og same side. Ein skal difor vera ganske vaken og konsentrert medan ein les.

Rød mann/Sort mann er ei lærerik, velfortalt, gripande, dyster og fengande historie - som stinkar. For meg vart det ei praktfull leseoppleving. Anbefalast på det sterkaste.

Heile omtalen kan lesast på bloggen min.

Rød mann/sort mann. Kim Leine.
Kim Leine, denne norskdansken, Jehovas vitne-barn, sexuelt misbrukt, ble sykepleier og rusmisbruker; har ganske mange innganger til å kunne skrive historier - og han har skrevet noen veldig gode bøker. Fått Nordisk Råds litteraturpris har han også.
Han er utrolig god til å skildre det klamme, svette, skitne, loppete og ukoselige. Både på humoristiske måter, og på måter som gjør at du klør og vil ha på tøfler.
I denne boka er vi tilbake til Grønland på 1700-tallet, og skildrer et nybyggerliv fra flere perspektiver om livets alle faser og farser. Litt for omstendelig, spør du meg. Denne boka klarte ikke å fengsle meg på samme måte som Profetene i Evighetsfjorden, noe som førte tankene mine tilbake til den og jeg mista på en kontakten med dette prosjektet. Synd, egentlig, for jeg var engasjert ei lang stund - men så ble det plutselig for mye av det meste, på en måte.

Flott fortsettelse av trilogien. Skildringene fra Danmarks kolonisering av Grønland er levende og troverdige - anbefales!

Tidligere major, nå guvernør Pors, har fått oppdrag av kong Fredrik IV. Han skal kolonisere Grønland. Året er 1728. Med seg på ferden er også et par prester, tukthusfanger, soldater, og flere kvinner. Ferden over havet tar flere liv, og det blir ikke stort bedre da de ankommer den værharde øya.
Her regjerer presten Hans Egede, som er en trofast Luthertilhenger. Presten turer hardt fram mot de innfødte, og han har fått en farlig fiende i åndemaneren Appaluttoq.

Nok en god bok fra Leine, men ikke like god som Proferene etter min mening.

Dette er en frittstående oppfølger til «Profetene i Evighetsfjorden».

Skjønnlitteratur der handlingen er lagt til Grønland.

Anbefalt historisk litteratur. For det meste faglitterære utgivelser.

Romanpris

Her samler vi mange gode historiske romaner. Se også den mer spesifikke listen om middelalderromaner som vi har laget!

Bøker lest i 2019