Omtale fra forlaget
Snømann er fortelleren i denne fremtidsromanen. Han er en av få overlevende etter en miljøkatastrofe som har etterlatt en jord full av vrakgods og avfall og lumske rovdyr som er avlet fram i laboratoriene. Han er omgitt av crakerne, genspleisede menneskelignende vesener, som han har reddet fra utryddelseskatastrofen. Hver dag blir en kamp for mannen som opprinnelig het Jimmy, som ble fanget inn av den maktglade og geniale Crake, og som elsket Oryx. Dette er den første boken i en trilogi.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2004
Format Heftet
ISBN13 9788203208034
EAN 9788203208034
Serier Aschehoug moderne Atwoods dystopi-trilogi (1)
Genre Dystopier
Språk Bokmål
Sider 399
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I utgangspunktet er eg ikkje glad i dystopiar, men no har vi lest den i lesesirkelen. Eg er glad for at eg hadde press på meg til å lesa etter midten da eg syntes det var litt vel mykje tekniske ting for min smak. Men da eg kom meg forbi dette, vart eg veldig fenga og skremt av handlinga. Vi er på veg til dette samfunnet på mange måtar. Eg skal absolutt lese nr 2 Flommens år og kankjse også MaddAddam.
Oryx og Crake er den første romanen i den sokalla MaddAddam-trilogien, som set oss inn i eit lett dystopisk samfunn i ei ikkje alt for fjern framtid. Eg skriver lett dystopisk, for det blir fort klart at Atwood har sett nøye på trender og strøymingar i dagens samfunn når ho beskriver eit framtidig samfunn som har gått heilt av hengslene. Dei store selskapa har all makt, deira tilsette bur isolert frå omverda i luksuriøse enklaver tilknytt arbeidsplassen. Alt utanfor desse enklavene er for lovlaus slum å rekna, der gjengane regjerer og sexindustrien blømer. Genmanipulering er blant dei største næringane der populære produkt er organ grodd fram i griser, sauer med menneskehår, kjøt som blir grodd fram meir som frukt og forskjellige medikament. Nye dyresortar, ofte laga på bestilling, er og populært.
Etter ei innleiing der me treffer den noko sinnsforvirra karakteren Snømann i det som verkar som eit postapokalyptisk landskap, blir det klart at han før heit Jimmy og romanen fokuserer på oppveksta hans i ei av HelthWyzer sine enklaver. Me treffer foreldra hans som begge jobber innan organproduksjon, og me blir og kjent med den brilliante bestevenen Glen. Glen skal vise seg å vera ein svært viktig karakter, med større planer enn nokon kan ane.
Jimmy er frustrert og gjer det ikkje så bra på skulen som han burde, og han blir ikkje spådd den lysaste karriæremessige framtida. Han er i tillegg stadig like ulykkeleg forelska, noko som nok bunner i rastlausheita som heile tida trekkjer i han.
Margaret Atwood sitt språk og leik med ord er svært behageleg å lese, eg kjente meg raskt transportert til denne dystopiske verda og bruddstykker frå den romsterte rundt i hovudet gjennom heile perioden eg jobba meg gjennom romanen. Når eg var ferdig var eg slett ikkje sikker på om eg likte den eller ikkje. Den var ganske vond å lese, sidan alt som kan seiast å vera gale med dagens samfunn har i romanen blitt normen og dei einaste verdiane som framleis gjelder er dei økonomiske og overfladiske. Det slo meg at ein slik reaksjon kan kun bety at Oryx og Crake traff meg, og eg lander derfor på karakteren fem.
(Eg leste denne romanen på orginalspråket, så om mine fornorskingar ikkje stemmer overeins med den utgjevne oversetjinga beklager eg det.)
Jeg elsker virkelig denne trilogien og ofte er det vanskeligst å skrive om bøker som virkelig får bety noe for en. Ordene blir for små og fattige og en kan bare hinte om hva de får bety for en. Men en viktig ting er at dette er bøker også for de som til vanlig ikke leser science fiction. Som sagt inneholder de ikke hverken romskip eller utenomjordiske eller overnaturlige karakterer. Men handler om en fremtid der mennesket aldri lærte å ta vare på jorden de lever på. I alle fall ikke før det er for sent. Genmodifiseringen kan synes ekstrem, men i et etterord til bøkene skriver forfatteren at alle de tingene hun har skrevet om gener allerede finnes. Hun har rådført seg med biologer og forskere, og vi kan de grusomme og utrolige tingene hun beskriver. De er bare ikke «satt ut i livet» men befinner seg i laboratorier rundt om i verden. Vi har heldigvis lover som beskytter oss for det meste av genmanipulering. Men en dag kan det være at de rikt medisinselskapene, eller biologiske universitetene får lov til å prøve ut det de kan. Vi har ingen garantier. På det grunnlaget handler bøkene om en mulig fremtid, om enn om en meget skremmende fremtid.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
There’s something to be said for hunger: at least it lets you know you’re still alive.
Det var altså det som skulle være resten av hans liv. Det føltes som et selskap han var blitt invitert i, men på en adresse han ikke fant fram til. Noen moret seg nok over dette livet hans; men for tiden var vedkommende ikke ham selv.
Tiden sin, forestillingen er fallitt,som om han hadde fått forært en eske med tid som bare var hans, breddfull av timer og minutter til å bruke akkurat som penger. Problemet er bare at det er hull i esken og tiden løper ut, uansett hva han gjør med den.
Good things about sticks, they grow on trees.
How much needless despair has been caused by a series of biological mismatches, a misalignment of the hormones and pheromones? Resulting in the fact that the one you love so passionately won't or can't love you.
Mest sannsynlig et evigvarende prosjekt i å grave opp denne type litteratur på norsk. Planen er også å lage noen klare definisjoner på P-A og dystopia med kriterier som må oppfylles for å bli karakterisert som dette.
Jeg kommer ikke til å ha lest alle bøkene som legges til her til enhver tid da den er ment som huskeliste og for research (i mangel av et bedre norsk ord).
Her legger jeg bøker som omhandler samfunn i oppløsning - der karakterene lever i det motsatte av en utopi. Ofte vil de også være postapokalyptiske.
Kjernesamlingen er 100 utvalgte bøker innen skjønnlitteratur for voksne. Litterær kvalitet har stått sentralt i utvelgelsen, i tillegg ønsker vi å vise Bergen Offentlige Biblioteks identitet og egenart, og fremheve bredden av litteratur som finne på biblioteket. Derfor vil allerede kanoniserte verker stå side om side med tegneserier og krim. 100 bøker er svært få, så dette er ingen komplett kanon, men et utvalg av det beste biblioteket har å by på. Samlingen er valgt av oss som jobber på biblioteket, gjennom en demokratisk prosess med diktatoriske undertoner. For å få bredde i samlingen, har vi etterstrebet å ha representanter fra underkategoriene verdens kanon, norsk kanon, bergen og omegn, og i tillegg sjangrene poesi, skuespill, krim og spenning, fabelprosa og tegneserier.
Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.
Dystopiske bøker med voksne hovedkarakterer.
Fra: http://leeswammes.wordpress.com/2013/05/08/dystopia-for-adults-a-reading-list-updated/