Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Prost Huuskonen får en levende bjørneunge til 50-årsdagen sin. Han knytter seg raskt til den og tar den med seg over alt. Han velger også å tilbringe vinteren i et bjørnehi. Da det blir vår igjen, er prostens kone forsvunnet, og sammen med bjørneungen, som ikke er så liten lenger, legger han ut på ei strabasiøs reise.
Omtale fra forlaget
Prosten Huuskonen hadde ikke akkurat ventet seg en levende bjørn i gave til 50-årsdagen. Men han knytter seg raskt til den foreldreløse bjørnungen og bringer den med seg over alt, selv til gudstjenesten. Det faller ikke helt i biskopens smak, og bedre blir det ikke når prosten må tilbringe vinteren i et bjørnehi sammen med en yngre kvinnelig bjørneforsker. Når våren kommer, har prostens frue forduftet, og prosten legger ut på en lang og strabasiøs reise. Og bjørnen, som ikke er blitt mindre med tiden, den blir med.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788203212567
EAN 9788203212567
Omtalt sted Finland
Språk Bokmål
Sider 253
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Min første bok av Paasilinna, men blir nok ikke den siste. En annerledes, morsom og absurd historie som passer som en liten adspredelse i lektyren ellers. Tror ikke jeg leser mange av bøkene til forfatteren på rad, men godt å kunne ta frem en sånn type bok innimellom. Noe av det morsomme er jo at boka skrives på en måte så likefrem måte at man skulle tro det var helt naturlig å drasse rundt på en bjørn... Sitter med litt samme følelse som etter å ha lest Erlend Loes "Doppler" og boka om "Hundreåringen....".
Hørte den på lydbok. Noe så dumt pg uinteressant.
Eg er tilhengar av den litt absurde fortellarstemma til Paasilinna, men denne gongen vart det ikkje full klaff. Trur det har både med boka og mitt eige humør å gjere...
Prosten Oskari Huuskonen, ein kvinnebedårar som er lei av livet i "menigheten", og som har mist både trua og entusiasmen, får ein bjørnunge i 50-årsgåve! Det fører til svært mange "begivenheter" som ikkje alle er like begeistra for, for å seie det mildt.
Livet saman med bjørnen Dægern, seinare Faen, får konsekvensar som berre Paasilinna kan greie å pønske ut. Etter mange meir eller mindre vanvittige hendingar,er Huuskonen fråteken det meste, og legg ut på tur saman med dyret sitt. Ein tur som etterkvart fører dei langt av garde....
Eg likte best den delen der prosten og bjørnen oppheldt seg på/i Solovki, fann nokre gode språklege formuleringar der - og drog på smilebandet endåtil. Del tre, der Faen vert meir og meir menneskelig og religiøs irriterte meir enn det gleda. Heseblesande og uengasjerande! Seier meg einig med Rose-Marie i mykje av det ho skriv om boka .
Når det er sagt, så vart den aller viktigast bodskapen for meg det at: Mennesket kan klare seg på tross av.... Oskari Huuskonen miste alt: kone, jobb, tillit,hus og heim. Likevel opna det seg nye muligheiter, livet fekk ei ny meining. Så - derfor vel eg å gi boka terningkast: tre til fire
Oskari Huuskonen prøvde å lære bjørnen å knytte slips, men det ble det ikke noe greie på. Dægern prøvde intenst, men slipsknuten var for vanskelig for den. Når den merket at resultatet ikke ble tilfredsstillende, ble den rasende og rev hele slipset i filler, og fikk en dask på snuten for det av prosten.
Han bestemte seg for å bruke det lange vielsesformularet som var krydret med flere bibelord. Nå gjaldt det å holde en oppbyggelig tale, som han først og fremst ville rette til brudgommen. En sånn slubbert kunne trenge noen alvorsord.
Han hadde klatret opp på den øverste badstuhjellen og trodde han hadde funnet et godt skjulested der. De halte ham ned, og prost Huuskonen bukserte ham med seg bak badstua for en samtale under fire øyne.
Det var en sjelesørgende samtale av det mer håndfaste slaget. Prosten fremhevet at ekteskapet var en hellig og forpliktende institusjon, og for å understreke sine ord, gnukket han brennesler i fjeset på brudgommen. Slik kom de til enighet om at brudgommen skulle gå lydig tilbake til kirken, hvor prosten skulle sørge for at den avbrutte vielsesseremonien ble fullført som seg hør og bør.
Nätti-Jussi hadde fått et øksehogg i hodet som en avslutning på en kule kortspill. Legen i Kemijärvi hadde ikke våget å løsne øksehodet som satt langt inne i skallen på han, men hadde pålagt dem å sende pasienten helt til Uleåborg for og opereres. Før de dro, ba imidlertid Nätti-Jussi om at legen skulle sage økseksaftet litt kortere, slik at han fikk på seg skinnlua. Det var under 40 kuldegrader og syketransporten gikk med pasienten på et lasteplan.
Bøker som har cover som får meg iallefall til å lese baksiden av boka i butikken/biblioteket. (Blå og rød nyanser er tydeligvis nøkkelen når det gjelder meg!)
Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket
Dyrene synes det var urettferdig at jeg bare lagde fugl og fjær-liste. Så, dette er bøker jeg har lest, eller skal lese, som har dyr eller pels i tittelen. Eller på coveret.
Dette er begynnelsen på en liste; noen av bøkene er lest, noen skal leses mens andre er jeg nysgjerrig på.
Jeg har lest noen av dem og de var gode. Andre var mindre gode og noen fikk jeg ikke tid til en gang. Skal prøve og fullføre lista neste år når jeg får tid :)